Kim Larsen er bare helt rå……

I går var jeg på Kim Larsen konsert på Sentrum Scene i Oslo. Som altid fikk han fart i publikum fra første stund. Tror ikke det var mange som klarte å stå stille når han satte i gang.  Stemmen min høres helt rusten ut, etter at jeg sang med i alle låtene hans.  Denne gangen hadde han valgt å spille en lettere blanding av nytt å gammelt, men mest av de gamle.  Det passet meg helt ypperlig, for jeg har ikke klart å lære meg de fra den nye CD'n enda.

Veninna mi Anne ringte meg i sta, og spurte om vi skulle reise for å se han på Kongsvinger i juli. Da er det noe festival eller noe sånt.  Hun hadde egentlig ikke behøvd å spørre meg om det, for jeg sier aldrig nei til en Larsen konsert :o)

Naboen ble vist irritert…

For en stund siden flyttet jeg om alle møblene i leiligheten, men jeg gjorde ikke noe med bildene og lampettene… I dag bestemte jeg at det var greit å ta det… det syntes ikke naboen gitt.  Etter at jeg hadde banket litt her og der, kunne jeg høre at hver gang jeg banket så banket en av naboene også. La ikke merke til det først, men det var hver gang jeg dundret i vei med hammeren… ja da kom det et etterslag fra naboen.

Regner med at de syntes det var upassende å drive å snekre på en søndag….  Jeg må gjøre sånne ting når kroppen orker, og det er ikke alltid når det passer andre.  Dessuten holdt jeg ikke på så veldig lenge heller, 45 min til en time tenker jeg.  Ikke var det tidlig om morgene eller sent på kvelden, så det må de kunne tåle.

Jeg ble ikke helt ferdig, det er igjen noen flere bilder som jeg på plassere om….  det får jeg ta en ettermiddag til uka.

Dårlig form…..

Når klokka ringte til morran i dag, og jeg forsøkte å løfte hode fra puta…. ja, det var ikke mye morro. Det gikk helt rundt for meg, og jeg brukte en evighet på å få kroppen opp i sittestilling. Det var nesten plagsomt å se på kattene mine som lystig og lett spratt rundt meg… de syntes jo at det var så flott at mor var våken.

Det var veldig fristenede å dra dyna over hode, og sove videre…  Siden det var kollegaer jeg var ute med kunn jeg ikke akkurat ringe å si at jeg var sjuk.  De viste jo da hva slags sjukdom det var, he he!!!

Årsaken til at kroppen og hode ikke helt var oppegående var en veldig hyggelig ettermiddag og kveld på Peoples i går. Vi bråbestemte at vi skulle gå dit, Karianne, Bente, Ann-Christin, Terje og jeg. Det å sitte rett i den gloheite sola og drikke øl er jo en dårlig kombinasjon…. iallefall for meg.  Syntes vel egentlig ikke at jeg drakk så mye, men etter at jeg hadde gått fra de andre å sto nede på t-banen… da merket jeg at hadde fått i meg litt for mye.  Water under the bridge… Det ordner seg nok ut over dagen, etter noen kaffekopper….. kanskje :o)

Skrekk og gru……

I ettermiddag skal Ronja og Vinja tilbake til Katteklinikken for kontroll……  Det blir en interessant opplevelse tenker jeg, med tanke på hvordan det var sist gang.  Ronja var jo helt rebelsk, og så sint at ingen av dem hadde veldig lyst til å ta i henne.

Nå skal de bare se at operasjonssåret har grodd ordentlig, og at alt kjennes bra ut. Alikevel kan det bli en prøvelse, hvis hun oppfører seg like ille som sist.  Jeg håper ikke det, mest for Vinja sin skyld….  Hun blir litt skremt og syntes ikke at det er så kjekt å være der hun heller når søsteren begynner å rase. 

De siste 14 dagene har vært helt herlige her hjemme, ingen katter med løpetid… og det som det fører med seg.  De har blitt mer lekne og aktive enn før… løper etter hverandre og småsloss. Det beste av alt er at Ronja har blitt mer kozete, hun viser at hun vil at jeg skal stryke og klappe henne. Når jeg prøvde på det før, prøvde hun hele tiden å åle seg unna.  Apetitten dems har ikke tatt seg noe opp, og det er jeg vel egentlig ganske glad for. De har lett for spise mer og legge på seg etter sterilisering.

Må skryte av megselv…. har endelig starta å rydde!!!

Jeg er litt stolt av megselv i dag….  Starta nemlig med å rydde i skuffer og skaper, og herregud så mye skrot det er overalt. Jeg rakk å komme meg igjennom en kommode full av gamle julekort og annet skrot. Så gøyv jeg løs på et skap i entreèn med duker, håndklær og vaskekluter og sengeklær.  Det ble endel til Fretex, men enda mere gikk i søppelposen. Jeg kasta tilslutt 5 store søppelposer.  Kjenner at jeg er ganske sliten i kroppen av å krabbe opp og ned av stoler.

Ronja og Vinja syntes det var veldig morro når de fikk krabbe opp i tomme skaprom, og sitte der å kikke ned på meg der jeg surra rundt. Jeg måtte jo le av dem der de satt i hvert sitt skaprom, og ikke kunne komme til hverandre. De strevde noe voldsomt uten nytte, men så skjønte Ronja at hun kunne krabbe ned på skulderen min å så inn i den andre. Da var lykken oppnådd, he he!!!  Nå har de krabbet opp i senga mi hvor de ligger å kozer seg i det rene sengetøyet.

Jeg måtte gå ned i kjelleren å hente en tynnere dyne i dag, den andre er så varm at jeg har holdt på å avgå de siste dagene.  Fant ut at det var på tide å skifte nå innen det blir full sommer, da blir det ulidelig.  Jeg husker hvor ille det var i fjor når varmen kom for fult, den lille tiden vi hadde den.

Nå skal jeg synke tilbake i godstolen med en varm kopp kaffe å slappe av resten av kvelden.

Så var det overstått……

Nå ligger Ronja og Vinja i sofaen og sover….. De har vært litt trøtte i dag, men det er det ingenting å si på etter hva de gjennomgikk i går.  Da var de hos dyrlegen for å steriliseres.

Det begynte vel ikke så bra, for når vi kom til Klinikken skulle dyrlegen ha en liten helsesjekk av dem..  Hun tok Vinja først, og hun lot seg villig løfte ut av buret for å undersøkes. Ronja derimot var en helt annen historie…  Hun satte en pote utenfor buret..snuste, og begynte å knurre og frese sånn at Vinja satte i gang oxo.  Dyrlegen forsøkte å løfte henne ut, men det ville hun ikke vite av…., og satte et par klør inn i hånda hennes.  Dyrlegen ga opp til slutt, for Ronja ville ikke ha noe med henne å gjøre.  Hun løp rundt på gulvet en stund, men når vi satte buret ned så gikk hun villig inn igjen.

Jeg tenkte nok mitt om hvordan dette skulle gå i dag, når hun var så lite samarbeidsvillig!!!!!!

Hele dagen gikk jeg rundt å tenkte på hvordan de hadde det, og samme hvor mye jeg forsøkte å tenke på jobben min klarte jeg det ikke helt. Når jeg fikk en tekst litt før kl 15 om at de var våkne, og jeg kunne hente dem hadde jeg mest lyst til å løpe avgårde.  Jeg besinnet meg, og tenkte at de hadde godt av å være der litt til for å bli litt mer våkne innen jeg kom… smart.
Dro hjem til en veninne som bor like i nærheten, og ble invitert på grillmat.  Hun ble med meg bort etterpå for å hente dem, og hjem hit.

Da vi kom bort for å hente dem satt de i hver sine bur, av den grunnen at Ronja var fly forbanna. Det var jo meningen at de skulle ha på seg en body over såret, men siden Ronja var så sint hadde de ikke turt å gjøre det.  Jeg fikk med meg to stk body for å sette på dem når vi kom hjem….. IN YOUR DREAMS!!!  Vi var to stykker om de, men det var ingen sjangs for å få den på. Frøkna var så sint at vi måtte bare gi opp etter flere mislykkede forsøk.  Da hadde hun klart å klore venninna mi to ganger i ansiktet. Vi fant ut at vi ikke skulle stresse henne noe mer.

På dyreklinikken mente de at de måtte ha body'n på pga at da ville de ikke komme til såret, men siden det ikke går får jeg bare følge med på såret sånn at de ikke sleiker for mye på det.  Foreløpig ser sårene bra ut, noe som var lett å se siden plasterlappen datt av på morran i dag.  Jeg er glad når det har gått noen dager, og sårene gror fint. Da kan jeg virkelig slappe av.

En ting er i allefall sikkert, og det var at de begge viste at de var glad for å se meg i går da jeg hentet dem.  Ronja slutta å knurre å frese med det samme jeg kom bort til buret hennes, og snakket til henne.  Da jeg strøyk henne over hodet stanget hun til meg å ville ha mer koz. Skulle ønske hun var litt mer sånn ellers oxo, men det er ikke henne.

Oj sann… er klokka så mye, da får jeg se å komme meg under dyna å sove noen timer… GOD NATT!!

Bare to arbeidsdager igjen….

Tenkt nå er det bare 2 arbeidsdager igjen til Ronja og Vinja skal til Vetrinæren for å steriliseres. Skal levere de 8:15 på torsdag morgen, og den dagen kommer til å bli et mareritt å komme igjennom.  Kommer til å tenke på dem hele dagen, og hoppe hver gang telefonen ringer.  Jeg vet jeg er hønemor når det gjelder kjæledyrene mine, mye mer enn jeg egentlig burde være, men…. jeg klarer ikke å la være.  Er jo så glad i disse pelsdottene mine da.

Grunnen til at jeg er så bekymret er nok at hver gang jeg har vært hos dyrlegen med et dyr, så har det enten avgått ved døden hos dyrlegen eller like etter. I utgangspunktet har de jo vært dårlige når de har vært der, men alikevel….!!!

Ronja og Vinja er friske, raske og ekstremt rørete så utgangspunktet skulle være bra……..

Jeg har lovet megselv at jeg skal gjøre mitt beste for å slappe av og ikke ta helt av.  Det er godt jeg er på jobben, da har jeg i grunnen noe annet å samle tankene mine om. Mye annet.

17. mai hjemme i godstolen…!!!

Jeg skulle nok ikke ha ommøblert i går kjenner jeg!!!  Hele kroppen min verker, for ikke å snakke om den dundrende hodepinen.  Hadde satt klokka på ringe tidlig ettersom jeg i går ikke var helt sikker på om det ble noen svensketur med meg.  Det orket jeg selvsagt ikke, men jeg måtte jo ringe til Anne for å si fra at jeg ikke orket å reise. Når jeg først hadde kommet meg opp ble det ikke til at jeg gikk å la meg igjen. Skulle kanskje ha gjort det kjenner jeg

Hadde på NRK2 for å se barnetoget fra Oslo…. Ville jo se min skole sprade forbi på skjermen, og det fikk jeg selvsagt. Østensjø gikk ganske langt ut i toget, så jeg måte vente en stund innen jeg fikk se dem.  Jeg kjenner ingen som går der nå, heller ingen av lærerne men det er jo gøy å se alikevel.

Ronja og Vinje har vært så rampete i dag at jeg sprakk totalt.  Først rev de ned en glass blomsterpotte som jeg har orkideen min i. Det var glass overalt, og etterpå skulle de hoppe opp på alt som var. Helst da glassskapet mitt, og bokhyllene hvor jeg har satt alle tingene jeg er redd for.  Ronja syntes det er spesielt morsomt å komme seg opp dit.  Det syntes ikke jeg, og jeg har mitt svare strev med å stoppe henne…. Akkurat nå sover de søtt et eller annet sted, og roen har senket seg i heimen så lenge. Jeg nyter det så lenge jeg kan.

Nå skal jeg se resten av Viva Villaveien med høna Vera i spissen.

Skulle egentlig bare gjøre rent….

Da jeg sto opp i dag hadde jeg planene klare…. Jeg skulle fort gjøre rent i leiligheten, men det ble ikke bare sånn.  Helt plutselig fikk jeg for meg at jeg skulle flytte litt på møblene.. det var liksom på tide å få en forandring.  Forandringen ble tilslutt så stor at nå står ingen av møblene der de sto tidligere.  Nå har jeg fått det sånn som jeg ønsket at det skulle være, lenge….  Har snakket i det vide og det breie om at det var på tide å få noen forandringer, tror venner og bekjente begynte å bli lei av at jeg bare pratet om det. 

Problmenet er bare at ryggen og armene mine protesterer høyt og frustrert.  De verker så jeg veit nesten ikke hvordan jeg skal sitte.  Jeg ringte til Anne for å si fra at det kunne være at jeg ikke orket å være med til Sverige i morra.  Jeg skal ringe henne kl 8 i morgen for gi endelig beskjed.  Hadde vært fint med en svensketur, men det er ikke noe vits hvis jeg nesten ikke orker å komme meg inn og ut av bilen osv.  Vi får se..!!!

Da er det bedre å slappe av i godstolen å se på barnetoget, med x antall kaffekopper :o)

Jeg er et susehue!!!!!

Hadde store planer om å vaske badet på morran i dag, men fikk jeg gjort det…nei da!!  Jeg sov selvsagt altfor lenge, og da klarte jeg ikke å komme i gang med noen ting.  Det mest anstrengende jeg har foretatt meg var å skifte vann i vannskåla til kattene, tømme opp mer for i boksen og fjerne småting fra doen dems.  Ellers ble jeg bare sittende å glane på det ene etter det andre på TV.

Jeg leita en evighet etter en grønn glasskontajner som skal være opp i lysestaken på badet. Dro ut alt fra skapet uten at jeg fant den, og tilslutt trodde jeg nesten at jeg husket feil å ikke hadde den fargen….  Selvsagt lå den i skapet, jeg dro ut alle borsett fra den posen den lå i. Hadde gjemt seg bak noe annet.  Frustrerende å leite etter noe du mener du har, og så begynner du å tvile på at du faktisk har det alikevel.

Problemet er vel at jeg har altfor mange unyttige ting, på tide å ta en runde i skapene ser det ut til.. he he!!!