På 80-tallet kom Margit Sandemo med bokserien Sagaen om Isfolket, og jeg ble helt hekta med en gang. Noe lignende var jo ikke blitt utgitt tidligere, og for oss som er/var interessert i det som ikke alltid kan forklares var det midt i blinken.
I bøkene har jo alrunen en viktig rolle, og det ble etter hvert laget et alrune-anheng man kunne bestille i gull eller sølv. Jeg ønsket meg et i gull, men det kostet så jeg ønsket meg det til bursdagen min. Å til min store glede fikk jeg også det 🥰
Jeg har ikke brukt «Rune», som den fikk hete, på en stund men fikk lyst til det. Problemet var bare det at jeg fant han ikke. Jeg har lett etter han siden før jul, først i dag dukket han fram fra gjemmestedet. Han hadde glidd under underlaget i den store smykkeskrinet mitt. Lettet over at han dukket opp, for jeg begynte å lure på om han var borte for godt 🥺
Det er evigheter siden jeg har blogget på denne bloggen, men ettersom det igjen er problemer på min nåværende blogg tenkte jeg å prøve litt her igjen.
Det har seg sånn at det begynner å bli på tide at jeg byttet briller, for de jeg har nå begynner å bli veldig slitt. Jeg kan se det når lyset faller inn fra en viss vinkel, og det er veldig slitsomt. Problemet er bare det at det er så innmari vanskelig å finne en innfatning som jeg liker og som passer til ansiktet mitt. Du kan tro at jeg har leita, men jeg finner ikke noe som passer. Alle de jeg har sett på så langt er alt for smale til ansiktet mitt, men det er håp….
Jeg har de gamle databrillene som jeg kjøpte den gangen jeg hadde mørkt hår. De sitter veldig godt på, og jeg liker dem veldig godt. Problemet er om svart er for hardt til ansiktet mitt nå som jeg har lyst hår?
Det er her du kommer inn…. Vær totalt ærlig, syntes du at jeg kan bruke denne innfatningen? Eller blir svart for hardt?
Så fort Nyttårsaften er passert så er det vanlig at folk setter seg ned å skriver ned en lang liste med nyttårsforsetter. Det gjorde jeg også før, men etterhvert droppet jeg det for forsettene ble etterhvert glemt å lista kastet.
Jeg lager heller ikke varopptelling over året som har gått, for det blir jeg bare deprimert av. Jeg har jo en form som er heller dårlig den ene dagen, og på toppen av fjelltoppen den neste. Det er ikke noe psykisk som er årsaken, men derimot artrose og fibro som gjør at det svinger. Derfor skjer det alt for ofte at jeg må avlyse planer som er blitt bestemt, og det er ikke alltid like morsomt for det går ofte ut over andre enn meg selv.
Er det ingenting jeg vil endre på når jeg går inn i et nytt år? Jo selvsagt er det jo det, for hele desember har jeg fråtset i god mat og godis. Kiloene har lagt seg godt under haken og rundt midjen, og det må man prøve å gjøre noe noe med.
Det å legge om kostholde å prøve å komme i bedre form, ja det er vel kanskje en form for nyttårsforsett. Et forsett jeg klarer å komme i gang med, og som jeg hele tiden klarer å bryte før jeg kommer i gang igjen med.
Hva med deg, lager du liste over alle nyttårsforsettene dine?
I går kveld begynte det å snø lett, men utover kvelden og natten kom det mer og mer. Det blir så lyst og stemningsfult når alt blir hvitt, og den rene julestemningen ;o)) Jeg fant fram kamera og gikk ut på balkongen for å sikre meg noen bilder av snøen, for det var ikke gitt at den kom til å bli liggende til i dag ;o))
Heldigvis har temperaturen holdt seg rundt 0 punktet så snøen ligger der enda den ;o))
Det er mye frustrasjon og irritasjon inne på blogg.no om dagen. De som har blitt flyttet over til ny platform sliter med skrive og produsere innleggene sine. Foreløpig ligger jeg der jeg har vært hele tiden, så min frustrasjon er i dvale enda. Regner med at jeg sikkert kommer til å ha mitt å slite med jeg også, når det blir min tur til å flytte.
I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg hadde kjøpt flere Flax-skrapekalendere, men jeg var vel ikke akkurat så veldig optimistisk til noen gevinst.
Forrige dagen vant jeg 10,- og da jeg satte meg ned i ettermiddag for å skrape var jeg jo litt spent. Plutselig vant jeg 100,- på den ene kalenderen og 50,- på den andre. Dermed har kalenderne begynte så smått gå i pluss, men for å komme helt i mål må jeg nok skrape fram flere gevinster ;o))
For noen år siden ble det gamle Oppsal Senter jevnet med jorden, og et nytt mindre nærsenter ble bygget. Rundt om senteret ble det også bygget flere høyblokker. Veldig mange, inklusiv meg selv, var veldig skeptisk til hvordan dette skulle bli. Det jeg tenkte veldig på var, at de sa at det ikke skulle bli noen parkeringsplasser. Når man har en stor matbutikk som Meny der, vil jo folk handle inn til helgen. Det betyr at man ikke orker å bære mange poser hele veien hjem. Heldigvis ble det ikke sånn.
I slutten av mai var det offisiell åpning med pomp og prakt, men alle bygningene rundt var ikke ferdig bygget enda… Nå er alt ferdig, og de aller fleste har flyttet inn.
Nedenfor et lite knippe bilder hvordan det ser ut.
På gatenivå i senterbygningen finnes det renseri, dyrebutikk, begravelsesbyrå og en klesbutikk. Vis av vis er det en matbutikk med både norske og utenlandske varer, et asiatisk spisested og en kafe/restaurant med mulighet for å sitte ute.
Inne i senteret har vi Nille, Ark bokhandel, Life, Auster frisør, blomsterbutikk, apotek, Kaffekos og Meny. Det er ikke stort, men de har stort sett det man trenger til det daglige. De aller fleste butikkene ligger rundt en åpen plass, hvor det er lett å få oversikt. Det som kanskje er litt trist, er at det er ikke så mange mennesker der. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang, etter åpningen, har gått i kø inne i matbutikken eller måtte vente noe særlig på å betale. Om det er for at man har vennet seg til å reise ned på Bryn, hvor det er et større senter med flere butikker vet jeg ikke.
Ved inngangsdøra så jeg det sto en stor plakat om at nye butikker kommer på nyåret. Skal bli spennende å se hva det blir.
Da vi hadde det gamle senteret var det kun uteparkering, noe som var en utfordring. Den lå i en helling, og var stort sett såpeglatt hele vinteren. Jeg har flakset som ei kråke flere ganger der, når jeg skulle prøve å komme meg fra bilen og inn. Nå har vi fått innvendig garasje, så vi slipper det problemet. Den er ikke så stor, så det er ikke på langt nær plass til like mange biler der inne.
Sånn alt i alt, så vil jeg si at det har blitt ganske fint på Oppsal senter ;o))
Hvert eneste år kjøper jeg Flax skrapekalendere, og hvert eneste år ender jeg opp i tap. Akkurat det er jeg forberedt på, og forventer ikke å finne de store tallene på kalenderne. Når jeg har skrapet den siste luken, sier jeg til meg selv at dette gidder jeg ikke å gjøre et år til.
Så nærmer vi oss desember, og jeg klarer ikke å la være å kjøper kalendere. Ja i flertall…. Til meg og til hver av kattene, hihi! Jeg har sagt at dersom det skulle bli noe premie på de som jeg skriver kattenes navn på, så skal jeg bruke pengene til å kjøpe noe til dem. Et år vant jeg såpass at det var nok til en pose med tørrfór til dem. Det var vel den eneste og siste gangen jeg gikk med overskudd tror jeg ;o))
I tok jeg på meg spanderbuksene og kjøpte to til hver av oss, så får vi se da vettu om det gir noe avkastning. Mest sannsynlig så gjør det ikke det…. Skulle det derimot bli noe premie, så er det bare et bonus.
Jeg har blitt helt hekta på videoer av folk som leker med slim (ikke fra kroppen), og kan sitte i evigheter å se på. På Snap er det mange klipp som jeg bare elsker å se igjen og igjen. Det er noe med lyden, og følelsen av å klemme på sånne konsistenser. Jeg elsker jo selv å sitte å kna å dra i sånne ting.
Du syntes kanskje det er fjollete og barnslig… Kanskje det er det, but who cares det er bare så gøy å se på. Jeg er nok litt barnslig anlagt, hvis jeg skal være helt ærlig, hihi! Legger ved et lite eksempel av Satisfying slime fra YouTube, enjoy ;o))
Det har blitt noen biler opp igjennom årene… Selv mener jeg at det skulle være 10, men jeg husker bare 9 av dem. Jeg drømte om å kjøpe bil mange år før jeg tok lappen, og da jeg hadde den i hånden tok det ikke lang tid innen jeg kjøpte min aller første bil.
Jeg har ikke bilde av alle bilene min, så derfor har jeg lånt bilder på nettet av alle sammen. Stort sett har jeg funnet helt identiske biler, men med avvik på farge og litt på detaljene for merket. Nedenfor følger en oversikt over dem alle sammen ;o))
Den første bilen jeg kjøpte meg var en VW Boble 1965 modell, og det var en kollega av pappa som hadde bilen før meg. Bobla var vel ikke den bilen som sto øverst på ønskelista, men oj så glad jeg ble i den bilen. Den hadde karakter, og breket som en sau når jeg trykte på hornet. Varmeapparatet var ikke noe å skryte av, for det tok i litt overkant av 30 minutter å få det varmt på vinteren. Man måtte være to om vinteren, meg som kjørte og passasjeren som satt å skrapet is på innsiden av ruten, hihi!
Den første nye bilen jeg kjøpte var en Opel Ascona J 1980 modell… Min bil var ikke rød, men blågrå. Jeg husker at jeg hentet den i påskeuken, og var så stolt da jeg dro opp på hytta. Var nesten hysterisk når det kom møkk på den, og det kom litt da jeg kjørte på grusvegen det siste stykke. Dette var en skikkelig tøffing med farsstriper på siden og persienner på bakruta, noe som var viktig når man ikke har fylt 20 år enda ;o)) Jeg hadde bilen en god stund, men dessverre var den produsert med dårlige plater så den mer eller mindre rustet bort mellom fingrene på meg.
Etter det jeg husker så var den neste bilen en Opel Kadett, som ble kjøpt på siste del av 80-tallet en gang. Bilen var ganske anonym, og jeg hadde den ikke særlig lenge. Bilen på bildet er en GSI, og mer fancy enn den jeg hadde. Fant ikke noe bilde av eksakt samme bil.
Dette var drømmebilen min altså, enOpel Vectra som var brukt, men jeg husker ikke årsmodell eller året jeg kjøpe den. Var så glad i denne bilen, og så for meg at denne skulle jeg ha veldig lenge. Hadde til og med planer om å kjøpe aircondition i den. Dessverre var det en eller annen feil med det elektriske på den, og den var inn og ut av verkstedet x-antall ganger uten at de fant noe galt med den. Som hunkjønn å komme å fortelle at jo noe er galt med bilen nyttet ikke, ble bare avfeid og nærmest ledd av. Da jeg skulle selge den og bilen ble taksert, fant de alle de feilene de tidligere hadde påstått ikke var der. Det var ikke måte på hvor mange tusenlapper som skulle trekkes av ved salget. Heldigvis for meg hadde jeg spart på alle dokumentene, hvor de bekreftet at ikke noe var galt. De måtte gå tilbake på det og betale verkstedsregningen selv.
Den neste bilen ble en flonkende ny Opel Astra som jeg kjøpte på slutten av 90-tallet… Dette er vel den bilen jeg har vært minst fornøyd med av dem alle. Jeg er jo ikke en liten og vever person, men kraftig og langbent. Derfor følte jeg at bilen var for liten og trang for meg. Kanskje ikke så rart, når man går fra en stor Vectra. Jeg hadde ikke bilen lenge, hadde ikke betalt den ut en gang innen jeg solgte deg.
Når jeg byttet bil neste gang gikk jeg over til konkurrenten, og kjøpte en Ford Focus. En bil som var romslig og behagelig. Den ble med på et par flotte sommerferier til Danmark og x-antall ganger opp for å besøke familien på Rjukan. Jeg hadde den noen år, inntil feilen begynte å komme en etter en.
Neste gang jeg byttet bil, ble det på nytt en Ford Focus, og det var nok en gang mot slutten av 2000-tallet en gang. Jeg har egentlig ikke noe utsette på bilen, bortsett fra at fargen var veldig kjedelig. Tror, nei jeg vet at det var grunnen til at jeg valgte å bytte den ut igjen.
Så var vi kommet til den siste bilen, min øyesten, nok en Ford Focus årsmodell 2012. Jeg kjøpte den i mai måned samme året som brukt bil, og da hadde “han” gått som leiebil i ca en måned mellom Gardermoen og Oslo. Forskjellen på bilen på bilde og min, er at min har takluke. Jeg er så fornøyd med denne bilen at jeg har bestemt meg for at jeg skal ha den lenge, så sant det ikke blir en masse galt med den da.
Det var altså mine biler, har du hatt mange biler eller kanskje du ikke har hatt noen?
I går gikk siste lasset til Fretex og gjenvinningstasjonen for denne gangen. Jeg har ryddet i skaper og skuffer når jeg har hatt noen gode dager. Det har resultert i flere pappesker til Fretex og noen billass til gjenvinning. Jeg har jo snakket om å gjøre dette i flere år, men det har blitt med bare snakket.
Jeg syntes jo at det har vært vanskelig å kvitte meg med de tingene som en gang har tilhørt mine foreldre. Når jeg satte i gang denne gangen, bare pakket jeg ned det som ikke var av interesse for meg. Noen minneting har jeg selvsagt spart, men det var mest som ble levert bort. Nå som jeg endelig er ferdig med første fase, så føles det godt og litt befriende ;o))
Det finnes jo gjenvinningstasjon her i Oslo også, men jeg valgte å levere på Lørenskog. Det tok meg ikke noe lenger tid å kjøre dit. Det er mindre der, så blir mindre stress når man tar ut av bilen og kaster det som skal kastes.
Jeg har ikke slitt med alt dette alene, nei jeg har fått god hjelp til å rydde, pakke i bilen og ut igjen. Veldig glad for det, og setter umåtelig stor pris på det 💖
