Da jeg stresset av gårde for å rekke t-banen i dag, oppdaget jeg noen fine farger i blomsterbeddet. I løpet av helgen hadde krokusen kommet frem. Bildet ble vel ikke sånn superbra, men de nydelige blomstene kommer da godt frem 😄
Vårstemningen kommer for fult når man kommer over noe sånt en tidlig morgen 🌻🌼🌸
#blomster #krokus #natur #vår #blogg
Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 6: Min største drøm i livet, hva ønsker jeg helst å oppnå (Den “vanlige” familiepakken med hun, barn, mann, hus på landet eller noe annet)
Den største drømmen for meg er å kunne få råd til å kunne kjøpe et lite hus på landet, langt fra biltrafikk og støy. Et lite paradis, hvor det eneste man kan høre om sommeren er insektene som summer, og fuglene som kvitrer så livlig i busker og kratt. Et sted hvor kattene mine kan løpe ut og inn som de vil, og jeg slipper å være bekymret for at de skal bli påkjørt av noen biler. Et sted hvor jeg kan ha en en have rundt hele huset med mange forskjellige blomster, og kanskje være selvforsynt med grønnsaker. Et sted hvor jeg om sommeren kan åpne døren ut en tidlig morgen, og sette meg i haven med kaffekoppen å bare nyte hverdagen. Det er min store drøm det ❤
Det kommer selvfølgelig en vinter, men da kan jeg krølle meg sammen foran peisen å nyte med en kopp varm kakao. Høre på hvordan det knitrer hjemmekoselig fra veden i peisen. Forhåpentlig har jeg en å dele livet med på dette tidspunktet, som kan hjelpe til med de litt tyngre oppgavene som alltid er der når man har eget hus. Du vet, måking av snø, klippe gresset og den slags arbeid.
Fra jeg var ganske ung har jeg vært forelsket i de “old english houses with cottage garden”, og har ønsket å kunne få sjansen til å bo i et. I drømmen så ligger huset mitt i utkanten av en liten by hvor det ikke finnes noen store supermarkeder. For at jeg noen gang skal kunne få drømmen om et lite hus oppfylt, ja da må jeg faktisk vinne en kjempepott i lotto. Ikke sånn som nå på lørdag, hvor jeg vant 30,- på jokeren, knis!!
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet!
Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!
Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)
Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
#challenge #drømmer #hus #drømmehus #drømmehagen #drømmeliv #blogg #landet #fugleliv #insekter #vinner #lotto
For de av dere som stikker innom bloggen min, vet jo at jeg elsker å drive med fargelegging. Ikke i bøker ment for barn, men litt mer detaljert enn som så. For tiden er det britiske Johanna Basford sine bøker jeg jobber i. Hun har fine og detaljerte tegninger, som både frustrerer og gleder den som holder på med dem.
Det partiet jeg holder på med nå i boken “På havets bunn” eller Lost Ocean som den heter på originalspråket, er ikke så veldig pirkete. Det betyr at man kan bruke tusjer som ikke er fine liner (tynne), men som er litt bredere tupp på. Som jeg har fortalt tidligere er dette mentalt avslappende, og gir meg ro i kropp og sjel 😍
I går tok jeg med den svarte bagen min full av tusjpenner og fargebøker og dro til Anne. Der benket vi oss rundt kjøkkenbordet på hver vår side. Vi prater med hverandre og med oss selv som om den andre ikke var tilstede, knis!! Ovenfor er de tegningene jeg jobbet med i går. Skipet var nesten ferdig da jeg kom, så jeg gjorde det ferdig ganske raskt. Det var hodeskallen som sto i sentrum det meste av kvelden og utover natten 🌛
Anne disket opp med en enkel pastarett, som var suuuuuper god. Jeg har for vane og kjøpe pakker med gryterett, men Anne hadde kjøpt pastasaus som hun blandet inn i kjøttedeigen. Den varianten hun hadde var full av smak, noe jeg liker veldig godt. Vi tok en en pause ut på kvelden for å se på Gladiatorena på STV4. Et program hvor 4 utfordrere får prøve seg mot muskuløse jenter og gutter (gladiatorer) i forskjellige øvelser. Veldig spennende. Mens vi så på det ble det kaffe og rester av Klin Kokos kaken Anne bakte for en stund siden. Den var litt tørr på utsiden, men når det ble skjært bort var den helt grei, nam nam!
Når man sitter sånn å skravler og koser seg, ja da får klokka 7 milstøvlene på seg. Før jeg viste ordet av det var klokka blitt 01:30, og det var på høy tid for meg å komme meg hjem til pelsdottene mine.
Jeg hoppet rett i køya med en gang jeg kom hjem, men jeg slukket ikke lyset. Satte på tv’n å kikket litt på den en stund. Frk. Vinja Lillepuzdatter kom med en gang jeg satte meg i senga, og hun lå først litt oppå bena mine, før hun kom å krabbet inn i armkroken min. Da slo jeg like godt av lyset, og det var ikke lenge før både pus å matmor sovnet 😻
Da jeg kom til meg selv på morgenen i dag, lå Vinja fortsatt ved siden av meg… Hun hadde nok ikke ligge der hele natten, kjenner jeg henne rett. Det ble litt morgenkos før vi startet på dagen.
Siden jeg har vært så trøtt og uopplagt de siste dagene, har jeg ikke hatt noen energi til å lese andre blogger. Etter en sen frokost så tok jeg med meg kaffekoppen og gjorde nettopp det. Om jeg får lest alle innlegg for de siste dagene? Nja, det får jeg nå se på…..
Ha en fortsatt fin søndag kjære venner med og uten blogg 😄
#lørdag #kreativitet #fargelegging #tusjer #fargebok #påhavetsbunn #gøy #pastarett #gladiatoreane #klinkokos #kake #kaffe #blogg #katter #vinja #kose
#katt #felixthecat #leken #blogg
Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 5: Hva er min største frykt i livet? Hva er det jeg er livredd for skal skje meg?
🙉 Døden 🙈: Dette er et tema som mange finner det veldig vanskelig å snakke om, og som de unngår til en hver pris å komme inn på. Jeg kan godt forstå at det kan være sånn, men føler det ikke sånn selv. For å si det sånn, man “dør” ikke av å snakke om det! Det er vel heller sånn at desto mer man snakker om det jo lettere er det å takle det.
Jeg må vel være så ærlig å si at før foreldrene mine ble syke og døde, så syntes heller ikke jeg at det var så lett å prate om temaet. Når man blir konfrontert med døden hver dag, og at man skjønner at den personen man er så glad i ikke kommer til å være med deg så mye lenger. Da blir det viktig å ta å kjenne på følelsene rundt døden, og hva som skjer når den faktisk kommer.
Jeg tror ikke at jeg er redd for selv døden, for jeg er av den oppfatning av at det er noe mer. Skal ikke utdype det noe mer, for det hører egentlig ikke til temaet. Det som er min største frykt, ikke livredd men redd, er at jeg skal dø å ingen skal merke at jeg er borte. At ingen skal savne meg, før det har gått veldig lang tid eller kanskje aldri. Den tanken gjør meg både redd og veldig trist.
Siden jeg bor alene uten noen livspartner så langt iallefall, har liten eller ingen kontakt med familien min, for det er et faktum at de ringer ikke så telefonen gløder eller trår ned dørmatta mi, så er sjansen for at det kan skje at ingen vil savne meg. Dette er jo forutsatt at jeg skulle overleve mine venner, for venner har jeg jo. Skulle det skje meg noe i dag, så jeg helt sikker på at de ville savne meg 💕
Det er ikke så lenge siden jeg fikk telefon fra Kriminalpolitiet, som bisto Det Norske Konsulatet i Spania, hvor de forsøkte å finne familiemedlemmer til en fetter av meg. Han var bosatt i Spania uten noen partner, og hadde ingen barn. Under et cruise utenfor Italia dør han en naturlig død i lugaren sin. Jeg fikk da oppdraget på vegne av alle søskenbarna å ordne opp. I mens jeg holdt på med den oppgaven, tenkte jeg mye på det om å dø alene uten familie. Hvem skal ordne opp etter deg og tingene som man etterlater seg?????
Min oppfordring til alle og en hver, snakk om døden, ta og føl på det sånn at det ikke er så skremmende. En ting er sikkert, vi skal alle dø en gang… Noen før tiden, mens andre får lov å leve sin tid ut til de blir gamle ❤
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet!
Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!
Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)
Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
#challenge #challengaomlivet #døden #redd #åpenhet #snakke #alene #familie #venner #blogg #ensom #oppfordring
Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 4: Mitt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når jeg tenker på det.
Jeg har egentlig mange minner som får fram et smil rundt munnen min, og jeg syntes det er veldig vanskelig å plukke ut et som er best. Jeg tror faktisk at jeg må plukke ut to minner jeg. 😍
Det første minnet er når jeg møtte kattepusene mine for aller første gangen. Jeg hadde reist fra Oslo til Skånevik i Hordaland til niesen min som eide de, for å hente dem. Jeg hadde aldri hatt ansvaret for noe levende vesen før, og komme inn i stallen å møte dem for første gang var stort. Jeg kjenner både glede og lykke når jeg tenker på det. Der løp de rundt i stallen å lekte med brødrene sine og kaninen. Bustete i pelsen og fulle av sagflis… Jeg forelsket meg i dem øyeblikkelig 💕
Det andre minnet mitt er når jeg kom til Rjukan for å møte min biologiske familie for aller første gang. Jeg har jo fortalt tidligere at jeg er adoptert, noe jeg viste fra jeg var veldig liten, men det var først etter at min adoptivpappa døde i 2000 jeg tok kontakt for å for å vite hvem de var. Da mamma (adoptiv) og jeg dro opp for å møte dem et år senere var det med sommerfugler i magen.
De aller fleste var samlet hos søsteren min, og det å komme inn i stua å møte dem alle sammen var stort. Vi ble tatt i mot med åpne armer og så hjertelig at jeg/vi ble helt satt ut. Dette første var en godt minne for både meg og mamma, et minne hun snakket mye om. Hun hadde aldri følt så stor kjærlighet og glede fra fremmede mennesker, og jeg kan si meg enig i det 💖
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet!
Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!
Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)
Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
Det har blitt lite blogging de siste dagene, kun innlegg om Challenge om Livet… Når jeg endelig fikk satt meg ned på kveldene de siste to dagene, ja da har jeg vært så sliten at jeg ikke har hatt noen energi til å skrive noe. Her kommer en aldri så liten oppdatering.
Torsdag 07.04.16:
I min nye avdeling på jobben har vi fått satt opp “kaffekos-liste” og jeg sto som no 2 på listen, og dagen min var på fredagen. Derfor måtte jeg jo bake noe, i stedet for å gå ut å kjøpe noe sjokolade. Når jeg først skulle bake så ville jeg gjøre det fra bunnen av, og i stedet for å bake en kake som det alltid blir igjen så mye av, var det bedre med muffins.
Jeg var ganske sent hjemme, så jeg startet med bakingen med en gang… Brukte en enkel oppskrift uten at det ble tilsatt noen smaker, og så valgte jeg å stikke ned nonstop i halvparten av dem, og blåbær i resten før stekingen. Røren ble veldig fin, egentlig perfekt og den smakte godt. Måtte jo smake på den innen den kom opp i formene. Vanligvis pleier jeg å være heldig med muffinsen mine, men siden jeg skulle ha de med på jobben måtte det jo gå galt. De hevet seg fint til å begynne med, men så var det slutt dessverre. Jeg ble veldig missfornøyd med dem, men jeg hadde ikke nok egg til å starte en ny ladning. Derfor valgte jeg å ta de med på jobben likevel….
Etter at bakingen var ferdig og alt var ryddet og vasket, satte jeg i gang med middagen. Det ble en enkel karbonademiddag fra Fjordland. Etter det var denne madammen så trøtt og sliten at jeg orket rett og slett ikke åpne pc’n engang. Jeg satt med den i fanget, men da øynene bare gled igjen hele tiden, ga jeg opp å skrive noe.
Fredag 08.04.16:
Noen dager begynner helt enkelt ikke noe bra, og fredagen var en sånn dag… Vel, den begynte egentlig ikke så ille, for jeg var tidlig oppe å klar til å dra på jobben lenge før jeg pleier. Veldig fornøyd med meg selv, gikk jeg rundt å satte ned varmen på ovnene før jeg skulle gå. Siden jeg ville komme meg raskt ut av døra gikk jeg ikke å så ned på gulvet, men det skulle jeg selvsagt ha gjort. Bak sofaen hadde, mest sannsynlig Vinja spydd en enorm kladd som jeg da klarte å trå midt opp i. Ekkelt i seg selv, men det var ikke det verste…. Jeg så nemlig ikke at jeg hadde trådd i det før jeg hadde trampet rundt hele leiligheten, sukk!! Jeg kunne jo ikke gå i fra det sånn, og da var det ikke noe annet å gjøre enn å vaske over gulvet. Når det var klart så hadde jeg ikke noe god tid lenger 😐
(bildet er lånt…, og det var jo sånn mine skulle ha sett ut også)
Når det ble tid til kaffekosen så var det med litt bismak i munnen jeg tok fram mine muffins, og tok de med ut i allmenningen. Selv så syntes jeg de var kompakte og litt tørre, men til min store overraskelse og glede syntes de andre at de var god å helt fine… Hadde de bare tatt en å sagt det, vill jeg kanskje ha tenkt at det kun var for å være hyggelig. Nå tok de for seg flere ganger, så da kom jeg fram til at de måtte mene det. Hmmmm, kanskje det bare er jeg som er så veldig kritisk til det jeg selv lager!!!!!
Som på torsdagen var jeg veldig trøtt og sliten etter at jeg kom hjem, og det blir ikke så mye blogging. Jeg slet faktisk med å holde meg våken såpass lenge at jeg fikk ut Challenge bidraget mitt, men det bare MÅTTE jeg få ferdig å få publisert. Er man med så er man med, og da kan man ikke sluntre unna!!
Det var litt om de to siste dagene ☕ Nå må kaffekoppen min fylles opp, for en på formiddagen er for lite, knis ☕
#bake #baking #muffins #nonstop #blåbær #mislykket #katter #kaffekos #kaffe #blogg #oppkast #vaske #ekkelt
Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 3: En hverdagsglede som jeg bare må ha for å føle det at dagen min blir vellykket, men som jeg per i dag ser på som en selvfølge!
Min hverdagsglede er så enkelt som kaffe ❤ Jeg kan godt gå ut av døra på morningen uten å spise frokost, men å gå uten at jeg har fått drukket den første kaffekoppen på morningen, det skjer ikke. Livet er rett og slett ikke verdt å leve, hvis jeg ikke får en sterk og god kopp kaffe om morningen. Det der høres veldig dramatisk ut, men det er faktisk det. Uten denne styrkende drikken fungerer kroppen min og hodet mitt ekstremt dårlig, og jeg kan fort bli irritabel og kanskje litt olm 😵
Jeg har alltid vært glad i kaffe, og det har nok gått noen kanner opp igjennom årene, men jeg har redusert en god del. Etter at jeg gikk fra kaffetrakter til kapselmaskin her hjemme blir det ikke drukket så mange kopper.
Min historie med denne herlige hverdagsgleden startet under et kinobesøk for mange år siden… Jeg var på Coloseum Kino her i Oslo for å se på Inferno i Flammer i 1974, og den ble for tøff for meg som var bare 13 år. Jeg begynte å skjelve over hele kroppen, og måtte forlate kinosalen. Mannen i Kafeén/baren mente at en kopp sterk ville roe nervene mine. Det gjorde det…, and the rest is history 😄
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet!
Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!
Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)
Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 2: En gjenstand i hjemmet mitt som betyr eksepsjonelt mye for meg. (En gjenstand som har en historie og mening for meg)
Jeg skal på ingen måte bortforklare at jeg er veldig glad i alle tingene mine, og dessverre så har jeg faktisk litt for mange av dem. Likevel er det en ting som har vært med meg hele livet mitt. Vel nesten da, for han flyttet inn da jeg var bare 1 år gammel og jeg smeltet totalt med en eneste gang. Det var Basse det, som kom inn i livet mitt. Han har vært med meg på alle ferieturer da jeg var liten, og det ble veldig dårlig søvn hvis ikke Basse var med.
Stakkar Basse, han måtte igjennom de samme tingene som jeg måtte han! Da vesle meg hadde sår stump, ja da hadde han det også. Det måtte det jo gjøres noe med, og stakkarn ble smørt inn fra topp til tå med natusan baby krem. Vet ikke om den eksisterer lenger, men den hadde fast plass i badeskapet vårt, og den var ekstremt “fet”. Huff så lei meg jeg var da jeg skulle legge meg den kvelden, for mamma måtte jo bade ham ordentlig for å få han ren. Så der hang han på klessnoren på badet i ørene sine å dryppet, og jeg gråt mine store krokodilletårer. Hjalp ikke mye det, for han måtte henge der til han ble tørr.
Han ble dessverre ganske så pelsløs her og der pga skuringen, men også for det jeg elsket ham så mye. Han fikk jo masse kos, for det var jeg ikke gjerrig på kan jeg love. For at han ikke skulle fryse, strikket mamma jakke, bukse, lue og sokker til ham. Basse er hos meg enda han, og han har fortsatt fast plass på sengen min. Ikke når jeg skal sove, men på dagtid, hihihihi!
Det blir ikke noe særlig kos på han lenger, men jeg er like glad i han den dag i dag
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet!
Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!
Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)
Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
#challenge #omlivet #livet #glede #kjærlighet #bamse #blogg
Jeg har en følelse av at jeg ikke skulle ha sagt i går at mye heller ville ha regn enn tåke… I dag fikk jeg akkurat det jeg ønsket meg, et ordentlig drittvær hvor det regna og hagla så hardt at det spratt en halvmeter opp fra bakken igjen. Selvsagt måtte jeg jo være være ute når dette startet, på veg fra Høyenhall t-banestasjon til Bryn senteret.
Noen paraply hadde jeg jo ikke så innen jeg nådde senteret var jeg klissvåt til langt opp til knærne. Siden jeg fortsatt har feber og ikke er helt på topp, så var det ikke det beste som kunne ha skjedd at jeg ble både våt og kald.
Jeg prøvde å fange regnet mot sollyset, men det eneste jeg oppnådde var et bilde som det ser ut som linsen på kamera hadde fått rusk på.
Haglet lå fortsatt i gresset og bak sjakten da jeg kom hjem… Disse her er ganske store, men de var enda større da de dundret ned i bakken og hode på meg.
Jeg har vært på dråpejakt ganske lenge nå, for å finne det perfekte bilde men det har ikke vært så lett. Det hang noen fine på rekkverket opp fra veien, og jeg forsøkte fange dem med mobilkamera. Det gikk ikke så veldig bra, dessverre som du kan se!! Jeg skulle ha hatt Canon kameraet med meg, så hadde nok resultatet blitt bedre.
Da jeg kom hjem og fikk av meg de kalde våte klærne, skinte solen fra en mer eller mindre blå himmel. Så mens middagen min sto på ovnen og putret, gikk jeg ut å satte meg på balkongen for å nyte solen en stund :o))
#drittvær #regn #hagl #uvær #vær #klissvåt #våt #fuktig #bryn #høyenhall #blogg #onsdag #vår
