Akkurat nå nyter jeg en litt sløv formiddagen, med kaffekoppen og noen repriser på tv.
I ettermiddag derimot skal jeg ned til Tveten gård, for å gå på konsert med Mikael Wiehe. Jeg gleder meg virkelig til konserten, som jeg vet kommer til å bli en fin musikkopplevelse. De har meldt bedre vær i dag, enn på den siste konserten jeg var på. Så jeg slipper å bli klissvåt inn til skinnet ;o))
Jeg har likt Mikael Wiehe i ganske mange år, både som soloartist og da han opptrådte med Björn Afzelius.
Veldig mange går rundt med mobilen i hånden, og nesen ned i skjermen. De er så opptatt av hva som skjer på skjermen at de ikke ser hvor de går. Noen ganger går det helt galt å de krasjer inn i andre mennesker, eller så går de rett ut i gaten og av en eller annen uforklarelig grunn klarer å unngå å bli påkjørt!!
Sistnevnte skjedde meg her om dagen, vel det var ikke jeg som gikk å var uoppmerksom, nei det var jeg som satt bak rattet. Jeg kom kjørende og ser ei dame gå på fortauet med mobilen i hånden, hun textet å så ikke hvor hun gikk. Plutselig skjente hun rett ut i veien foran bilen min. Hadde det ikke vært for at fartsgrensen bare var 30 kmt, ville jeg ikke ha klart å stoppe. Nå klarte jeg det, men bare så vidt…. Bilen sto å gynget foran bena på damen.
Hva gjorde damen, hun stirret surt på meg som om det var min skyld at hun bare vandret rett ut i gaten foran bilen min. Å, bare for å ha sagt det, vi var langt i fra noe fotgjengerfelt!!! Etter at hun hadde gitt meg “the evil eye” gikk hun bare videre, og textet som en virvelvind….
Fant dette bildet på nettet, og tenkte først så smart kanskje vi burde ha delt opp fortauene på denne måten. Det ville nok ikke fungert, for folk ville ikke ha sett hvor de gikk uansett!!
Jeg skal ikke sitte på min høye hest her, for jeg går også rundt på gaten å texter jeg også. Når det er sagt så har jeg enda til gode å gå på noen eller vimse ut i gaten!!
Med det samme jeg sto opp i dag gjorde jeg som jeg alltid pleier å gjøre den første i måneden. Jeg rusler ut i gangen med mobilen i hånden, for å lese av strømmåleren… Når jeg låste opp sikringsskapet hvor den er, måtte jeg dra på smilebåndet. Der så det veldig annerledes ut, for jeg hadde jo fått ny måler!!!!
På mandag var de her å monterte den automatiske måleren, så nå slipper jeg jo å lese av og sende inn lenger. Samtidig som jeg dro på smilebåndet, følte jeg meg litt dum også… For dette burde jeg jo ha husket, hihi!!
Det hørtes litt dramatisk ut kanskje, men nesten sant… Vinduene mine skulle ha vært pusset for lenge siden, men jeg har gått rundt å håpet på at nakken og armene mine skulle bli bedre. Nå ser det ut til at akkurat det lar vente på seg, så jeg tenkte at nå eller aldri…
Formen var ikke helt på toppen i dag, for jeg våknet med stiv nakke, dundrende hodepine og småkvalm. Med hjelp av Mr. Ibux så gled smertene sakte unna litt, og jeg satte i gang med stor iver.
Jeg skulle ha tatt vinduene på balkongen også, men jeg tror ikke jeg skal utfordre skjebnen ta å for mye på en gang… Da hjelper det neppe med en Ibux etterpå, trur eg.
I samme slengen som jeg pusset vinduene mine, så ryddet jeg opp i plantesamlingen også. Flere av dem var på veg til å takke for seg. I kjøkkenvinduet har jeg en kaktus som er styggammel, og som er over 1 meter høy, og som ikke klarer å stå alene. Nå skal den gå i søpla sammen med de andre plantene.
Nå som høsten nærmer seg, kommer også en mellomperiode hvor det er så vanskelig å vite hvilken ytterjakke man skal ha på seg. Det er kjølig om morgenen når man flyr av sted, og utover dagen blir det oftere varmere. I år har dette skapt litt frustrasjon, for jeg har nok av sommerlige jakker og vinterjakker, men ikke noe for mellomperioden.
I forrige uke var jeg en tur innom min favoritt butikk Zizzi, som har klær for oss med en mer barnevennlig kropp, og der fant jeg akkurat det jeg lette etter. Lang strikkejakke med lommer, og ikke minst med knapper. Akkurat det med mangel av knapper på strikk, er ikke noe jeg har vært så begeistret for. Når jeg finner noe jeg liker så kjøper jeg ikke bare en, men gjerne to eksemplarer av plagget. Ikke i same fargen da ;o)) Det gjorde jeg også denne gangen, en grå og en grønn/brun.
Jeg er aldri helt komfortabel med å ta bilde av meg selv, for å presisere hele meg, men jeg slang følelsen over skulderen og tok et allikevel. Tenkte først å bare ta av jakken der den hang på hengeren, men da får man ikke noe forhold av hvordan den sitter og hvor lang den er… Valgte å kjøpe jakkene en str større enn jeg pleier, for jeg ville at de skulle være litt rommelige. En sånn størrelse som føles som om man gjemmer seg i jakken ;o)) Jeg har blitt så glad i disse to jakkene mine, at jeg har byttet på å bruke dem siden.
Det fine med dem er jo at når det blir virkelig kaldt, så er de ikke så kjukke at jeg ikke kan ha dem under en vinterjakke :o))
Jeg vil så gjerne, men så klarer jeg ikke å få ordene fra hode og ut i fingrene… Sånn har jeg følt det denne uken, når det gjelder bloggen. Flere ting jeg kunne blogge om, men i det jeg skal sette meg ned å skrive så sier det bare stopp… Så ender jeg opp med å slå av PC’n igjen, og tenker at det går nok bedre i morgen. Det har jo ikke helt gjort det da.
Det kan ha noe med at jeg har vært veldig trøtt og sliten etter jobb også… Energinivået havnet helt nede i kjelleren, huff nei dette var mye sutring gitt!!!
I går var det ikke noe i veien med energinivået når jeg kom hjem… Litt trøtt og sigen var jeg nok etter at jeg hadde spist middag, men da jeg tvang meg opp for å rydde bort og ordne oppvasken kom det seg. Så jeg tenkte at det er greit å smi mens jernet er varmt…..
Jeg har en stund hatt lyst til å flytte litt om på møblene i stua, men syntes det har vært vanskelig å finne ut hvordan. I går gjorde jeg noen små grep, som jeg har testet ut før men ikke likte. Jeg byttet plass mellom toseteren min og godstolen. Dette gjorde jeg dels for at det nærmer seg den tiden hvor jeg setter på varmen, og med den store sofaen foran ovnen kommer ikke varmen ordentlig inn i stua. En annen ting er at stuen min er lang og smal, og ved å flytte sofaen lengre opp virket rommet mer firkantet.
Dette skapte også en litt avskjermet plass for kattenes klatrestativ og aktivitetsmatter, hvor de får litt mer ro hvis de ønsker det. Ronja fant ut at det var greit å hoppe opp i sofaen for å komme på toppen av klatrestativet, så jeg mistenker at frøkna kommer til å bruke den veien ganske ofte. Ikke at det gjør noe ;o))
Den ene morgenen er det så mørk ute når man står opp, at man skulle tro man var kommet langt ut i høstmåneden. Neste morgen er det totalt forandret, og i dag var det en slik dag. Jeg kunne merke det innen jeg dro opp rullgardinen, at dette ville bli en dag med blå himmel og sol.
Da jeg sto på trammen og trakk morgenluften langt ned i lungene, kom sola å kilte meg på nesen. Luften var ganske frisk, og gradene i skyggen hadde enda ikke kommet over + 10C
I dag skal jeg gå tidligere for jeg har nemlig en etterlengtet forpleietime kl 15. Det er en velvære jeg føler jeg ikke kan være foruten, dels for at kroppen er så stiv at det er litt vanskelig å gjøre det selv, men også for at det er så behagelig å la andre gjør jobben. Jeg kan bare lene meg tilbake i en behagelig stol, og nyte.
Nå blir det kanskje ikke ren nytelse i dag, for storetåa som ble trampet på under torsdagens konsert er fortsatt litt øm. I tillegg klarte jeg å miste en biffkniv i går da jeg ryddet bort etter middagen, og den klarte jo selvfølge å finne en tå i stedet for gulvet. Det ble et fint lite hull i tåa, for kniven var veldig spiss og skarp. Litt øm og sår er jeg jo der også… Typisk meg å gjøre noe sånt, hihihi!!
Pusene koser seg fortsatt med det amputerte stativet, og har vært veldig greie mot hverandre. Til morran i dag lå Ronja inne i huset, mens til min store overraskelse hadde Vinja lagt seg på toppen. Det er ikke noe hun vanligvis pleier å gjøre :o)) Det å la søsteren få beste plassen altså :o))
Jeg fortalte jo for en stund siden at jeg hadde demontert, pusenes slitte klore/klatrestativ og slengt det ned i kjelleren. Det hadde virkelig sett sine bedre dager, så det var jo på tide.
Nå har jeg jo skjønt på dem at de har savnet det, og i dag gikk jeg ned i kjelleren og hentet gulvplaten, et par av rørene og huset. Så monterte jeg dem sammen. Det er en mindre versjon av det de hadde, men oj så begeistret de ble. Til og med før jeg hadde fått skrudd delene sammen, snuste og klatret de på dem. Det var gøy å se gleden dere :o))
De nærmest sloss om hvem skulle være den første til å ligge inni og oppå huset. Vinja vant den første kampen, og da lå Ronja på trappen ved siden av å stirret på henne. Til slutt hoppet Vinja ned, og da var ikke Ronja sen om å smyge seg inn. Der krøllet hun seg sammen og riktig koste seg.
De trenger et nytt stativ, men det koster så det får duge denne provisoriske varianten jeg skrudde sammen til dem. Så lenge de er happy så er jeg det ;o))
I går var det tidlig mørkt, blåste kraftig og regnet ganske bra ute, og jeg var så frossen i kroppen. Fikk liksom ikke varmen, så jeg brygget meg en stor kopp med te. Jeg er vanligvis ingen te drikker, men når jeg fryser så syntes jeg at den varmer bedre enn en kopp med kaffe. Jeg hadde skikkelige høstfornemmelser, og tente lys i nesten alle lyktene mine.
Da jeg våknet til morran i dag, hadde ikke vinden løyet noe særlig, og det var ikke ordentlig lyst ute. Det er lenge siden jeg har satt på så mye lys inne, mens jeg har gjort meg i stand. Det er på sånne dager jeg skulle ønske at jeg var et A-menneske, som spratt opp tidlig å kunne sitte i pysjen med en varm kopp kaffe og se dagen starte. Dessverre er jeg verken B eller C, men mer enn D!!
Det er nok ikke lenge før høsten tar ordentlig tak i naturen, noe man kan kjenne på luften. Solen, når den er framme varmer ganske bra, men så fort den gjemmer seg bak en sky så er det ikke så varmt lenger. Ikke det at jeg går å fryser akkurat, men man kan kjenne at forandringer er rett rundt hjørnet.
På søndag fant jeg flere nøster med pleddgarn i en håndarbeidskiste, to sort/rød og to brun/oransje, og jeg har allerede startet på det røde og sorte pleddet. Jeg håper at jeg skal klare å bli ferdig med det innen jul… Sitter jeg litt med det hver kveld skulle det være mulig å få til, uten at det går ut over armene mine.
De som kjenner meg har vel hørt ganske lenge, at jeg snart må begynne å rydde i skapene mine. Det har bare blitt med praten, men i dag fikk jeg endelig begynt. Jeg tenkte det sånn at nå tar jeg et skap, i stedet for å sette i gang det store prosjektet med å ta dem alle sammen.
Jeg valgte det skapet hvor jeg har alle gensere, og jeans… Alt sammen ble dratt ut og lagt på senga, og jeg var hard å ga bort alt som jeg ikke hadde brukt det siste året og kanskje også lenger. Når jeg var ferdig, endte jeg opp med en stor pose med jeans, og to poser med gensere. Disse skal jeg kjøre ned å legge i Fretexkontaineren nede i Smalvollveien.
Tenker at hvis jeg tar et skap om dagen eller annenhver dag, så blir jeg ganske raskt ferdig. Da kan jeg gå løs på skjenken og hjørneskapet i stua. Der vet jeg at det er mye som enten kan kastes eller gis bort. Begge disse møblene skal bort også, og mer moderne å anvendelige møbler skal kjøpes inn. Jeg har allerede valgt ut de nye møblene, men jeg vil ikke gå til anskaffelse av dem innen de gamle er ryddet og fjernet.
En annen ting jeg også har sagt jeg skal får gjort en stund, er å feste ender på et teppe, 3 sjal og 3 duker som har blitt liggende en stund. I dag vettu fikk jeg endelig ro i kroppen til å sette meg ned å gjøre det. På teppe var det så mange ender at jeg holdt nesten på å gi opp. Jeg hadde brukt et pleddgarn på det, og var veldig uheldig med de nøstene jeg hadde kjøpt. Det var flere knuter og andre rariteter som gjorde at jeg valgte å klippe av litt av garnet. Heldigvis var det ikke så mye å feste på de andre 6 prosjektene…. Nå er det i alle fall gjort, og alt er klart til bruk :o))
Jeg har en stor kurv med garn til nye prosjekter… Noe av garnet er satt av til nye pulsvanter, som jeg bruker fra tidlig på høsten og igjennom hele vinteren. Jeg har kjøpt garn i mange forskjellige farger, og når jeg kikker opp i kurven er det veldig vanskelig å velge hvilken farge jeg skal begynne med, sukk!!
