Allerede før klokken 8 ringte de på døra og lurte på om jeg var våken….. Du lurer kanskje på hvorfor folk kommer å ringer på døra så tidlig… Det som skjer er at et firma jobber med å rehabilitering pipene våre, og i dag er turen altså kommet til min side i oppgangen.
Det var det ingen fare for at jeg var våken, for med to firbente samboere som IKKE er samarbeidsvillige når noe skal skje, må man være klar i god tid. Ettersom døren ut i gangen blir stående åpen, i tillegg til at det blir en del støy er det best at kattene er inne på soverommet. Med det samme jeg hadde gjort meg selv ferdig, flyttet jeg kattedoen, vannet og maten deres inn på soverommet mitt. Så lot jeg dem få venne seg til det en stund, før jeg forsøkte å få de inn… For et drama det ble, med fresing og kloring å unnaluring, men mamsen vant kampen til slutt som alltid… Ikke uten at de klarte å klore meg både her og der!!
Det eneste jeg har trengt å gjøre i forkant er å rydde vekk fra og rundt kaminen, så har gutta lagt over plast selv. Jeg var en stund bekymret for at jeg skulle måtte styre med plasting av møbler og legge på belegg på gulvet selv, men heldigvis så slapp jeg det. Iflg naboen, som gikk igjennom det samme i går, så gikk alt radig og effektivt uten noe dramatikk.
Ettersom jeg ikke kan sitte i stua, så har jeg tatt med meg PC’n inn på “kontoret” mitt, og blir vel værende her det meste av tiden de holder på. Det høres ut som om kattene har slått seg til ro på soverommet, for jeg kan ikke høre dem. Er de veldig missfornøyd så mjauer de høyt og irritert, men det er helt stille.
Da jeg holdt på med den store ryddeaksjonen i går, fant jeg en eske som det sto lysestaker på. Jeg så ikke i esken da jeg fant den, bare satte den inn i hylla for å se på senere. I dag var jeg nede i kjelleren å hentet esken. Oppe i den var det flere lysestaker og lysfat som jeg trodde at jeg hadde gitt bort for flere år siden.
Alt sammen er kjøpt hos Black Design, nå Casa Design, for ganske lenge siden. Ettersom jeg hadde ment å gi dem bort, for det var nok meningen, så syntes jeg ikke de var noe fine lenger. Når jeg så dem nå, kunne jeg ikke helt forstå at jeg ikke ville ha dem lenger, for nå syntes jeg de var veldig fine ;o))
Lysfatene nederst til venstre matcher et litt større et som jeg pleier å ha et lite juletre på, laget som et lys, med glitter på. De små hadde jeg alltid noen røde roselys fra Løten Lys. Om jeg kommer til å gjøre det nå til jul vet jeg ikke, men de er utrolig fine når man tenner lys på den. Det skinner så fint i glitteret fra lyset ;o))
Det var kanskje en mening med at esken med lysestaker ble dyttet helt innerst og bakerst på hyllen den sto på….
Nede i kjelleren har jeg to boder, og jeg har sagt i lang tid at NÅ må jeg snart se å få ryddet og kastet ting jeg ikke har bruk for. Den ene boden, som i utgangspunktet er en vedbod har vært så full at jeg ikke kunne ta et skritt inn en gang. Den andre som egentlig er en matbod, ikke fult så ille men nok allikevel.
Jeg spurte Bestisen om hun kunne komme og hjelpe meg, for det var en alt for stor jobb for meg å klare alene. Hun sa ja til det, og i går formiddag stilte hun klar til å jobbe. Ingen av oss var egentlig å storform, men vi gikk nå i gang med stor iver allikevel. Vi tok den verste boden først for da ville ikke den neste virke så ille, og med hard hånd ble ting delt i 3 hauger. Det jeg skulle spare på, det som skulle til Fretex og det som skulle kjøres bort på fyllinga. Når vi var ferdig med begge bodene, så var haugene til søppel og Fretex større enn den som jeg skulle beholde.
Skal jeg være ærlig er jeg litt stolt av meg selv, for at jeg klarte å gi fra meg så mye!
Alt som skal bort er lempet inn i fellesrommet, men der kan det ikke bli så lenge. Vi skal egentlig ikke oppbevare andre ting enn frysere og sykler i fellesrommene. Håper å få kjørt bort alt sammen i løpet av uken.
Jeg er så takknemlig for at Bestisen kom å hjalp meg, vet ikke hva jeg skulle gjort eller. Mest sannsynlig hadde jeg aldri kommet i gang med ryddingen, i alle fall dette året.
Når et barn blir født er det alltid stor lykke og mye glede, og når det blir født to små er det dobbel lykke. Jeg har vel nevnt i en kort bemerkning at niesen til Bestisen ventet tvillinger, og for snart 4 uker så de dagens lys. Det er to eneggede gutter som er helt like. Når jeg så bildene kunne jeg ikke se forskjell på dem.
Nå på lørdag var jeg på besøk å hilste på gutta og mamman for første gang, og jeg smeltet jo helt. Jeg har vel egentlig aldri vært noen baby person, og har definitivt ikke stått først i køen når mor eller far har kommet for å vise fram barnet. Det betyr ikke på noen måte at jeg ikke liker barn, for det gjør jeg. Nå fikk jeg ikke panikk da jeg holdt en av dem etter at de hadde fått mat og blitt stelt, men følte meg litt klønete… Kanskje jeg blir litt mer avslappet neste gang jeg er på besøk ;o))
At de er veldig like er det ingen tvil om, for jeg kunne ikke se hvem som var hvem. De har fast plass i sengen, så jeg måtte kikke bort for å se hvem som lå igjen for å vite hvem som var hvem ;o))
Jeg har noen bilder av tvillingene, og tok et veldig fint bilde på lørdagen men vil ikke legge ut noe. Mamman har ikke postet noe særlig bilder av gutta selv på sosiale medier, så da ville jeg heller ikke spørre om jeg kunne det.
Det skal bli gøy å følge tvillingene videre, og se dem vokse og utvikle seg ;o))
Jeg har blitt helt hekta på videoer av folk som leker med slim (ikke fra kroppen), og kan sitte i evigheter å se på. På Snap er det mange klipp som jeg bare elsker å se igjen og igjen. Det er noe med lyden, og følelsen av å klemme på sånne konsistenser. Jeg elsker jo selv å sitte å kna å dra i sånne ting.
Du syntes kanskje det er fjollete og barnslig… Kanskje det er det, but who cares det er bare så gøy å se på. Jeg er nok litt barnslig anlagt, hvis jeg skal være helt ærlig, hihi! Legger ved et lite eksempel av Satisfying slime fra YouTube, enjoy ;o))
I dag for 18 år siden, på formiddagen, døde den snille gode pappan min på Ullevål sykehus. Han var ikke alene, mamma og jeg satt på hver side av sengen og holdt han i hånden. Det var ikke noe dramatikk, ikke noen kamp, han sovnet stille inn etter hvert som kroppen sluttet å fungere.
Jeg var glad i begge foreldrene mine, men var nok pappajente så savnet var og er stort. Han var min klippe, og stilte alltid opp hvis han kunne når jeg eller noen andre trengte hjelp til noe.
Pappa var godt likt av alle, og det var ikke bare mamma og jeg som savne(r)t han. Fortsatt prater folk om han, og hvordan han var. Det varmer langt inn i hjertet.
Kristtorn er en vakker busk som jeg har hatt lyst på i mange år, men som jeg ikke har klart å finne noen noe sted…. Er det noen som vet om hvor i Oslo området jeg kan få tak i en??
Hver eneste gang vi skal gjøre en rehabilitering i borettslaget, så kjenner jeg at jeg blir stresset…. Mest for at jeg mister litt kontrollen over hva som skjer i hjemmet mens det står på. Nå står rehabilitering av pipene våre på timeplanene. Vel, prosjektet har vært i gang en stund, men nå er det min blokk som står for tur.
I dag skal de komme på befaring for å sjekke ilsted, eller der det en gang har vært. Noen har jo fjernet kamin eller peis, noe jeg ikke har gjort. Jeg har en god og gammel sak, som har stått i leilighet siden den var ny i 1960.
Jeg går ut fra at de kommer hit til meg i midten eller slutten av neste uke. Bare jeg tenker på det begynner pulsen å øke og stressnivået når nye høyder. Kattene må flytte inn på soverommet å være der inne hele dagen, ikke det at de kommer til å lide noen nød for de har mat, drikke og toalettet sitt der. Så kan de ligge å kose seg på senga, men jeg blir stresset. Så skal ting flyttes vekk, slik at de kommer til og jeg blir stresset.
Du tenker sikkert at dette er da ikke noe å bli stresset for, og det er jo ikke det. Allikevel klarer jeg ikke å la være det i forveien. Kan være at jeg senker skuldrene etter at de har vært her på befaring, og får vite litt mer om hva som skjer på dagen.
Blir du stresset hvis du ikke helt har kontrollen over ting som skjer?
Her kjører vi fortsatt med balkongdøra oppe, men bare litt sånn at pusene kan løpe ut og inn. Ettersom det ikke er så kaldt ute går det å ha døra åpen på en liten sprekk. Pusene elsker å være ute på balkongen. Enten så ligger de i en av stolene og dormer seg, eller sitter oppe på klorestativet å kikker på fuglene. Spesielt skjærene er interessante og det er så morsom å se hvordan de erter hverandre. Skjærene sitter mange ganger i balkonkassen når kattene er ute, og de vet at kattene ikke kan ta dem, hihi!!
Ingenting gleder meg mer enn når jeg ser at pusene mine har det bra, og koser seg. Det gjør de definitivt når de er ute på balkongen. Jeg gruer litt for tiden når det blir så kaldt at døra ikke kan stå åpen lenger, for da blir det et evig mas om først å komme ut, og et par minutter etterpå så skraper de på døra for å komme inn igjen.
Ingenting kan løfte humøret på en litt dårlig dag, etter flere dager med tåke og grått vær, som å våkne til sol. Nå ble det ikke å langvarig, men jeg tar det jeg kan få jeg altså ;o))
Formen var rykket opp et par hakk i dag, og det kjentes veldig godt. Er jeg forsatt stiv i nakken, å ja da, men ikke så ille som det har vært tidligere. Jeg sov lenge i dag, og var skikkelig uthvilt da jeg smøg meg ut av senga. Vinja lå inntil magen min å malte høyt, og var ikke så veldig fornøyd da jeg sto opp. Til slutt hoppet hun motvillig ned, og lot meg re opp sengen, hihi!!
Man merker at vi nå nærmer oss desember med raske skritt, for i dag var vaktmesteren våres ute å satte ned sylindrene som juletrærne skal stå i om noen uker. Til min store glede får vi igjen et på baksiden av blokken, der det sto i mange år. Til jul i fjor valgte de å sette treet på enden av blokken, noe jeg syntes var litt trist. Dette året kan jeg igjen sitte ved kjøkkenbordet med kaffekoppen å se på juletreet som lyser i mørket ;o))
Jeg er veldig glad i jula, og elsker å pynte tidlig sånn at leiligheten ser ut som en ordentlig julehus. Det er fortsatt litt tidlig å tenke på det enda, selv om jeg kjenner at det kribler i kroppen etter å hente eskene å ta ta ut en og en ting <3
Nå står støvsugeren klar og venter på meg, noe som jeg vet at Vinja ikke setter pris på…
