Jeg burde jo egentlig vite bedre enn å sette meg ned å se på Tore på Sporet uten å ha med meg en stor boks med papirlommetørklær. Der satt jeg da å snufsa og grein sammen med Tanja som var den som søkte om å få hjelp til å finne sin ukjente norske far i dette programmen. Jeg vet ikke hvem som gråt mest, hun eller jeg, for nå er øynene mine store, røde og såre. Ikke for at jeg er trist og lei meg, men forde jeg syntes det var så rørende og så flott at hun fant sin far.
Tore kan det med Ã¥ lage program som treffer en midt i hjerte, og jeg har ventet med lengsel pÃ¥ at en ny sesong skulle begynne. Den som venter pÃ¥ noe godt…. Det er mye forarbeidet som kreves for Ã¥ lage alle disse programmene, sÃ¥ det er forstÃ¥elig at det mÃ¥ gÃ¥ en stund mellom hver nye serie sendes.Â
Kilde: Torebloggen på NRK.
Jeg har jo vært igjennom det samme med at jeg ikke hviste hvem, begge mine foreldre var, men min søken var mye enklere for jeg hadde nok informasjon til å finne dem via Fylkesmannen. Men når det gjaldt det første møtet med faren min, søsteren, tantebarn og resten av familien så var det nesten som å sette på Tore på Sporet for meg i allefall…, uten kamera :o)) Hadde det ikke vært for Tore Strømøy og programmene hans, så vet jeg ikke hvor lang tid det hadde gått før jeg hadde våget å finne min egen biologiske familie. Første gang vi møttes var i 2001, og i mai i år har vi kjent hverandre i 12 år allerede. Det er år jeg ikke vil være foruten :o))
Ser fram til mange tårevåte søndager med Tore :o))
Ja det er så rørende og det er så bra at du fant faren og moren din betsefaren min har ikke lyst å ha noe med mamma og gjør avist mamma to ganger, men min største drøm er å møte bestefaren min
Tore kan du regne med vettu <3 Hver gang!
danian: Huff det syntes jeg er trist :o(( Tenk hva han går miste om!! Gi ikke opp håper, for det kan hende han forandrer mening!
julianogmamma: Ja, det er noe trygt og sikkert med han :o))
Gikk derverre glipp av det i gÃ¥r ettersom vi fikk besøk, men neste gang sitter jeg pal…
I gode og onde dager!: Du gikk glipp av et flott program, men det er flere igjen så du får nok bruk for papirlommetørklerne utover :o))
HÃ¥per du er frisk og rask igjen. Her pÃ¥ jobben er det lite Ã¥ ta seg til pÃ¥ nyÃ¥ret, kunne heller vært hjemme og gjort noe fornuftig, he he. Fikk med meg Tore pÃ¥ Sporet i gÃ¥r, han mÃ¥ være den ‘luneste’ programlederen jeg har sett. Kommer med et litt privat spørsmÃ¥l: NÃ¥r du etter mange Ã¥r traff igjen dine biologiske foreldre, følte du at dere hørte sammen med en gang?
Turid: Fortsatt feber og hjemmetilværelse her i gården dessverre!
Jeg har ikke truffet min mor enda, komplisert! Når det gjelder min far og resten av familien ble jeg tatt i mot med åpne armer, og ja jeg følte faktisk at vi hørte sammen. Det var som vi hadde kjent hverandre hele livet. I tillegg var det noen jeg lignet på, min søster og hennes barn noe som for meg var så rart :o))
Jeg har vært veldig heldig å bli tatt i mot på en sånn positiv og fin måte, ikke alle er så heldig når de leter sine biologiske røtter.
Huff da, en gjenstridig forkjølelse eller influensa, kanskje.
Her er lunsjen inntatt og da kan jeg skrive litt privat :-)))) Vi har en dame er på kontoret som fant sine biologiske foreldre i fjor, riktignok på to forskjellige steder i landet, men det var ingen positiv opplevelse. Foreldrene har sine egne familier og ingen av dem har fortalt familien at de hadde en datter, som ble unnfanget når de var 19 år. Sånn kan det gå, men hun har hatt en trygg og god oppvekst hos adoptivforeldre og de lever, så i ettertid tenker hun at, jeg kan ikke savne noen jeg aldri har møtt.
GOD BEDRING 🙂
Turid: Tusen takk :o))