Akkurat når det begynte husker jeg ikke, men jeg mener nok at det var på slutten av 80-tallet en gang. Å “DET” er hudproblemene mine på fingrene og hendene mine. Med jevne mellomrom løsner huden å tørker inn, og jeg ender opp med å klippe den av i store flak.
Jeg har vært hos x-antall hudleger opp igjennom årene, og det eneste de kunne tilby var fet kortisonsalve og bomullsvanter. Sistnevnte sånn at jeg ikke skulle grise ned alt jeg tok i. De har aldri helt klart å finne ut hva årsaken er, men jeg har funnet noen årsaker selv. Som for eksempel: jord, skitt på bilen, planter og forskjellige håndkremer. Skulle gjerne ha vist hvorfor jeg reagerer på disse tingene. Heldigvis har jeg funnet en fantastisk krem, som lindrer og forkorter angrepene som heter Agrosan. Jeg har sikkert fortalt om dette før…, trur eg!
Akkurat nå holder et nytt angrep på å utvikle seg, og jeg driver å klipper og klipper for å slippe å gå rundt så hudfillene vifter i vinden. I dag da jeg løsnet en hudblemme, kom et søtt lite hjerte fram <3 Det er veldig irriterende når disse angrepene kommer, men i dag var det litt søtt også, hihi!!
For ikke lenge siden kom jeg hjem fra ukas siste treningsøkt, og til tross for feber i kroppen så klarte jeg å komme meg igjennom alle øvelsene med glans. Noen av øvelsene som jeg av og til har store problemer med, gikk veldig greit i dag. En av de jeg syntes gikk over all forventning, er en øvelse hvor jeg trener på å komme meg ned på huk. Dette gjør jeg med hjelp av noen lange tau.
De gangene hvor jeg er ekstra stiv i kroppen, må jeg bruke en kasse å sitte på ettersom jeg ikke klarer å komme lenger ned enn det. Dette var ikke nødvendig i dag, og det føltes veldig godt ;o))
Jeg blir selvsagt veldig sliten etter en sånn treningsøkt, så nå har jeg plantet kroppen godt ned i godstolen. Må hvile kroppen litt innen jeg skal ut for å handle til helgen. Det er ikke så mye jeg trenger, men ettersom det er jeg som skal ha kreativ ettermiddag og kveld her hos meg på lørdag, må jeg handle inn litt ekstra.
Hvordan ser din fredag og helg ut, skal du gjøre noe spennende?
Tidligere i dag var jeg inne på bloggen til Julieta, som du kan sjekke ut HER. Hun la ut en liste over “Den første gangen” med forskjellige ting som var akkurat det første gangen. Jeg fikk litt lyst til å gjøre det samme, men jeg endret litt og la til noen nye ting som hun ikke hadde.
🌺MIN FØRSTE LEKE
Hva som var min aller første leke husker jeg ikke. På min 1 årsdag fikk jeg derimot en teddybjørn, som fikk navnet Basse. Jeg har ha ham enda, og han har fast plass på sengen min.
🌺MITT FØRSTE KJÆLEDYR
Det var et marsvin som min mamma ga navnet Tote. Han var veldig snakkesalig, og når han hørte at vi åpnet kjøleskapsdøra kom han løpende (hvis han var løs) Om sommeren tok vi med løvetannblader inn, og da ble han helt vill.
🌺 MITT FØRSTE HJEM
Det var i en 4 mannsbolig i Ragnhildsvei på Lørenskog. Der bodde jeg fra jeg var 6 uker gammel til vi flyttet til Oslo da jeg var 5,5 år gammel.
🌺MINE FØRSTE SKO
Det var et par søte gule tøffelsko med snøring.
🌺MIN FØRSTE RANSEL
Det var en rød skotskrutet en med smekklåser og hvite kantbånd.
🌺MINE FØRSTE OG ELDSTE SØSKENBARN
I min adoptivfamilie er det min kusine Gunvor som har fylt 80 år, og i den biologiske familien er det Torhild som er 67 år.
🌺MITT FØRSTE BARNEBARN
Da jeg ikke har født barn, har jeg heller ingen barnebarn.
🌺FØRSTE GANGEN JEG FIKK MENSEN
Jeg fikk mensen da jeg var 11 år gammel.
🌺MIN FØRSTE KJÆRLIGHETS HISTORIE
Det var en sommerromanse med en type jeg traff på ferie, og som varte i 2,5 uke.
🌺MITT FØRSTE KYSS
Det var langt i fra romantisk, bare et kjapt et fra en gutt i klassen på barneskolen.
🌺MIN FØRSTE REISE ALENE
Det var en tur til London med en venninne, hvor vi skulle besøke en annen venninne. Hun bodde i London og jobbet som Au Pair. Vi bodde på et hotell ikke langt fra Kings Cross Station.
Jeg hadde aldri vært alene i utlandet før, så det var veldig spennende å stort å dra til en sånn storby som London. Dette var i november måned det året jeg fylte 20 år.
🌺MIN FØRSTE GRAVIDITET Jeg har aldri vært gravid.
🌺MIN FØRSTE BIL Det var en Boble 1965 modell i fargen kremgul. Den var verken gul eller hvit, men en plass midt i mellom. Den hadde et dårlig varmeapparat, så man måtte alltid være to om vinteren. Jeg som kjørte, og passasjeren som satt å skrapte is på innsiden av frontruten.
Hornet hørtes ut som en brekende geit, hihi. Dette var bilen jeg definitivt ikke ville ha, men som jeg ble så glad i.
🌺MIN FØRSTE MOBILTELEFON Det var en grønn Siemens telefon, med en lang antenne, lokk over tastaturet og et gigantisk batteri som satt på baksiden av telefonen. Det tok forever å lade, og varte ikke så lenge.
🌺MIN FØRSTE DATAMASKIN Jeg husker ikke hvilket år det var, men det var en laptop som jeg arvet fra bestisen eller niesen hennes. Den var ikke stor, men den var tung. Jeg brukte den en stund før jeg før jeg fikk meg en større stasjonær PC.
Tidligere denne uken fortalte jeg at jeg hadde kjøpt en 17 mm. linse til mitt Olympus kamera, du kan lese om det HER. I går etter at jeg hadde vært hos legen, bestemte jeg meg for å ta en liten biltur for å teste det ut.
Objektivet har ikke noe zoom, kun en funksjon som gjør at man kan stille for skarpere bilder. Med det mener jeg at dersom man tar et nærbilde, må man vri på ringen for at bilde skal bli klart. Det samme gjør man dersom man skal ta et bilde med avstander. I går var det ganske sterk sol, og det gjorde at det ikke var så enkelt å se om bildene ble skarpe og klare. Det var noe jeg først så når jeg kom hjem. Med andre ord så er det ikke så komplisert, man må bare kunne se forandringene på skjermen.
Jeg hadde ingen plan for hvor jeg skulle dra da jeg satte meg i bilen, men endte først opp på Fetsund. Der stoppet jeg i noen minutter på bensinstasjonen, spiste litt og drakk en kopp kaffe. Så dro jeg bort til Fetsund kirke, hvor jeg er litt usikker på om jeg har vært før. Jeg har onkelen, tanten og den ene fetteren min på gravlunden der.
Fetsund, eller Fet kirke er en langkirke bygget i 1890, og er en trebygning. Den ligger høyt med utsikt ned til Glomma i Fet kommune. Kirkebygningen er veldig vakker. Jeg har en forkjærlighet for gamle bygningen, og denne var ordentlig øyegodis ;o))
De fleste bjerkene rundt kirken var grønne, men denne som sto ved parkeringsplassen hadde funnet fram høstkåpen.
Etter en stund kjørte jeg videre, og stoppet neste gang ved Bingsfoss Kraftanlegg som ligger rett utenfor Sørumsand ved Glomma. Det er et fint grøntanlegg ved siden av elva, hvor man kan sitte ned å nyte sola. Det har vært krakker der, men nå var de borte. Jeg kunne se at elva hadde vært langt over sine bredder tidligere, og plenen hadde dype furer der vannet hadde gravd seg inn.
Jeg har ikke helt klart å stille inn objektivet så bildene ble ikke så klare som jeg hadde håpet på. Øvelse gjør mester, så neste gang blir sikkert kvaliteten bedre. Eller er jeg bare ekstremt pirkete??
De to siste bildene tok jeg ute i blomsterbedet utenfor blokken jeg bor i, og de syntes jeg ble ganske bra ;o)) Det er ikke mange blomster igjen i bedene nå, men noen fargeklatter her og der syntes.
Onsdager er normalt den eneste dagen i uka hvor jeg kan sove lenge, og hente meg etter trening på mandag og jobb på tirsdag. I dag derimot ulte alarmen tidlig, for jeg hadde time hos legen på formiddagen. Nå som jeg går sykemeldt er jeg hos legen en gang i måneden til kontroll.
Før jeg begynte å jobbe 20% syntes jeg at hverdagene var ganske levelige, med varierende smerter og følelse av slitenhet. Nå etter at jeg har vært på jobben 3 dager, har skuldrene hevet seg opp mot øreflippene igjen, skuldre og nakken er sår og vond. Etter at jeg kommer hjem fra jobben ved 13 tiden, er jeg så sliten at jeg må sitte en stund å slappe av å sove litt. Det er ikke spesielt festlig at det er sånn, men jeg håper jo at det kommer til å snu seg etter hvert.
Jeg holdt nesten på å komme for sent når jeg skulle til legen, bare for at jeg begynte å rote med mobilen. Det er ikke noe parkeringsplass utenfor legekontoret, så jeg parkerte nede ved Oppsal senter. Bakken opp er litt bratt, og med dårlig kondis og dårlig tid ble jeg litt andpusten. Jeg stoppet opp utenfor å trakk pusten dypt og pustet ut noen ganger, innen jeg gikk inn å satt meg på venteværelset Da var det bare 2 minutter til timen min begynte.
Legen var litt forsinket, så innen han kom ut å hentet meg hadde jeg fått kontroll over pusten og pulsen igjen. Ettersom formen ikke er så god, ble min 80% sykemelding forlenget ut oktober måned. Han spurte om fysioterapeuten min hadde fått svaret fra MR undersøkelsen!! Jeg sa som sant var, at jeg ikke viste da han ikke har nevnt det. Legen skrev ut svaret, sånn at jeg kan levere det til han på fredagen.
Det skal bli spennende å se hvordan formen min er ved neste legebesøk, like dann, verre eller bedre!
Som jeg fortalte i mitt forrige innlegg så har jeg kjøpt meg nytt 17 mm objektiv til Olympus kameraet mitt i dag. Da måtte jeg jo teste det litt også, og når mor løper rundt med kamera i hånden ender kattene ofte opp som fotomodeller. Det var ikke noe unntak i ettermiddag heller. De syntes ikke alltid at det er så veldig greit, og gjør alt for å se andre veier enn dit jeg vil de skal.
De fleste som har forsøkt å ta bilder av dyr eller barn, vet at det ikke alltid er så enkelt. Akkurat når du tror at du skal få DET perfekte bilde, så snur de på hode eller reiser seg opp å går sin vei. Ikke noe forskjell på om modellen har to eller fire ben der nei, hihi!
Vinja hadde besøkt toalettet så hun satt å vasket pelsen i baken med benet i været, og jeg hadde henne så klar og fin. Innen jeg klarte å trykke ned utløser knappen, hadde hun senket benet. Bilde ble bra allikevel det, ikke sant?
Ronja var ikke interessert i å være modell i dag, nei hun var mye mer interessert i å sove å nyte ettermiddagen i stolen på verdens mest hårete fleezepledd. Hun gadd ikke å lukke opp øyelokket en gang, hihi!
Vinja derimot var veldig villig til å vise seg fram, og stirret rett inn i kamera hver gang jeg tok bilde av henne. Etter at hun hadde hvert modell en stund, var det ikke så gøy mer å hun ruslet inn. Der hoppet hun inn i huset i klorestativet, for der viste hun at hun får være i fred ;o))
Tidligere i år kjøpte jeg meg et Olympus E-PL9 kamera med standart objektiv + et ekstra objektiv 40 – 150 mm. Jeg har i grunnen klart meg ganske greit med de to objektivene, men jeg har verket etter å kjøpe en 17 mm. også. Den har ikke vært så enkel å få tak i hos noen av butikkene jeg har besøkt.
Jeg kunne ikke bestille på nett, for jeg måtte betale med noen gavekort jeg hadde liggende. I dag var jeg innom fotobutikken på Gunerius, og der hadde de den i sort. Jeg ville jo helst ha hatt den i sølv, som de andre objektivene mine er. Problemet er bare det at gavekortene mine går ut i oktober, og jeg kunne ikke ta sjansen på at de skulle bestille den. Så uheldig som jeg er ville det garantert ha blitt forsinkelser, og objektivet hadde først kommet i midten av november en gang!!
Det er ikke noe krise at objektivet er sort, men jeg syntes jo at det er litt mer stilig i sølv som ser penere ut på kamera. Ja, jeg vet jeg er sær, men kan ikke for det. Uansett farge så kommer jeg til å bruke det, og har testet det litt ut her hjemme i ettermiddag. Fungerte veldig bra, og er greit å bruke hvis man ikke skal zoome men bare ta enkle bilder når man er på farten.
Blir det oppholdsvær i morgen, tenkte jeg å ta med kamera å dra ut på en aldri så liten fotosafari….
Etter at jeg hadde vært å trent i går, dro jeg hjem å slappet av en liten stund før jeg dro ned til Godlia hud og fotpleie. Det var på tide å pusle litt ekstra om føttene mine igjen, og ingen gjør det bedre enn Monica ;o)) Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen… Den timen jeg er til fotpleie er så behagelig, og det gjør ikke bare godt for føttene men for hele kroppen.
Jeg har litt artrose i anklene mine også, så jeg pleier å sitte med bena i fotbadet her hjemme også. For at føttene og anklene mine skal bli mer avslappet, setter jeg på vibrering og bobler. Det gjør underverker. Siden jeg er så stiv i knærne, har jeg problemer med å pleie føttene mine selv.
Det var ikke så veldig lenge siden jeg var til fotpleie, så neglene mine var ikke så ille. Jeg får lett hard hud på helene og på stortærne, noe som er greit å få fjernet. De siste 10 minuttene av timen min, får jeg massasje av føtter og legger… Hva kan jeg si, jeg nærmest svever ut av døra etterpå så godt er det ;o))
Jeg har pleid å unne meg en hudpleietime et par ganger i året, men nå har det nok gått litt lenger tid siden jeg hadde det. Før jeg svevde ut av døra bestilte jeg meg en hudpleietime hos Eirin. Om det var ledig time før vet jeg ikke, men jeg ville ha i desember og første ledige ble 3. desember på formiddagen ;o))
Om ikke lenge skal jeg ut av døra for å dra bort for å trene, og i dag kjennes ikke kroppen så aller verst så jeg ser egentlig fram til å få brukt den litt. Når jeg sier “aller verst” så mener jeg almentilstanden, for nakken og skuldrene er jo ikke helt på topp. I går våknet jeg til hodepine og feber, men den var mer eller mindre borte innen jeg la meg å jeg har ikke kjent noe nå på morgenen.
Kanskje dagen i dag er da jeg skal utfordre meg selv, og prøve noen nye apparater som jeg ikke har turt å teste. Vi får se om hvordan kroppen reagerer på de faste først.
I dag er 43 dager til sesong 4 av Outlander starter på Viaplay, og jeg gleder meg noe helt vanvittig. For at ventetiden ikke skal bli så lang, har jeg begynt å se serien helt fra starten igjen. Startet litt tidligere i kveld, og har nå kommet til slutten av episode nummer 3.
Serien har nesten blitt en besettelse, og jeg tror aldri at jeg blir lei den uansett hvor mange ganger jeg ser den. Jeg er ikke på noen måte alene om denne besettelsen. Jeg er medlem av et Outlander-gruppe på facebook, og der er vi over 4.000 medlemmer. Om alle er like begeistret kan jeg ikke svare for.
For de som ikke kjenner handlingen, så begynner det hele når ekteparet Claire og Frank drar til Scotland etter 2 andre verdenskrig er over. Under et besøk ved de stående stenene ovenfor byen, hører Claire lyder fra den største av stenene. Hun legger hendene på stenen, og plutselig blir hun forflyttet tilbake i tid til 1743. Mer vil jeg ikke fortelle, i tilfelle du ikke har sett serien og får lyst til å sjekke den ut.
TV-serien er bygget på bøkene til Diana Gabaldon, som er noen ordentlige murstener. Til nå har det blitt utgitt 8 bøker, og den 9’ende er under veis. Jeg har kun de 4 første på engelsk, men syntes de er tunge å lese så jeg hører dem på Storytel. Hun som leser dem der er helt fantastisk….
