Nå er høsten kommet, selv om det ikke ser sånn ut her jeg bor. De fleste løvtrærne er fortsatt ganske grønne og fine. Innimellom dukker det opp noen som har har skiftet farge. Jeg har hatt et ønske om å høstpynte på graven til foreldrene mine en stund, og ut på ettermiddagen i går dro jeg ned på Plantasjen ved Alna å kjøpte inn lyng.
Jeg hadde et ønske om å skaffe noen som ikke var så store, men de hadde ingen små der i det hele tatt. De eneste små de hadde, satt i grupper som igjen kostet ganske mye. Derfor endte jeg opp med å kjøpe 3 store og 2 små med hvite kvister som jeg ikke husker hva heter.
Skulle ha luket litt mer rundt kanten, men etter å ha stått med låvedøra i været en stund å ordnet, verket både ryggen og skuldrene. Jeg må tilbake å legge på granbar om en stund, og da skal jeg ordne litt mer. Jeg er fornøyd slike det ble nå. Av de som selv pynter gravene sine, var det kun noen få som hadde satt ned lyng. Akkurat der hvor mine ligger er det flest graver som blir stelt av gravlunden, og de har ikke begynt med høststellet enda.
For en stund siden var jeg hos OBS! Lillestrøm for å handle, og der kom jeg over en støvsuger jeg mente var perfekt for meg. Det var en Bosch ProAnimal Zoo,o støvsuger, som var produsert for oss med firbente samboere. Jeg fikk veldig lyst på den, men bestemte meg for å vente litt. Fikk jo ikke støvsugeren ut av hode, og på fredagen var jeg igjen på OBS! Lillestrøm, og da hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle kjøpe den.
Det ble ikke noe kjøp på Lillestrøm, for den eneste støvsugeren de hadde igjen var utstillingsmodellen. Så typisk, men så kom jeg på at det er en OBS! butikk nede på Alna også. Raskt ble det bestemt å dra ned dit for å se om det var noen igjen.
De hadde mange igjen på Alna, og til min store glede var prisen satt ned fra 2.560,- til 1.550,-. Noen ganger er det kanskje greit at de er utsolgt på første stedet, for der var nemlig ikke prisen satt ned.
Jeg fikk ikke testet den ut på fredagen, for da kom jeg så sent hjem men på lørdagen valset jeg rundt med den en stund. Den kommer med to kraftige føtter for gulv (en for tepper og en for harde gulv), en som kan brukes på fliser og fuger, og en liten en til å bruke på gardiner og sofaen. I tillegg er det to ekstra til sofa ol.
Jeg testet ut foten som var til tepper, som har en egen motordrevet børste som rufser opp teppet å virkelig får opp rusk og kattehår. Ble ganske imponert over hvor mye den fikk opp, og hvor lett den følger over gulvet. Den har også 15 meter strømledning, som gjør at jeg slipper å dra ut kontakten for å rekke over alt.
Min gamle Bosch støvsuger bråkte ikke så veldig mye, men den nye støyer nok litt mer. Vinja ble ganske redd og rømte opp på kjøkkenbenken, hvor hun vettskremt satt å stirret på meg med redde øyne. Jeg dro henne fram og tok henne på armen å satt meg i stua. Hun er ikke en pus som vanligvis liker å bli løftet og sitte på armen, men i går trengte hun virkelig trøst så da hadde hun ikke hastverk med å komme ned. Det gikk heldigvis over etter en stund, og hun var borte å snuste på støvsugeren etter at den var slått av. Glad i den er hun nok ikke, men jeg håper ikke hun blir like redd neste gang.
I går var Bestisen og jeg på Norges Varemesse Lillestrøm, på Design by me. Den messen holdes denne helgen, og vi valgte den første dagen å litt tidlig for ikke å gå rundt i kø.
Dette er en messe for de som driver med søm, strikking og hekling pluss litt andre ting.
Både Bestisen og jeg er glad i håndarbeide, hun strikking mens jeg er mer opptatt av hekling. Vi tenkte at vi kanskje skulle finne noe spennende garn, som vi kunne kjøpe.
Det «var» spennende garn å finne, men de jeg likte kostet over 200,- per nøste. Så mye penger er jeg ikke villig til å betale, for det ferdige arbeidet ville ha blitt alt for kostbart.
Jeg ble egentlig litt skuffet, for det var ikke så mange boder med garn som trodde det ville være. Hadde kanskje ønsket at noen av de gode gamle garn sortene også hadde vært representert der.
En hyggelig ting var jo at jeg traff en av kusinene mine, Diana, som jeg ikke hadde sett på veldig lenge. Det ble et veldig kort møte, men allikevel hyggelig.
Fant denne lekre håndarbeidsvesken på messen, og jeg bare måtte ha den. Den er i filt og er håndlaget av kvinner i Nepal, betalt av Lovely Planet. Den er allerede blitt fylt opp av mitt siste prosjekt, juleduker til stuen ;o))
I går hadde jeg altså min første arbeidsdag på 4,5 måned, og det var ikke fritt for at jeg gruet meg litt. Sånn har vel kanskje de fleste det, når de av en eller annen grunn har vært borte fra arbeidsplassen en stund. Så fort jeg var innenfor døren forsvant den følelsen med en gang.
Hele veien ned til byen satt jeg og tenkte på, hva i huleste er koden på adgangskortet!!! Kjente at jeg ble litt svett desto nærmere jeg kom inngangsdøren, men så fort jeg la kortet mot kortleseren å skulle taste koden, var det som om fingrene mine løp over tastene. Jeg husket nesten ikke hva jeg tastet, for det bare var der med en gang ;o))
Når jeg kom opp i min etasje så jeg at det hadde skjedd store forandringer…. Det sto rader med små skap flere steder, noe jeg vist skulle skje. De rulleskapene vi har og har hatt under pultene skulle bort. (jeg har en ordentlig ryddejobb foran meg). Avdelingen hadde flyttet fra et sted i etasjen til et annet, men jeg fant dem ganske raskt og hvor jeg skulle sitte.
Jeg fikk raskt orden på pulten min, men oppdaget at stolen min som jeg har brukt lang tid på å forme til låvedøra mi, ikke lenger var der. Ikke fant jeg den noe sted heller, og den som sto på plassen var ikke god å sitte på. Det blir det nok en løsning på etter hvert tenker jeg. Ikke noe stress.
Det som kanskje ikke var like gøy var at siden jeg hadde vært borte så lenge, så fungerte ikke PC’n min lenger. Enden på visa var at jeg måtte få ny PC, hvor alle favoritter og snarveier som jeg har hatt lett tilgjengelig var borte, selvsagt. Blir litt av en jobb å finne igjen å få lagt de på plass igjen, men jeg klarer nok det etterhvert. Når den nye PC’n var oppdatert med de fleste programmene jeg trengte, var det å begynne å gå igjennom alle mailene mine…. Å, det var 3 siffer i det antallet. For å si det sånn, jeg ble ikke ferdig med å gå igjennom dem alle sammen. Har derfor en lite jobb å gjøre i morgen også.
Noe mer rakk jeg faktisk ikke å gjøre innen jeg måtte pakke sammen, og gå hjem igjen.
Jeg syntes at det var godt å komme i gang igjen, og det var veldig hyggelig å bli møtt med…. Velkommen tilbake, så hyggelig å se deg igjen. Sånt varmer <3 Det skal vel ikke stikkes under en stol at jeg var veldig sliten da jeg kom hjem, og jeg kjente det veldig godt i nakken og skuldrene. Så foreløpig holder det med å jobbe bare 20%.
En dag i slutten av april våknet jeg opp, og var svimmel å hadde en følelse av at gulvet gynget når jeg reiste meg for å gå. Jeg var mer eller mindre sengeliggende i to dager, men på tredje dagen klarte jeg å sitte oppe. Det var en skikkelig ekkel følelse, og årsaken til dette var betennelse i skulderen og en ekstremt stiv nakke. Enden på visen ble en lang sykemelding på 4,5 måned, hvor dagene var preget av svimmelhet, betennelser, vondter og en følelse av å være sliten hele tiden.
Hele tiden har jeg gått å trent sammen med manuellterapeuten min, noe som til tider har vært utfordrende. Andre ganger har det bare vært befriende.
I slutten av august var jeg på møte hos NAV sammen med min nærmeste sjef og bedriftslegen. Sammen ble vi enig om at jeg snart skulle prøve meg litt i jobb igjen. Formen var jo blitt mye bedre enn den var, selv om den kunne svinge fra fin til bånn i bøtta fra den ene dagen til den andre.
Uken etter besøket hos NAV, var jeg hos legen igjen og da bestemte vi at jeg skulle prøve meg i 20% stilling fordelt på to dager i uken fra midten av september måned. Det vil si at jeg jobber 4 timer hver av dagene.
I morgen skal jeg altså prøve meg på jobb igjen, og siden jeg ikke har vært der på 4,5 mnd så har jeg litt klump i magen. Mye av dagen kommer nok til å gå med til å prøve å logge meg inn på alle programmer, og lese igjennom alle mailer som har kommet. Den første tiden kunne jeg lese mailene mine på mobilen, men så er det jo sånn at passord må endres. Det kan jeg ikke gjøre på mobilen, kun på PC’n som ligger i skuffen på jobben.
Før jeg tar kvelden i dag må jeg finne fram nøkler og beviset mitt, sånn at jeg kommer meg inn i morgen tidlig. Jeg har ikke tid til å drive å lete etter det i morgen tidlig, for da er det bare å komme seg opp å gjøre seg i stand å så ut av døra.
For noen år siden var det utenkelig at jeg skulle ha korte negler. Desto lenger de var, desto bedre var det. Nå syntes jeg at de er i veien, og gripeevnen blir kraftig redusert. Når jeg sier at jeg vil ha dem korte, mener jeg i kant med fingertuppen eller en aning lengre.
Neglene mine hadde blitt ganske lange, og da jeg holdt på å skifte batteri i klokkene mine i går ble det litt trøblete. Jeg brukte lenger tid enn jeg pleier, og glapp batteriene flere ganger før jeg fikk dem på plass der de skulle sitte.
Derfor ble det full manikyr i går ettermiddag… Jeg pleide å klippe neglene med saks eller negleklipper, men da fliste de seg som regel opp. Jeg hadde et gammelt manikyrsett, men motoren på det var blitt så dårlig, at så vidt det var litt motstand stoppet det. For to eller tre år siden fikk jeg et nytt manikyrsett i julegave, som hadde litt flere deler enn det gamle. Motoren er ikke supersterk, men den fungerer helt perfekt og neglene mine blir så snertne i løpet av noen få minutter ;o))
Når man blir revet ut av søvnen av en ilter alarm tidlig på morgenen, samtidig som man kjenner at kroppen er død og slapp, er det ikke lett å motivere seg til å dra bort for å trene. Jeg klarte heller ikke å få opp motivasjonen, men jeg dro allikevel bort for å gjøre en innsats på treningssentret.
Jeg ble enda mer motløs da jeg satt å syklet, og ikke klarte å komme opp i den hastigheten jeg pleier. Allikevel tråkket jeg på det beste jeg kunne, og klarte de minuttene jeg må ha men ikke flere. Jeg kom meg nå igjennom alle øvelsene mine, selv om jeg ikke var like effektiv som jeg pleier å være.
Det er veldig viktig at jeg drar og trener to ganger i uken, selv om det er tungt og vanskelig som i dag. Gjør jeg ikke det, stivner bare kroppen min til og jeg får flere problemer.
Hehe, uten å ha sjekket speilet på veggen inne på treningsstudio, så tenker jeg at ansiktsuttrykket mitt var ganske likt som damen på bilde her ovenfor ;o))
Etter treningen dro jeg ned på Bryn senter og kjøpte meg en salat som jeg har tatt til lunch. Meny har egen salatdisk med veldig mange godsaker, og jeg har besøkt den ganske mange ganger de siste månedene.
Det er sant, jeg fryser så jeg har ståpels over hele kroppen. Der jeg ikke har et eneste hårstrå også, hihi! Det er så huskaldt i heimen at jeg så ingen annen råd, enn å hente fram mine gode gamle og trofaste venn vifteovnen.
Den har stått bak ved sofaen og samlet støv siden i vinter en gang, hvor den plutselig stoppet opp. Jeg trodde at den hadde gått i stykker, men det hadde den ikke. Var bare litt overarbeidet, og trengte å vile seg litt. Stakkar’n var veldig støvete, så jeg tørket godt av den og brukte til og med hårføneren på høyeste hastighet for å bli kvitt det som satt på motoren og på bladene.
Nå står den å summer og går mens jeg sakte men sikkert tiner opp i kroppen. Ståpelsen har allerede lagt seg, men jeg er ikke helt varm enda. Den får nok stå der å summe og gå en stund til kjenner jeg.
Kunne jo selvsagt ha satt på panellovnene, men jeg syntes det er litt vel tidlig enda. Vifteovnen får gjøre jobben enn så lenge, men blir det kjøligere ute så får vi se ;o))
Har du satt på varmen enda, eller syntes du det er litt vel tidlig?
De som kjenner meg godt, vet at jeg har ganske mange klokker i forskjellige farger. Hva skal jeg med så mange kan du spørre deg selv? Jo det er for at jeg liker å matche klokken med toppen eller jakken jeg har på meg. Dette er jo selvfølgelig klokker som går på batteri, og det sier seg selv at etter en stund stopper de og batteriene må skiftes.
Jeg har brukt mye rosa og lilla på toppene mine i hele sommer, og derfor er det også de klokkene som har blitt mest brukt. I går valgte jeg en mer militærgrønn topp med matchende skinnjakke da jeg skulle ut. Det var jo da jeg oppdaget at “tiden sto stille” på alle de grønne klokkene mine…., noe måtte gjøres.
Derfor dro jeg rett ned til Clas Ohlsson på Bryn og kjøpte 3 pakker med klokkebatterier (5 i hver), for nå måtte noe gjøres. Det var jo ikke bare de grønne klokkene mine som sto, nei det var flere. Når jeg telte opp ble 9 stykker som hadde stoppet.
Etter frokost i dag dro jeg fram batterier, klokker og skrutrekkersettet som har veldig små skrutrekkere og satte i gang. Nå som jeg vet hvordan jeg skal gjøre det, bruker jeg ikke lang tid på å skifte batterier. En av de grønne klokkene mine hadde bestemt seg for å være rampete, og nektet å åpne lokket. Den var skikkelig gjenstridig, men til slutt var det jeg som gikk av med seieren. Det var første gangen jeg byttet batteri på akkurat denne klokken, så lokket satt veldig stramt. Neste gang går det sikkert mye bedre ;o))
Før så leverte jeg klokkene hos urmaker for å skifte batteri, og når det ble for dyrt gikk jeg til de som også skifter såler og fixer andre ting av lær/skinn som har gått i stykker. Når også de begynte å skru opp prisene på skift av batteri, bestemte jeg meg for at dette burde jeg kunne klare selv.
Hos Clas Ohlsson betalte jeg 79,90,- for 5 batterier, og skulle jeg ha levert inn en klokke hos den billigste jeg har funnet i byen, ja da måtte jeg i alle fall ha betalt det og kanskje litt mer. Gjøre selv, penger spart ;o))
I dag har denne damen vært oppe før hanen gol, og det var ikke fritt for at jeg var ganske “trøtt i tryne” innen jeg fikk i meg første kaffekoppen. Det er lenge siden jeg har vært ute av senga så tidlig på en lørdag, eh vel på noen annen dag også. Årsaken til at jeg måtte sette kroppen i virksomhet så tidlig, var at jeg skulle kjøre en veldig gravid Kine med ledsager ned til fødekurs i Oslo sentrum.
Det jeg ikke viste før vi dro hjemmefra var at det er Oslo Maraton i dag, og hva betyr nå det?? Jo en haug med stengte gater over hele Oslo sentrum. Jeg har jo forsøkt å kjøre i byen på denne dagen før, og viste jo hvor trøblete det kan bli.
Fødekurset blir holdt i samme bygg som Glassmagasinet, som ligger rett over gaten for Oslo domkirke. Det var da mest naturlig å kjøre Møllergata bortover, og slippe dem av rett på baksiden av bygget. Normalt ville det ha vært sånn, men ikke i dag.
Når vi kom ned til sentrum og skulle svinge bort Møllergata sto det gjennomkjøring forbudt, men jeg tenkte at vi kanskje skulle klare å komme ganske nære allikevel. Niks, no og njet det gikk ikke… Etter å ha kjørt rundt omkring litt, stoppet vi hos en politikvinne og spurte henne om hvordan vi kunne komme oss dit. Hun var ikke så veldig kjent, men sa at vi kunne kjøre nedover igjen, forbi Postgirobygget og så langt vi kunne komme opp mot Glassmagasinet.
Som sagt så gjort, men jeg viste at det ikke var så lett for Kine å gå noe særlig, så jeg blåste i innkjøring forbudt skiltene og klarte å komme helt opp. Det sto en vakt der, og det ut som om han skulle komme bort å jage oss da jeg stoppet. Så fikk han se Kine bale seg ut av bilen å ble stående.
Oslo er ikke lenger en by man kan kjøre rundt i som privatbillist, for de aller fleste gatene i sentrum er kun tillatt for busser, trikker og taxi. Derfor ble det også en aldri så liten rundtur på meg innen jeg kom ut av sentrum, men når man vet hvor man skal kjøre går det egentlig ganske greit. Er man turist å forviller seg ned, ja da er det ikke så enkelt.
Det som nå blir spennende, er om Oslo Maraton er over og gatene åpnet igjen når jeg skal hente dem i ettermiddag. Jeg håper det, for det blir ikke like enkelt å kjøre den veien jeg gjorde nå på morgenen pga av alle menneskene som da er ute i byen.
