Når man er ute og shopper så hender det at man må innom et offentlig toalett, før man kan fortsette med shoppingen. I utgangspunktet har jeg ingen problemer med det, men jeg vet jo at enkelte mennesker ikke “gidder” å vaske hendene før de går ut igjen. Det er noe som irriterer meg noe så grenseløst. Det er både ekkelt og lite hygienisk. Basseluskene florer på håndtakene til dørene, så jeg orker ikke å ta i dem uten å ha et papir i hendene eller bruke et jakkeerme.
Denne uken skjedde det igjen på Metro senteret på Lørenskog. Jeg var bare helt nødt til å stikke innom toalettet og “kaste en tiss” før jeg skulle inn for å handle. Det var en annen dame der, som kom ut i det jeg gikk ut av lokalet. Hun speilet seg og sjekket håret sitt, og så fulgte hun etter meg uten å vaske hendene, grøss!!
Ettersom jeg irriterer meg så veldig over dette, burde jeg vel egentlig si noe. Normalt er jeg ikke redd for å si min mening, men i slike situasjoner blir jeg veldig pysete og sier ikke et ord. Men irriterer meg etterpå det gjør jeg.
Hva gjør du når du oppdager at noen ikke vasker hendene? Som meg eller sier du fra hva du mener?
For en god del måneder siden fortalte Kine, niesen til Bestis Anne at hun skulle ha barn, til stor glede. Etter en tidlig ultralyd, viste det seg at det skulle bli dobbel lykke og glede, for hun skulle ha tvillinger. Litt lengre fram fikk hun vite at hun ventet eneggede gutter. Terminen er satt til 11 november, men det er lite sannsynlig at hun kommer til å gå så lenge.
Alle de jeg er biologisk tante til bor langt unna, eller så har jeg lite kontakt med dem. Jeg er veldig glad i Kine, selv om jeg ikke har noen familiebånd til henne, og derfor syntes jeg at det er veldig morro at to småtasser snart skal komme å spre masse glede. Jeg kan kanskje få tittelen “reservetante” når de kommer 💙💙
Jeg har jo fortalt at Anne og jeg har holdt på å styrt og stelt med noe den siste uken, og har vært så sliten. Vi har holdt på med forberedelser til en Babydusj for Kine, som ble avholdt i går. Når jeg sier VI så er det flere personer som omfattes av dette ordet også, og det er Henriette, Anne-Lise og Marte som er venninner til Kine. De har bakt kaker, ordnet med maten og laget bleiekaker (de ble tre). Anne og jeg har vært med når det skulle handles inn mat,pynt til festen og vært sjåfør.
Da vi jentene/damene hadde et møte hjemme hos Marte for en stund siden, ble det diskutert hvor Babydusj’n skulle holdes. Vi landet på hjemme hos Anne, hvor også Kine bor. Selv om det ikke er best plass der, så var det best for Kine. De andre stedene var det trapper, og mange av dem, noe som på dette tidspunktet var nesten umulig for henne å forsere. Vi var heldig i går, for Kine bestemte seg for å dra ut rundt det tidspunktet vi hadde planer om å komme og overraske henne. Derfor fikk vi tid til å pynte leiligheten og sette fram mat innen hun kom tilbake, helt perfekt ;o))
På fredag var Anne og jeg på Strømmen storsenter og kjøpte ballonger i Partybutikken, og fikk dem fylt opp med helium. De fikk vi på et vis stuet inn i bilen til Anne, men de var veldig rampete og ville fram for å hilse på når vi kjørte. Hjemme hos meg blåste vi opp flere blå ballonger med luft, som vi festet på ballongpinner. Da vi gikk ut for å legge dem i bilen, tok vinden tak i et par av dem så de løsnet å fooooor av gårde. Den ene havnet oppe i skogen, så vi måtte klatre opp for å få tak i den igjen. Det så sikkert helt hysterisk morsomt ut, hihii!!
Her styrer og stelles det i høyt tempo for å bli ferdig med maten til Kine skulle komme tilbake… Jentene hadde i tillegg til grønnsaker m/dipp, bakt to forskjellige pizzasnurrer en med skinke og en med kjøttdeig i tillegg til Foccaca. Da jeg tok bilder hadde ikke gjærbaksten kommet ut av ovenen enda, hvor de sto å varmet seg.
Ikke bare hadde jentene disket opp med god mat, men de hadde jo også bakt kaker som ikke bare så flotte ut men som også smakte himmelsk godt. Jeg spiste selvsagt alt for mye, men hva skal man gjøre når det er så mye godt å velge i?
(Bleiekakene som Marte lagde)
Når Kine kom hjem satt alle sammen musestille i stua, sånn at hun ikke skulle oppdage at vi var der innen hun kom inn i stua. Ingen hoppet opp å skrek og hojet, men satt stille. Det å se Kines reaksjon var helt topp. Hun gråt og vi gråt så jeg tror ikke et øye var tørt. Størst av alt var nok at venninnen hennes Marte (ikke hun som har vært med å arrangert), som bor i Trondheim hadde kommet. Huff nå fikk jeg tårer i øynene bare av å skrive om det, snufs!
Kine har skjønt at vi holdt på med noe, men allikevel klarte vi å overraske henne og det var gøy.
Etter at ting roet seg ned litt igjen, spiste vi av den gode maten å satt å skravlet og koste oss. Det ble åpning av gaver etter at vi hadde spist mat, og hun fikk så mye fint og nyttig til guttene. Ettersom jeg kun har bilder av gavene mens Kine åpner, har jeg ikke lagt de ut, for jeg har ikke spurt om det var greit at jeg delte dem. Kine har tatt noen bilder selv av det hun fikk, så jeg skal spørre henne om jeg kan få legge de ut. Etter at gavene var åpnet så kom kakene på bordet, og da hadde det laget seg en liten lomme på ene siden av magen, sånn at det ble plass til et stk av hver av dem.
Når klokken nærmet seg 19 var det på tide å avslutte Babydusj’n, og vi hjalp til med å rydde vekk og pakke ned maten før vi dro hjem. Alle sammen var slitne etter å ha holdt på i flere dager, og hatt en hyggelig dag så det føltes riktig å avslutte når vi gjorde. Før jeg dro hjem var jeg med på å kjøre noen av gjestene og kakene tilbake igjen.
Dette ble et lengre innlegg enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt, men har du kommet hit så syntes du nok kanskje at det var så ille ;o))
Den støvsugeren jeg har nå, har jeg hatt siden 2000 eller var det 2001, og den var ikke av den dyre sorten heller. Den gangen hadde jeg ikke noen katter hjemme, så den fixet helt greit å suge til seg vanlig husstøv og hybelkaniner. Når kattene flyttet inn i 2009, ble det veldig mye hår og hybelkaninene vokste til dobbel størrelse i løpet av kort tid. Allikevel klarte støvsugeren å holde heimen fri for støv og kattehår.
Den siste tiden derimot har jeg måtte sette den på max sugeevne uavhengig om støvsugerposen er tom eller full. Forrige dagen oppdaget jeg at foten var i forfall også, og da måtte jeg bare innse at jeg må kjøpe meg en ny en…
Da bestisen og jeg var på shopping hos OBS på Lillestrøm i dag kikket vi på støvsugere, og de hadde flere som virket lovende inntil denne fra Bosch dukket opp. Den er spesielt for oss som har kjæledyr, hund og katt, og da rykket den opp på 1. plass med en gang. Prisen var nesten 2.600,-, kanskje litt mer enn jeg kunne tenke meg å gi, men jeg tror nok at jeg kommer til å kjøpe den. Ikke akkurat nå, kanskje neste måned ;o))
I flg beskrivelsen så bråker den ikke så mye heller, og det er et bonus. Kattene er ikke så glad i den jeg har nå ettersom den bråker en del, og kan få tak i en som i tillegg til å gjøre en bra jobb bråker mindre er det perfekt.
Nå har jeg planet ut i godstolen, og har ikke tenkt å reise meg opp med det første… Er så sliten og kroppen verker, så da er godstolen det beste stedet i de nærmeste timene. Har nemlig vært på farten det meste av dagen i dag også, for å “ordne” til det som skal skje om litt…. ;o))
Som jeg fortalte i går så kjøpte jeg ny kattesand, og nå i kveld har jeg tømt kattedoen for gammel og ekkel sand. Skuret den skikkelig ned, for så å la den luftetørke ekstra etter at jeg hadde gått over den med en klut. Vinja satt oppe på vaskemaskinen og fulgte med, for å se om alt gikk rett for seg. Når jeg satte delene til ekstra tørking, var hun ikke fornøyd å mjauet høyt og irritert. Om det var for at hun faktisk måtte veldig på toa eller hun bare ville inn å sjekke viste jeg ikke da.
Jeg gikk å satt meg å tok en kopp kaffe mens jeg ventet, mens Vinja fløy rundt å mjauet og bar seg. Da jeg omsider gikk for å fylle opp i ny sand sto hun bak meg og nærmest trippet, HUN MÅTTE PÅ TOA, noe jeg skjønte etter at lokket var satt på. Da strøyk hun forbi meg og inn, snuste veldig og tråkket omkring en stund innen hun gjorde fra seg. Nå har hun sluttet å mjaue, og har lagt seg på sengen min for å ta seg en kveldslur. Ronja kom inn fra balkongen for å se hva alt oppstyret var, og når hun oppdaget at de hadde fått rent toa måtte hun jo inn å sjekke hun også ;o))
Godt å se at de setter pris på det er rent og pent i doen deres ;o))
Sist gang når jeg gikk tom for klumpesand til kattedoen, hadde jeg litt slunkent med penger på kontoen, og valgte å kjøpe sand på EuroPris i stedet for Ever Clean som jeg pleier å bruke. I begynnelsen så det ut til at den fra EuroPris fungerte like bra, men så ble klumpene mer og mer porøse. Det var nesten umulig å får “klumpene” ut og over i posen uten at de delte seg.
Derfor bestemte jeg meg for at jeg ikke kom til å bruke den sanden igjen, noen gang.
Når jeg dro ut for å handle i dag, stakk jeg først ned på Alna senteret for å kjøpe inn det jeg trengte til kattene. Trodde kanskje at det ville være en del kø, men til min store glede gikk det radig over alt jeg kjørte ;o))
Jeg har brukt Ever Clean i noen år nå, og er veldig fornøyd med den. Til å begynne med brukte jeg Mulicrystals, men på høsten i fjor skiftet jeg til denne du ser på bilde over her. Med to katter kan det fort bli lukt ettersom de bruker samme doen, og da er det greit med denne typen. I tillegg så klumper den seg fint, og holder klumpene faste og fine. Jeg kjøpte to esker med sand ettersom jeg skal tømme ut all gammel sand, og skure ned doen. Da bruker jeg i alle fall en eske når jeg fyller på og kanskje litt til. Jeg syntes at det skal være godt med sand i doen, sånn at kattene har noe å grave i.
Som tørrfór bruker jeg Royal Canin’s Obesity Management ettersom Ronja veier for mye… Jeg gir også samme fór til Vinja, for det mente veterinæren ikke gjorde noen ting. Jeg kjøpte ikke den aller største sekken, for den orker jeg knapt å løfte og definitivt ikke bære.
Det sier seg selv at med mine vondter har jeg ingen mulighet til å bære alt dette her, men redninger ligger alltid i bagasjerommet på bilen. Nemlig en sammenleggbar tralle, som gjør det lettere for meg å frakte tunge ting til og fra bilen. Den er velbrukt og begynner å bli slitt, og jeg ser at den nok må pensjoneres om ikke så veldig lenge…
Når jeg kom hjem kom begge kattene, og de gikk rett bort til sanden og fóret å snuste og undersøkte alt fra topp til bunnen. Det er det samme hver eneste gang, hihi!!
Har du noen gang vært så sliten at du sitter i sofaen eller godstolen, og er så trøtt at du burde gått å lagt deg? Men så finner du bare ikke kreftene til å reise deg opp. Sånn hadde jeg det i går kveld… Da var jeg så vanvittig sliten at jeg satt rett opp og ned i godstolen uten å evne at reise meg opp.
Jeg var ikke hjemme før klokka var 21:30 i går kveld, etter å ha vært noen timer på Strømmen Storsenter. Sammen med noen andre jenter/damer driver jeg å styrer med noe, men det kan jeg ikke fortelle om riktig enda. Det kommer et innlegg om det litt senere ;o))
Det var mye som skulle ordnes, og vi fløy inn og ut av butikkene så det ble mange handleposer. Noen av dem så tunge at vi måtte lesse av å legge dem i bilen. Etter å ha løpt rundt en stund begynte jeg å bli litt vissen i kroppen, så vi gikk å satt oss hos Jordbærpikene for å spise. Jeg vet ikke hvordan det var med de andre, men jeg hadde kun spist et par skiver brød tidlig på dagen så jeg trengte litt næring til kroppen. Det gjorde veldig godt å sitte ned en stund å slappe av….
Jeg har tydeligvis sovet godt og hardt igjennom hele natten, så godt at jeg ikke våknet før kl 10:30. Da kjentes kroppen helt nummen, og litt matt. Hadde store planer om å stå opp tidlig, for å dra ut for å handle inn kattesand og kattefór. Jeg må ut, men det blir ettermiddagshandel i stedet.
Da jeg kikket ut med søvndrukne øyne så jeg at det hadde regnet i natt, eller på morningen. Det er fortsatt ganske grått ute, men det har ikke kommet noe mer regn. Det ser ikke ut iflg værmeldingen i alle fall at det skal komme noe mer i dag, men kanskje litt i morgen.
Nå får jeg vel se å komme meg ut av døra, og bli ferdig med det jeg har planlagt i dag. Blogges ;o))
Fra jeg var barn har jeg alltid vært uheldig, noe som gjorde at jeg alltid endte opp i merkelige situasjoner. Som regel pinlig for meg, og til stor humor for alle andre som var til stedet. Dette var ikke noe som stoppet etter hvert som jeg ble eldre, nei da uhellet forfulgte meg oppover i tenårene og til jeg ble voksen.
Jeg er fortsatt uheldig, som Donald Duck hihi. Vi er jo like uheldige begge to, og har akkurat det samme temperamentet. Sistnevnte har heldigvis avtatt noe etter at jeg ble voksen.
Denne hendelsen jeg skal fortelle om nå skjedde da jeg var i 20-årene, som begynner å bli en stund siden nå. Det var en sommerdag hvor det var klamt og varmt pga regnet som øste ned. Jeg satt her hjemme å var så vanvittig fysen på is, men i fryseren var det tomt. Derfor bestemte jeg meg for å kjøre ned til Statoil-stasjonen litt lengre ned i lia, for å hamstre litt.
Inne på stasjonen var det vått på gulvet på grunn av regnet, og ned i isdisken (som var stor og dyp) var det omtrent tomt for is. Stasjonen hadde ikke fått inn nye varer enda, så valget var veldig begrenset. Jeg fisket opp en 2 liter med pistasjis med sjokolade, og øynet esken med min favoritt is. De hadde bare en is igjen, og den skulle jeg bare ha….. Fortsettelse under bildet.
Jeg bøyde meg over kanten på isdisken, og strekte meg etter favorittisen min. Det var langt ned så jeg løftet det ene benet, sto på tå med det andre sånn at jeg skulle rekke isen min. Skulle ikke ha gjort det vettu…. For det var vått på gulvet, og jeg hadde på meg et par sneekers med slitt såle. Det måtte jo gå galt det, og det gjorde det også. Plutselig så sklir foten min, og ettersom mesteparten av kroppen min allerede var opp i disken, fulgte resten av den etter.
Det skjedde så fort at jeg ikke rakk å tenke en gang… Et lite øyeblikk sto jeg på hendene opp i disken med bena i været, men det varte bare et øyeblikk. Armene sviktet og jeg havnet med hode opp i en iseske og med høyre skulder som støtte for resten av kroppen. Jeg forsøkte å komme meg opp, men det klarte jeg ikke ved egen hjelp så jeg ropte hjelp til han som jobbet der. Til ingen nytte, for han nærmest lå over disken å lo så han hikstet. Da kunne jeg ikke helt skjønne hva som var så festlig, men etterpå forsto jeg godt hvorfor han ikke klarte å slutte å le…
Jeg ble rasende for at jeg var overlatt til meg selv, og det var vel derfor jeg klarte å vri meg rundt på siden sånn at klarte å komme meg opp i sittestilling og så klatre ut av disken. Mannen på stasjonen lo fortsatt mens jeg rasket med meg isen min, betalte og kom meg ut. For å ha sagt det, så lo mannen hver gang jeg kom inn i ganske lang tid etterpå.
Om dette er noe av det dummeste og flauest jeg har jeg gjort, vet jeg ikke. Jeg tar meg ikke så veldig høytidelig, så jeg byr på denne og ler godt av meg selv når jeg gjenforteller historien. Hadde jeg sett noen andre i samme situasjon, så ville jeg nok også knekt sammen og ledd hysterisk…. Garantert, hihi!!
Da jeg våknet til morgenen i går, hadde jeg mest av alt lyst til å bli i sengen. Skuldrene mine var helt stive, og det føltes som om noen klemte dem innover. Det gjorde at det ble tungt å puste. Som om ikke det det var nok kranglet isjiasen min, som gjorde at jeg hadde vondt for å gå på det ene benet.
Jeg kreket meg ut av senga og haltet rundt å fikk unna morgenstellet til kattene. Hele tiden tenkte jeg, hvordan i huleste skal jeg klare å komme meg til treningen. Heldigvis ble det noe bedre etter at jeg hadde trampet rundt i heimen, og tatt meg en glovarm dusj. Det hadde vært veldig lett å bare dumpe ned i godstolen å sitte der, men jeg valgte å dra bort til treningen allikevel.
Jeg bet tennene sammen og strevde meg igjennom alle øvelsene mine, selv om det ikke var like effektivt som det pleier å være. Vanligvis pleier jeg ikke å vile når jeg trener, men i går hadde jeg ikke noe valg. Når jeg dro fra treningsstudioet var jeg noe mykere i kroppen, det vonde benet var friskmeldt, men skuldrene var like ille som før jeg dro.
Når jeg kom hjem satte jeg meg en stund i stuen og så litt på tv mens jeg spiste lunch. Etterpå verket det noe så infernalsk i nakken at jeg bare måtte gå å legge meg en stund. Vinja syntes at mamsen trengte litt trøst og ekstra varme, så hun kom å la seg inntil magen min å så sovnet vi begge to mens hun malte så hypnotiserende ;o))
Det planlagte møtet oppe på Egon Nordstrand ble droppet, for selv etter at jeg våknet verket skuldrene mine. Bare tanken på å dra ut for å være sosial bø meg i mot. Nakken og skuldrene mine krangler en del i dag også, men jeg er heldigvis mye bedre igjen.
Tidligere i sommer så meldte jeg meg inn i Norsk Revmatikerforbund, og litt senere fikk jeg en stor konvolutt med masse informasjon. En av tingene de fortalte om var at en gang i måneden møtes Oslo Syd Revmatikerforening på Egon Nordstrand. For noen dager siden fikk jeg en mail med invitasjon til medlemsmøte for nye medlemmer i morgen på Egon.
Selv om Nordstrand ikke ligger så langt fra her jeg bor, så er jeg ikke kjent der. Derfor tok jeg bilen og kjørte meg en tur før middag, for å kunne finne ut hvordan jeg skulle komme meg dit. Jeg blir veldig stresset når jeg ikke vet hvor jeg skal, og man kan jo være sikker på at noe skjer så man blir forsinket på dagen.
Bare for å ha sagt det, så bor jeg ikke der bilde viser… Stoppet bare på t-banestasjonen på veg hjem for å kaste glass i kontaineren.
Jeg er en ordentlig rotekopp når jeg er ute å kjører, og havner ofte feil… Det gjorde jeg i dag også, selv om jeg kjørte etter GPS. Forsto fort at jeg hadde kjørt for langt, og snudde å kjørte tilbake. Da fant jeg Egon med en gang, og jeg fant parkeringshuset hvor jeg kan parkere bilen mens jeg er der.
Gruer meg litt for å dra dit ettersom jeg ikke kjenner noen, men jeg skal gå allikevel ;o))
I går var jeg tidlig opp, selv om jeg egentlig mest av alt hadde lyst til å sove, for Bestisen og jeg hadde bestemt oss for å ta en tur på Strikkernes Høstmarked. De skulle være i Kulturhuset her i Oslo, som ligger i Youngsgaten vis a vis jobben min.
Bestisen kom å hentet meg ved 11 tiden, og så kjørte vi ned til t-banen å parkerte på parkeringsplassen. Så tok vi banen ned til byen. Jeg har ikke vært nede i Oslo sentrum siden i april, bortsett fra de to gangene hvor jeg kjørte kompis Terje hjem, men da gikk jeg jo ikke rundt å kikket. Vi var jo heldig med været for det var så varmt og godt i tillegg til at solen skinte.
Når vi kom til Kulturhuset kunne vi høre summingen av mange kvinnestemmer helt ut på gaten. Lokalet var ikke akkurat så stort, og med så mange besøkende inne på en gang var det nesten umulig å få sett noe. Litt fikk vi da med oss, og det var mye lekkert garn som jeg godt kunne ha tenkt meg å lage noe spennende ut av. Dessverre så var prisen såpass høy at jeg følte ikke at jeg hadde råd til å kjøpe noe. Det var gøy å besøke markedet, selv om det var litt for mange der. Mulig det hadde vært bedre å gå litt ut på dagen…..
I forveien hadde vi vel sett for oss at vi kom til å være på markedet i et par timer, men ettersom det var så tettpakket ble besøket langt kortere enn planlagt. Vi hadde avtalt å møte Terje etterpå til lunch, så jeg ringte ham å fortalte at vi allerede var ferdig. Han var opptatt på annet sted i Oslo, så mens vi ventet på at han skulle komme tok vi oss en tur på Youngstorget. Der hadde IKEA utstilling av nye møbler. Noe falt i smak, mens andre ting ikke så veldig mye….
Når Terje kom ble det bestemt at vi skulle spise lunch på Taverna’n, som ligger ved Youngstorget. Siden det var en varm dag hadde nok de andre to lyst til å sitte ute og spise. Jeg er ikke så glad i det da det alltid kommer veps så snart jeg setter baken ned på stolen. Heldigvis for meg var det ingen ledige bord, så vi gikk inn å satte oss.
Vi valgte alle tre pizza skorpe å spise, og de hadde mye godt å velge i. Jeg valgte skorpe med kylling og en Brocklyn Lager som drikke. Ettersom jeg ikke skulle kjøre bil fikk jeg lyst til en øl. Vi koste oss og skravla i flere timer, for det virket som om det var flere timer siden det var så koselig. Vi avsluttet måltidet med kaffe og en panacotta med sjokolade og rabarbrasaus, mmmm….!! Vi har det alltid så koselig når vi møtes, og nå var det en stund siden så da var det ikke manko med ting å snakke om. Ikke det at vi har problemer med ellers heller, hihi!!
Bestisen og jeg hadde noen ærender vi måtte gjøre innen vi tok banen hjem, og vi fant det vi lette etter ;o))
Vi pleier jo å være hos hverandre på lørdagene, men begge to var slitne etter byturen så vi bestemte at det var best å være hver for seg. En god beslutning, for jeg satt omtrent å halvsov i hele går ettermiddag og kveld.
