Nei denne snasene lille saken rommer nok ikke halvparten engang, av hva jeg pleier å ta med når jeg skal på ferie. Da må jeg nok ha et mye større bagasjerom ;o))
Kom over denne lekkerbisken nede på Alna senteret tidligere denne uken, og jeg falt plask for den. Den sto utstilt inne i et opplyst rom i det ene parkeringshuset. Jeg kan med en stor dose humor, se meg selv prøve å klemme meg “ned” i bilen med store vanskeligheter. Jeg blir lattermildt bare av å tenke på det, hihi! Dels for at jeg er så stiv i leddene og kroppen, at det hadde vært hysterisk morsomt å se meg prøve. I tillegg har jeg jo heller ingen sylfidekropp, så det hadde nok også vært ekstremt dårlig plass til meg der. Det som hadde vært enda mer hysterisk, er å se meg komme ut av bilen igjen… Kjenner en latterkrampe boble nede i magen, haha!
For en stund siden hadde Tone, som har bloggen: fruvinningland.blogg.no en give away, og jeg var den som ble trukket ut som den heldige. Det hun ga bort var diverse makeup produkter og tilbehør. På fredagen kom pakken, og du kan se alt det spennende jeg fikk på bilde under her.
Det fulgte en utfordring med pakken, og det var at jeg måtte lage et innlegg på bloggen hvor jeg brukte produktene. Med andre ord sminke meg. Jeg bruker ikke mye tid på sminke for tiden, jeg har lovet å lage et innlegg og jeg skal holde det jeg lover. Så får vi se om jeg mestrer de gamle kunstene ;o))
Når man tar offentlige transportmidler er det alltid anledning til å observere hva andre medpassasjerer gjør… På veg til jobb i dag gikk jeg som vanlig på siste vognen på t-banen, og den var full av ungdommer tidlig i tenårene. Litt ør i hode etter å ha sovet veldig hard og lenge, var jeg ikke helt klar for lydnivået der inne.
Omtrent alle sammen snakket i munnen på hverandre, og veldig høyt… Det nærmest smalt i trommehinnene mine der jeg sto. Vanligvis bryr jeg meg ikke så veldig mye om at folk snakker høyt, for det gir meg en mulighet til smyglytte til hva de snakker om. Det var veldig fristende å gå lengre frem til neste vogn, men jeg valgte til slutt ikke å gjøre det.
Så begynte hode mitt å våkne mer til liv, og tankene kom sigende inn… Når jeg var på den alderen, hvordan var jeg og mine klassekamerater? Pratet vi i munnen på hverandre, og ropte over de andre for å bli hørt. Jeg kan ikke huske at vi gjorde det, men jeg har kanskje fortrengt det. Vi var sikkert ikke noe annerledes vi heller, og læreren måtte helt sikkert be oss om å senke lydnivået.
Hva mener du, er lydnivået på ungene/ungdommen høyere nå enn da du var på samme alder?
Jeg føyk igjennom rulledøra på Oslo City, og i hodet mitt hadde jeg bare en tanke. Det var at jeg skulle rekke t banen, som snart skulle gå. Klokka var omtrent 16:50 ish!
Plutselig syntes jeg at jeg så et kjent ansikt, men var ikke helt sikker. Var det Frodith som hastet ut igjennom den samme døra? Jeg stoppet nesten opp da jeg kastet et blikk bakover, men så skulle jeg jo ha denne t banen da….
Da jeg var yngre drømte jeg merkelig og rare drømmer, hvor jeg enten ble jaget å ramlet ut for en stup og døde eller det skjedde noe helt vilt. Drømmene mine var så livlige og troværdige at jeg våknet ofte med et rykk, og med et hjerte som hamret i brystet.
Så plutselig husket jeg ikke noen av drømmene mine lenger, for drømme gjør vi jo selv om vi ikke husker noe av det når vi våkner.
For noen dager siden satt jeg å se noen repriser av CSI Miami, og i en av episodene handlet det om en diger kveleslange som noen hadde foret med smugler-stoff. Den stakk av og ble agressiv etter at det hadde gått hull på forpakningen. Slangen, som var gigantisk forsøkte å spise en jente som lå å solte seg. Jeg er ikke spesielt begistret for noen for av orm/slanger, så jeg likte ikke å se den episoden.
I natt kom slanger i alle form og fasonger og hjemsøkte meg… Så fort jeg sovnet begynte jeg å drømme om slanger, og ingen av dem var spesielt “snille” for de var alle sammen ute etter å ta noen. Av en eller annen grunn var det ikke meg de var ute etter, og jeg kunne gå blandt dem uten at de enset at jeg var der. Andre mennesker ble bitt på de mest brutale måtene som finnes, mens andre ble klemt ihjel. At jeg ikke løftet en finger for å hjelpe noen av menneskene, bekymret meg en aning når jeg våknet etter hver drøm
Det som er litt merkelig, er at jeg fortsatte å drømme om det samme når jeg sovnet igjen, noe jeg aldri pleide å gjøre før… Den gangen jeg husket drømmene mine hver morgen. Jeg håper at jeg er ferdig med å drømme om slanger for denne gangen…!!
Husker du drømmene dine? Hva drømmer du, søte hyggelig drømmer eller sånne ekle??
Da jeg sto nede på Jernbanetorget å ventet på t-banen i går ettermiddag, ble jeg var en kar som gikk å pratet til folk. Helt tilfeldige personer som enten satt eller sto å ventet på at deres bane skulle komme. Akkurat hva han sa fikk jeg ikke med meg, selv om han snakket høyt. Det kommer jo stadig baner inn, og da kan man nesten ikke høre seg selv tenke en gang.
Denne karen så ganske sliten ut, og så ut som han kunne ha hatt eller hadde en avhengighet til forskjellige narkotiske stoffer. Dette var bare en observasjon fra meg, ikke sikkert han var det!!! Vel, folk ble veldig opptatt med mobilen da han nermet seg, og hadde de ørepropper så fortet de seg å sette dem inn. Han ble etterhvert ganske irritert på at folk ikke gadd å svar han, og han hevet stemmet noen desibel. Innen han kom til meg gikk han å satt seg på krakken. Da min bane kom, skulle han med den han også.
Jeg hørte han prate et sted bak meg hele veien opp til Skøyenåsen hvor det viste seg at vi begge skulle av.
Vet ikke hvorfor folk var så redde for å snakke med han, kanskje de syntes at han så skummel ut siden han var kledd som på bildet ovenfor. Eller kanskje det var for at han så litt sliten ut, og slang litt i draga.
Da vi begynte å gå ned fra banen, fortsatte han å prate til folk uten at de svarete. De hastet forbi, eller stoppet opp for å hente mobilen eller rote i veskene sine i håp om at han skulle fortsette å gå. Da ville de slippe å måtte prate med ham. Selv er jeg ikke så fjollete så jeg gikk et par skritt bak han. Plutselig snudde han seg, og spurte om han kunne spørre meg om noe. Det eneste han ville vite var om jeg viste hvilken måned påsken var, og om den kom tidlig eller sent. Akkurat det kunne jeg fortelle han, og da smilte han å øynene lyste opp.
Da er det jo vår da jo, sa han så fornøyd. Snøen er borte og det er varmt i været, er ikke det koselig å tenke på da sa han å så enda mer fornøyd ut. Du er kanskje så heldig at du har hytte du, fortsatte han. Noe jeg sa at jeg ikke hadde. Nå ja, sa han det går jo fint ann å kose seg her i byen også. Så takket han for informasjonen å gikk videre.
Konklusjon: han var verken skummel eller farlig, men ville bare ha svar på et par spørsmål.
Når man går hjemme dag ut og dag inn, så er det ikke hver dag man ser folk og har noen skravle med. Etter to dager med bare kattene som selskap, følte jeg at det var på tide med litt sosialt samvære. Ikke bare det!! Jeg trengte å ha noen å prate, så derfor var jeg ganske tidlig oppe å gjorde meg ferdig :o))
Bestis Anne og kusinen Brit skulle bake julekaker, så derfor gikk ferden til dem…
Da jeg kom ved 12 tiden var damene i full gang med å steke brune pinner, og etter en liten pause satte de i gang med riflekjeks og deretter kromkaker. Jeg krøllet meg sammen på sofaen, mens jeg så på dem jobbe. I fjor jobbet vi sammen og delte kakene mellom oss, men det ble ikke spist noe serlig av dem her hos meg så jeg bestemte at jeg ikke skulle bake noe… Vel, jeg har litt lyst il å bake kromkaker. Jeg har aldri stekt det på egen hånd før, så det blir i såfall første gangen.
Det ble en lang og veldig hyggelig dag, selv om jeg satt å så på at de andre to satt å jobbet. Jeg trengte virkelig litt sosialt samvær i dag, og så fikk jeg jo brukt snakketøyet mitt, hihihihi!! På toppen av alt serverte Anne en deilig Stroganoff gryte til middag. Jeg hadde nesten ikke spist noe i dag, så det smakte helt nydelig.
Nå har jeg sunket så langt jeg kan ned i godstolen jeg kan komme, og ser Hjemme Alene på Netflix for endte gangen. Det var den som dukket opp først, og jeg tenkte at den kunne være grei å sløve ut resten av kvelden på :o))
Som jeg har fortalt før så har jeg blitt STOR fan av tv-serien og bøkene Outlander, men i stedet for å lese de selv hører jeg bøkene på lydbok. Jeg har valgt å høre dem på originalspråket, og virkelig koser meg. Mye av lyttingen har foregått i bilen på veg til og fra jobb, men jeg har også hørt litt hjemme. Da har det blitt med ørepropper, noe som ikke er så behagelig. På fredag ble jeg ferdig med bok 1, og i dag begynte jeg på bok no 2.
I går var jeg innom Clas Ohlsson å investerte i en ny høytaler fra Exibel til 499,-. De skrøt veldig av hvor bra den var, og i dag testet jeg den ut etter å ha ladet den opp over natten. De hadde helt rett for lyden er utrolig bra. Nå strømmer stemmen til Davina Porter ut på engelsk og skotsk. Hun er virkelig dyktig og når hun leser er hun både barn, voksne, engelsk og ærkeskotsk. Det er en fryd å høre på henne.
I dag var jeg nødt til å komme meg hjem fra jobb før kl 17, for å rekke å sette ut skrot før comprimatorbilen kom. Jeg hadde jo selvsagt glemt hele bilen, men ble minnet på saken da jeg gikk til jobb. Vanligvis så pleier det å være litt kø mellom Oslo City og litt forbi gamle Postgirobygget, men i dag var det omtrent helt stillestående.
Jeg satt å lytta til Outlander på lydboka, så jeg klarte å ikke bli stresset… Plutselig kom en politibil med sirener, men den hadde store problemer med å komme fram. Det sto biler i alle filene på kryss og tvers, og siden det nesten ikke beveget seg fremover klarte de ikke å få flyttet seg vekk. Jeg sto heldigvis lengre frem, helt inntil kanten så jeg sperret dem ikke. Når jeg kom langs jernbanelinjen var det enda flere politibiler, sykebil og en NAF bil. Etter å ha stått der en stund trillet politiet frem en motorsykkel, og deretter en større bil med skader i front. Etter det fjernet utrykningskjøretøyene seg og siden jeg da sto først i køen kom jeg meg raskt avgårde.
Jeg har forsøkt å lete igjennom nyhetene da jeg kom hjem for å se om det sto noe, men det gjorde det ikke. Siden det var motorsykkel mot bil, måtte noen ha blitt skadet men forhåpentlig ikke alvorlig.
Når jeg kom hjem var klokka nesten 17, og jeg så at comprimatorbilen sto lenger opp i borettslaget å fylte opp. Det betydde at de ikke hadde vært nede hos meg enda, og ganske riktig alt som skulle vaskes sto utenfor sjaktene våres. Jeg fortet meg ned i kjelleren og dro ut det jeg hadde funnet fram å fikk satt det sammen med det andre. Vi har ikke hatt noen nyinnflyttere den siste tiden, og derfor var det ikke så mye skrot som var satt ut. Enkelte ganger er det så fult at man nesten ikke kommer fram….
Jeg hadde ikke behøvd å stresse, for de brukte lang tid på øvre del av borettslaget men det er jo sånt man ikke vet i forveien.
For litt under en uke siden var jeg i banken, for å skaffe meg et nytt bankkort. Mitt gamle var dels så slitt at det satt fart i minibanken, pluss at bilde var 15 – 20 år gammelt, så det å det levde på overtid. Allerede før helgen fikk jeg melding om at kortet var sendt meg, og at det ville dumpe ned i postkassen om noen dager. I dag dukket det opp…
Det er ikke bare bare å få seg nytt bankkort i disse tider, hvor man faktisk har registrert det både her og der for å kunne betale diverse abonnementer ol med. Nå i kveld har jeg forsøkt å huske alle stedene jeg trenger å oppdatere kortet, og det var neimen ikke lett gitt. Jeg har nok ikke fått oppdatert alt, men de som trekker meg månedlig og Norsk Tipping har jeg da fått ordnet med nå i kveld.
Jeg trodde jeg hadde HBO-kanalen også, men når jeg forsøkte å logge meg påsto de at jeg ikke var registrert der. Det er jo litt merkelig, for jeg registrert meg og jeg har blitt trukket for abonnementet. Kan hende jeg forsøker å registrere meg senere hvis jeg får lyst til å ha det igjen. Nå er det vel ikke så mye spennende på den kanalen, at det blir noe stort savn å ikke ha den kanskje.
Det jeg ikke har fått ordnet med i dag, dukker nok opp når de ikke får trekt meg tenker jeg…. Det er enda godt at det er noen år mellom hver gang man får nytt kort, for ellers hadde det vært bare pes og mas!!
