Det er egentlig min jobbedag i dag, men jeg våknet med nakken og skuldrene opp under øreflippene. Det verket så jeg bestemte meg for å bli hjemme i dag for å slappe av å hvile, og heller gå på jobb i morgen i stedet. Forhåpentlig er nakken i bedre humør da…
Ute er det et nydelig vær, så jeg tenker at jeg skal ta meg en tur ut for å få litt frisk luft å få rørt litt på kroppen. Det å gå gjør mange ganger underverker for en stiv kropp. Nå som høsten er her kjenner jeg at bena mine begynner å stivne, så da er det også veldig viktig at jeg rører på meg. Selv om det ikke har vært så kalt enda, kjenner jeg det på knærne….
For bare et par dager siden så var åsen ved Manglerud fortsatt grønn, men nå har høstfargene også inntatt løvtrærne der også. Til tross for stive knær som noen ganger gjør livet surt for meg om høsten, så er dette den tiden på året jeg elsker. Fargene, frukten, grønnsakene og at jeg igjen kan ha en litt kjukk jakke…. Jeg er ikke så glad i gå med veske eller sekk, men da er man selvsagt avhengig av å ha en jakke med dype lommer ;o))
Onsdager er normalt den eneste dagen i uka hvor jeg kan sove lenge, og hente meg etter trening på mandag og jobb på tirsdag. I dag derimot ulte alarmen tidlig, for jeg hadde time hos legen på formiddagen. Nå som jeg går sykemeldt er jeg hos legen en gang i måneden til kontroll.
Før jeg begynte å jobbe 20% syntes jeg at hverdagene var ganske levelige, med varierende smerter og følelse av slitenhet. Nå etter at jeg har vært på jobben 3 dager, har skuldrene hevet seg opp mot øreflippene igjen, skuldre og nakken er sår og vond. Etter at jeg kommer hjem fra jobben ved 13 tiden, er jeg så sliten at jeg må sitte en stund å slappe av å sove litt. Det er ikke spesielt festlig at det er sånn, men jeg håper jo at det kommer til å snu seg etter hvert.
Jeg holdt nesten på å komme for sent når jeg skulle til legen, bare for at jeg begynte å rote med mobilen. Det er ikke noe parkeringsplass utenfor legekontoret, så jeg parkerte nede ved Oppsal senter. Bakken opp er litt bratt, og med dårlig kondis og dårlig tid ble jeg litt andpusten. Jeg stoppet opp utenfor å trakk pusten dypt og pustet ut noen ganger, innen jeg gikk inn å satt meg på venteværelset Da var det bare 2 minutter til timen min begynte.
Legen var litt forsinket, så innen han kom ut å hentet meg hadde jeg fått kontroll over pusten og pulsen igjen. Ettersom formen ikke er så god, ble min 80% sykemelding forlenget ut oktober måned. Han spurte om fysioterapeuten min hadde fått svaret fra MR undersøkelsen!! Jeg sa som sant var, at jeg ikke viste da han ikke har nevnt det. Legen skrev ut svaret, sånn at jeg kan levere det til han på fredagen.
Det skal bli spennende å se hvordan formen min er ved neste legebesøk, like dann, verre eller bedre!
Denne forkjølelsen eller influensaen, iflg legen, vil ikke slippe taket i kroppen min. Jeg knasker febernedsettende, og drikker varme kaffe for å holde varmen. Jeg er ikke så ille at jeg må være hjemme, men er jo så slapp i kroppen at det er et pes bare å flytte bena fra en stilling til en annen. Nå kanskje jeg overdrev litt, men slapp er jeg nå i alle fall.
Da jeg kom hjem i går ble det bare en veldig lett middag, og så pakket jeg meg godt inn i et par varme pledd å sank langt ned i godstolen. Jeg krøyp bare fram fra teppehaugen når jeg absolutt måtte, og til å med da utsatte jeg det i det lengste. Kattene syntes det var helt topp at mamsen deres satt så lenge stille, for det betydde jo at de kunne ligge å kose seg i fanget en evighet uten å bli forstyrret.
Gleder meg til feberen og vondtene som følger med drar sin kos, for dette er noe herk altså!! Det er helt garantert de som har det mye verre enn meg, men jeg klarer bare ikke å unngå å bli utålmodig… Kjedelig å ikke var frisk :o((
Før jeg begynte å skrive dette innlegget, spurte jeg bestisen Anne om det var greit at jeg skrev det og hun sa at det var i orden!
For snart en måned siden fikk bestisen den skremmende beskjeden at hun hadde fått kreft i underlivet. Etter det har det blitt noen besøk hos A-Hus, for gynokologisk undersøkelse med og uten narkose, MR og CT. I utgangspunktet ble det reservert plass til operasjon hos A-hus, men det viste seg at svultsen hadde vokst slik at hun derfor måtte sendes videre til Radiumhospitalet.
Det er selvsagt henne det gjelder, men hun står ikke alene oppe i alt dette her. Hun har en flott niese og kusine, som har stilt opp med å kjøre til og fra undersøkelser. I dag har jeg hvert med til samtalen hos Radiumhospitalet.
Først var det utfylling av mye papirer, innen vi ble hentet inn til samtale med legen. Legen forklarte om hva de hadde funnet, og hva som skal skje videre av undersøkelser og operasjon. Nå må det nevnes at kreften er oppdaget tidlig, det er ikke spredning og kreftcellene er av den snille sorten, iflg den hyggelige legen. Operasjon vil bli om ca 3 uker. Bestisen måtte i tillegg til samtalen igjennom noen flere undersøkelser i dag. Hun må tilbake igjen i morgen for mer undersøkelser under narkose, og jeg har tilbydt meg å kjøre henne dit på morningen, for så å hente henne igjen senere på dagen når hun har fått vile seg å kommet til hektene.
Alle vi snakket med å møtte, lege og sykepleiere, var så søte og vennelige. Noe som er så viktig når man skal snakke om kreft, som kan være både skremmende og skummelt.
Noe som forundrer meg litt, er dette med parkering… For på plassen ute var det kun anledning til å stå i 2 timer, og når man skal til flere undersøkelser med ventetid så går timene fort. Jeg måtte flytte bilen for å ikke få bot, og da kjørte jeg ned i garasjeannlegget. Om man kunne stå lenger der er jeg litt usikker på.
Ingen av oss hadde spist noe siden tidlig på morningen, så vi bestemte at vi skulle stikke innom Storo Storsenter. Bena våre styrte oss rett til Jordbærpikene, hvor vi bestilte en nydelig Lasagne med salat og hvitløksbrød. Vi satt en god stund å koste oss med maten å skravlet i veg, om dagen i dag og alt mulig annet :o)) Etterpå tok vi oss en runde i alle etasjene å kikket i butikker, og noen poser ble da også fylt opp, og ble med hjem :o))
Når vi kom tilbake til Casa Fres og Knurr, ble Bestisen med inn og vi satt en stund å pratet mens vi koste oss med mine gode cookies!
Det er akkurat sånn det føles akkurat nå…. Siden natt til onsdag har jeg hatt veldig vondt i høyre skulder, så mye at jeg har vært hjemme fra jobb. Det var en oppblussing av betennelsen som allerede er der, og det ble så pass ille at jeg til slutt bestilte time til legen. Så nå er jeg på 100% sykemelding igjen, ut neste uke og så tilbake på 50%.
Kjenner at det er veldig frustrerende at ting går den gale veien, i stedet for fram over.
Jeg hadde jo time hos fysio etter jeg hadde vært hos legen, men det var jo ikke rare øvelsene jeg klarte å gjøre der. Det ble bare noen sakte rotasjonsøvelser, bare for å få litt bevegelse i skulderen. Det var ikke godt, men nødvendig! Det er slettes ikke noe gøy dette er, for jeg lengter etter å ha dager hvor jeg ikke har vondt å ikke er så sliten pga det. Må god bare smøre meg med tålmodighet å holde ut.
Det var ukas sutreinnlegg, men jeg følte at det var nødvendig……!
De siste dagene har ikke formen vært noe å skryte av…. Det begynte på kvelden om onsdagen, hvor jeg nøys og nøys flere ganger, samtidig som jeg begynte å fryse. Jeg pakket meg inn i flere tepper for å bli varm, men det lykkes ikke helt. Jeg jobber ikke hver dag, og syntes ikke at jeg kunne være hjemme.
Så jeg kom meg opp og på jobb med god hjelp av Dr Ibux! Jeg kom meg også igjennom dagen på et vis, men jeg droppet å gå på Kulturnatt på Lørenskog, som var avtalt for en stund siden. Grunnen var at det skulle være ute, og jeg hadde ikke lyst til å bli noe mere syk. Bestis Anne og jeg hadde billetter til Knut Anders Sørum konsert på fredag, og den hadde jeg gledet meg til så lenge.
Når fredagen kom våknet jeg opp med nest enn 40 i feber og ingen stemme, og jeg orket nesten ikke å kreke meg ut av senga. Kattene måtte ha mat og få rent toalett, så jeg fikk ordnet det… Etterpå tok jeg med meg en haug med tepper og satte meg i stua for å halvt sove og halvt se på TV.
Det meste av dagen ble jeg på stedet hvil og jeg kan ikke klage på at jeg ikke har fått sove. Både på dagen og natt til i dag.
Allerede da jeg slo opp øynene på fredag morgen, skjønte jeg at konserten med Knut Anders Sørum ikke ble av for min del. Jeg sendte en melding til bestisen, og ga beskjed. Hun slapp heldigvis å gå konserten alene, da hun fikk med seg niesen sin Kine! Jeg var glad for at noen kunne benytte seg av billetten min.
Nå i dag er formen noe bedre, men ikke helt på topp. Jeg har tatt det helt med ro i hele dagen, men var nødt til å dra ut en liten tur på Meny form å handle på ettermiddagen. Nå blir det full slappings i joggingsen foran tv’en resten av kvelden.
Nå har jeg vært hjemme fra jobb i 14 dager, og bedringen har ikke kommet som jeg håpet den ville gjøre. Derfor satte jeg klokka på tidlig i dag, sånn at jeg fikk ringt legekontoret med en gang telefontiden åpnet. Jeg håpet at jeg skulle få en time tidlig, men den tidligste de hadde var kl 11:45 så jeg tok den. Siden man aldri vet når man får time når man ringer, er det alltid best å få unna morgenstellet først. For det kan hende man er så heldig at man får time med det samme, og da er det bare å svinge seg rundt å komme seg avgårde.
Det er ekstremt vanskelig å få parkert utenfor Samfundshuset, hvor legekontroet ligger, på grunn av byggeprosjektet på Oppsal senter. Allikevel tok jeg sjangsen å kjøre bort. Jeg fikk selvsagt ikke parkert, og måtte kjøre ned et par gater. Det var så vidt jeg klarte å kjøre opp på parkeringsplassen og snu pga alle bilene som sto parkert nær oppkjøringen.
Legen sykemeldte meg videre til og med 30.11., hvor jeg skal tilbake til ham igjen. Han sendte også henvisning til en kiropraktor/manuell terapeut for videre utredning. Jeg er med på alt jeg hvis det kan gjøre at jeg blir fortere bedre, og kan komme tilbake til en normal hverdag igjen. Det er ikke noe morsomt å gå hjemme sånn. Smertene i skulderen, for det meste høyre, gjør at jeg blir veldig trøtt å sliten så jeg orker ikke så mye..
Utenfor vinduene mine er det mørkt og grått, og regnet høljer ned i bøtter i spann… På morran var det bare tåke, men etterhvert begynte det å blåse og så kom regnet. Hihihi, jeg får som moren min pleide å si, “Det er godt vær ute og være inne i”
Nå skal PC’n klappes sammen, for det var dette skulderen min tålte i denne omgangen.
Da var legebesøket over, og artrose og betennelse i skulderledd ble konklusjonen på smertene mine. Legen har da sykemeldt meg til og med 11.11., så får vi se hvordan det er da.
Det er jo ikke noen ønskesituasjon dette her, men dessverre ikke mye å gjøre med. For ikke å sitte inne å deppe, så rusla jeg ned på t-banen å tok den til Bøler.
Så nå sitter jeg her hos bakeren med skolebrød og kaffe sammen med alle pensjonistene. Vel det er en del ungdommer her, som har storefri fra Ulsrud Videregående skole rett her i nærheten.
Ute er det knallvær med blå himmel og sol. Det var minusgrader på skyggesiden da jeg gikk, men det har vel endret seg nå kanskje.
På tide å drikke opp kaffen å ta seg en runde i butikkene, innen jeg drar hjem igjen.
Det må være sånn at noen av oss har lettere for å bli forkjølet enn andre… Jeg hører dessverre til den gruppen som til stadighet kan våkne opp med feber, rennende nese og sår hals. Noen ganger er det sånn at jeg bare har feber, som forsvinner igjen etter noen timer. Til morran i dag var det på’n igjen når jeg våknet med feber, ikke så høy, og krislete i halsen. Kroppen var slapp og uvillig til å komme seg ut av senga, men med en kraftanstrengelse klarte jeg det å kom meg inn i dusjen.
Jeg tenkte at det føles nok bedre bare jeg får meg en varm dusj, men dessverre så skjedde ikke det… Krabbet jeg tilbake under dyna igjen? Nei det gjorde jeg ikke for så ille var det ikke, føler meg bare veldig slapp og daff i kroppen samtidig som jeg fryser noe vanvittig.
Nå kjenner jeg at jeg syter og beklager meg veldig, men…. Det ble veldig lite søvn i natt også, for så fort jeg begynte å gli inn i drømmeland kilte det i halsen og jeg tørrhostet. Jeg har en sånn følelse av at jeg ikke har sovet i det hele tatt, men det har for når alarmen gikk av var jeg nå i drømmeland. Kommer nok til å være rimelig trøtt og sliten på ettermiddagen i dag, så senga får nok besøk ganske tidlig i dag, zzzzzz!
Håper dere andre er mer våkne og i bedre form enn meg, og at dere får en fin onsdag.
I natt/tidlig morgen våknet jeg med skikkelig magesmerter, og måtte bare komme meg opp i en fart å ut på det aller helligeste. På det tidspunktet var det kun magen som var veldig ugrei, men det var ikke lenge før jeg begynte å bli veldig kvalm også. Før jeg viste ordet av det, så var det full pakke på gang. Jeg prøvde å gå å legge meg igjen, men det kunne jeg bare glemme.
Hva som var årsaken til at denne “dritten” kom akkurat nå er ikke godt å si…. Jeg gadd ikke lage meg middag i går kveld etter at jeg hadde plantet ferdig, og fant et par gamle pizzabiter i kjøleskapet som jeg spiste kalde. Om de heller burde ha vært i søppeldunken kan jeg bare spekulere på. Uansett om de var “of” eller ikke, så er de nå iallefall ute av kroppen.
Ut over ettermiddagen har både kvalme og magen roet seg, og jeg forsøkte meg på litt mat. Matlysten var egentlig nede i kjelleren, men jeg hadde litt grønnsaksgryte i fryseren så jeg tinet og varmet opp den. Var spent på om jeg skulle klare å beholde den, og det gikk heldigvis bra å det smakte faktisk litt godt også. Uansett så trengte jeg å få i meg litt næring, for jeg var veldig slapp og sliten. Det ble lite søvn i natt, så jeg kommer nok til å sove godt denne natten håper jeg iallefall :o))
