At jeg var trøtt når alarmen uuuuuulte ved siden av hodet mitt grytidlig i dagmorges, er ingen overdrivelse. Jeg holdt på å sovne igjen etter at jeg hadde slått av alarmen, men heldigvis kom en en veldig våken Vinja å trampet rundt på meg. Da nytter det ikke å ligge å dra seg, for hun gir seg ikke før jeg står opp :o))

Jeg kan i grunnen skylde megselv for at jeg var og er trøtt i dag, for som alltid når jeg har hatt fri eller syk over lengre tid så klarer jeg å snu døgnet helt på hodet. Sånn var det også denne gangen, og når jeg gikk å la meg sent i går kveld var jeg jo ikke det minste trett. Det endte med at jeg lå og snudde meg om og om igjen i flere timer. Sist gang jeg så på klokka var den 04:45 å da var det så vidt jeg ikke bare sto opp å hoppet i dusjen. Har sikkert slumra bort litt de andre timene som jeg innbiller meg å ha vært våken, men det var nok ikke mye!!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Utrolig nok husket jeg de fleste passordene mine når jeg skulle logge meg på de diverse programmene, og det syntes jeg var ganske bra egentlig. Ellers var det godt å være tilbake igjen, selv om hode mitt var litt ullent å jeg følte at jeg ikke husket noen av det jeg kunne før juleferien startet. Vatten rundt hjernen begynte så smått å lette ettersom jeg jobbet meg nedover mailrekka som ventet på meg. Det tok meg det meste av dagen å komme igjennom mesteparten, og det er bare noen få igjen da jeg gikk hjem.

Da jeg dro nedover på jobb i dag begynte det å snø fine lette søfnugg av den sorten som legger seg på asfalten, og lar seg polere sånn at det blir såpeglatt. Det holdt på helt til jeg skulle hjem, og ganske riktig da jeg kom hit opp på de stormfull høyder så kjente jeg at bilen dro ut når jeg ga gass. Det ble bare verre og verre desto lengre opp jeg kom… Asfalten så ikke glatt ut så det var lett å bli lurt.

Hjemme ventet to pusetasser som syntes at mammen deres hadde vært veldig lenge borte fra dem… Det er alltid sånn når jeg har vært mye hjemme pga ferie o.l., og så skal jeg tilbake på jobben å blir borte fra dem. Da sturer de i et par dager, og så er det glemt. Når jeg åpner døra og går inn kommer de løpende med halen i været å viser med hele kroppen og øynene at de er glad for å se meg, og det er jo så koz å se. I dag klatret de oppover beina på meg og mjauet og småpratet helt til de hadde fått masse koz :o)) 

Formen min er ikke 100% på plass enda kjenner jeg, og derfor har jeg krabbet under fleezepleddet for å få varmen tilbake i kroppen…., for jeg fryser noe vanvittig. Helst kunne jeg godt tenkt meg å hoppe i senga, men da er jeg redd at jeg kommer å vokne etter et par timer for så å ikke få sove noe mer. Tenker det er best at jeg holder meg våken en stund til jeg :o))