Nå ligger Ronja og Vinja i sofaen og sover….. De har vært litt trøtte i dag, men det er det ingenting å si på etter hva de gjennomgikk i går. Da var de hos dyrlegen for å steriliseres.
Det begynte vel ikke så bra, for når vi kom til Klinikken skulle dyrlegen ha en liten helsesjekk av dem.. Hun tok Vinja først, og hun lot seg villig løfte ut av buret for å undersøkes. Ronja derimot var en helt annen historie… Hun satte en pote utenfor buret..snuste, og begynte å knurre og frese sånn at Vinja satte i gang oxo. Dyrlegen forsøkte å løfte henne ut, men det ville hun ikke vite av…., og satte et par klør inn i hånda hennes. Dyrlegen ga opp til slutt, for Ronja ville ikke ha noe med henne å gjøre. Hun løp rundt på gulvet en stund, men når vi satte buret ned så gikk hun villig inn igjen.
Jeg tenkte nok mitt om hvordan dette skulle gå i dag, når hun var så lite samarbeidsvillig!!!!!!
Hele dagen gikk jeg rundt å tenkte på hvordan de hadde det, og samme hvor mye jeg forsøkte å tenke på jobben min klarte jeg det ikke helt. Når jeg fikk en tekst litt før kl 15 om at de var våkne, og jeg kunne hente dem hadde jeg mest lyst til å løpe avgårde. Jeg besinnet meg, og tenkte at de hadde godt av å være der litt til for å bli litt mer våkne innen jeg kom… smart.
Dro hjem til en veninne som bor like i nærheten, og ble invitert på grillmat. Hun ble med meg bort etterpå for å hente dem, og hjem hit.
Da vi kom bort for å hente dem satt de i hver sine bur, av den grunnen at Ronja var fly forbanna. Det var jo meningen at de skulle ha på seg en body over såret, men siden Ronja var så sint hadde de ikke turt å gjøre det. Jeg fikk med meg to stk body for å sette på dem når vi kom hjem….. IN YOUR DREAMS!!! Vi var to stykker om de, men det var ingen sjangs for å få den på. Frøkna var så sint at vi måtte bare gi opp etter flere mislykkede forsøk. Da hadde hun klart å klore venninna mi to ganger i ansiktet. Vi fant ut at vi ikke skulle stresse henne noe mer.
På dyreklinikken mente de at de måtte ha body'n på pga at da ville de ikke komme til såret, men siden det ikke går får jeg bare følge med på såret sånn at de ikke sleiker for mye på det. Foreløpig ser sårene bra ut, noe som var lett å se siden plasterlappen datt av på morran i dag. Jeg er glad når det har gått noen dager, og sårene gror fint. Da kan jeg virkelig slappe av.
En ting er i allefall sikkert, og det var at de begge viste at de var glad for å se meg i går da jeg hentet dem. Ronja slutta å knurre å frese med det samme jeg kom bort til buret hennes, og snakket til henne. Da jeg strøyk henne over hodet stanget hun til meg å ville ha mer koz. Skulle ønske hun var litt mer sånn ellers oxo, men det er ikke henne.
Oj sann… er klokka så mye, da får jeg se å komme meg under dyna å sove noen timer… GOD NATT!!
