I dag for 18 år siden, på formiddagen, døde den snille gode pappan min på Ullevål sykehus.
Han var ikke alene, mamma og jeg satt på hver side av sengen og holdt han i hånden.
Det var ikke noe dramatikk, ikke noen kamp, han sovnet stille inn etter hvert som
kroppen sluttet å fungere.
Jeg var glad i begge foreldrene mine, men var nok pappajente så savnet var og er stort.
Han var min klippe, og stilte alltid opp hvis han kunne når jeg eller noen andre
trengte hjelp til noe.
Pappa var godt likt av alle, og det var ikke bare mamma og jeg som savne(r)t han. Fortsatt
prater folk om han, og hvordan han var. Det varmer langt inn i hjertet.
Uansett hvor gammel jeg blir, så kommer jeg alltid til å savne ham
Dette er et av de siste bildene som ble tatt av ham… Her er han på tur til Danmark med mamma, og noen gode venner ;o))
Her sammen med mamma og familiens første bil, en Vauxhall.
Om litt skal jeg dra ned på gravlunden for å tenne lys for han, noe som har blitt en tradisjon ;o))
#pappa #minner #død #savn #blogg
Det var en elegant far du hadde og fin bil han kjørte. Mange miner strømmer på å det er fint at man har bilder. Hva arbeidet din far med? Her er det klesvask i maskinen, etter det skal jeg ut en tur. Ha en fin dag.
Helge: Tusen takk <3 Han var stolt av den bilen ;o)) Pappa har arbeidet for Oslo Sporveier det meste av tiden, startet som konduktør på bytrikken, så ble han vognfører på t-banen. Etter er hjerteinnfarkt satt han i billettluken en stund, og inntil han gikk i pensjon hadde han ansvaret for å holde orden på alle banene i Oslo. Har så mange fine og gode minner, som er fine å hente fram å tenke på når savnet blir som størst.
Kos deg med klesvasken og resten av lørdagen ;o))
Han så ut til å være en stram og kjekk kar. Fint bilde ved bilen, en helt annen tid. Klart du savner han, årene vil aldri stoppe deg i å være pappas jente.
<3
Hei du har så fin blogg
Det er mesteværk
Verden fineste blogg 😊
Vil du se diktene mine se på linken
Kan hjerne følge meg 😊 vist du ønsker.
Ha ein fin dag😊
Veronica Rona Thomassen: Ja han var en staut kar, som var nøye med seg selv. Elsket grilldressen, men ville aldri bli sett i den på butikken, hehe!
Savnet er der alltid, ikke sterkt som i begynnelsen, men det er der. Man blir likesom ikke for gammel for den <3
Iver Korsvik: Tusen takk for den fine kommentaren <3 Du skal ikke se bort fra at jeg stikker innom deg, og leser litt ;o))
Så fin tradisjon å tenne lys, – det gir en fin tid til ettertanke. <3
Hanne Beate: Ja jeg syntes også det… <3
Godt å ha gode minner om pappaen sin hvert fall <3 🙂
Ufff… så trist…Ha en god dag og kos deg med minnene!
frodith: Jeg var veldig heldig som fikk akkurat han som pappa, da han og mamma valgte å adoptere meg.
Toini: Ja det var trist at han ikke fikk bli eldre enn 76 år, men vil ikke kroppen mere så vil den ikke. Jeg har så mange fine minner å se tilbake på ;o))