Nå har jeg vært sausa forkjølet i over en uke, og endelig begynner formen å bedre seg. Jeg har ikke hostet så veldig mye i dag, og jeg har heller ikke behøvd å pusse nesen like ofte. I tillegg så har jeg begynt å få igjen luktesansen, som jeg ikke har vært i nærheten av siden forrige søndag – hærlig :o))
Ronja elsker å ligge å kose seg på labbetusteppet, og på formiddagen i dag lå hun der å strakte seg i hele sin lengde en evighet. Det ene øyblikket strekker hun seg ut, og så ruller hun seg sammen til en ball. Noen ganger kommer søsteren slentrendes forbi, og da klarer hun ikke alltid å hjelpe seg selv å må bare bortom å erte littegranne. Da ender det som regel opp med en skikkelig slåsskamp så hårballene fyker rundt dem og meg, men det varer ikke så lenge :o))
Jeg er et ordentlig høstmenneske og stortrives nå som det har begynt å bli mørkere ute om kveldene, for da kan jeg tenne masse t-lys i alle lykter og lysglass. Bruker en del penger på t-lys på denne tiden av året, men det er jo så koselig å det blir så lunt og trivelig inne. I ettermiddag flyttet jeg noen lykter i vinduet som har stått andre steder i stua.
Nå som formen begynner å bli bedre så begynner hode å fungere mere også, og da begynner jeg også å planlegge skifting av gardiner og duker i høstfarger. Planene er allerede klare, og jeg vet hvordan jeg skal ha det. Foreløpig må det vente noen dager, for formen er ikke så bra at jeg orker å klatre rundt å henge opp nye gardiner og stryke duker. Det får nok vente til helgen igjen tenker jeg.
Da må jeg også på Plantasjen for å kjøpe inn lyng til å plante på graven til mamma og pappa, og verandakassen. Meningen var jo at jeg skulle gjøre det forrige helg, men da ble jeg jo dårlig. På den positive siden så er det fortsatt varmt i været, så det har ikke gjort noe at jeg ikke har fått plantet noe enda. Jeg har en jobb og gjøre ute i blomsterbeddene mine også, for der må det klippes tilbake å pyntes opp til høst og vintersesongen. Det ser ut til at jeg har fult på timeplanen til kommende helg.
Jeg hadde egentlig tenkt å vente litt med å oppdatere, siden det var litt trøbbel med gangangskoden i banken. De skulle utarbeide en ny app som skulle takle iOS 8,0. Jeg har ikke fått somlet meg til å begynne med engangskode på mobilen, så derfor gadd jeg ikke å vente lenger.
Av mine to katter er det nok Vinja som trives best foran et kamera… Hun er liten prinsesse, og hun vet det så altfor godt. I flg henne selv er det hun som er sjefen her i heimen, og prøver jeg som da egentlig er sjefen å irettesette henne blir hun sint. Det tar gjerne form i at hun lapper til meg med poten sin, og er jeg heldig har hun valgt å holde klørne inne :o))
Uansett hvor småhissig hun er, så elsker jeg henne over alt på jord…. Det går for Ronja også :o))
Nedenfor følger noen bilder av skjønningen min der hun chiller og når hun er skikkelig action ute på badet!!
Hver kveld hele denne uken har jeg håpet at når jeg våknet neste morgen, så skulle jeg være på bedringens vei…. Når klokken ringte på morningen ble jeg like skuffet. Jeg våknet like tett i nesen, ørene og hostet så jeg trodde jeg skulle vrenges totalt.
I går hadde jeg vært hjemme i tre dager allerede og det var ingen tegn til bedring. Derfor ringte jeg bort på legesenteret og fikk en time hos fastlegen min. Mens jeg ventet på at det var på tide å dra bort slang jeg meg ned foran tv’n, godt innpakket i et varmt pledd. I det ene minuttet frøys jeg så jeg hakket tenner, og i det neste var jeg så varm at jeg kokte.
Det er ikke ofte jeg har kommet inn til legen på det tidspunktet hvor timen min er, og i går var ikke noe unntak. Jeg skulle være der der 13:20, men kom ikke inn før kl var 13:40, og sånt blir jeg veldig stresset av. Der sitter vi langs veggene å skuler på hverandre, og ingen tør liksom få øyekontakt med noen andre.
Resultatet av legebesøket ble en sykemelding til og med tirsdag i neste uke og noen medisiner… Vi har apotek like nedenfor legesenteret så jeg gikk rett ned å hentet medisinene mine. Det var heldigvis ikke noe serlig med folk, så jeg ble ekspedert ganske fort.
Mest av alt hadde jeg lyst til å dra rett hjem å legge meg, men siden det var tomt for både tørrfór og kattesand var jeg nødt til å dra ned på TAM nede på Alna-senteret. Når jeg kom ned dit tok jeg med meg tralla jeg har i bagasjerommet. Jeg hadde aldri i verden orket å bære de tunge greiene tilbake til bilen igjen.
Vel hjemme igjen var jeg helt utslitt og måtte bare slenge meg ned på senga og ta meg en aldri så liten strekk.
Jeg kan ikke huske sist gang jeg har vært så sliten og slapp som jeg nå om dagen. Det er ikke mye jeg orker å gjøre før jeg må sette meg ned å slappe av eller legge meg på senga. Bare det å stå opp om morningen å ta mitt eget og kattenes morgenstell er et ork, og jeg må hvile meg en stund innen jeg orker å gjøre noe mer.
Håper det snart snur seg, for dette er ikke noe festlig :o((
De siste dagene har ikke vært spesielt festlige, for jeg har vært skikkelig dårlig…. På lørdagen begynte jeg å bli forkjølet, og tenkte vel at det verste ville være over innen mandagen når jeg skulle å jobb igjen. Gikk ikke helt sånn dessverre, for søndagen kom og formen var elendig med høy feber, tett nese, og en forferdelig hoste.
På mandagen var jeg enda verre, og måtte ringe på jobben for å si at jeg ikke orket å komme. Det samme var det på tirsdagen og i dag.
Det tok ikke lange stunden innen jeg hadde gått igjennom lageret med Kleenex, og jeg måtte gå over til dorull i stedet. Nå er det et ganske mykt papir, men det tok ikke så lang tid innen nesen var blitt rød og veldig sår.
I dag var det tomt for både det ene og det andre i skapene mine, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å dra ut…. For å orke å dra noen steder var jeg nødt til å ta meg en Ibux, og når den begynte å virke dro jeg ned på Ultra å handlet det jeg trengte. Passet på å stikke innom apoteket og kjøpe en flaske med Miwana Naturell – Isoton satlvannsoppløsning for å rengjøre og fukte nesen. Jeg kan ikke bruke Otrivin, for det blir jeg så tørr i nesen og bihulene at jeg hoster meg nesten fordervet.
Når jeg kom hjem igjen var jeg helt utslitt, og måtte legge meg litt nedpå senga for å slappe av en stund. Jeg er så lei av å være dårlig, så nå håper jeg at formet kryper opp noen hakk sånn at jeg kan gå på jobb i morgen.
For snart 14 dager siden var jeg hos legen og ble satt på atibiotikakur for bihulebetennelse, og det så ut til å gå over. Så i går kveld kom det som kastet på meg. Jeg ble plutselig så slapp, halsen begynte krisle og jeg byttet på å være varm og kald.
På den positive siden så har jeg nå sovet veldig godt i natt, men på den negative så er jeg mye verre i dag enn i går kveld. Jeg har snart brukt opp en svær pakke med Kleenex, og må om litt gå over til dopapir. Det er nemlig det eneste jeg har for hånden akkurat nå.
Jeg er ikke spesielt glad for en forkjølelse akkurat nå, men det er ikke så veldig mye jeg kan gjøre med det… Det er vel sånn det går når Bymadammen får i seg for mye frisk luft…. Passer best med eksosluft her i gården, hehehe!!!
På fredag hadde jeg fri, men det betydde ikke at jeg kunne sove noe lenger enn jeg vanligvis gjør på hverdagene. Niks, for Anne og jeg hadde bestemt at vi skulle til Dyrskun’ i Seljord for dagen.
Kroppen min var ikke spesielt happy for å komme i gang, men det var ingen bønn for opp måtte jeg. Anne skulle komme ved 8 tiden, og da måtte jeg være ferdig til å dra, vel sånn någenlunde i allefall. Nå vi endelig kom avgårde var vel klokka nærmere 8:30, men det var egentlig ikke så farlig.
Værmeldingen sa i forveien at de skulle bli bra vær på fredagen, men det så ikke så lovende ut da vi kjørte forbi Mjøndalen. Det var grått og det kom noen få regndråper også. Jeg valgte å tenke positivt på deg, og tenkte at det ville nok bli bedre utover dagen.
Trafikken hele veien til Seljord var jevn, men ganske radig så vi brukte ikke noe lenger tid enn vi pleier å gjøre. Det var egentlig min tur til å kjøre, men knærne og anklene mine var stive å såre etter torsdagens friluftsøvelser så jeg valgte å ikke gjøre det. Jeg får heller påta meg det oppdraget neste gang vi skal kjøre på en lengre tur.
Faren min var i Seljord denne helgen også, og like etter at vi hadde stoppet på vår faste rasteplass etter Notodden ringte han for å høre hvor langt vi var kommet. Han trodde at vi var kommet til Seljord allerede. Vi avtalte at jeg skulle ringe ham etter at vi hadde vært innom Anne’s tante Bitten, hvilket jeg også gjorde. Han forklarte hvor han var og så dro vi for å hente ham.
Det var noe vanvittig med folk der allerede da vi kom, og et øyeblikk trodde jeg nesten at vi ikke skulle få noen plass å parkere. Heldigvis er det mange jorder rundt plassen hvor det er plass til mange biler. Vi ble henvist til en plass på oversiden av Dyrskuplassen, og fra innkjøringen kunne vi bare gå rett over veien å rett ned mot hovedinngangen.
Det vrimler av folk som sto i kø for å kjøpe billett ved inngangen, men Anne og jeg slapp den køen siden vi hadde kjøpt våre billetter på nettet. Faren min derimot måtte stå i kø, og vi avtalte at han skulle ringe oss når han kom igjennom å ville møtes igjen. Han hadde sine ting han ville se etter, og vi hadde våre.
Da vi var på veg ned til inngangen kom denne doning kjørende nedenfra og opp på vegen, og kjørte inn mot sentrum av Seljord. Senere når vi gikk rundt inne på området, sto den parkert utenfor en av bodene. Jeg måtte bare ta et bilde av den :o))
Fjordingen er en flott hest, og inne på området gikk to stykker i en innhegning å gresset mens den tredje sto bunnet utenfor et fjøs. Det var flere dyr på utstilling der, men vi gikk ikke for å se på dem denne gangen.
Vi gikk inn på festivalplassen for å høre Halvard Flatland åpne gildet offisielt, men vi ble ikke der så lenge. Ikke for at det var kjedelig, men for at det ikke var så lett å høre hva han sa. Jeg fikk nå med meg at han snakket Telemarksdialekt, og det var første gangen jeg hadde hørt det. Han skulle ha gjort det oftere, eller kanskje hele tiden :o))
Det ble litt shopping på meg, men ikke så veldig mye…. Det ble to par deilige tovede votter i henholdsvis rosa og lille med fleezefor, 3 spekepølser: hvitløk, rødvin og salami, 2 honningkaker, 2 flerkornbrød og et par solskinnsboller. Jeg så mange andre spennende ting jeg hadde lyst på, men jeg klarte å styre meg.
Vi møtte faren min oppe ved bilene, hvor han satt å snakket med en bekjent. Vi kjørte han tilbake til der han bodde, og så dro vi bort til Annes tante Bitten for å sitte å prate litt med henne før vi satte nesen hjemover igjen.Vi hadde spurt henne tidligere på dagen om hun ville være med bort på Dyrskun’, men hun var ikke helt i form å valgte å bli hjemme.
Beboerne der hun har leiligheten sin hadde set seg nødt til å stenge igjen innkjøringen, for folk kjørte inn dit for å parkere eller for at de trodde det gikk ann å kjøre igjennom. Anne hadde også kjøpt et par honningkaker, og den ene tok hun med inn sånn at vi hadde noe til kaffen. Fetteren til Anne, som også er rådmann i Seljord, kom innom for å ta en liten pause og spise litt mat. Han fortalte at det var publikumsrekord denne fredagen, og det hadde vi jo nettopp fått erfare.
(Bildet er tatt ved Elgsjø, mellom Notodden og Kongsberg)
Når vi nærmeste oss vår faste rasteplass utenfor Notodden, bestemte vi oss for å stoppe å spise litt. Jeg valgte bare et lite pizzastykke siden jeg ikke var så veldig sulten, men litt mat å man jo. Dessuten var det godt å strekke litt på bena, for man blir veldig stiv av å sitte i samme stillingen lenge av gangen.
Det var en del trafikk inn mot Oslo igjen også, men som på morningen gikk det ganske radig å vi brukte ikke noe serlig lenger tid enn vanlig den veien heller.
Hjemme ventet to ekstremt selskapssyke pusekatter, som syntes at mammen deres hadde vært altfor lenge borte fra dem. Jeg kom meg ikke ut av entreen og inn på kjøkkenet med varene mine før de var blitt kost og rufset masse i pelsen sin. Jeg var dødssliten, men før jeg kunne slenge meg ned i sofaen og slappe av resten av kvelden, var jeg nødt til å skjære opp brødene mine. Med den elektriske brødskjæreren gikk det ganske fort :o))
Det var ikke så lett å holde seg våken etterhvert, og jeg gled inn å ut av søvnene en god stund innen jeg til slutt gikk inne i sengen å la meg. Jeg husker at jeg dro dynen over meg, men mer husker jeg ikke :o))
