Jeg skulle nok ikke ha ommÞblert i gÄr kjenner jeg!!! Hele kroppen min verker, for ikke Ä snakke om den dundrende hodepinen. Hadde satt klokka pÄ ringe tidlig ettersom jeg i gÄr ikke var helt sikker pÄ om det ble noen svensketur med meg. Det orket jeg selvsagt ikke, men jeg mÄtte jo ringe til Anne for Ä si fra at jeg ikke orket Ä reise. NÄr jeg fÞrst hadde kommet meg opp ble det ikke til at jeg gikk Ä la meg igjen. Skulle kanskje ha gjort det kjenner jeg
Hadde pĂ„ NRK2 for Ă„ se barnetoget fra OsloâŠ. Ville jo se min skole sprade forbi pĂ„ skjermen, og det fikk jeg selvsagt. ĂstensjĂž gikk ganske langt ut i toget, sĂ„ jeg mĂ„te vente en stund innen jeg fikk se dem. Jeg kjenner ingen som gĂ„r der nĂ„, heller ingen av lĂŠrerne men det er jo gĂžy Ă„ se alikevel.
Ronja og Vinje har vĂŠrt sĂ„ rampete i dag at jeg sprakk totalt. FĂžrst rev de ned en glass blomsterpotte som jeg har orkideen min i. Det var glass overalt, og etterpĂ„ skulle de hoppe opp pĂ„ alt som var. Helst da glassskapet mitt, og bokhyllene hvor jeg har satt alle tingene jeg er redd for. Ronja syntes det er spesielt morsomt Ă„ komme seg opp dit. Det syntes ikke jeg, og jeg har mitt svare strev med Ă„ stoppe henneâŠ. Akkurat nĂ„ sover de sĂžtt et eller annet sted, og roen har senket seg i heimen sĂ„ lenge. Jeg nyter det sĂ„ lenge jeg kan.
NĂ„ skal jeg se resten av Viva Villaveien med hĂžna Vera i spissen.