Første dag på jobb som 100% friskmeldt er over, og jeg skal ikke lyve å si at det gikk helt greit… Dagen ble lang for meg, og jeg BLE veldig sliten i armene og ryggen mot slutten. Jeg er jo ikke noe flink til å ta pauser og reise meg opp. I stedet sitter jeg i timevis, og reiser meg bare opp når jeg faktisk MÅ. Kanskje jeg må begynne å sette på en påminnelse, en gang i timen sånn at jeg får strekt på bena og gått meg en runde.
Det ble også veldig lite søvn på meg i natt, og det var ikke bare for at jeg la meg for sent. Når jeg først kom under dyna var det umulig å lokke fram noen søvn. Rommet var mørkt, ingen forstyrrende lyder og jeg var helt avslappet i kroppen, men det hjalp ikke mye for søvnen uteble den. Håper ikke det blir sånn i natt også, for det holder med natt uten søvn!
Da alarmen gikk av, sånn før hanan gol, ble jeg liggende et par minutter å høre på regnet som trommet og dasket mot ruten. Det var ganske tydelig at det også blåste ganske kraftig i tillegg til regnet…. Det var bekmørkt ute, og jeg må innrømme at jeg hadde mest lyst til å bli i sengen. Det kunne jeg ikke, for i dag var det første dag tilbake i full jobb etter sykemeldingen.
Jeg hadde ikke lyst til å bli våt, så jeg fant den største paraplyen jeg hadde. En diger parasoll av en paraply fra Royal Canin, som jeg fikk da jeg handlet kattemat tidligere i år. Jeg hadde ikke brukte den før, og var nok ikke helt klar over hvor stor den egentlig var… Hihi, jeg måtte virkelig passe meg når jeg kom ned til byen, sånn at jeg ikke gikk ned andre som også hastet til jobb.
Det blåste så fælt at jeg måtte tviholde på paraplyen for ikke å lette fra bakken, for det føltes nesten at jeg skulle det et par ganger :o)) Jeg kom meg heldigvis på jobb uten å bli alt for våt…
I dag hadde jeg tenkt at jeg skulle vie meg fult og helt til bloggen etter at jeg hadde spist middag, men jeg var så trøtt og daff i kroppen at det var nesten plagsomt. Ettersom jeg var så frossen hadde jeg satt på varmen før middagen, og da ble jeg enda litt mer døsen.
Jeg satte meg ned i godstolen, og før jeg viste ordet av det var jeg langt borte i drømmeland. Da jeg våknet noen timer etterpå, lå Vinja sammenkrøllet i fanget mitt å sov hun også. Hun var ikke spesielt fornøyd da jeg bestemte meg for å reise meg opp…, og protesterte høyt da hun ble tvunget til å hoppe ned på gulvet!
Hadde jeg vært smart så hadde jeg gått rett i senga og lagt meg, for i morgen er jeg tilbake igjen i 100% stilling igjen etter å ha gått 50% sykemeldt i nesten et år. Jeg burde ha startet med 7 timers søvn, men det har allerede gått i vasken. Så denne damen kommer garantert til å være trøtt når alarmen uuuuuuler om noen timer.
Det blir interessant å se hvordan kroppen, vel nakken og armene mine, kommer til å fungere med å jobbe 5 dager i uken. Ikke bare det, men også hele dager… Jeg håper at det kommer til å fungere, for det er et stort skritt å gå fra å jobbe 3 korte dager til full pakke….!!
Når høsten kommer er det også på tide å pynte med lyng på gravlund og i balkongkassene. Jeg har ment at jeg skulle gjøre det for lenge siden, men dagene har gått og blitt til uker uten at jeg fikk ut fingeren. I går når jeg var hos Bestisen bestemte vi at vi skulle stikke en tur på Hageland i dag…
Jeg var veldig spent når jeg våknet hvordan været var, for det var meldt regn ut på formiddagen. Da jeg dro avsted skinte sola, og det fortsatte det med helt til vi hadde handlet ferdig. Da vi pakket i bilen var det blitt overskyet, men det begynte heldigvis ikke å regne da!
Vi dro først ned på Alfaset Gravlund og fjernet sommerblomstene, og plantet lyngen jeg hadde kjøpt. Jeg trodde kanskje at jeg måtte klippe litt av rosen, men det var ikke nødvendig. Det var bare noen avblomstrede blomster jeg trengte å fjerne. Da jeg var å plantet sommerblomster oppdaget jeg at det var lite jord, men da hadde jeg ikke med meg noen sekk. Det husket jeg på i dag. Det holdt med en sekk nå til høsten og vinteren… Har det sunket ned noe mer innen våren, får jeg fylle på mer da.
Med det samme jeg kom hjem hentet jeg inn balkongkassene mine og kastet de inntørkede sommerblomstene mine. Jeg har ikke akkurat tatt vare på dem den siste tiden, så de var et tragisk syn. Nå er lyngen på plass og skal jeg være helt, så syntes jeg det ble veldig fint ;o)) Da jeg hang ut kassene igjen, hadde det begynt å regne å det har det fortsatt med.
Balkongkassene mine har blitt så missfarget, så når våren kommer må jeg kjøpe noe middel som tar det vekk. Jeg har forsøkt med høytrykksspyler, men det var ikke til noen nytte.
Nå kan høsten og vinteren komme for fult, for nå er alt i boks :o))
At høsten er her har nå blitt ganske merkbart, med bladene som skifter farge for så å falle ned på bakken. Snart står trærne tilbake med sin mørke stammer og grener. Jeg er veldig glad i høsten og alle fargene den kommer med. Da krøller jeg meg sammen i godstolen eller sofakroken, etter å ha tent lys i omtrent alle lyktene mine… Snart er det helt mørkt når man går på jobb om morgenen, og likeså innen man kommer hjem igjen. Akkurat det er ikke like hyggelig.
Når jeg ser tilbake på 2017, så har dagene, ukene og månedene løpt avgårde så fort at jeg knapt husker om det skjedde noe spennende eller minneverdig. Det har jo det, både hyggelig og ting som ikke har vært så hyggelig. Det som ikke var hyggelig var at Bestisen fikk kreft. Hun var heldig som fikk en snill form, og en svults har minsket betraktelig etter cellegiftsbehandlingene. I dag på formiddagen ringte hun meg og fortalte at Radiumhospitalet hadde ringt, og til uken som kommer blir det operasjon. Gode nyheter. Selv om hun gruer seg til operasjonen så gleder hun seg også til å bli ferdig med den.
Hvert eneste år samles stæren for å flytte til sydlige breddegrader, og da mellomlander de gjerne her hos meg. Skogen og gressplenene er fulle av fugler. I går så jeg dem på forsiden av blokken, og jeg greip kamera for å få tatt noen bilder av dem. Dessverre er de veldig lettskremte, og innen jeg rakk å komme meg inn på soverommet var de i luften. Jeg var ikke rask nok dessverre. Jeg ble stående en stund for å se om de kom tilbake, men det gjorde de ikke. Sånn er det bare, noen ganger er man heldig og andre ganger ikke.
Det blir en dag inne godt innpakket i tepper og sjal for å pleie feberen min, som henger godt i. Jeg skulle ha vært til behandling tidlig i dag morges, men den måtte jeg dessverre avlyse. Dumt det, men sånn er det bare!!
Fra jeg var liten jente har jeg syntes det var gøy å legge puzzle-spill, og det har blitt noen opp igjennom årene. Det har vært små som var raske og legge, og de kjempestore på flere tusen som jeg har brukt en evighet på.
Etter at jeg fikk kattene mine har det å legge et puzzle blitt ganske vanskelig, for de vil veldig gjerne hjelpe til. De som har katter vet akkurat hva det innebærer, at brikkene havner på gulvet og blir borte. Vet ikke hvor mange ganger jeg lå på alle fire å lette etter brikker som var på avveier. Til slutt ga jeg bare opp.
Så oppdaget jeg Magic Jigsaw Puzzles som jeg kunne laste ned på PC’n, og det er faktisk mer gøy enn å sitte med brikkene på bordet. Nå kan jeg uforstyrret sitte å legge det ene bildet etter det andre, uten at en liten pote kommer å skal hjelpe til.
Jeg hadde håpet at feberen skulle dratt sin kos til i dag, men det har den dessverre ikke gjort. I stedet har den steget noen hakk, og jeg våknet av at jeg frøs så jeg hakket tenner. Dette selv om jeg lå under en tykk og varm dyne + et teppe på toppen. Ikke noe festlig å våkne på den måten….
Hadde en avtale med Bestisen på formiddagen, hvor vi skulle dra en tur på Plantasjen for å kjøpe inn noen høstplanter. Det er på tide å pynte opp nede på gravlunden og i balkongkassen. Jeg sendte henne en melding om at jeg ikke orket det i dag, men det kommer en dag i morgen hvor jeg forhåpentlig føler meg i bedre form….. Licensed from: tomwang / yayimages.com
En ting jeg ikke kan droppe er timen min hos UNILAB i dag om et par timer, hvor jeg skal ta røntgen av knærne mine. Må sjekke hvordan ståa er med artrosen min. Med litt febernedsettende innabords kommer jeg meg nok igjennom timen tenker jeg.
I går når jeg halvt satt og halvt lå i godstolen, og syntes litt synd på meg selv for at formen ikke var helt på topp. Ja da begynte å snooke litt rundt på Netflix for å finne noe å se på.
Jeg bestemte meg til slutt for den Islandske serien Trapped på engelsk, Innestengt på norsk og Ófærð på islandsk. Det er en krimserie i 10 episoder. Jeg ble hekta med en gang, og klarte å komme meg igjennom 5 episoder innen det var på tide å ta kvelden.
Dette er litt av handlingen (hentet fra Wikipedia): En internasjonal ferge ankommer den lokale havnen i Seyðisfjörður, en liten rolig og avsidesliggende by i Austurland på Island. Kort tid etter blir et lemlestet lik plukket opp i fjorden. Byens politiinspektør Andri (spilt av Ólafur Darri Ólafsson) igangsetter umiddelbart etterforskning av hendelsen, og under mistanke om at morderen kan befinne seg på fergen får ingen ombord gå i land. Situasjonen med internasjonale implikasjoner trappes opp da en kraftig snøstorm truer med å isolere hele byen fra omverdenen.
Serien er veldig spennende, og når man tror man har skjønt hvem morderen er tar handlingen en helt annen vei. Man skjønner at man har tatt feil igjen! Hvem som faktisk er morderen får vi ikke vite før i siste episode… For meg som stort sett bare ser engelskspråklige filmer og serier uten undertekst, var det litt uvant å måtte lese for å skjønne hva som ble sagt. Jeg vil ikke si at det ødela noe for spenningen.
Har du Netflix og vil ha litt spenning burde du sjekke ut denne serien, hvis du ikke alt har gjort det da.
Som jeg fortalte i mitt forrige innlegg var jeg i begravelse på formiddagen i går, og etterpå følte jeg ikke for å være alene så jeg gjorde en avtale med Bestisen om å bli med henne og kusinen på en tur. Det ble bestemt at vi skulle kjøre inn til Losby Besøksgård, parkere bilen der, for så å gå til Mønevann.
Det var litt overskyet, og hele tiden så det ut som om det skulle begynne å regne. Noen regndråper kom det, men de var så få og spredte at de gjorde ikke mye av seg. Jeg hadde nok tatt litt lite med klær på meg, og ble litt kald under turen..
Første delen av turen gikk på nedsiden av Losby Gods, og langs golfbanen. Der fløy det både gamle og unge mellom hullene med golftrallene, eller hva det nå heter, på slep. Vi stoppet litt for å se på dem, både da vi startet turen og når vi gikk tilbake igjen.
Når vi kom forbi golfbanen, kom vi inn i en ordentlig gammelskog… Den hadde blitt overlatt til seg selv, og fått stå i fred. Jeg liker den gamle skogen, hvor trærne får lov til å dø en verdig død. Inne i en slik gammel skog er det mye liv, bare man lærer seg å se etter det :o))
Inne i skogen rett ved bekken, ligger det gamle Vasshjulet som heldigvis har blitt tatt vare på. Vi gikk først den gamle veien bort til hjulet, hvor noen gamle jernbanesviller dukket opp i skogbunnen. Jeg har ikke lest meg opp på dette, men det må jo ha vært en del aktivitet ved Vasshjulet eller mølla i gamle dager, ellers ville de ikke ha vært lagt ned sviller der. Kjenner at jeg må google litt om akkurat det, for å stille min nysgjerrighet. Bestisen fortalte at det var ikke så lenge siden at den gamle mølla kun var synlig fra gamleveien, men så hadde kommunen hogd ned noen trær sånn at det også ble synlig fra den andre veien. Synd at slike fine skatter blir gjemt bort…
Ved Mønevann er det badeplass hvor folk ferdes til om sommeren for å bade og sole seg. Det er satt fram flere krakker, og et par store griller hvor folk kan lage seg litt god mat. Vi satte oss ned å slappet av noen minutter, før vi gikk rundt å tok noen bilder.
Under en liten hvilepause på veg tilbake kom vi over disse fine stemorsblomstene, som fikk meg i sommermodus med en gang. Det var ikke akkurat sommertemperatur, men allikevel ;o))
Når vi kom tilbake til Losby Besøksgård, var det ikke fritt for at vi var litt slitne alle tre. Derfor stakk vi inn på kafeen og kjøpte litt å spise, og en deilig varm kopp kaffe. Jeg kjente godt at jeg hadde vært ute gått, for høyre hoft og kne var ikke helt i humør. Det gjorde ganske vondt når jeg tro ned, men etter å ha hvilt en stund gikk det ganske greit :o))
Sjekk ut disse to sjarmørene her da :o)) Da vi stoppet ved innhegningen kom de løpende bort, og det var vel neppe for at de var selskapssyke. De tenke vel at hvis de gjorde seg litt til, ville det komme noen godbiter. Vi hadde dessverre ikke noe å gi dem.
På andre siden av hønsegården var det to Alpakka, en hvit og en svart… Vi kunne se at de hadde fått klippet pelsen, raggen eller hva det nå heter, ganske nylig. Den svarte hadde fortsatt ganske lang pannelugg som skjulte de vakre øynene :o))
Det var deilig med en tur ute skogen selv om kroppen knirker og knaker litt… Å når det knaker, skal man ta seg en tur ut, for det blir ikke bedre av å sitte på baken med bena på en stol heller.
Når jeg kom hjem var jeg ganske sliten, og etter at jeg hadde spist middag forsvant jeg inn i la la land en stund…. Det hjalp litt men jeg var fortsatt slapp og sløv å det føltes som om jeg hadde feber i kroppen, noe jeg også hadde… Ble bare mer merkbart når jeg våknet til morran i dag. Derfor har jeg tatt livet helt med ro i dag :o))
I forrige uke ble jeg fortalte at en nabo jeg har kjent i mange år hadde gått bort, etter en lang kamp mot kreften. Hun var en flott, hyggelig, morsom, interessant og helt herlig dame å snakke med. Det var en stund siden jeg har snakket med henne pga sykdommen. Det var utrolig trist å høre at hun ikke var mer.
På formiddagen i går var jeg i begravelsen hennes sammen med flere andre naboer, venner og familie. Den ble holdt i Søndre Skøyen Kapell. Det var selvfølgelig veldig trist, og tårene lurte i øyekroken hele tiden. Allikevel ble det en fin og verdig avslutning for en fantastisk flott dame.
Når jeg kom hjem igjen følte jeg meg helt tom innvendig, og ganske emosjonell… Derfor ringte jeg til Bestisen for å høre hvilke planer hun hadde for dagen. Hun hadde tenkt seg ut på tur sammen med kusinen, og da jeg ikke følte for å sitte hjemme alene spurte jeg om jeg kunne bli med dem. Det var ikke noe i veien for at jeg kunne det :o))
