For noen dager siden hadde Twin Peaks – The Return premiere på HBO Nordic…
I dag satte jeg meg ned for å se første avsnittet, men det har blitt flere avsnitt for jeg klarte ikke å slå av etter å bare ha sett det første. Mange av skuespillerne fra første serien er med denne gangen også, og de som jeg har blitt merkbart eldre.
Da serien gikk på 90-tallet satt jeg klistret til tv-skjermen å så alle avsnittene, selv om det var en type serie jeg normalt ikke så på. Den var mørk og merkelig å veldig vanskelig å skjønne. Derfor var jeg spent på om det ble det samme nå, og ja da… Det er like vanskelig å henge med og skjønne noe av sammenhengen denne gangen også. Allikevel føler jeg at jeg må se videre, i håp om at det skal bli mer forståelig!
Det var mange kjekke unge karer i serien, og jeg husker mange syntes at mørkhårede Dana Ashbrook var drømmemannen. Selv falt jeg plask for Michael Horse, som er ekte Yaqui-Mescalero Apache-Zuni Indianer. Han er i dag 65 år, og jeg syntes han holder seg godt jeg 😍
Så du Twin Peaks da den gikk første gang? Skal du se den nå?
På morran i dag holdt kattene på med å løpe etter hverandre igjennom hele heimen, ut på balkongen og så inn igjen. Dette holdt de på med en god stund. Selv sto jeg på kjøkkenet å så på dem, og koste meg over at de lekte sammen og tydeligvis syntes at livet var bra :o))
Så bestemte Ronja seg for å klatre opp på det runde klorestativet som står i entreen… Hun tok litt for dårlig sats, og siden hun er litt tung i sessen kom hun ikke helt opp innen den begynte å tippe. Frk Lillepuzdatter kloret seg fast, mens stativet sakte men sikkert gikk over ende. Hun slapp ikke en eneste gang, men i stedet for å lande under stativet havnet hun oppe på skohylla… Jeg skvatt skikkelig og ropte ut, og for bort for å se hvordan det gikk med henne. Ronja bare hoppet ned fra skohylla, kikket på meg før hun snuste litt på stativet å stormet videre med Vinja etter seg.
Jeg måtte undersøke henne litt og strøyk henne over ryggen uten at det kom noen reaksjon. Hun bare hoppet å spratt videre sammen med Vinja, og hadde ikke tatt noen skade av hendelsen. Jeg er en ordentlig hønemor når det gjelder kattene, men de er selvsagt ganske hardføre av seg å tåler en støyt :o))
De herjet så fælt og så lenge at nå ligger de rett ut å slapper av, en på en matte på gulvet og den andre ute på balkongen :o)) Man kan jo ikke annet enn å elske disse hårballene 💖
I går hadde vi en liten hvilepause fra sola, i allefall her i Oslo, men i dag er finværet tilbake igjen for fult. Himmelen er nesten helt blå, og gradenstokken viser + 18,7 C på skyggesiden. Det kommer nok til å bli en varm og fin dag i dag.
Bare i løpet av en ukes tid har løvet kommet helt fram på trærne, og det har blitt ordentlig grønt over alt. Det tok jammen sin tid før forvandlingen kom, men endelig ser det sommerlig og flott ut :o))
Soleiebusken min står nå i full blomst, og er helt cellet av fine gule blomster. Det kommer noen blomster ut over sommeren også, men for det meste så er det nå den er fin. Busken ble opprinnelig hentet fra min mormors have etter hennes død, og hun hadde den i mange år. Den sprer seg raskt, og hvis jeg ikke har kontroll på den kan den bli veldig stor :o))
Når det er varmt og sola skinner har jeg alltid lyst på litt is, så derfor bestemte jeg meg for å kjøpe med meg en boks da jeg var å handlet på onsdagen. Jeg sto lenge å tenkte over hvilken sort jeg skulle kjøpe, men til slutt falt valget på Ben & Jerry Cinnamon Buns. Jeg har aldri kjøpt dette merket før, og tenkte det kunne være gøy å prøve noe nytt.
Dette er en is for de som liker søtt, noe jeg i og for seg også gjør…. Allikevel så ble dette altfor søtt for meg, og ikke en gang en sterk kopp kaffe klarte døyve den sterke søtsmaken. Isen ville ha hvert veldig god den om de hadde dratt ned på sukkeret, for jeg likte kanelsmaken… I tillegg til at isen var søt, lå det klumper med karamell spredt nedover, noe som også var søtt.
Jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte den isen jeg vanligvis kjøper, nemlig pistasj med sjokoladebiter :o))
Jeg satt her å sløvet i sta, og ble så fysen på et eller annet…. Problemet var bare at det var ikke noe et eller annet i skapene mine, så da bestemte jeg meg for å bake noen cookies. Jeg søkte på nettet og kom over Saras cookies på tine.no sine sider. Disse cookiene hadde både nøtter og sjokolade i seg, og det syntes jeg hørtes perfekt ut…
Det tok meg ikke lang tid å lage dem, ca 40 minutter fra jeg startet til de var ferdig stekte :o))
Dette trenger du: 200 g meierismør, 300 g sukker, 275 g hvetemel, 1 ts bakepulver, 1 ts vaniljesukker, 2 egg, 50 gr mørk sjokolade, 50 gr hvit sjokolade og 1 dl valnøtter eller andre nøtter (denne mengder gir ca 30 cookies, hvis du ikke lager dem for store)
Slik gjør du: Hakk sjokoladen og nøttene grovt. Rør smør og sukker hvitt. Tilsett egg, mel, bakepulver, vaniljesukker, sjokoladen og nøtten og kjør deigen i kjøkkenmaskinen til den er glatt og fin.
Form små topper ved hjelp av skje og dem på stekeplaten. Sørg for at du har såpass godt mellomrom mellom cookiene, da de vil flyte utover..
Cookiene stekes midt i ovnene på 200 C i ca 10 minutter. Jeg laget mine ganske store, og da måtte de stå i ovenen i ca 15 minutter. Når de er ferdig stekt lar du dem avkjøle seg litt på stekebrettet, før de flyttes over på rist.
Jeg tok akkurat en til en kopp kaffe, og de smakte helt himmelsk, mmmmm :o))
Når man bare er et stakkars D-MENNESKE er det ikke så lett å komme seg tidlig opp om morningen, men som jeg fortalte om i går måtte jeg det. Hadde lovet å kjøre bestisen og kusinen hennes til Gardermoen, og da kan man bare ikke forsove seg.
Ettersom jeg var så redd for at jeg ikke skulle høre alarmen, så satte jeg like godt på to stykker å skrudde lyden til maks på begge to. I tillegg hadde jeg avtalt med bestisen at jeg skulle sende henne en melding når jeg sto opp. Hadde hun derimot ikke hørt noe fra meg innen klokka var 5, skulle hun ringe meg. Det slapp hun å gjøre, for jeg hørte første alarmen, og kom meg ganske raskt ut av sengen….
Jeg klarte å tvinge i meg en yoghurt før jeg måtte forte meg av gårde, men noen kaffe ble det ikke tid til… Kroppen min fungerer dårlig uten kaffe om morningen, men det måtte bare vente til jeg kom hjem igjen ☕
Damene sto ute på parkeringsplassen å ventet på meg, men jeg var ikke for sent ute altså. Det var bare de som var tidlig ute, hihihi!
Det var mange som skulle ut å reise i dag, så det var ikke så lett å få parkert foran avgangshallen. Jeg klarte å finne en ledig plass rett ved et gangfelt, hvor jeg ikke sto i veien for noen. Vi lastet ut koffertene av bilen, og jeg ønsket dem en fin tur før jeg hoppet inn i bilen igjen. Det var kø så langt øyet kunne se, av biler som skulle slippe av reisende. Folk stelte bilene sine litt på kryss og tvers, så det var ikke så lett å komme seg ut igjen heller!!
Vexy og Hackus har vært på ferie en stund, men i dag dukket de opp igjen gitt, hehehe!
Sola var oppe da jeg sto opp og helt til litt etter at jeg kom hjem igjen, men nå er det et grått skylag over hele himmelen. For håpentlig kommer sola tilbake igjen i løpet av dagen… Hadde håpet på å kunne nyte noen timer i sola, enten på balkongen eller på uteplassen våres.
Da jeg kom hjem igjen var jeg så trøtt å sigen at jeg bare måtte lene meg tilbake i godstolen, lukke øynene og gli inn i drømmeland en stund. Vinja kom å la seg i fanget mitt, og sammen lå vi der å sov i bort i mot en time. Da jeg våknet igjen lå hun fortsatt der, og hun løftet så vidt på hode for å se om jeg skulle opp. Da jeg ikke gjorde noe forsøk på det, krøllet hun seg sammen igjen å sovnet en stund til :o))
Nå har jeg fått i meg noen kopper med kaffe, og både kroppen og hode mitt har våknet igjen :o))
I morgen når de fleste andre sover søtt i sengene sine, må jeg opp grytidlig… Jeg skal nemlig kjøre bestisen og kusinen hennes til Gardermoen, og jeg skal hente dem kl 06:30. Så mens du sover sitter altså jeg i bilen min og frakter to spente damer, som skal kose seg i stocholm noen dager :o)) Det er meldt like fint hver der, som her, så de får sikkert noen riktig fine dager tenker jeg :o))
Da jeg sa ja til å kjøre dem, var jeg ikke helt klar over, eller kanskje jeg har glemt det, hvor tidlig jeg måtte opp. Jeg kommer nok til å være litt sigen i øyelokkene, men etter et par kopper med sterk kaffe så skal jeg nok få orden på det :o))
I tillegg til å være sjåfør skal jeg også se til “Felix the cat” mens bestisen er borte… Det betyr å kose masse til han ikke gidder mere, sørge for at han får frisk vann og mat hver dag, og ordne i toalettet hans. Når jeg har gjort alle disse tingene så er ikke Felix så opptatt av om jeg er der lenger, så da kan jeg bare dra hjem igjen.
Det å våkne til at sola forsøker å snike noen stråler inn på soveværlset, sånn på undersiden av rullgardinen, er ikke vond! I tillegg sitter svarttrosten å synger sin vakre morgensang…. At jeg var trøtt glemte jeg med en gang, og kom meg ut av senga, ikke med et byks kanskje, men ganske raskt. Gradene lå på +5,5 C så det var litt friskt, men innen jeg hadde gjort meg klar til å gå var det steget til +10,1 C.
Det eneste jeg kunne høre da jeg kom ut i gården, var fuglene som kvitret og sang…. De som vanligvis forstyrrer stillheten hadde tydeligvis en sovemorgen, og jeg tenkte at sånn skulle man ha det hver eneste dag :o))
At jeg hadde vondter både her og der etter treningen i går glemte jeg helt, og kom ikke på det før jeg skulle sette meg inn i bilen. Jeg følte meg i så godt humør at jeg klarte å skive fra meg vondtene, og syntes egentlig at det var en fantastisk morgen :o))
Nå som klokket er 12:15 er himmelen helt blå og solen skinner her i Oslo, så jeg kan si med en gang at det blir “balkongliv” når jeg kommer hjem i ettermiddag :o))
Jeg blir like overrasket over at jeg faktisk finner en parkeringsplass, når jeg skal til legen. Etter at det gamle Oppsal senter ble revet, for at nye boligblokker og nytt senter bygges, har det vært et mareritt å finne en parkeringsplass. De opprettet en provisorisk plass med noen få plasser, hvor brukere av bibloteket og eldresenteret samt pasienter til legesenteret må sloss om. I dag var det flere plasser ledig, og jeg kunne til og med velge hvor jeg ville stå :o))
Det var nesten ikke en ledig stol på legekontoret, men folk ble raskt ropt opp så innen det var min tur var vi bare noen få igjen. Litt ventetid ble det, for legen var forsinket. Da det var min tur, ble han ferdig med en pasient men det var ikke meg som ble ropt inn. Jeg satt å surret inne på mobilen og glemte helt tiden, og plutselig sto legen i døra å kikket på meg… Det var blitt min tur!
Han hadde fått svar på røntgenbildene mine, som viste en bedring fra 2013. Hvis de viste en bedring, hvorfor har jeg fortsatt vondt å ikke føler meg i form? Jeg fikk ble sykemeldt en måned fram til og med 23.06., hvor jeg skal tilbake til legen igjen for en ny vurdering! Inntil da er det bare å fortsette med trening og bevegelse, og gjøre alt jeg kan selv for å bli bedre!!
Når jeg var ferdig hos legen, rakk jeg akkurat hjem for å skifte å ta på treningstøy før jeg måtte ut igjen for å rekke timen min hos Manuellterapeuten. Vi gikk løs på øvelser for knær, hofter og armene. Er man frisk i kroppen er ikke disse øvelsene så voldsomme, men for meg er det mer enn nok å jeg blir veldig sliten av det lille jeg gjør. Jeg har alltid vært veldig myk og orket det meste, noe som gjør at jeg blir så frustrert og irritert over at jeg orker så lite nå.
Det er ikke like fint vær ute i dag, men det er ganske behagelig temperatur. Sola vil gjerne komme igjennom skydekket, men klarer det ikke helt. Jeg klager ikke for det jeg. Bare det at det har blitt varmere i været er helt fantastisk :o))
På fredag gikk sykemeldingen min ut, og på morningen i dag skal jeg tilbake til legen igjen for en ny vurdering. Jeg har fortsatt vondt i skuldre og armene mine, noe som gjør meg veldig sliten…. Formen går fra akseptabel en dag, og så rett ned i kjelleren den neste. Noen ganger kan jeg våkne på morningen å føle at, ja i dag var det ikke så ille, og så i løpet av en time eller to kan det forandre seg, og jeg har mest lyst il å legge meg under dyna igjen.
Da jeg var hos legen sist, ble jeg sendt til UNILABS for å ta nye røntgenbilder. Det var noen år siden sist jeg hadde tatt røntgen, så legen mente det var på tide å ta noen nye. Jeg er veldig spent på om de viser noen forandringer, og gjør de ikke det så må jeg videre til trommelen…. Akkurat det er ikke noe jeg gleder meg til, for jeg er litt klaustrofobisk.
Etter at jeg har vært hos legen, skal jeg rett hjem for å skifte og så tilbake igjen for å gjøre ukens første treningsøkt.Siden at jeg fikk en sånn kraftig reaksjon for et par uker siden, har vi tatt et par steg tilbake for så å starte på nytt. Trening og øvelser er jo så viktig for både artrosen min, og for de vonde skuldrene mine, så det er noe jeg bare MÅ prioritere :o))
