Ettersom jeg for det meste har vært inne hele dagen, fant jeg ut at jeg bare måtte ut å røre litt på meg ut på ettermiddagen. Jeg viste ikke hva jeg skulle ha til middag, så jeg kombinerte en aldri så liten spasertur med et besøk hos Kiwi. Det så ut som det skulle begynne å regne, og det blåste ganske hardt så jeg tok på vindjakken.
For å forlenge turen litt, gikk jeg igjennom skogen som begynner i enden av gården våres. Det er så stille og rolig inne i det lille skogholtet, men med et yrende fugleliv. Det finnes også flere ekorn som man ikke alltid ser, men de høres. Et av dem er et ganske stort, mørkebrunt et med en ordentlig buskete hale som av og til klatrer rundt på platene til blokkene. Flere enn en gang har det landet på vannbrettet å kikket inn, til kattenes store glede. Det er gøy å se dem, kattene på ene siden og ekornet på utsiden å alle sitter bare å kikker på hverandre ;o))
Ved enden av skogholtet kommer man opp på en grusveg som går forbi kirken. Jeg fulgte den, og ruslet så over gaten å bort til Kiwi. Hele turen tok ikke mer enn 20 minutter, men det gjorde godt allikevel ;o))
Det er lenge siden jeg var i akkurat denne Kiwi-butikken, og siden jeg var der sist har de gjort om totalt. Før var det trangt og uframkommelig der inne, mens nå var det lett å komme rundt hyllene. Jeg hadde heller ingen problemer med å finne det jeg skulle ha, ikke at det var så veldig mye akkurat. Jeg skulle bare ha melk, kjøttdeig og en pakke med Meksikansk gryte i familie størrelse. Da har jeg middag i dag og i alle fall i morgen. Da skal jeg nemlig være sjåfør på morgenen og på ettermiddagen, og da er det greit å ha en middag som kun trenger å varmes opp.
Når jeg kom hjem hadde stivheten i knærne bedret seg en del, og det var ikke lenger plagsomt å sette seg og reise seg fra stolen. Før jeg gikk ut, hadde jeg til og med problemer med å komme meg ned de 5 trappetrinnene fra 1 etasje.
Jeg fortalte for en stund siden at jeg hadde heklet et “virussjal” etter en video på YouTube. Garnet hadde jeg kjøpt hos EuroPris, og var en sort som var spesiallaget for dem. Det er et flerfarget garn, som fåes i mange nyanser. Du kan lese mer om forrige sjalet HER.
Ikke så mange dagene etter at jeg ble ferdig med det første sjalet begynte jeg på et nytt, samme mønster, samme garn men i en annen fargenyanse. Nemlig i lillafarger, som er en av favorittene. Nakken og skuldrene mine er ikke på topp, så jeg har tatt det veldig forsiktig å brukt god tid på dette. Jeg har kun heklet de dagene hvor jeg ikke har hatt så vondt, for jeg må være forsiktig. Det har i grunnen gått veldig bra.
I går kveld ble jeg ferdig med no 2, og jeg ble veldig fornøyd med det. Selve mønsteret er enkelt, og det er raskt å hekle. Sitter man et par timer på en kveld, så har man kommet ganske langt. I alle fall med dette garnet som er relativt tykt, og så har jeg brukt heklenål no 5.
I den siste tiden har det blitt litt vel mye kjøtt i form av pølser, kjøttdeig og karbonader, og det kjenner jeg faktisk på kroppen. Det resulterer ofte i mer vondter når jeg ikke varierer kosten med fisk og kylling, eller også vegetarmat.
Så i går stupte jeg inn i fryseren for å se hva jeg hadde av fiskeprodukter. Fant ut at jeg hadde en fiskerett med tomat, ost og urtesaus, veeeldig godt, men også ferdig marinert laks. Ettersom det er minst styr med laksen var det den som ble dagens rett, etter at den hadde fått ligget en stund og tint.
Til laksen hentet jeg fram en allerede ferdiglaget dillsaus fra Abba, som jeg kjøpt i Sverige. På pakken står det at den i utgangspunktet passer til torsk, men jeg syntes faktisk at den passer enda bedre til laks jeg da. Kjøper alltid med meg noen poser med denne sausen når jeg er hos Nordby. Kunne sikkert ha laget noe tilsvarende selv, men hvorfor skal jeg gjøre det når noen andre har gjort det så perfekt for meg, hihi!!
Jeg innrømmer det gjerne at jeg er lat når det gjelder matlaging. For jeg er ikke så glad i stå i timevis på kjøkkenet å kokkelere bare til meg selv. Skal jeg en sjelden gang ha gjester, da kan jeg godt legge inn en ekstra innsats ;o))
Også i dette innlegget har jeg tatt med bilder fra gravlunden, blir liksom ikke helt ferdig med det ;o)) Det kan godt være at jeg har fortalt om dette tidligere, i fjor eller et eller annet år, men i år var det bare helt storslagent.
Nede på Alfaset gravlund står det et gigantisk epletre, men veldig små epler på. Det er alltid mye epler på treet, men i år syntes jeg det har overgått seg selv. Med det samme jeg begynte å gå nedover mot graven til foreldrene mine så jeg det. Det lyste rødt overalt på treet, og jeg måtte bare ta bilde av det…
Bildet ble ikke så klart som jeg hadde håpet, men det er ikke vanskelig å se hvor mange epler det er på treet.
De ser så innbydende ut der de henger, men la deg ikke lure… Et år tok jeg med meg et par epler hjem for å smake på, men jeg tror aldri at jeg har smakt på noe så suuuuurt noen gang. Fuglene derimot elsker dem, og de er hjertelig velkommen til å høste hele treet for min del, hihi!
Ingen av eplene er spesielt store, så jeg vet ikke om dette er en spesiell sort eller om de bare har blitt sånn over tid. Hmm, en tanke… Kanskje jeg skal ta med et eple og ta ut frøene å se hva som blir av dem. Kanskje jeg får meg et lite epletre også ;o))
Har du noe greie på epler slik at du kan fortelle meg hvilken sort det er?
Da jeg var nede på gravlunden i går, tok jeg med noe jeg trodde var frøkapsler fra et tre som står like ved graven. Det er gammelt, stort og har stått der i mange år. Jeg hadde ikke peiling på hvilket tresort det var da, men da jeg var på besøk hos bestis og Kine fant hun ut hva det var.
Det viser seg å være et Lindetre, og iflg det jeg senere fant ut var det faktisk frøkapsler jeg hadde tatt med meg. Jeg bestemte meg for at jeg skulle plante dem i en potte, og se om det ble noe ut av dem. Det har jeg gjort nå, og vannet godt å satt potten ut på balkongen.
Jeg har ikke klart å finne ut hvor dypt de burde plantes, men jeg stakk dem ca 2 cm ned. Tenkte at når de frør seg selv, så blir de jo liggende oppe på bakken så da burde det jo funke på den måten jeg gjorde. Om det blir spirer av dem eller ikke, må jeg bare smøre meg med tålmodighet for å finne ut.
Endelig har jeg fått vært på gravlunden å sett til graven til foreldrene mine… Jeg har hatt så dårlig samvittighet for at det har gått så lang tid siden jeg var der, og gruet meg nesten til å se hvordan det sto til med plantene. Ute var det knallvær med sol og veldig deilig temperatur, i motsetning til tirsdagen hvor regnet silte ned omtrent hele tiden.
Ettersom det har vært så ekstremt tørt her på Østlandet i sommer, trodde jeg at jeg bare skulle finne noen tørre kvister. Det var heller motsatt, for både rosen og de spanske margerittene hadde klart seg helst fint. Alle blomstene på rosen var avblomstret, og den har vokst seg ganske stor siden sist så jeg må beskjære den noe før vinteren kommer. Margerittene var blitt så ekstremt store at de var høyere enn rosen. Lubeliane som sto langs kanten, var derimot mer eller mindre borte. Det sto bare et par planter igjen innerst ved stenen.
Det var veldig overgrodd innen jeg fikk luket og klippet av det som var avblomstret. Jeg syntes jo ikke det var så fint etterpå heller jeg da, men nå skal det få stå sånn fram til søndagen. Da skal jeg ta meg en tur på et hagesenter å kjøpe noen planter med høstlyng, og sette det ned. Noen syntes det kanskje er litt tidlig, men jeg syntes det er greit å plante det nå ettersom sommerblomstene ikke er fine lenger.
Når jeg drar for å luke og ordne på gravlund sjekker jeg alltid avisen for begravelser. Syntes ikke det passer seg å stå der med låvedøra i været, mens andre står ved siden av for å ta farvel med en av sine kjære. I tillegg kan det også være veldig vanskelig å få parkert, mens seremonien pågår. Det var to begravelser i går, og jeg passet på å være der midt i mellom de to.
Steller du egen grav, eller tar gravlund seg av det?
Tidlig i dag var jeg på jakt i skapene mine, for å finne igjen noen glass med knuste glassperler og plastperler. De hadde jeg tenkt å ha i bunnen på noen lys glass, som ikke er helt flate i bunnen. De er høyere på midten, og da ble t-lyset stående helt på skjeve og stearinen rant over kanten. Det blir noe ordentlig klin.
Jeg fant det jeg lette etter, og litt til som jeg helt hadde glemt at jeg hadde. Nemlig mine Alabast lykter. Jeg har 2 store og 2 små, som alle er kjøpt hos Løten Lys for mange år siden. De ble flittig brukt ganske lenge, men så ville jeg skifte litt på stilen å de ble stuet bakerst i et av skapene mine.
Jeg syntes de er veldig fine, og det blir en sånn fin effekt når man setter lys oppe i lyktene. De ble dratt fram fra skapets mulm og mørke og tørket av, og nå står de store oppe på noen små hyller jeg har montert på veggen. De små har jeg ikke noe plass til akkurat nå, men om en uke eller to skal jeg høstpynte i heimen å da kan det være at de blir satt fram.
På grunn av formen og mønsteret i stenene minner de meg litt om månen ;o))
Når jeg våknet til morgenen i dag var det ikke noe sol som kikket inn bak rullegardinen, nei det var mørkt og så hørte jeg drypp drypp drypp på vannbrettet. Jeg ble liggende en liten stund å lytte før jeg sto opp, litt små irritert. Grunnen var at jeg hadde store planer om å dra ned på gravlunden å se til graven til mine foreldre.
Det er en god stund siden jeg har vært der nå, og jeg betaler ikke for stell så jeg må selv sørge for å luke å holde det i orden. Nå frister det ikke å stå i sildrende regn og luke og bli klissvåt, så mine foreldre får vente en dag til innen det blir stelt. Jeg har en rose som står der fast, en vanlig potterose som jeg slettes ikke trodde skulle klare seg. Den har vist seg å være veldig sterk og standhaftig, så jeg er ikke så bekymret for den. Det kan være litt verre med de spanske margerittene…!!!
Det er ingenting jeg trenger å handle i butikken, så jeg kommer til å være inne i dag. Jeg har tent lys i lysglass og lysestaker, og nå skal jeg hekle litt videre på mitt andre virussjal. Der har jeg valgt et garn som skifte i forskjellige lillafarger, og jeg skal vise det frem når det blir ferdig ;o))
I dag våknet jeg allerede kl 6 og var lys våken, men siden jeg ikke måtte opp så tidlig ble jeg liggende. Ute på vannbrettet hørte jeg at regnet dryppet forsiktig ned, og innimellom kom det et stort plask. Det er så koselig å ligge i sengen, og lytte til regnet utenfor. Ekstra koselig er det når det regner på natten og tidlig på morgenen, for så å klarne opp utover formiddagen.
Jeg sovnet igjen, og neste gang jeg våknet ved 9 tiden hadde det sluttet og regne, og sola var i ferd med å stå opp. Nå har det gått noen timer til, så er det bare noen få skyer igjen på himmelen, og det blåser littegrann. Hengebjerkene vaier frem og tilbake, nesten som danserinner som elegant danser av sted ;o))
Jeg har ingen fine dråpebilder på lager, så jeg var inne å lånte et fra “px” her på bloggen. Syntes det var passende på en dag som denne.
Hvis du vil se på noen ordentlig flotte dråpebilder, ja da burde du sjekke ut bloggen til Toini som du finner HER. Bloggen hennes heter dvergpinschereimitthjerte.blogg.no. Hun er en dyktig fotograf og har mange flotte bilder på bloggen sin, men dråpene er noe helt spesielt. Har du ikke vært innom henne burde du gjøre det ;o))
Formen er ikke noe å skryte av i dag, og det å komme ut av senga var tungt. Jeg var stiv og måtte virkelig jobbe litt med meg selv for å komme i gang. Jeg skulle ha vært å trent, men jeg klarte det bare ikke. I stedet har jeg gjort noen tapre forsøk på noen av øvelsene mine her hjemme, som ser ut til å redde dagen. Jeg har en del ting å gjøre i heimen, så jeg blir nå i alle fall ikke sittende på baken. Noen ganger er det greit å skynde seg sakte også ;o))
Tidligere i dag skrev jeg et innlegg om at vi hadde overrasket Kine, niesen til bestis Anne, med en Babydusj, og du kan lese innlegget HER. Jeg hadde ikke tatt noen bilder av bare gavene, men det hadde Kine, og nå har jeg spurt om jeg kunne bruke hennes bilder. Hun sa at det var i orden.
Hun fikk så mye fint, og i dette innlegget kan du se alt sammen ;o))
Her har Kine lagt ut alle gavene på skjenken, og legg spesielt merke til rammen med hønsenetting. Den hadde vennene Ernst og Henriette ordnet med, og de hadde tatt med et polaroidkamera til festen. Alle gjestene ble tatt bilde av, og de bildene som ble igjen tok Kine selv. Alle sammen ble så festet på hønsenettingen med søte små klyper. Dette syntes jeg var en så smart og god ide som blir et fint minne ;o))
Gavene hun fikk var både kjøpt i butikk, og laget av venninnene… Fra før har hun fått en hel del, så hun har mye lekkert tøy å ta kle på guttene når de blir født ;o))
Det første gangen jeg var med på å arrangere og gjøre i stand til en Babydusj. Det har både vært stressende men også utrolig gøy ;o))
