Da jeg sto nede pÄ Jernbanetorget Ä ventet pÄ t-banen i gÄr ettermiddag, ble jeg var en kar som gikk Ä pratet til folk. Helt tilfeldige personer som enten satt eller sto Ä ventet pÄ at deres bane skulle komme. Akkurat hva han sa fikk jeg ikke med meg, selv om han snakket hÞyt. Det kommer jo stadig baner inn, og da kan man nesten ikke hÞre seg selv tenke en gang.
Denne karen sÄ ganske sliten ut, og sÄ ut som han kunne ha hatt eller hadde en avhengighet til forskjellige narkotiske stoffer. Dette var bare en observasjon fra meg, ikke sikkert han var det!!! Vel, folk ble veldig opptatt med mobilen da han nermet seg, og hadde de Þrepropper sÄ fortet de seg Ä sette dem inn. Han ble etterhvert ganske irritert pÄ at folk ikke gadd Ä svar han, og han hevet stemmet noen desibel. Innen han kom til meg gikk han Ä satt seg pÄ krakken. Da min bane kom, skulle han med den han ogsÄ.
Jeg hÞrte han prate et sted bak meg hele veien opp til SkÞyenÄsen hvor det viste seg at vi begge skulle av.
Vet ikke hvorfor folk var sÄ redde for Ä snakke med han, kanskje de syntes at han sÄ skummel ut siden han var kledd som pÄ bildet ovenfor. Eller kanskje det var for at han sÄ litt sliten ut, og slang litt i draga.
Da vi begynte Ă„ gĂ„ ned fra banen, fortsatte han Ă„ prate til folk uten at de svarete. De hastet forbi, eller stoppet opp for Ă„ hente mobilen eller rote i veskene sine i hĂ„p om at han skulle fortsette Ă„ gĂ„. Da ville de slippe Ă„ mĂ„tte prate med ham. Selv er jeg ikke sĂ„ fjollete sĂ„ jeg gikk et par skritt bak han. Plutselig snudde han seg, og spurte om han kunne spĂžrre meg om noe. Det eneste han ville vite var om jeg viste hvilken mĂ„ned pĂ„sken var, og om den kom tidlig eller sent. Akkurat det kunne jeg fortelle han, og da smilte han Ă„ Ăžynene lyste opp.Â
Da er det jo vÄr da jo, sa han sÄ fornÞyd. SnÞen er borte og det er varmt i vÊret, er ikke det koselig Ä tenke pÄ da sa han Ä sÄ enda mer fornÞyd ut. Du er kanskje sÄ heldig at du har hytte du, fortsatte han. Noe jeg sa at jeg ikke hadde. NÄ ja, sa han det gÄr jo fint ann Ä kose seg her i byen ogsÄ. SÄ takket han for informasjonen Ä gikk videre.
Konklusjon: han var verken skummel eller farlig, men ville bare ha svar pÄ et par spÞrsmÄl.
#talkingtome #skummel #skremmende #sliten #spÞrsmÄlogsvar #spÞrsmÄl #svar #februar #onsdag #blogg
Det er mange skjebner og man kan oppleve mye rart. Fyren hadde tydligvis behov for kontakt, mulig pÄvirket av stoff eller gikk hos psykolog. Det veit ingen av oss. Man blir en erfaring rikere nÄr man slike personer, det er sjelden det er noe vondt i slike men man bÞr vÊre pÄ vakt. MÞtt mannen fÞr? HÞrt flere tilfeller fÞr om slike personer, kan vÊre slitsomt i lengden. Mulig mannen trengte litt sosial omgang der og da pga noe bare han vet.
tenker du gjorde dagen hans bra til slutt,nei vi behÞver ikke alltid vÊre sÄ redd for Ä svar om noen har et spÞrsmÄl pÄ tungespissen
Ja det er nok det at folk er redde..Ikke uvilje..men tar man seg tid til Ă„ vise de verdighet…sĂ„ fĂ„r man som regel det igjen..Mannen min jobber med slike, og han sier det ogsĂ„..vis de verdighet, og du fĂ„r ikke noe brĂ„k..Synd..men man kan jo ikke fjerne en redsel..jeg er nok litt sĂ„nn selv..liker ikke fulle folk og rusa personer..blir utrygg..Det var godt DU turde, og viste han litt vennlighet! Flott!
Det er sant, man skal ikke dĂžmme uten Ă„ vite,
Helge: Karen, som nok er i slutten av 30-Ärene, bor i nÊromrÄdet. Jeg har sett ham mange ganger, og jeg tror ikke han er farlig bare kontaktsÞkende. NÄr det er sagt sÄ skader det ikke Ä vÊre litt pÄ vakt vettu :o))
fruensvilje: Ja du skulle ha sett hvordan ansiktet hans lyste opp da jeg svarte han, det gjorde i allefall min dag bedre :o))
dvergpinschere i mitt hjerte: Jeg har i grunnen aldri vÊrt redd for noen, og prÞver Ä vÊre vennlig mot alle. Om en narkoman spÞr meg om noe, sÄ svarer jeg alltid pÄ en pen mÄte. Jeg har hatt venner som dessverre har havnet pÄ skrÄplanet, og det Ä inkludere og respektere dem var noe de satte stor pris pÄ. Det fÞles i allefall godt Ä tenke pÄ at man gjorde det den gangen, spesielt da noen av dem ikke er blandt oss lenger!
Siv Svanem: Det har du helt rett i :o))
SĂ„ flott at du svarte han, sĂ„ han endelig fikk svar pĂ„ spĂžrsmĂ„let sitt! Mange var nok redde for at han skulle bli innpĂ„sliten og fĂžlge etter dem om de brydde seg. Moren min hadde diabetes, og fortalte om enkelte som ikke fikk hjelp om de hadde fĂžling, fordi andre trodde de var fulle. Alle trenger Ă„ bli sett, – selv passer jeg pĂ„ Ă„ si hei til tiggere og andre, fordi jeg hĂ„per at det skal gjĂžre dagen deres bedre.
Bra noen tenker som deg. Man skal ikke dĂžmme boken pĂ„ coveret, kan gĂ„ glipp av mye fint da đ
Ja, folk blir ofte litt stressa. Jeg blir det selv noen ganger ogsĂ„. De er jo ikke noe FARLIGE, men noen blir litt slitsomme. Og henger over en.. Og sure. Men det er mest alkoholikere fĂžler jeg, ikke de narkomane.. Man vil jo ikke begynne Ă„ krangle med de heller. Men de fleste er jo IKKE sĂ„nn…sĂ„ man burde gi seg litt tid innimellom..:-) SĂ„ fint du kunne svare pĂ„ spĂžrsmĂ„lene hans đ
Miro76.blogg.no: Man skal alltid vise sine medmennesker respekt, sÄ fÄr du som regel det tilbake igjen :o))
frodith: Jeg kan godt forstĂ„ at folk blir stressa av en fyr som hovrer over dem, og ikke vil gĂ„. Min erfaring er Ă„ vĂŠre hĂžflig Ă„ svare pĂ„ de de spĂžr om. Er det penger eller de selger bladet sitt, igjen svar hĂžflig uansett om man ikke gir noe. Har aldri hatt noe ubehag da, men de som overser eller svarer surt, ja de fĂ„r som regel svar pĂ„ tiltale….
Synes det var tĂžft gjort av deg. For det letteste hadde jo vĂŠrt Ă„ bare gjĂžre som “alle andre”….Fint innlegg. man fĂ„r noe Ă„ tenke pĂ„
maiken: Jeg har aldri vĂŠrt redd for de som er litt slitne, enten pga narkotika eller alkohol. Da jeg begynte Ă„ jobbe, for veldig mange Ă„r siden, var mest alkholikere Ă„ se i Oslo. MĂžtte alltid en venninne i lunchen, og da kom de alltid bort til oss for Ă„ prate. Vi hadde alltid tid til dem, og behandlet dem med respekt noe de satte enormt prist pĂ„. Det hendte de spurte etter penger til Ăžl, men da kjĂžpte vi heller mat til dem… Helt happy for det var de ikke bestandig, men tok i mot med et lurt smil ;o))
Hanne Beate: Man skal vise alle mennesker respekt, selv de som er kommet pĂ„ skrĂ„planet. Faren min hadde ogsĂ„ diabetes, og jeg trodde mange ganger i begynnelsen at han hadde smakt pĂ„ flasken. Det var i de tilfellene hvor blodsukret var alt for lavt…