Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 4: Mitt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når jeg tenker på det.
Jeg har egentlig mange minner som får fram et smil rundt munnen min, og jeg syntes det er veldig vanskelig å plukke ut et som er best. Jeg tror faktisk at jeg må plukke ut to minner jeg. 😍
Det første minnet er når jeg møtte kattepusene mine for aller første gangen. Jeg hadde reist fra Oslo til Skånevik i Hordaland til niesen min som eide de, for å hente dem. Jeg hadde aldri hatt ansvaret for noe levende vesen før, og komme inn i stallen å møte dem for første gang var stort. Jeg kjenner både glede og lykke når jeg tenker på det. Der løp de rundt i stallen å lekte med brødrene sine og kaninen. Bustete i pelsen og fulle av sagflis… Jeg forelsket meg i dem øyeblikkelig 💕
Det andre minnet mitt er når jeg kom til Rjukan for å møte min biologiske familie for aller første gang. Jeg har jo fortalt tidligere at jeg er adoptert, noe jeg viste fra jeg var veldig liten, men det var først etter at min adoptivpappa døde i 2000 jeg tok kontakt for å for å vite hvem de var. Da mamma (adoptiv) og jeg dro opp for å møte dem et år senere var det med sommerfugler i magen.
De aller fleste var samlet hos søsteren min, og det å komme inn i stua å møte dem alle sammen var stort. Vi ble tatt i mot med åpne armer og så hjertelig at jeg/vi ble helt satt ut. Dette første var en godt minne for både meg og mamma, et minne hun snakket mye om. Hun hadde aldri følt så stor kjærlighet og glede fra fremmede mennesker, og jeg kan si meg enig i det 💖
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet! Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
Så spennende å se den biologiske familien sin 🙂 Og så godt å ha med MAMMAEN sin på det, hun som adopterte deg. For hun har jo vært der alltid og er den som kjenner deg <3 Koselig treff tenker jeg. Har du mye kontakt med dem nå eller? 🙂 Pusene MÅ man jo elske <3
To flotte minner!! 🙂
frodith: Ja det var stort å møte mitt biologiske opphav. Frem til jeg fikk kattene i 2009 reiste jeg jevnlig opp å besøkte dem, ikke omvendt, og da hadde vi ganske god kontakt. I tillegg ringte vi ofte til hverandre. Etter jeg fikk kattene ble det ikke til at jeg dro opp på overnattingsturer, så det ble bare dagsturer. Da avtok kontakten dessverre… Det ble alltid sånn at jeg måtte holde kontakten, aldri omvendt…. Nå har jeg bare kontakt med min far!
Hjerte mitt banker for pusene vettu!!
dvergpinschere i mitt hjerte: Det var de to som får meg til å smile mest, og som nok har betydd litt mer enn andre :o))
Koselig lesning og fine bilder av pusen din. Har ei på snart 3 år 🙂
Nathalie: Så flott at du likte innlegget :o)) Jeg er så glad for at jeg valgte å si ja til å ta i mot disse to nøstene, som har vokst opp til to flotte pusejenter på snart 7 år :o))
Herlige bilder:-) god helg
Kan være vanskelig å velge favorittminner..for man har jo som regel mange …men dette var jammen fine ting…og nusselige katter ..men de er jo prikk like..ser du forskjell på dem ? Kos deg med dagen videre <3
ÅH! For en skjønn pusekatt 😀 <3 Og fine minner <3
fine minner ))
Herlige minner. For min del er det mange ting som skaper fram latter. Kunne ha fortalt om flere men jeg lar det ligge. Ha en forsatt en fin lørdag.
For en aldeles nydelig liten pusekatt! Himmel….
Vet litt om sommerfugler i magen når man skal møte biologisk opphav. Fikk kontakt med min biologiske far for to år siden 🙂
Det må være helt spesielt, å treffe ditt biologiske opphav for første gang. Finne ut hvor ulike trekk du har kommer fra, og i det hele tatt. Sikkert ingen som ikke selv har opplevd som kan sette seg inn i det…
Utrolig fine puser da….Ligner mistenkelig på karidansen sin….:)
Thea: Tusen takk :o)) Og en riktig god helg videre til deg :o))
annebe: Disse to minnene er vel de som skiller seg ut litt ekstra, bland alle de gode minnene jeg har samlet på meg :o))
Når kattene var små, var de veldig like i ansiktet men der stopper det. Ronja er stort sett grå over hele seg, bortsett fra litt hvitt på magen. Vinja har hvite sokker på alle potene sine, og hvit å brystet. De er ganske forskjellige nå som de er voksne :o))
Søtmonsen ): Jeg syntes jo også at de er skjønne disse to pusejentene mine ?? Det er ikke så lett å velge minner, for etter som man blir eldre har man jo samlet på seg en del av dem. Disse to er vel de som skiller seg ut litt ekstra!
fruensvilje: Man har jo så mange etterhvert, men disse to er vel de som skiller seg ut :o))
Helge: Tusen takk :o)) Minner er gode å ha, og fine å ta fram å fortelle om sammen med venner også :o))
Anne Grethe/FotoSeljordslia: Knis, det er kanskje ikke så lett å se forskjell, men det er faktisk to forskjellige, men søte var/er de det er sikkert :o))
Det var en merkelig følelse å møte faren min, søsken, søskenbarn og tanter den gangen. Plutselig så jeg ansikter som lignet på mitt, fakter, temperament som mitt og alt det der. Jeg har jo hatt fantastiske foreldre, og har ikke følt noe behov få å finne mitt biologiske opphav… Ikke før pappa ble syk å døde…. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om ting kanskje ikke har blitt helt som jeg trodde de skulle bli etter det første møtet og den første tiden!!
maiken: Det å møte min biologiske far og resten av familien var veldig spesielt. For her satt flere personer rundt meg, som jeg faktisk lignet på. Min søster og jeg har så like stemmer at det er vanskelig å høre forskjell på oss. Min far og jeg sitter på samme måte, har de samme faktene osv. Jeg har jo et veldig eksplosivt temperament, og jeg forsto jo hvor det kom fra ?? Selv om det ikke helt har blitt slik som jeg trodde i ettertid, så angrer jeg ikke på at jeg tok skrittet ut å søkte etter foreldrene mine ??
Kattene mine betyr veldig mye for meg, og de er barna mine (har ingen tobente) De var veldig skjønne som små, og de er skjønne nå også ??
Du vet hadde jeg lest teksten skikkelig under bildene så hadde jeg jo sett at det var to.. Tjihi… Så like og like søte <3
Anne Grethe/FotoSeljordslia: Sånn er det med tvillinger vettu, ikke lett å se forskjell :o))