På fredag gikk sykemeldingen min ut, og på morningen i dag skal jeg tilbake til legen igjen for en ny vurdering. Jeg har fortsatt vondt i skuldre og armene mine, noe som gjør meg veldig sliten…. Formen går fra akseptabel en dag, og så rett ned i kjelleren den neste. Noen ganger kan jeg våkne på morningen å føle at, ja i dag var det ikke så ille, og så i løpet av en time eller to kan det forandre seg, og jeg har mest lyst il å legge meg under dyna igjen.
Da jeg var hos legen sist, ble jeg sendt til UNILABS for å ta nye røntgenbilder. Det var noen år siden sist jeg hadde tatt røntgen, så legen mente det var på tide å ta noen nye. Jeg er veldig spent på om de viser noen forandringer, og gjør de ikke det så må jeg videre til trommelen…. Akkurat det er ikke noe jeg gleder meg til, for jeg er litt klaustrofobisk.
Etter at jeg har vært hos legen, skal jeg rett hjem for å skifte og så tilbake igjen for å gjøre ukens første treningsøkt.Siden at jeg fikk en sånn kraftig reaksjon for et par uker siden, har vi tatt et par steg tilbake for så å starte på nytt. Trening og øvelser er jo så viktig for både artrosen min, og for de vonde skuldrene mine, så det er noe jeg bare MÅ prioritere :o))
Da jeg sto opp trodde jeg ikke at vi skulle få noe godt vær, men sakte forandret været seg ettersom timene gikk. Plutselig forsvant det grå skydekket, og himmelen var blå. Sola kom og skinte og varmet så godt. Når den traff balkongen min var jeg ikke sen om å gå ut for å sette meg.
Jeg tok med meg mobilen og høytaleren min, litt klaldt drikke og satte meg godt til rette for å lytte til lydboka mi. Akkurat nå holder jeg på med Harry Potter bøkene, som jeg også har i innbundet utgave i bokhylla. Jeg har jo sett alle filmene, på tv, dvd og på kino, men aldri klart å lese meg igjennom mer enn halve første boken. Med Storytel er det lettere, for der kan jeg bare lene meg tilbake og lytte til boken. Når det gjelder Harry Potter er det Stephen Fry som leser, og han gjør virkelig en flott jobb av det. Jeg ble ferdig med bok 3 Fangene fra Askaban, og hadde egentlig tenkt å gi meg med det. Klarte ikke helt å stoppe og fortsatte en time inn i Ildbegeret, før jeg måtte begynne med litt middag :o))
Jeg må si med en gang at jeg ikke har så flott utsikt fra min balkong, men jeg ser jo vann jeg også. Ikke så langt unna ligger Østensjøvannet, som glitrer så fint mellom løverket når sola skinner. På sånne fine dager som vi har hatt i dag, er det så deilig å sitte der ute og slappe av å nyte dagen.
Tidligere i dag fortalte jeg at jeg hadde kuttet meg i fingeren, pekefingeren, og at den var veldig vond og hoven. Jeg klempte på en tupp med Helosan salve og satte på plaster, og det ser ut som har gjort underverker. Fingeren ser helt fin ut igjen, og den er bare litt øm når jeg klemmer på den. Litt dumt at jeg var så uoppmerksom med kniven i går, for jeg hadde tenkt å bake kjeks i dag…. Jeg får se hvor mye energi som er igjen etter at jeg har vært hos legen og trening i morgen!!
Sjekket akkurat yr.no for å se hva slags vær vi får i morgen, og det ser lovende ut :o))
Noe av det fineste som finnes, er når en av kattene kommer opp i senga på morningen for å si god morgen på sin måte. I går morges var det Ronja som kom, noe hun ikke gjør så veldig ofte, og da er det ekstra koselig når hun gjør det. Hun kom helt opp til ansiktet mitt å dyttet litt til meg og mjauet litt, før hun la seg inntil meg i armkroken. Der lå hun å malte høyt å ville at mamsen hennes skulle rufse pelsen, og kose med henne en stund.
Jeg hadde satt alarmen sånn at jeg skulle komme meg opp litt tidlig, og ikke sove bort hele formiddagen. Når Ronja først hadde lagt seg godt til rette, så ville hun ikke gå igjen med det første. Derfor ble det ikke like tidlig som jeg hadde tenkt meg, hihi!!
Når jeg først kom meg ut av senga, fløy jeg rundt å ryddet og ordnet litt i heimen. Det var nemlig min tur til å by på middag når bestisen kom til meg litt senere. Da ville jeg jo at det skulle se sånn någenlunde ryddig og ordentlig ut. Ikke det at hun hadde brydd seg, tror jeg, men jeg hadde det!
Det er aldri mangel på samtaleemner når bestisen og jeg møtes…. Til tider kan vi være veldig talatrengte å snakker nesten i munnen på hverandre, noe som sikkert er veldig merkelig å høre på for andre. Som regel får vi med oss hva den andre sier, men det hender jo at det glipper noen ganger også, hihihi!
I går serverte jeg en gryterett med pasta som jeg hadde laget helt fra bunnen av. Dette var noe jeg begynte med en gang jeg hadde bestemt meg for å ha gryterett, og så hadde jeg ikke noen pose. Jeg syntes da at den jeg laget selv var mye bedre, og har fortsatt med å gjøre det. Jeg hadde kun dette i denne gangen: karbonadedeig, ca 450 gr, 1 boks m/hakkede tomater med hvitløk, 1 mellomstor løk, 1 grønnsaksbuljong, passe vann + litt matfløte for fyldigere smak. Den ble litt tynn, så jeg spedde på med litt jevning. Krydret med salt, pepper, urtekrydder, hvitløkspulver og oregano. Bestisen forsynte seg to ganger, noe som betyr at den ikke smakte så aller verst, hihii!!
Da jeg skulle forte meg å kutte opp løken, klarte jeg å kutte meg i pekefingeren. Det var ikke lange kuttet, men det var dypt å blødde en del. Nå i dag er det fortsatt vondt, og litt hovent så jeg smurte det inn med Helosan sårsalve å satte på plaster igjen. I morgen er den nok god som ny, og skulle den ikke være det har jeg time hos legen på morningen…!!
Når middagen hadde sunket litt, fant jeg fram resten av kransekaken fra 17 mai og muffins til oss, som vi koste oss meg.
Da vi begynte med disse lørdagstreffene hos hverandre for noen år siden, la vi lista veldig høyt når det gjaldt maten vi serverte. Jeg husker at jeg hadde store kvaler over hva jeg skulle finne på, og om det kom til å bli godt. For jeg må jo bare innrømme det, noen kokk er jeg ikke…. Nå har vi senket lista betraktelig, og det dreier seg ikke så mye om hva vi skal spise. Det kan like gjerne bli grillpølser i lompe eller potetmos, som kylling med innbakt hvitløksmør og masse tilbehør eller også noe annet innviklet hvis man har lyst!!
Etter at jeg hadde vært til behandling i går dro jeg en tur på EuroPris Lørenskog for å kjøpe inn noen søte brødformer, som jeg så bloggeren Anne Brith brukte da hun bakte saftige og hærlige fletteloff for noen dager siden. Du kan se innlegget på bloggen hennes HER. Jeg falt plask for disse søte formene i mintfarge, og bestemte meg for å skaffe dem.
Jeg dro på den lokale EuroPris butikken tidligere i uken, men der hadde de bare to av fargene (gul og lys blå). Siden jeg er så glad i rosa måtte jeg jo også ha en i den fargen også :o)) På Lørenskog har de en større butikk, så jeg tenkte at sjangsen for at jeg fikk tak i formen der var stor. De hadde det, og i tillegg hadde de muffinsformer i samme farger som jeg også kjøpte :o))
Da jeg kom hjem fikk jeg så lyst på muffins, og jeg hadde en Toro pakke med sjokolademuffins som snart gikk ut på dato. Jeg hadde laget røren, hatt de i former og stekt dem innen det var gått en time. Oj så godt det luktet over hele kjøkkenet. De var til i dag når bestisen kommer på besøk, men jeg vet at vi ikke spiser opp alle disse på en kveld så jeg lot meg friste til et par stykker til kaffen på ettermiddagen.
De er så utrolig søte disse formene, både muffins- og brødformene. Sistnevnte er akkurat passe store til meg, og er samme størrelsen som de brødene jeg vanligvis pleier å kjøpe på Meny. Det er lenge siden jeg har bakt brød selv, men nå har jeg altså tenkt å prøve meg på det :o))
Noen ganger er det godt å ta seg en pause fra både PC’er og mobiltelefoner, noe jeg har gjort de siste par dagene. Når jeg sitter med PC’n i fanget i 45 minutter uten å få overført noe fra hjernen og ned i fingrene, er det like greit å gi opp med en gang. Derfor ble det en aldri så liten bloggpause på meg :o))
De siste dagene har ikke kroppen min vært i humør, mye pga av været vi har hatt her i Oslo. Regnvær og høy luftfuktighet gjør at leddene mine verker, og kroppen kjennes tung og viljeløs. Det har vært slitsomt å komme seg opp om morningen, men det har ikke vært noe tema å ikke gjøre det… Jeg har en jobb og passe tre dager i uken, og de andre to er det trening hos manuellterapeuten for å styrke kroppen.
I går forsvant den tunge luften, temperaturen steg og sola kom fram å for første gang på flere dager kjente jeg noe av energien kom tilbake til kroppen. Jeg var til trening på morningen, og det stjal nok en del energi men jeg følte meg allikevel i bedre form enn jeg hadde gjort på flere dager.
Det hadde vært deilig å rusle ut i en eng med langt gress å legge seg ned på rygg, kikke opp på himmelen som er blå og høre på på innsektene som summer rundt for å samle nektar fra blomstene :o)) Nå er det nok litt tidlig å gjøre det, og litt vanskelig å finne en slik eng akkurat rundt her jeg bor… Man skal ikke se bort fra at jeg finner en i løpet av sommeren :o))
Det ble en sen frokost i dag med deilige jordbær på et par skiver brød :o)) Før pleide jeg aldri å spise jordbær før vi fikk de norske på markedet, men når jeg så de fine bærene de hadde på Meny om mandagen, kunne jeg ikke la være :o)) For meg får jordbær på maten minner om varme gode sommerdager :o))
Ettersom det er 17. mai i morgen ville jeg pynte opp litt på graven til foreldrene mine, men ikke plante noe nå. Det syntes jeg var litt tidlig å gjøre. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe en blomsterbukett å sette på graven. Når lunchpausen kom stakk jeg ned på Mester Grønn på Gunnerius, og valgte ut den buketten jeg syntes var finest. Ettersom jeg ikke hadde noen vase til å sette blomstene i måtte jeg kjøpe med meg det.
Tidlig på dagen hadde det bare såvidt småregnet, men når jeg kom til gravlunden hadde det gått over til skikkelig regnvær. Jeg hadde tatt på meg skinnjakke i dag, og den hadde ikke hette så jeg slo opp paraplyen for ikke å bli klissvåt. Det ble jeg nå allikevel, for det går ikke å stå med paraplyen i den ene hånden og samtidig forsøke å pakke ut blomsterbuketten med den andre.
Gravlunden hadde fjernet det jeg plantet på høsten, så det var bare rosen jeg satte ned i fjor sommer igjen. Jeg har ikke stell av graven, men de ordner også opp for meg mens de er i gang. Akkurat det er veldig hyggelig, for ingenting er vel så trist som å se en grav med tørre og visne planter. Litt rusk og rask lå det på jordflekken, men jeg lot det være denne gangen. Jeg skal ta å rydde ordentlig opp når jeg kommer tilbake for å plante på graven.
Jeg var veldig spent på hvordan det sto til med rosen, om den hadde klart seg… Da jeg var nede sist, for en måned siden, så jeg at det var kommet noen skudd. Nå hadde den kommet seg betraktelig, så dette ser veldig lovende ut. Jeg må klippe av toppene på noen av grenene ser jeg, for de er døde. Akkurat det er greit, for jeg vil jo ikke at den skal bli for stor heller.
Det var ikke mange som hadde plantet på gravene sine, så jeg trengte ikke å ha dårlig samvittighet for at jeg bestemte meg for å vente litt til.
Denne uken blir litt sånn av og på, for jeg jobber annenhver dag… Mandag: ikke jobb Tirsdag: jobb Onsdag: ikke jobb (17. mai) Torsdag: Jobb Fredag: ikke jobb. Noen syntes at det er helt okey, men jeg blir litt stressa jeg av slike arbeidstider. Heldigvis er det bare slik bare denne uken.
Da jeg våknet, faktisk før klokken, så hørte jeg at regnet tappet så forsiktig på vannbrettet. Selv om jeg ikke er overbegeistret for regnvær, så er det faktisk en veldig hyggelig måte våken på. Det er noe beroligende med lyden av vann….
Det driver fortsatt å dusker lett ute, og som jeg har forstått det kommer det til å gjøre det resten av dagen. Jeg hadde håpet at det skulle bli opphold på ettermiddagen, for jeg skal en tur på gravlunden for å sette ned en blomsterbukett til foreldrene mine. Når våren er varmere enn den er i år, har jeg allerede plantet blomster på graven, men i år har jeg drøyd med å gjøre det. Derfor får de en bukett av meg til Nationaldagen, og så får vi se om det blir vårpynting til helgen i stedet.
Ønsker alle en fin tirsdag, og at dere har et mer trivelig vær enn det vi har i Oslo ;o))
Jeg fant en ny serie på Netflix i ettermiddag, som jeg begynte å se på. Den heter Nyukhach eller The Sniffer som den heter på engelsk. Jeg trodde det var en engelsk eller amerikansk serie helt til de begynte å snakke, for da skjønte jeg ingenting…. Den viste seg å være en Ukrainsk krimserie, og da blir det å lese underteksten for å få med seg handlingen. Først tenkte jeg at nei dette gidder jeg ikke, men så var det jo så fin.
Ettersom jeg var så sliten i kroppen etter trening og handleturen i dag har jeg sittet nesten litt apatisk i godstolen å sett på The Sniffer.
Hovedrollene spilles av Kiril Käro som The Sniffer og Ivan Oganesyan som Col. Viktor Lebedev.
Hvis du ikke syntes det gjør noe å lese undertekst samtidig som du forsøker å følge med på handlingen, burde du sjekke ut denne serien. Det er greit å se på noe annet enn bare engelske og amerikanske serier innimellom også :o))
Så langt tilbake som før jul, har det blitt mye lettvind og kanskje ikke så sund mat. Før helgen bestemte jeg meg for at nå måtte jeg sjerpe meg, og spise sunnere. Jeg begynte med å sette opp hva jeg skulle ha til middag hele denne uken, og listen har jeg hengt opp på kjøleskapet. Uansett om jeg har aldri så mye lyst på noe annet en dag, skal jeg forholde meg til lista og ikke avvike fra den.
Det var ikke så veldig mye sundt og godt i kjøleskapet mitt i dag, så jeg var nød til å gå ut for å handle…..
Det jeg kom hjem med fylte hele kjøkkenbordet, og det var magert pålegg, poteter, salater, tomater, paprika, blåbær, jordbær, bringebær mm Nå har jeg ingen grunn til ikke å lage sund mat, til frokost, lunch og middag.
Det at jeg legger om kosten er ikke bare for at jeg trenger at det blir mindre av meg, men også for at et sundere kosthold sørger for at kroppen mine fungerer bedre. Akkurat nå fungerer den ikke så veldig godt, og jeg må gjøre det jeg kan for at det skal bli litt bedre!
Dette er middagslisten min for dene uken:
Mandag: Kyllingfilé med salat, tomat og fetaost Tirsdag: Laksefilé med potet og grønnsaker Onsdag: Pølse i lompe (17. mai mat det) Torsdag: Suppe – ikke bestemt hvilken enda Fredag: Laksefil´med salat og fetaost Lørdag: Gryterett – hjemmelaget Søndag: Fiskekaker med poteter og grønnsaker
En gang på det fagre åttitallet gikk det en veldig fin tv-serie på NRK, som het Anne fra Bjørkly (Anne of Green gables) Jeg hadde lest bøkene, og syntes at serien var veldig fin. Det var en sånn serie som hele familien samlet seg for å se på.
For den som ikke har sett serien eller lest bøkene, så handler den om den foreldreløse Anne som kommer fra barenehjemmet. Hun har ikke hatt det lett, og tror at endelig har lykken snudd å hun skal få en familie. Søskenparet Marilla og Matthew Cuthbert har bestemt seg for å adoptere en gutt, men i stedet for å sende en gutt, sendes Anne Shirley. Matthew blir glad i Anne med en gang, mens Marilla er fast bestemt på å sende henne tilbake. Etter mye om og men så får Anne bli på prøve, og eventyret er i gang…..
Nå har Netflix laget en ny versjon av serien, og den hadde premiere 12. mai… Jeg kom tilfeldig over den, og er på andre episode og har allerede falt plask for serien. I rollen som Anne Shirley finner vi Amybeth McNulty.
I serien fra 80-tallet var Megan Fellows som spilte Anne Shirley, og for en fantastisk jobb hun gjorde :o))
