Når jeg skal til legekontoret, om det så bare er for å hente noe, får jeg alltid hjertebank å føler meg uvel. Sånn ble det denne gangen oxo, men heldigvis var jeg såpass tidlig ute og legen var 10 min. forsinket så jeg rakk å sitte en stund for å ta pusteøvelser for å roe meg ned. Lærte en fin teknikk på et kurs jeg var på jobben i fjor som er veldig effektiv. Fatter egentlig ikke hvorfor jeg blir sånn, for det er jo ikke noe skummelt jeg skal!!!

En annen ting er den trykkende stemningen som pleier å være på sånne venteværelser, masse sjuke mennesker som ikke har lyst til å være der. Ingen ser på hverandre, bare stirrer i gulvet, veggen eller taket. I dag satt en dame ute i gangen å snakket i en mobiltelefon, og hun snakket så høyt at vi alle kunne høre hva hun sa. En del av den samtalen kunne vi nok ha vært foruten syntes jeg!!

Resultatet av legebesøket ble sykemelding ut denne uka, og det var ikke influensa (svin eller vanlig) men en kraftig og litt hissig forkjølelse og en rød hals. Han tittet lenge og vel ned i halsen min, så jeg begynte å lure på om han fant noe spennende der nede. Jeg fikk beskjed om å holde meg i ro, få i meg nok veske, spise febernedsettende og gurgle saltvann for halsen. Det var like før lunch på legesentereret så legen min skulle ikke ha noen flere pasienter før etterpå, derfor hadde han noen minutter til å sitte å prate litt. Han er veldig hyggelig, og vi har en fin tone. Mange leger hilser på deg når du kommer inn på kontoret, og så snur de seg mot PC’n å blir sittende med ryggen til deg under nesten hele besøket. Slik er ikke han, og det setter jeg stor pris på :o))

Det var tomt for tørrfór til kattene og sand til doen deres så jeg stakk en tur innom Labben Hund og Katt. Bente som eier butikken er kjempekozelig, og har alltid tid til en liten prat…., vel noen ganger blir den ganske lang for vi har litt munndiaré begge to, hehehe. I dag ble det bare en kort samtale, for jeg orket ikke å stå der så lenge. Før jeg dro hjem var jeg en snartur innom Rema oxo for å kjøpe noen småsaker.

Når jeg kom tilbake til heimen var det ikke så mye krefter igjen i kroppen… Laget meg en kopp kaffe og forsøkte å få i meg litt mat, men jeg var så innmari trøtt å sliten at det ikke ble så mye mat. Siden det var så vanskelig å holde øynene åpne, krabbet jeg like godt opp i senga for å ta en liten luuur. Den lille luren endte opp med å bli 3 timer lang, og gjorde veldig godt :o))