Det er en julesang jeg bare må hører igjen og igjen, når desember og jula kommer. Jeg er kresen når det gjelder hvordan den blir fremført, og i mange år var det kun Jussi Bjørling som fikk tårene til å renne. Så fikk jeg høre en annen versjon, som jeg har tatt til hjertet mitt.
Versjonen jeg sikter til er med Ole Christian Norevik, sønnen til tidligere bloggvenninne Anneli Norevik (Allis). Han synger så vakkert at jeg sitter og gråter hver gang jeg hører den. Dessverre så gikk Ole Christian bort så alt for tidlig rundt disse tider i fjor.
Ta deg tid til å sitte ned å lytte til den vakre sangen, senk skuldrene og send en tanke til de du har kjær og de som ikke lenger er blant oss lenger ❤
Hvert eneste år så lenge jeg kan huske, har jeg stått dagen eller dagene før Lucia å bakt lussekatter/boller så melet har føyka rundt meg. Ikke dette året her nei… For når jeg dukket inn i fryseren tidligere i høst, for å sjekke status på hvor mange boller jeg hadde, ja da fant jeg også to poser med lussekatter.
Jeg tenkte at de pleier å være like gode, selv et år etter, så jeg gidder ikke å lage noen i år.
De var kanskje ikke så glatte på toppen, men smaken var det ingenting i veien med. Samtidig som de var like myke og fine som om de skulle være nybakte. Jeg tok ikke opp mer enn det jeg viste jeg kom til å spise opp, så slipper de å ligge å bli tørre på benken.
Oppskriften jeg har brukt fant jeg på en svensk side, og heter Anna’s lussebullar. Jeg bruker den når jeg baker boller også, men da uten safran selvsagt. Du kan hente oppskriften i et tidligere innlegg HER. I oppskriften er det henvist til Kesella, og her i Norge blir det Kesam.
Jeg pleier jo å stå opp grytidlig på Lucia-dagen for å se på feiringen på SVT, men i år orket jeg ikke det. I stedet ble det lussebullar og kaffe mens jeg så på favorittprogrammet mitt nå i desember, Jul med Ernst 🕯🎅🤶
Nå som desember er kommet så er det mange julekonserter, i kirken, samfunnshus og kulturhus. Det er så populært at hvis man venter for lenge med å skaffe billetter, så kan det godt være man ikke får noen.
Sammen med Anne, kusinene hennes Brit skal jeg på julekonsert i kveld i Lørenskog hus, og jeg gleder meg noe helt sinnsykt 😊
Det er julekonserten Blåtoner vi skal på, med Knut Anders Sørum, Lewi Bergerud og Elvira Nicolaysen. Vi så dem i fjor også, og det ble en sånn fin opplevelse at vi bestemte at vi bare måtte gå igjen i år.
Jeg er ikke så glad i disse “store” konsertene med masse lyd, for det syntes jeg blir for voldsomt. Nei, jeg trives best når det er mer ro over musikken, noe jeg følte at Blåtoner var i fjor. Vi har fått ganske gode plasser dette året, litt nærmere scenen. I fjor satt vi oppe på balkongen, vi så å hørte godt men mistet litt av nærheten til artistene.
Før vi skal på konserten, har vi bestilt bord på restauranten Buen som ligger i 1 etg i Lørenskog Hus. Det er en asiatisk restaurant, som har nydelig mat og utrolig god service 😍
Skal du, eller kanskje du allerede har vært på julekonsert?
Nå har jeg akkurat blitt ferdig med å pakke inn de julegavene jeg skal sende i morgen. De andre tar jeg til helgen, for de haster det ikke med å få ferdig. Jeg er jo så dårlig på å pakke inn å få det pent, men det får bare bli som det blir….
Jeg har i grunnen kontroll på det meste, men det var igjen dette med å pakke inn og få avgårde de pakkene som skal ut å reiser. Stikker innom posten å skaffer en sånn “Norgespakke” av største variant på formiddagen i morgen. Pakkene ser jo så store ut før de er brettet ut, og to år på rad har jeg gått 5 på å kjøpt for liten eske. Så i år går jeg for den største med en gang.
Har du pakker som skal sendes, og får du dem avgårde i tide?
For en tid tilbake fortalte jeg om at jeg endelig hadde fått tak i to Kristtorn, etter å ha lett etter det en stund. Disse fikk jeg raskt pottet om i større potter, slik at de skulle ha en sjanse til å klare seg over vinteren.
Jeg har har hatt Kristtorn en gang før, men den visnet bort å døde ganske raskt. Årsaken til det var nok at den sto i stuevinduet, med varme fra panelovnen rett under. Det ble alt for varmt for den, og den tørket fort ut. Sjekket med noen som jobber blomsterbutikk, og fikk beskjed om at skulle de ha noen mulighet til å klare seg, så måtte de stå kjølig og aldri tørke ut i potten. Det har jeg vært nøye med…
Da jeg kikket på dem til morgenen i dag, oppdaget jeg at begge to har kommet med nye bær. Det betyr jo at de trives, og når de gjør det ja så gjør jeg det også. Jeg vil så gjerne at de skal klare seg sånn at jeg kan plante de ut i bedet mitt til våren.
Jeg må innom blomsterbutikken å skaffe noe til vinduet i stua, og jeg lurte på om jeg skulle kjøpe to Ardisia. De har også røde bær som Kristtorn, og er flotte i vinduet nå på denne tiden.
Som så mange andre her i blogg blokka, er også jeg med å forsøker å løse oppgaver i Frodith’s julekalender. Oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad, noen lette og andre ikke fult så lette. I tillegg så får vi følge rottene Salt og Pepper på mange spennende eventyr. Har du ikke vært innom Frodith før, så gjør det og følg henne og Salt og Pepper fram mot jul HER. Hun skriver jo om litt annet også, så det vel verdt å stikke innom å lese bloggen hennes 😊
For noen dager siden var jeg så heldig å bli trukket ut som dagsvinner i julekalenderen, og da vanket det også en gave….
Så i går vettu når jeg kom hjem fra shoppingturen i Sverige, lå det en stor konvolutt i postkassen min. Jeg verket etter å bare rive den opp, men la den pent til side til alle varene mine var pakket bort.
Inne i konvolutten lå det en søt pose som Frodith har laget selv, og tenk den var i en av mine favorittfarger. Stor lykke 💖 Tusen takk Frodith for den fine gaven 🎁
Klokka ringte grytidlig i dag hos Casa Fres og Knurr, og med en gang forsto jeg ikke hvorfor jeg hadde satt på alarmen. Det gikk noen minutter innen jeg kom på det. Bestisen Anne og jeg hadde bestemt at vi skulle dra en tur til Nordby Shoppingsenter i dag, for kjøpe ribbe, medisterdeig og julegaver.
Vi var ikke helt sikre på hvem av oss som skulle kjøre, for jeg har jo igjen problemer med det ene dekket som lekker luft. Jeg fylte det opp på mandagen, og var spent på om den hadde holdt seg der. Det hadde den og da ble det jeg som kjørte.
Når vi kom ned i Østfold hadde sola stått opp noen få meter, og akkurat da var jeg ikke så happy for å se den. Jeg ble hele tiden blendet så pass mye at det var umulig å se veien. Akkurat det er ikke så festlig når man kjører på motorveien, men det ordna seg…
Da vi kom til Nordby var ikke klokka 10 enda, og det var kun matbutikkene som var oppe. Vi dro først opp til Maxi Mat hvor vi begge fikk hver vår nydelig ribbe til 69,90,- kg, noe som er 100,- billigere enn hos Meny her hjemme. Jeg kjøpte også en pk med medisterdeig, 1,7 kg til 71,-.
Etterpå var det inn hos Godisfabriken for å kjøpe inn en del av det godteriet jeg skal ha til jul. Denne gangen gikk jeg ikke av skaftet og kjøpte en hel haug, nei jeg begrenset meg. Helt utrolig at jeg klart det.
De andre matvarene og drikkevarene jeg hadde på handlelisten min, ble kjøpt inn hos Nordby. Det ble ganske fult i bagasjerommet når vi var ferdig, men det pleier det som regel alltid å bli, hihi.
Vi tok en kopp kaffe/brus og et wienerbrød hos Joe’s Diner etter at vi hadde vært hos Maxi Mat og Godisfabriken, og ble sittende der å slappe av en stund og skravle. Like før vi skulle dra hjem igjen, etter mange timer, var vi tilbake hos Joe’s for å spise middag. Vi syntes begge at det er greit å slippe å begynne med noe mat når vi kommer hjem ut på ettermiddagen.
Jeg er superfornøyd med dagen, for jeg fikk unna alle julegavene mine i dag. Før jeg dro hjemmefra hadde jeg ingen ide om hva jeg skulle kjøpe, men fant ganske raskt gaver som jeg synes var fine og passende 😊
Det var smart å dra midt i uka til Sverige, for selv om det var mange der så var det ikke på langt nær så mange som det vil være til helgen. Jeg hater å gå i kø når jeg skal handle, for da klarer jeg å konsentrere meg å ender opp med å glemme ting eller ikke finne det jeg skal ha.
Vi var hjemme her hos meg litt over kl 17, og da var det helt mørkt ute. I tillegg til at det var blitt ganske kjølig. Anne hjalp meg med å bære både drikkevarer og godis ned i kjelleren innen hun dro hjem til seg selv. Veldig greit å ha det der, for hvis jeg skulle bli fysen på noe gidder jeg nemlig ikke å gå ned for å hente det 🍬🍭
Resten av kvelden har jeg tenkt til å sitte i godstolen og bare slappe av.
Rett før jeg tok ut ferie fikk vi adventsgave, som jeg ikke har åpnet dør nå. I den var det en eske med marsipansjokolade, en pose med brente mandler + litt ekstra.
Jeg var litt sugen på noe nå i kveld, så jeg bestemte meg for å åpne posen med brente mandler. Mmmm, det var digg det 😋
Jeg prøver å ikke proppe i meg for mye før jula kommer, for da blir det sikkert mer enn nok tenker jeg.
Jeg prøver å blogge fra mobil app’n for å se om det fungerer!!!
Det merkes godt at vi er i den berømte mørketiden, for det er ikke mange timene vi har fult dagslys. Sola, ja hvis den viser seg er den nå så trøtt at den står opp sent og legger seg veldig tidlig.
Innen jeg rakk å sette meg på stolen igjen, hadde sola klart å forsvinne helt fra horisonten.
Jeg har familie på Rjukan hvor sola blir borte på høsten, og ikke er tilbake igjen før utpå våren. Jeg forsto aldri helt den ene tanten min, som sa at det var lett å bli deprimert når man ikke ser sola. Nå som jeg har blitt noen år eldre forstår jeg henne veldig godt.
Håper vi får mange slike dager som i dag utover mot jul, men gjerne noen dager med litt mer kulde og snø også. For jeg vil jo gjerne at vi skal få en hvit jul, og ikke en grønn med islagt fortauer og stier…
I går våknet jeg og måtte gå av på en litt ny og litt ukjent platform. Jeg hadde besøkt den noen ganger, men det begynte å bli noen år siden. Jeg syntes i grunnen at jeg ble fort vant til alt det nye, men utover dagen oppdaget jeg at det var noen ting jeg ikke helt hadde skjønt.
Først var det de innleggene jeg ville vise på Facebook, hvor jeg oppdaget at jeg ikke hadde klart å få over det siste innlegget. Samme hvor mange ganger jeg forsøkte så ble det feil. I tillegg til at headerbildet kom i stedet for bilde i innlegget. Frodith forklarte hvordan, så vi får se hvordan det går nå.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å få over linkene til Facebook, men det er ganske mange. De er der å så forsvinner de igjen…. Kjenner at fingrene og nakken blir stive av frustrasjon….! Her gjelder det å trekke pusten helt ned i magen noen ganger, å se på saken på nytt.
I et tidligere innlegg fortalte jeg at jeg holdt fast på tradisjonen med å skrive julekort. Jeg annonserte også at jeg skulle kjøpe inn noen flere kort, men så dukket jeg ned i lagret mitt å fant ut at jeg må bruke opp de jeg har. Det var 5 doble kort, og flere pakker med enkle. De enkle kortene er kanskje ikke så fine som de jeg pleier å sende, men de er greie nok. Så får jeg heller kjøpe nye til neste år.
