Om mandagen var vaktmesteren ute og skar ned juletrærne ute på plenene, og med en gang det skjer så blir det så tomt for ikke å snakke om veldig mørkt på kvelden. Jeg spurte han en gang om han ikke kunne vente litt med å fjerne det, men det fikk han ikke lov til av styret. Det er like trist når lysene slukker i januar måned, men dagene og kveldene blir jo sakte men sikkert lengre så før vi vet ordet av det er det vår og sommer. Hehehehe, der gikk første halvdelen av 2013 veldig fort gitt :o))
Belysningen på balkongen min skal få henge en stund til. Syntes det er litt kozelig at det er litt lys der ute, og har bestemt meg for å kontakte elektrikeren for å få satt opp en utelampe. Har ikke lyst på noen lampe som lager flombelysning, men et dust og fint lys. Jeg skal kikke litt rundt til jeg finner en fin lampe jeg syntes kommer til å passe. Da vi fikk nye og større balkonger for noen år siden, kom styret med en helt spesiell lampe som alle måtte ha hvis vi skulle sette opp lys. Vi syntes ikke noe om den lampetypen så vi valgte ikke å sette opp det da.
Før jul fikk vi et lite stykke papir i postkassen hvor det sto at skoleelevene på skolen skulle reise med de “De Hvite Bussene”, og de ville derfor overta tomflaskene våre for å bruke pengene til å betale for reisen. Så bra tenkte jeg, og begynte å samle opp alle flaskene igjennom julen… Det er uhyre viktig at den kommende generasjonen ikke bare får høre om hva som skjedde under andre verdenskrig, men faktisk reiser ned å ser med egen øyne hvordan de bodde og hva som ble gjort med fangene. Jeg har snakket med ungdommer som har vært der, og som i ettertid sa at de aldri hadde trodd at de skulle reagere så kraftig som de gjorde. De tøffeste gutta i klassen hadde ikke klart å holde tårene borte de heller.
Med alt som skjedde rundt juletider glemte jeg helt bort dette her, og da jeg var i butikken til Nyttår rasket jeg med meg alle tomflaskene mine og pantet dem. Nå i ettermiddag ringte det på døra og der sto to søte jenter med en plastsekk for å hente tomflasker. Oooops!! Jeg hadde jo så mange de kunne ha fått, og jeg kunne ha sparka meg selv i baken hvis jeg hadde klart det. Glemte helt å spørre om de kom rundt flere ganger, men jeg kan alltids putte tomflaskene unna en stund for å se om de dukker opp.
Når jeg skal til legekontoret, om det så bare er for å hente noe, får jeg alltid hjertebank å føler meg uvel. Sånn ble det denne gangen oxo, men heldigvis var jeg såpass tidlig ute og legen var 10 min. forsinket så jeg rakk å sitte en stund for å ta pusteøvelser for å roe meg ned. Lærte en fin teknikk på et kurs jeg var på jobben i fjor som er veldig effektiv. Fatter egentlig ikke hvorfor jeg blir sånn, for det er jo ikke noe skummelt jeg skal!!!
En annen ting er den trykkende stemningen som pleier å være på sånne venteværelser, masse sjuke mennesker som ikke har lyst til å være der. Ingen ser på hverandre, bare stirrer i gulvet, veggen eller taket. I dag satt en dame ute i gangen å snakket i en mobiltelefon, og hun snakket så høyt at vi alle kunne høre hva hun sa. En del av den samtalen kunne vi nok ha vært foruten syntes jeg!!
Resultatet av legebesøket ble sykemelding ut denne uka, og det var ikke influensa (svin eller vanlig) men en kraftig og litt hissig forkjølelse og en rød hals. Han tittet lenge og vel ned i halsen min, så jeg begynte å lure på om han fant noe spennende der nede. Jeg fikk beskjed om å holde meg i ro, få i meg nok veske, spise febernedsettende og gurgle saltvann for halsen. Det var like før lunch på legesentereret så legen min skulle ikke ha noen flere pasienter før etterpå, derfor hadde han noen minutter til å sitte å prate litt. Han er veldig hyggelig, og vi har en fin tone. Mange leger hilser på deg når du kommer inn på kontoret, og så snur de seg mot PC’n å blir sittende med ryggen til deg under nesten hele besøket. Slik er ikke han, og det setter jeg stor pris på :o))
Det var tomt for tørrfór til kattene og sand til doen deres så jeg stakk en tur innom Labben Hund og Katt. Bente som eier butikken er kjempekozelig, og har alltid tid til en liten prat…., vel noen ganger blir den ganske lang for vi har litt munndiaré begge to, hehehe. I dag ble det bare en kort samtale, for jeg orket ikke å stå der så lenge. Før jeg dro hjem var jeg en snartur innom Rema oxo for å kjøpe noen småsaker.
Når jeg kom tilbake til heimen var det ikke så mye krefter igjen i kroppen… Laget meg en kopp kaffe og forsøkte å få i meg litt mat, men jeg var så innmari trøtt å sliten at det ikke ble så mye mat. Siden det var så vanskelig å holde øynene åpne, krabbet jeg like godt opp i senga for å ta en liten luuur. Den lille luren endte opp med å bli 3 timer lang, og gjorde veldig godt :o))
Har sovet noe innmari dårlig i natt og jeg er kjempetrøtt men siden jeg måtte ringe til legekontoret var jeg nødt til å stå opp tidlig i dag. Når klokka ble 08:15 satt jeg parat å ringte med en eneste gang, og i dag kom jeg faktisk igjennom med det samme. Jeg hadde forventet at jeg måte sitte der en evighet, men heldigvis slapp jeg det. Legen min hadde ledig time 11:30 og det er ikke lenge til. Mandager er tross alt de verste dagene å få time hos legen, men nå var det ekstra ille pga influensa og vaksineringer o.l.
Feberen er hjetelig til stede og halsen sår i dag, men heldigvis hoster jeg ikke noe serlig å det er da det minste noe. Hodepinen er ikke så ille i dag heldigvis, men så har jeg tatt meg et par Ibux så det er vel derfor.
Jeg hadde håpet at vi skulle slippe unna tåka i dag, men nei da den er like tjukk og grøtete som den var i går. Hørte på nyhetene tidlig i dag, og da syntes jeg de sa at det ville klarne til i morgen for så at det skulle komme noen cm med snø. Av to onder så er det vel kanskje bedre med snø!!!
På tide å gjøre seg klar til å dra til legen, blogges!
Det er ikke så mye jeg har orket å drive med i dag, og til å begynne med lå jeg rett ut på sofaen. Etterhvert orket jeg ikke det mere. Dermed pakket jeg meg inn å satte meg i stresslessen for å se på film, og jeg kom meg igjennom tre stykker. Kunne sikkert ha sett flere, men øynene ble såre og hode begynte å verke så jeg stoppa med de tre.
Først så jeg på Yogi Bear, og jo da filmen var festlig den men kanskje ikke helt min smak… Utover det så var filmen godt laget, og Yogi og Bobo virket nesten helt ekte så ekte at jeg noen ganger glemte at de kun var animasjon. Har jeg lyst til å se den igjen, nei egentlig ikke.
Sex and the City sa jeg vel noe om i sta, og det er virkelig en flott film det er ingen tvil om. Jeg har sett den et par ganger når den har blitt vist på tv, men den er så bra at jeg kan se den igjen og igjen.
Filmdagen ble avsluttet med The Illusionist, en film som jeg kjøpte for noen måneder siden. Den hadde fortsatt plast på når jeg hentet den fram. Jeg husker at jeg ikke hadde hørt noe serlig om den da jeg kjøpte den, men fikk lyst på den alikevel. Noen ganger kjøper jeg filmer på den måten, og mange ganger blir det en gledelig overraskelse. Akkurat denne filmen var faktisk det, og den fikk meg i allefall til å følge med 100%.
Jeg har en arkivboks full med DVD filmer her i stua, og der er det flere jeg enda ikke har fått sett. På tide å få gjort noe med det i de nermeste ukene fremover tenker jeg.
Det var så frustrerende å våkne til morran i dag med høy feber og en elendig form, å da var det ingen annen løsning enn å ringe til legekontoret for å bestille en time. Telefontiden begynner 08:15, men de slo ikke av svareren før 5 min etter, og siden det er først til mølla var det bare å prøve å prøve til telefonen ble åpnet. Jeg satt i 40 min i kø å hørte hvordan jeg stadig kom lengre frem i køen, men hva hjalp det når jeg endelig kom fram var det ingen ledige timer i dag. Det dumme er at de ikke tar i mot bestilling til neste dag, da må man igjennom hele kø systemet på nytt.
Været passer perfekt til humøret mitt i dag, trist og fryktelig tåkete. Da jeg sto opp til morran i dag var det så vidt minusgrader, og litt kuselig. Jeg hater tåke, og syntes det er noe av den værste værtypen vi kan ha. Da er det jammen bedre med regnvær gitt.
Pusejentene er dorske i dag, og ligger for det meste å sover på hvert sitt sted. Jeg slapp dem ut på balkongen en stund, noe de satte pris på og etterpå løp de rundt heimen å jaktet på hverandre i en lang stund. Etterhvert ble de slitne og ramlet sammen litt her og der. Selv om de sover godt så er ørene våkne og følge med hver gang jeg rører på meg her jeg ligger under pleddet mitt på sofaen. De liker å ha kontroll på hva jeg foretar meg, for hvis jeg skulle krabbe fram fra teppet å gå mot kjøkkenet stormer de før meg. Der sitter de med kulerunde øyne og ørene rett opp å venter og lurer på om de får en godbit fra kjøkkenskapet :o)) Det skjer ikke hver gang, men det er jo lov å prøve seg, hehehe!!
Jeg satte på Sex and the City i DVD spilleren, og jeg har fått med meg det meste… Sovna litt innimellom :o)) Når serien gikk første gangen på tv så syntes jeg egentlig ikke noe serlig om den, tro det eller ei!! Nå derimot ser jeg den i reprise å forsøker å få med meg alle avsnittene, og nyter dem :o))
Jeg burde jo egentlig vite bedre enn å sette meg ned å se på Tore på Sporet uten å ha med meg en stor boks med papirlommetørklær. Der satt jeg da å snufsa og grein sammen med Tanja som var den som søkte om å få hjelp til å finne sin ukjente norske far i dette programmen. Jeg vet ikke hvem som gråt mest, hun eller jeg, for nå er øynene mine store, røde og såre. Ikke for at jeg er trist og lei meg, men forde jeg syntes det var så rørende og så flott at hun fant sin far.
Tore kan det med å lage program som treffer en midt i hjerte, og jeg har ventet med lengsel på at en ny sesong skulle begynne. Den som venter på noe godt…. Det er mye forarbeidet som kreves for å lage alle disse programmene, så det er forståelig at det må gå en stund mellom hver nye serie sendes.
Jeg har jo vært igjennom det samme med at jeg ikke hviste hvem, begge mine foreldre var, men min søken var mye enklere for jeg hadde nok informasjon til å finne dem via Fylkesmannen. Men når det gjaldt det første møtet med faren min, søsteren, tantebarn og resten av familien så var det nesten som å sette på Tore på Sporet for meg i allefall…, uten kamera :o)) Hadde det ikke vært for Tore Strømøy og programmene hans, så vet jeg ikke hvor lang tid det hadde gått før jeg hadde våget å finne min egen biologiske familie. Første gang vi møttes var i 2001, og i mai i år har vi kjent hverandre i 12 år allerede. Det er år jeg ikke vil være foruten :o))
Ser fram til mange tårevåte søndager med Tore :o))
Det ble dårlig med sol over Oppsal i dag, for like fort som ullteppe med grå himmel forsvant kom jammen et nytt et like bak. Alikevel var det veldig hyggelig å se blå himmel og fargespillet over åsen, den lille stunden det varte. Vi får ta i mot det lille klarværet vi får med glede, for det kommer nok kjølige og mer snørike dager utover i januar. Selv om jeg ønsker meg mildvær og null snø, så tror jeg vel ikke at det kommer til å bli oppfylt, hehehe!!
Naboen ringte helt plutselig på og lurte på om hun kunne komme inn for å prate litt. Det var jo så kozelig at hun gjorde det, og det var hyggelig med litt selskap over en kopp kaffe. Vi har vært naboer i mange mange år, og stikker noen ganger inn til hverandre for å prate litt. Det betyr ikke at vi trår ned dørstokken hos hverandre, langt i fra. Det er jo sjelden vi gjør sånn noen av oss, bare går en tur å plutselig stikker innom venner og bekjente. Som regel skal det ringes og avtales tid, og det er egentlig litt kjedelig.. Mye hyggeligere når noen helt uventet stikker innom å sitter ned en liten stund :o))
Skumringstimen er over oss og om ikke lenge er det helt mørkt ute.. Da jeg var en snartur ute på balkongen så jeg til min glede at solcelle-lyktene mine foran blomsterbeddet hadde begynte å lyse igjen. Det betyr jo at vi har fått noe lenger og lysere dager igjen. De har nok ikke fått ladet seg så veldig mye, så de kommer nok ikke til å lyse veldig lenge… Det er en stund siden jeg har sett at de har lyst nå :o))
Nå er det bare hopprennet igjen av sportssøndagen, og det er utrolig spennende om Anders Jacobsen vinner i dag. Jeg skal nå i allefall krysse alt som krysses kan :o))
En dansk venninne hadde lagt ut denne på sin Facebook status, og hun ved hva det betyr som foreldre når ens barn blir mobbet. Datteren ble mobbet av en gutt på skolen og hun hadde det virkelig vondt og ville ikke gå på skolen.
Her er hvordan en lærer i New York fortalte det til sin klasse: Hun bad dem lave følgende øvelse: Børnene skulle hver tage et ark papir, hvorefter de fik besked på at krølle det sammen, trampe på det, og i øvrigt gi? det nogle tæsk, dog uden at rive det i stykker. Så bad hun børnene om at udfolde papirarket og se på, hvor beskidt og fyldt med mærker og ar det var blevet. Så fik børnene besked på at sige undskyld til papirarket. På trods af at de havde undskyldt og at de havde prøvet at udglatte papirarket, så var det stadigt krøllet og at disse mærker aldrig ville forsvinde, uanset hvor meget de forsøgte at fjerne dem. Det svarede til, hvad et barn gør når det mobber et andet barn. Selv om man bagefter siger undskyld, vil arrene aldrig forsvinde. Børnenes ansigtsudtryk fortalte at beskeden havde haft den ønskede effekt. Kopier og spred budskabet, hvis du er imod mobning.. ♥
Orkideene mine kom med blomsterknopper like før jul, men de har ikke sprunget ut enda. Gleden er like stor hver gang det begynner å vokse en blomsterstamme, som senere kommer med knopper for jeg har ikke noe serlig hell med meg med å holde dem i blomst som andre kan.
Disse blomstene får en nydelig lysgul farge, men ikke så store blomster. Kjøpte den selv for ca 4 år siden, da jeg trodde at jeg skulle klare å holde liv i planter med blomster!
Denne orkideen var en gave fra en venninne da hun var på besøk hos meg for første gang. Den har hvite og lilla store blomster, å er helt skjønn når den står i blomst. Litt ute av fokus ser jeg, hmmm!!
Planen om å ta ned julegardinene og juledukene har jeg lagt på is til lengre ut i uka, for formen min har tatt en stort megasteg tilbake i dag. Jeg sleit meg ut i går, og skulle nok ikke ha slept all julepynten opp på loftet i går. Derfor har jeg bestemt meg for å ta det helt med ro i dag, sånn at jeg skal orke å gå på jobben i morgen. Ikke så farlig om gardiner og duker ikke blir skiftet riktig enda, mer viktig at jeg blir i bedre form å kommer meg tilbake på jobben igjen. Liker ikke noe serlig å begynne året på denne måten :o((
Vinja er kjempefornøyd med at adventslysestakene og nisser er fjernet fra vinduskarmene hennes, sånn at hun igjen kan få sitte å holde utkikk med hva som skjer ute i gården. Nesten alle plassene det gikk ann å sitte å se ut var opptatt av store ruvende lysestaker, og jeg merket at både hun og Ronja var veldig missfornøyd med det.
Ronja måtte ta seg en liten pause etter ha løpt formiddagstrimmen sin, noe som tar på…
Til morran i dag var det veldig grått og trist ute, og jeg trodde nesten at det skulle komme noe nedbør. Nå derimot siger det grå teppet som dekket hele himmelen oppover mot Akershus, og en nydelig blå himmel viser seg over Manglerudåsen. Er vi heldig kan det jo hende at sola viser seg en liten stund før den går å legger seg igjen. Temperaturen ute er ikke så ille den heller, med + 2 C. Håper at varmegradene kan smelte unna den siste snøen som kom, for nå er jeg klar for varmere vær sånn at jeg kan begynne å bruke balkongen igjen :o))
Bilde ble uklart for at jeg skulle forte meg å ta bilde av Vinja der hun satt å stirret på lyset, for hun har begynte å forsvinne eller snu seg når jeg kommer med kamera. Jeg tok vekk julefatet og satte det nye fatet jeg fikk av Kine i bursdagspresang på stuebordet, og lyset var veldig spennende å måtte beskues vettu :o)) Både hun og Ronja har lært at når det brenner lys, så passer de værhår og haler omhyggelig så de ikke blir svidd. Ronja var den siste som lærte leksen, da hun svei av ganske mange cm av pelsen på halen sin. Føy som det lukta og oj som hun løp….
Godt innpakket i mitt lune pledd i godstolen blir det mest anstrengende jeg skal gjøre å heie på de norske utøverne på ski i dag, blogges.
