Jeg kan ikke annet enn å lure på om jeg er litt usynlig! For nå i sta er det tredje gangen denne uka at noen slenger ei utgangsdør mitt i ansiktet på meg.
Det er så irriterende og noen ganger vondt for jeg har fått døra rett på armen. Da er det selvsagt en av den tunge sorten som kan vippe en hest over ende oxo. Et par ganger har jeg tatt igjen vedkommende på gaten og snudd meg å sagt takk for at du slang døra rett i ansiktet på meg.
Alle er ikke sånn, men en del å det er på tide at de skjerper seg, basta! Det var dagens alle skyllebøtte, hehehe!
Hele denne kvelden har jeg ligget rett ut på sofaen å sløvet, og pusene har byttet på med å ligge i fanget mitt. Ronja pleier ikke å være den som liker å ligge der så ofte, men i kveld ville hun ikke gå ned igjen.
Jeg fikk alt for lite søvn i natt og det får jeg selvsagt igjen for nå. Jeg har motstått lysten til å sove sånn at jeg skal få meg en god natt søvn i natt. Skal jeg klare å snu døgnet tilbake igjen må jeg kunne legge meg tidligere å få sove med en gang.
Det blir bare mobilblogging i dag, for hvis jeg slår på PC'n glemmer jeg meg helt bort og timene går så fort. Plutselig er det midt om natten.
Til fredagen skal omtrent hele selskapet på flyttefot. Mange skal flytte i enden av etasjen mens noen skal i en annen etasje. Vår avd skal med flytte noen få skritt tilbake til der vi satt før. Jeg gleder meg virkelig til å sitte litt mer skjermet igjen. Der jeg sitter nå har jeg hele tiden følelsen av at noen sitter å ser over skulderen. De gjør ikke det, men det føles sånn. Det kommer til å bli ganske kaotisk så mange mennesker på farten, men vi har gjort dette mange ganger før så det går nok greit :o))
Etter å ha sittet noen timer å stirret på PC’n så fant jeg ut at jeg bare måtte ut å gå en tur i lunchen. Det var svinkaldt ute og det beit godt i kindene mine etter en stund, men det var alikevel godt å komme seg ut en tur for å få seg litt.
Jeg hadde ikke noen spesiell plan for hvor turen skulle gå, med bare en halvtime til rådighet kommer man jo egentlig ikke så veldig langt. Det venstre kneet mitt har vært veldig bra i flere uker nå, men etter nesten to dager på jobb har det igjen begynt å stivne igjen. Det var litt derfor at jeg bestemte meg for å komme meg ut.
Før jul kjøpte jeg meg noen deilige stolputer til kjøkkenstolene hos Åhléns i rødt, og jeg bestemte meg for å stikke en aldri så liten tur innom for å se om de hadde noen andre farger. Dessverre hadde de bare beige og hvite, og det er farger jeg ikke er spesielt glad i. Jeg så for meg noe i blåfarge som passer til den blåfargen jeg har på kjøkkenet. Får nok tak i det til slutt, men det blir neppe maken til de blå noe som er synd for de var så gode å sitte på.
Minnemarkeringen etter 22. juli uten for Oslo Domkirke.
Oslo Domkirke sett fra siden med Glassmagasinet i bakgrunnen.
Kirkeristen på nedsiden av Oslo Domkirke.
Etter min litt over 30 minutter spasertur var jeg både kaldt og stiv i knærne så det var jo litt godt å komme seg inn igjen. Den friske luften klarnet hjernecellene mine sånn at resten av arbeidsdagen gikk unna som en drøm. Føler fortsatt at de små grå er litt pakket inn i vatt enda etter å ha vært borte fra jobben så lenge, men de våkner til liv litt etter litt.
Kroppen min er ikke helt blitt vant til å være i virksomhet igjen heller å den protesterte høylytt etter at middagen var fortært og jeg satt meg ned i godstolen. Da var jeg helt gåen, og pakket meg inn i pleddet mitt å sov en liten stund. Jeg viste at jeg kom til å bli sånn, så før jeg spiste i dag kastet jeg meg over vask av kattedoen som virkelig var nødvendig. Vinja kom stormende å da jeg sto bøyd å skuret i vei hoppet hun opp på ryggen min, spaserte et par skritt til skuldrene mine. Der la hun seg rett ut å kikket ned for å følge med på at doen ble ordentlig vasket. Ikke noe slurving var godtatt :o))
Klokka har allerede passert midnatt, og jeg burde selvsagt ha vært i seng for lenge siden… Siden jeg sov en stund i sta er jeg jo ikke trøtt nå, og da blir det helt umulig å få seg noe søvn på en stund. Går jeg å legger meg nå så blir jeg liggende å stirre i taket og da blir jeg bare stresset som igjen gjør at jeg definitivt ikke får sove.
Til dere andre med godt sovehjerte, håper dere får en rolig og harmonisk natt :o))
At jeg var trøtt når alarmen uuuuuulte ved siden av hodet mitt grytidlig i dagmorges, er ingen overdrivelse. Jeg holdt på å sovne igjen etter at jeg hadde slått av alarmen, men heldigvis kom en en veldig våken Vinja å trampet rundt på meg. Da nytter det ikke å ligge å dra seg, for hun gir seg ikke før jeg står opp :o))
Jeg kan i grunnen skylde megselv for at jeg var og er trøtt i dag, for som alltid når jeg har hatt fri eller syk over lengre tid så klarer jeg å snu døgnet helt på hodet. Sånn var det også denne gangen, og når jeg gikk å la meg sent i går kveld var jeg jo ikke det minste trett. Det endte med at jeg lå og snudde meg om og om igjen i flere timer. Sist gang jeg så på klokka var den 04:45 å da var det så vidt jeg ikke bare sto opp å hoppet i dusjen. Har sikkert slumra bort litt de andre timene som jeg innbiller meg å ha vært våken, men det var nok ikke mye!!
Utrolig nok husket jeg de fleste passordene mine når jeg skulle logge meg på de diverse programmene, og det syntes jeg var ganske bra egentlig. Ellers var det godt å være tilbake igjen, selv om hode mitt var litt ullent å jeg følte at jeg ikke husket noen av det jeg kunne før juleferien startet. Vatten rundt hjernen begynte så smått å lette ettersom jeg jobbet meg nedover mailrekka som ventet på meg. Det tok meg det meste av dagen å komme igjennom mesteparten, og det er bare noen få igjen da jeg gikk hjem.
Da jeg dro nedover på jobb i dag begynte det å snø fine lette søfnugg av den sorten som legger seg på asfalten, og lar seg polere sånn at det blir såpeglatt. Det holdt på helt til jeg skulle hjem, og ganske riktig da jeg kom hit opp på de stormfull høyder så kjente jeg at bilen dro ut når jeg ga gass. Det ble bare verre og verre desto lengre opp jeg kom… Asfalten så ikke glatt ut så det var lett å bli lurt.
Hjemme ventet to pusetasser som syntes at mammen deres hadde vært veldig lenge borte fra dem… Det er alltid sånn når jeg har vært mye hjemme pga ferie o.l., og så skal jeg tilbake på jobben å blir borte fra dem. Da sturer de i et par dager, og så er det glemt. Når jeg åpner døra og går inn kommer de løpende med halen i været å viser med hele kroppen og øynene at de er glad for å se meg, og det er jo så koz å se. I dag klatret de oppover beina på meg og mjauet og småpratet helt til de hadde fått masse koz :o))
Formen min er ikke 100% på plass enda kjenner jeg, og derfor har jeg krabbet under fleezepleddet for å få varmen tilbake i kroppen…., for jeg fryser noe vanvittig. Helst kunne jeg godt tenkt meg å hoppe i senga, men da er jeg redd at jeg kommer å vokne etter et par timer for så å ikke få sove noe mer. Tenker det er best at jeg holder meg våken en stund til jeg :o))
Nå har vi endelig kommet igjennom den mørkeste tiden, og dagene har så smått begynt å bli lengre for hver dag som går. Foreløpig er det vel ikke så veldig merkbart, men gi det en uke eller to til så!! Jeg gleder meg virkelig til å slenge tjukke vinterjakker, og kjenne varmen fra sola igjen. Fant dette hærlige sommerbildet som jeg tok i Botanisk Have for 4 år siden, og drømmer meg helt bort…, fra – 14,5 C i allefall.
Her om dagen ringte en fyr fra Hjerteaksjonen å lurte på om jeg ville støtte dem, og det svarte jeg ja til. Pleier å støtte dem hvert år i januar, og på lørdag kom fakturaen og 9 skrapelodd. Når jeg ryddet litt rundt i papirhaugen min, som jeg sa jeg skulle, så fant jeg jammen 9 lodd til som jeg hadde fått en gang i høst.
Med stor iver satt jeg meg til å skrape, og tenkte at med 18 lodd så må det jo bli en eller annen gevinst på meg. Vinja kom med en gang hun hørt at jeg begynte å skrape, og ble veldig ivrig i å hjelpe til. Det endte opp med at hun tok et av loddene for å sette seg for seg selv å skrape… Jeg fikk reddet det, og bra var det for jammen var det ikke to ekstrasjangse gevinster på det. Når alt var skrapet og en haug med bøss fylte halve skrivebordet hadde jeg faktisk endt opp med 4 gevinster fra ekstrasjangsen. På tre av dem skrapet jeg frem 40,- og da valgte jeg microfiberklut, handlenett og kortholder, og til sist krapet jeg frem 480,- som ga en gevinst på et sett med biffkniver fra Jamie Oliver. I morgen sender jeg inn og så får vi se hvor lenge det tar før gavene kommer. Sist gang jeg vant og sendte inn så tok det flere måneder, og jeg hadde allerede glemt hele greia når de deiset ned i postkassen.
Disse som ringer og spør etter støtte har notert på mitt navn at jeg støtter kun en gang i løpet av et år. Det var nemlig noe jeg ba dem gjøre for jeg ble lei av at 10 – 15 forskjellige avdelinger fra Hjerte og Lunge ringte meg for å be om penger. Her er det først til mølla som gjelder, for jeg kan ikke støtte alle sammen som ringer. I høst var det en som dristet seg til å ringe, og da følte jeg meg ekstra gavemild så da ble det litt på dem. De pleier vanligvis å overholde avtalen vi har gjort :o))
Her i heimen blir det nok ikke gjort så mye i dag tror jeg. Formen er mye mye bedre i dag, men jeg er alikevel litt sløv å kommer liksom ikke i gang med noe. Planen var å takle mitt overfylte skrivebord, og fått kastet og ryddet i en del papirer som har samlet seg der over jul. Har jeg fått gjort det enda, nei da, har sittet å skravlet i telefonen i stedet. Mye mer festlig det vettu :o))
Så slapp som på bilde er jeg da ikke, hehehe!! Skrivebordet mitt et digert og det er plass til masse papirer hvis jeg lar det får flyte, og nå flyter det ganske mye her egentlig. Jeg må gjennomgå papirene sånn at jeg ikke kaster noe som ikke skal kastes. Kan godt tenkes at en regning eller to også har funnet veien inn i bunken, eller jeg vet vel at det er det. Grunnen til at jeg stakk den inn i bunken er at jeg viste at ikke skulle betales før lønning nå i januar :o))
Min gode venninne på 90 år ringte meg i sta for å spørre om jeg kunne sende en melding til en felles bekjent å gratulere henne med dagen. Det hadde jeg selvsagt helt glemt bort, og da er det godt at man har ungdommelige bekjente med bedre hukommelse til å minne om saken, hehehehe! Jeg sendte meldingen med en gang, så jeg ikke glemte det igjen :o))
Disse som forstår seg på vær meldte tidligere i uka og i går at vi skulle få temperaturer med tosifret nummer i dag å de nærmeste dagene. For en gang skyld har de rett, og vi har fått temperatur ned mot – 14 C her i Oslo. Det er klarvær med blå himmel, og det er store muligheter for at sola kommer til å varme opp vinduene en aning i dag oxo. Heller kaldt og klart enn regn, tåke og varmgrader. Det er bare å kle godt på seg når man skal ut. Godt at jeg fikk gjennomoljet låsen på garasjeporten min i går, sånn at det går ann å få den opp i morgen tidlig :o))
Nå skal jeg dukke ned i papirhaugen min å få litt orden på den, blogges :o))
