Det var ganske lenge siden vi hadde hatt en kreativ lørdag, bestisen og jeg, da lysten kom over oss igjen for en uke siden. I går var vi i gang igjen, for vi syntes fortsatt at det var gøy å fargelegge. Vi mistet litt lysten på å fargelegge i vinter, og det har tatt en god stund innen den kom tilbake. Kanskje det rett og slett ble litt for mye, eller så var ikke tegningene så spennende som noen av oss hadde ønsket at de skulle være.
Når kreativiteten sist var til stede så brukte vi begge fargeblyanter til fargeleggingen, men når de hele tiden brekker og må spisses blir det litt kjedelig… Så nå er det tusj som gjelder, noe jeg egentlig har vært mest glad i hele tiden. Jeg syntes at fargene blir sterkere da, men må jo selvsagt være litt mer stødig på hånden så man ikke farger utenfor… Det syntes er veldig irriterende, for en sånn pirket person som jeg er…..
Vinja var ikke happy med å være nede på gulvet, og hoppet med jevne mellomrom opp på bordet for å se hva vi holdt på med. Alt skulle snuses og smakes på, og så var det selvsagt veldig viktig å sette seg eller legge seg midt oppe på fargeboken. På den måten var hun jo garantert å få litt kos, hihi!!
Jeg har hele tiden fargelagt i bøkene til Johanna Basford, men i går fikk jeg veldig lyst til å prøve meg på Millie Marotta’s bøker. Jeg har to stykker av dem, som har ligget i skuffen uten at jeg har jobbet i noen av dem. Tegningene hennes er veldig detaljerte, slik at man bruker ganske lang tid på en tegning. Den jeg begynte på i går, er ikke på langt nær ferdig. Må nok bruke en kveld til før jeg kan si meg helt klar. Det var nå i alle fall veldig gøy å prøve noe nytt ;o))
Det er vel ca 14 dager siden jeg gikk til anskaffelse av ny støvsuger, noe Vinja (den ene katten min) ikke syntes var så greit. Første gangen jeg brukte den ble hun så fryktelig redd, at hun måtte sitte på armen for å få kos leeeeenge. (Hun er ikke en pus som har for vane å sitte på armen). Da brukte jeg en annen fot med egen motor, og som er fin til å fjerne rusk i teppet. Det ble da ekstra masse støy fra støvsugeren…
Senere har jeg latt være å bruke akkurat den foten, og da har hun ikke blitt like redd. I går var det på tide å ta en runde med støvsugeren igjen, og jeg tok den fram å lot den stå en stund på kjøkkenet før jeg satte i gang. Tenkte at Vinja skulle få litt tid til å venne seg til den, og hun var bortom å snuste på den flere ganger…
Det kommer nok til å ta tid innen hun liker den “litt mer”, for jeg er realist å kjenner frk Pus så pass godt at hun kommer aldri til å godta den helt.
Da jeg satte i gang med å støvsuge lå hun på sengen min å fulgte med, men når jeg nærmet meg rommet og hun skjønte at jeg skulle inn dit også. Ja da forsvant hun inn i skapet, for hun har en egen hylle som hun går til når det er noe hun ikke liker eller blir skremt. For ikke å stresse henne opp noe mer lukket jeg døren inntil mens jeg holdt på å herje, og lukket opp igjen så fort jeg var var ferdig. Da stakk hun hode ut, hoppet opp i sengen igjen å la seg der for å se på mamsen jobbe videre.
Heldigvis ikke så dramatisk som første gangen, og så snart støvsugeren var satt inn i skapet var hun i hælene på meg med en gang… Årsak, jo det var på tide med ukens høydepunkt, en skål med våtfór ;o))
Høsten er jo tiden for sofakroken, te/kaffe, strikketøy eller hekling, og det er sistnevnte som ligger mitt hjerte varmest. For tiden holder jeg nemlig på med å hekle en stor rund juleduk for bestisen. Hun betaler for materialene og jeg gjør jobben. Jeg laget en tilsvarende duk som gave i fjor i rosa, og den var tydeligvis veldig populær. For den ha ligget på helt siden hun fikk den, kun tatt av for å vaskes når det er behov for det.
Jeg har kommet godt i gang med duken, og er vel ferdig med over halve mønsteret. Det er nå hver omgang tar lang tid, ettersom duken begynner å få litt størrelse. Det skrevne mønsteret har jeg rotet bort for flere år siden, så jeg sitter med en annen duk jeg laget til meg selv å hekler etter den. Akkurat det er ikke like enkelt, for det er så smått å pirkete at det er vanskelig å telle seg fram. Av den grunn har jeg måtte justere litt her og litt der for å få mønsteret til å gå opp. Det er ikke så lett å oppdage, hvis du ikke sitter å studerer rad for rad……!!
Etter gårsdagen regnvær og en kjølig natt var det dråper over alt, på gresset og på bladene. Jeg tenkte at jeg skulle klare å fange noen av dem sånn som min bloggvenn Toini gjør og legger ut på sin blogg #dvergpinschereimitthjerte. Med bare mobilen til rådighet der og da, gikk ikke det så veldig bra.
Jo da, jeg fikk mange dråpebilder….. Problemet er bare at de ble så vanvittig dårlig at jeg ikke har lyst til å poste dem en gang. Skal jeg lykkes med dråpene, ja da må jeg nok ha med meg noe annet enn mobilen. Ikke noe galt med de bildene jeg får med den, men akkurat dråper fixet den altså ikke.
Ut er det en strålende dag i dag med blå himmel og sol…. Jeg hadde store planer om å skifte gardiner og duker i stua, høstpynte, men nakken og skuldrene mine er ikke helt fornøyd i dag. Derfor utsetter jeg det en dag eller to, for i morgen er det jobbedag å da trenger jeg å ha en kropp som fungerer sånn någenlunde i alle fall.
Ronja sitter på dørterskelen til balkongen å ser bedende på meg… Hadde hun kunnet snakke, ville hun mest sannsynlig ha sagt: Kan du se å legge fra deg den PC’n og komme bort å slippe meg ut. Det er akkurat det jeg har tenkt til å gjøre også ;o))
Det var egentlig #bikerpus som fikk meg til å dukke inn i fryseren. Hun fortalte at hun hadde tenkt å bake rundstykker, og da fikk jeg så innmari lyst på boller. Jeg har alltid noen liggende i fryseren i tilfelle noen skulle komme, eller jeg blir fysen på noe selv. Konstaterte at det ikke var mange igjen, så nå må jeg snart hente fram husmorgenet og bake en haug igjen.
Boller er alltid godt, enten man spiser de som de er eller om man har noe på eller inne i dem ;o))
Det blir ikke noe baking nå midt i uka, for det orker jeg ikke. Etter trening eller jobb er det ikke så mye krefter igjen til sånne aktiviteter. Tenker jeg tar det på søndagen jeg…. Da står jeg opp litt tidlig å setter deigen, så kan jeg finne på noe annet mens deigen hever seg. Jeg har ikke noe gjær her hjemme, tørr eller fersk, så jeg må huske å å skrive det på handlelisten min.
Når jeg steker kylling fileér som er rå, så syntes jeg ofte det kan bli litt lite smak. Så jeg “splasher” alltid opp i litt soya saus, noe som forandrer hele smaksbildet på et blunk. I flere år brukte jeg de sortene jeg fikk i daglivarebutikkene, men syntes aldri at det var sånn supergodt.
Så tipset søsteren min meg om en helt fantastisk soyasaus som heter Silver Swan. Hun brukte den når hun laget Pansit, som er en nudel, grønnsak og kyllingrett. Den gangen, for det er noen år siden, var det ikke så lett å få tak Silver Swan her i Oslo. Det var kun en asiatisk butikk i nærheten av der jeg jobbet som hadde den… Etterhvert var det flere som tok den inn, og jeg slapp å fly lange veier for få tak i den, hvis min faste var utsolgt.
Da Oppsal senter åpnet sine dører igjen etter å ha blitt revet, og bygget opp på nytt, kom det også en fantastisk butikk som selger mange forskjellige produkter fra utlandet, som for eksempel olivenoljer og soyasauser og mye annet spennende. Der hadde de også Silver Swan soyasausen, som er produsert på Phillipinene. Veldig happy for at jeg kan få tak i den på nærsenteret ;o))
Jeg har nevnt sausen for kolleger og venner som er glad i sushi, og de syntes at den passer veldig godt til det.
I dag våknet jeg allerede klokken 07:30 og var lys våken, og følte meg ganske uthvilt. Jeg syntes nok at det var litt tidlig å stå opp, men da jeg ikke fikk sove igjen sto jeg like godt opp. Kattene var ikke like våkne som det jeg var, og åpnet så vidt et øye der de lå, henholdsvis på skinnet på gulvet og opp i sofaen.
Nå har det gått noen timer, og dagen har begynt på ordentlig. Himmelen er knallblå og sola holder på å streve seg opp bak trekronene. Selv sitter jeg å kikker ut og nyter min aller første kaffekopp i mens jeg diskuterer med meg selv, om jeg skal dra på hagesenteret i dag eller om jeg skal vente til i morgen. Akkurat nå er det i morgen som drar det største lasset.
Det er ikke ofte at dagen starter så fint, og med det mener jeg at kroppen er i sånn nogenlunde i god form. I dag er det en slik dag, og jeg skal nyte det fult ut
Her i huset sover vi ikke bort høstmorgenen gitt, nei da opp i otta for å rekke frisørdamen tidlig på formiddagen. Jeg så ikke ut på håret, og det var virkelig på tide å få gjort noe med det. Prøver å gå hver 5 eller 6 uke, ellers føler jeg meg som ei utvaska skurefille, hihi!!
Ute blåste det en sur vind så det var ordentlig kjølig. Jeg hadde bare tatt på meg en tynn skinnjakke, og kjente med en gang at jeg nok skulle ha tatt en cardigan under. Jeg hastet inn i bilen og skrudde opp temperaturen, så innen jeg kom til frisørsalongen var det godt og varmt.
Jeg har et tynt og ganske så rampete hår som ikke lar seg så lett tøyle. Rita (frisørdamen) har dreisen på det, og klippet en kort og fin frisyre til meg. Jeg pleier å farge etterveksten veldig lys for å fjerne mitt eget gråe hår, men denne gangen droppet jeg fargen og gikk bare for vask, klipp og føn.
Før jeg dro hjem stakk jeg innom Oppsal senter for å handle litt, og etterpå kjøpte jeg meg en kopp Americano kaffe hos “Kaffekos” som ligger midt ute på torget. Jeg kunne ta den med hjem, men jeg valgte å sette meg ned en liten stund for å se på livet. Jeg kan vel ikke påstå at det folksomt der, men noen mennesker var det som virret rundt der. Blir vel antagelig litt flere utover ettermiddagen tenker jeg. Folk drar ikke like tidlig ut for å handle lenger, som de gjorde før.
