I går var det tidlig mørkt, blåste kraftig og regnet ganske bra ute, og jeg var så frossen i kroppen. Fikk liksom ikke varmen, så jeg brygget meg en stor kopp med te. Jeg er vanligvis ingen te drikker, men når jeg fryser så syntes jeg at den varmer bedre enn en kopp med kaffe. Jeg hadde skikkelige høstfornemmelser, og tente lys i nesten alle lyktene mine.
Da jeg våknet til morran i dag, hadde ikke vinden løyet noe særlig, og det var ikke ordentlig lyst ute. Det er lenge siden jeg har satt på så mye lys inne, mens jeg har gjort meg i stand. Det er på sånne dager jeg skulle ønske at jeg var et A-menneske, som spratt opp tidlig å kunne sitte i pysjen med en varm kopp kaffe og se dagen starte. Dessverre er jeg verken B eller C, men mer enn D!!
Det er nok ikke lenge før høsten tar ordentlig tak i naturen, noe man kan kjenne på luften. Solen, når den er framme varmer ganske bra, men så fort den gjemmer seg bak en sky så er det ikke så varmt lenger. Ikke det at jeg går å fryser akkurat, men man kan kjenne at forandringer er rett rundt hjørnet.
På søndag fant jeg flere nøster med pleddgarn i en håndarbeidskiste, to sort/rød og to brun/oransje, og jeg har allerede startet på det røde og sorte pleddet. Jeg håper at jeg skal klare å bli ferdig med det innen jul… Sitter jeg litt med det hver kveld skulle det være mulig å få til, uten at det går ut over armene mine.
De som kjenner meg har vel hørt ganske lenge, at jeg snart må begynne å rydde i skapene mine. Det har bare blitt med praten, men i dag fikk jeg endelig begynt. Jeg tenkte det sånn at nå tar jeg et skap, i stedet for å sette i gang det store prosjektet med å ta dem alle sammen.
Jeg valgte det skapet hvor jeg har alle gensere, og jeans… Alt sammen ble dratt ut og lagt på senga, og jeg var hard å ga bort alt som jeg ikke hadde brukt det siste året og kanskje også lenger. Når jeg var ferdig, endte jeg opp med en stor pose med jeans, og to poser med gensere. Disse skal jeg kjøre ned å legge i Fretexkontaineren nede i Smalvollveien.
Tenker at hvis jeg tar et skap om dagen eller annenhver dag, så blir jeg ganske raskt ferdig. Da kan jeg gå løs på skjenken og hjørneskapet i stua. Der vet jeg at det er mye som enten kan kastes eller gis bort. Begge disse møblene skal bort også, og mer moderne å anvendelige møbler skal kjøpes inn. Jeg har allerede valgt ut de nye møblene, men jeg vil ikke gå til anskaffelse av dem innen de gamle er ryddet og fjernet.
En annen ting jeg også har sagt jeg skal får gjort en stund, er å feste ender på et teppe, 3 sjal og 3 duker som har blitt liggende en stund. I dag vettu fikk jeg endelig ro i kroppen til å sette meg ned å gjøre det. På teppe var det så mange ender at jeg holdt nesten på å gi opp. Jeg hadde brukt et pleddgarn på det, og var veldig uheldig med de nøstene jeg hadde kjøpt. Det var flere knuter og andre rariteter som gjorde at jeg valgte å klippe av litt av garnet. Heldigvis var det ikke så mye å feste på de andre 6 prosjektene…. Nå er det i alle fall gjort, og alt er klart til bruk :o))
Jeg har en stor kurv med garn til nye prosjekter… Noe av garnet er satt av til nye pulsvanter, som jeg bruker fra tidlig på høsten og igjennom hele vinteren. Jeg har kjøpt garn i mange forskjellige farger, og når jeg kikker opp i kurven er det veldig vanskelig å velge hvilken farge jeg skal begynne med, sukk!!
For noen dager siden fortalte jeg at jeg skulle på utekonsert med Kim Larsen, som skulle holdes utenfor Lillestrøm Kulturhus. Jeg håpet jo i det lengste at det skulle være oppholdsvær, men det hjalp lite med å krysse fingrene og håpe gitt for regnet kom det.
Det var opphold helt til jeg kom fra jobben, og satt meg til å spise litt… Så begynte det å sildre ned, ikke mye bare sånt fint regn. Valgets kvaler var da, hva skulle jeg ha på meg… Valgte til slutt den rosa litt tynnere vindjakken, noe som senere på kvelden skulle vise seg å være et dumt valg. Jeg ble nemlig klissvåt 😵
Ettersom det ikke er så enkelt å få parkert på Lillestrøm, kjørte jeg til Anne og parkerte bilen hos henne. Så ruslet vi ned på bussholdeplassen og tok bussen til Lillestrøm. Det tar ikke lang tid, og så stopper bussen rett på andre siden av gaten omtrent fra Kulturhuset. Vi var ganske tidlig ute, og fant oss en plass bakerst, rett nedenfor teltet hvor de hadde utstyret som sørget for lyd og lys til konserten. Der hadde vi noe å lene oss til, og dessuten så vi fint ned på scenen.
Mange sto i ly av trærne inntil en kort stund før konserten skulle begynne, ettersom regnet silte jevnt og trutt ned. Akkurat der vi sto ble det etter hvert der folk gikk når de skulle på toalett eller skulle ha seg mer å drikke. Det gikk for det meste greit, bortsett fra en gang hvor en dame riktig trampet på ene foten min. Noe som gjorde så vondt at jeg skrek ut, og damen ble helt fortvilet hun stakkars å ba om unnskyldning flere ganger. Det er jo sånt som kan skje når man står trangt.
Bildene jeg tok er ikke mye å skryte av dessverre, for ettersom vi hadde valgt å stå bakerst så ble de utydelige når jeg zoomet. Kunne ha tatt med kamera, men siden det regnet ville jeg ikke det. Tror ikke det er vanntett gitt.
Kim han startet konserten med en av favorittene, og de andre kom som perler på en snor. De fleste av de låtene jeg bare elsker hadde han tatt med. Jeg sang av full hals til alt sammen, selv i de passasjene jeg ikke helt kunne. Ettersom jeg alltid går med ørepropper på konserter hører jeg ikke selv hvordan jeg høres ut, men jeg går ut fra at det ikke er så vakkert. But who cares, så lenge man koser seg og har det gøy….!!
De aller fleste som hadde møtt opp til konserten var voksne mennesker, rundt min egen alder. Nå skal jeg ikke være atal mot de som er yngre, men på mange av de andre Kim Larsen konsertene jeg har vært på lager de kvalm. Ikke alle, men en del av dem er så overstadig beruset at de ikke har noe særlig kontroll over armer og ben. Ytterst i armen sitter jo som vi alle vet hånden, og i den har disse berusede menneske gjerne en øl. Denne ølen, forblir dessverre ikke i glasset men finner veien ned over nakken, i hode eller andre steder på meg og andre som står i nærheten. Det liker jeg dårlig. Folk må gjerne drikke og bli litt ekstra blide på konserter, noe jeg gjerne gjør selv også når jeg ikke må kjøre bil. Men de må ikke bli så fulle at de ikke klare å holde drikkevarene oppe i glasset sitt.
(Jeg spurte Anne om jeg fikk lov til å poste dette fine bildet av oss, og det syntes hun var greit)
Som jeg fortalte regnet det jevnt og trutt hele kvelden, og den tynne vindjakken jeg hadde valgt å ta på meg holdt ikke regnet ute. Nei, den ble etter hvert veldig våt, og det ble også skjerfet, genseren jeg hadde under samt BH’n min. Så jeg ble ganske kald utover kvelden. Jeg hadde brukt en reel dose med hårlakk i håret, noe jeg angret bittert på når vannet sivet igjennom hetten. Hadde dette vært for en 10 – 20 år siden, hadde jeg nesten fått et anfall men nå så blåste jeg “nesten” i det.
Jeg storkoste meg under hele konserten, og regnet klarte ikke å ødelegge den fine opplevelsen. Det var stort å komme på Kim Larsen konsert igjen, for det var så lenge siden jeg hadde vært med på det nå. De siste årene har han vært alle andre steder i Norge, men ikke her i nærheten av der jeg bor.
Jeg har mange favoritter, men det er en sang som jeg er mer glad i enn noen annen. Det er “De smukke unge mennesker”, og den vil jeg dele den med dere. Opptaket jeg har valgt er av noe eldre dato, men det forringer ikke musikkopplevelsen :o))
Har du vært på en konsert i det siste, eller hatt en fin musikkopplevelse?
Ja, jeg må bare spørre om det for tanken kom til meg etter at jeg over flere dager har vært så ekstremt hard og treg i magen, og når man sitter der å ikke får gjort det man skal så kommer assosiasjonene.
Man sitter der og klemmer å presser på samme måte som når et barn skal fødes, men uten flere tilstede og smertene, for det gjør jo sjelden vondt å ha hard mage. Hvorfor jeg spør om dette er for jeg har jo ikke selv født barn, så jeg vet ikke hvordan det er. Barnet kommet jo stort sett etter noen timers hard jobbing, men den harde magen kan jo holde på i flere dager, ja opptil en hel uke innen det hele er over. I tillegg til masse ubehag der i mellom….!!
Du syntes kanskje det er et dumt spørsmål og de to ikke kan sammenlignes, men siden jeg ikke kan sammenligne så spør jeg uansett hvor dumt det måtte høres ut!
Så fort tiden har gått!! Jeg syntes det var i går jeg satt å tenkte at, ja ja, da var denne ferien over, og så har siste arbeidsdag før helgen allerede kommet. Det har vært nok å ta tak i på jobb, så dagene har gått veldig fort.
Energinivået har dog ikke vært noe å skryte av, for det var vanskelig og tungt å komme inn i en normal døgnrytme igjen. Etter at jeg kom hjem fra jobb, har jeg bare vært trøtt og sliten. Det har resultert i at jeg har sittet godt plantet i godstolen og småsovet hele ettermiddag og kvelden. Blogging har ikke blitt prioriert heller, for når to selskapssyke pusekatter kommer og nærmest sloss om å ligge i fanget, ja da prioriterer jeg heller dem :o))
Jeg gleder meg sykt til i kveld, for da skal jeg på en etterlengtet konsert med Kim Larsen. Den holdes utenfor Lillestrøm Kulturhus, og billettene har vært utsolgt en stund allerede. Det er så lenge siden jeg har vært på konsert med favoritt artisten min, så jeg ser virkelig fram til dette.
Hvis jeg får noen gode bilder fra konserten, så kommer de i et innlegg i morgen tenker jeg :o))
Jeg tar ganske mange bilder i løpet av en uke, og ofte er det kattene mine som må være modeller. De syntes vel ikke at det er så veldig stas bestandig, noe blikket deres beskriver ganske tydelig. Det er som regel Ronja som blir litt sur når jeg stikker mobilen eller kamera opp i ansiktet hennes….
Ronja hadde lagt seg godt til rette på trommelen, og hadde nok tenkt å få seg en liten lur… Så kom mamsen med mobilen for å ta bilde, for hun fant ut at hun hadde ikke Snappet et eneste bilde i dag. Så veldig happy ble ikke pusen, men hun lå allikevel stille et par sekunder så jeg fikk et bilde av henne. Så var det nok, og hun rullet seg sammen til en ball ;o))
Litt av årsaken til at Ronja var litt irritert i dag, var fordi jeg hadde forsøkt å bli kvitt noen tover i pelsen hennes. Vi kranglet en del om det, og tilslutt gikk hun sin vei å hoppet opp på trommelen!
Vinja er primadonnan i Casa Fres og Knurr, og hun syntes egentlig at det er ganske greit å bli tatt bilde av. Noen ganger skakker hun på hode den ene og den andre veien, sånn at mamsen skal få litt variasjon i bildene sine. I dag syntes hun ikke at det var så veldig kjekt å være modell hun heller.
Jeg skulle ha vært ute å gått med dem etter at jeg hadde spist middag, men da var de så trøtte og slappe at jeg fant ut at jeg venter til i morgen i stedet. Det nytter ikke å presse søstrene Lillepuzdatter til noen ting, sånn er det med den saken!!
I dag hadde jeg time hos UNILABS til røntgen av begge knærne mine, kl 14:10. Jeg var ute i god tid og registrerte meg, og betalte egenandelen før jeg fant meg en ledig plass i sofaen på venteværelset. Allerede når tidspunktet for min time kom, var jeg lei av å vente….., men det skulle bli mer.
Etter hvert begynte folk som hadde kommet mye senere enn meg å bli ropt opp, og da vettu ble jeg ganske irritert. I det jeg var i ferd med å reise meg opp for å spørre om de hadde glemt meg, da begynte det å skje noe. En blid svensk dame kom å informerte om at vi 5 som skulle til røntgen, måtte belage oss på å vente en stund. Grunnen var at røntgenmaskinen var nede, og de hadde problemer med å få den i gang. Hun informerte om at vi skulle få vite mer om en stund. Stunden ble nesten til en halvtime, og da fikk vi beskjed om at de ikke klarte å ordne det. Vi måtte derfor bestille nye timer.
Jeg var rask til å komme meg bort i luka, og var den første som fikk ny time, som ikke ble før ut i september….!!
Når man sitter på et venterom, så blir det fort litt kjedelig og da er det litt gøy å sitte følge med på hva de andre holder på med!
Vi er jo så forskjellige, alle vi som sitter der å venter… Noen sitter to og to og småprater så lavt de kan for at andre ikke skal høre, så er det paret hvor hun sitter stille, mens han sitter å prater høyt i telefonen så alle hører hva som blir sagt. Det hjelper ikke om vi andre stirrer litt småirritert på han, sånn at han skal skjønne at det ikke er okey. Det hjelper ikke. Så har en hel gjeng som er helt fortapt i mobiltelefonen sin, så fortapt er de at de ikke hører eller legger merke til at de blir ropt opp. Noen, som meg, sitter å stirrer på de andre i smyg å nesten skvetter når blikket blir snudd tilbake.
De var der alle sammen i dag, og noen flere også… Ingen av oss hadde vel lyst til å sitte der, og bare satt å ønsket at navnet vårt skulle ropes opp ganske raskt.
I 8 år har den vært en trofast følgesvenn, som har arbeidet jevnt og trutt uten å klage… Nå har denne arbeidshesten takket for seg, do spaden til kattedoen knakk i to til morran i dag. Jeg fikk den da jeg kjøpte inn den første kattedoen 2009, mens jeg ventet på å hente Ronja og Vinja hjem til Oslo…
Nå må jeg altså kjøpe ny spade, og det er ikke bare bare gitt. For den kan ikke ha for store hull, sånn at det som skal plukkes opp ramler ut igjen. Mange av dem jeg har sett henge i butikken, egner seg ikke til mitt bruk. Som bonus bør den jo være rosa da, hihi!
Jeg fant ikke akkurat den typen jeg ser etter når jeg googlet, men de du ser ovenfor her er noe i nærheten av det jeg er på jakt etter. Må en tur i dyrebutikken om litt, for jeg kan ikke akkurat dra på meg gummihansker å rote i kattedoen hver morgen. Det fungerer det også i nødens stund, men ikke akkurat ideelt.
Som jeg skrev om for et par dager siden, var vi hos dyrlegen til den årlige sjekken… Hun konstaterte jo noe jeg har vist en stund at Ronja dessverre veier alt for mye, og trenger å gå ned i vekt. Så nå blir det strengere regler når det gjelder foringen, og så må frk Pus ut å røre på seg ute… Det blir nemlig for lite mosjon her inne, så jeg har bestemt at nå skal både Ronja og Vinja ut på luftetur, helst da hver dag!!
I går tok jeg med meg Ronja ut på formiddagen, og det gikk vel sånn passe… Hun gikk ikke så veldig mye, men jeg stresset henne ikke med det heller. Lot henne for venne seg til lyder og lukter. Hun var nysgjerrig og så ut til å trives med å komme ut, så da ble det en tur ut i dag også. Etterpå fikk Vinja seg en luftetur også.
Ronja syntes at gresset var veldig skummelt med en gang, men så fant hun ut at det var i grunnen ganske godt å ligge litt å lytte til alt som skjedde rundt henne :o))
Blomsterbedet måtte jo også undersøkes, og så var det jo en humle der… Ronja hadde nok veldig lyst på å fange den, men den stakk av gitt :o)) Plutselig ville hun ut å gå på tur, og hun gikk med halen i været før meg nedover noen trapper mot stikkveien til gaten. Plutselig kom Hanne og Mira (hund), og vi stoppet å pratet på avstand. Mira bjeffet høyt å ville bort til Ronja, men fikk ikke det. Trodde kanskje Ronja ville bli redd, men nei da… Hun stirret bare på Mira med etsåntjegbryrmegikkeomdeg blikk. Flinke jenta mi det som ikke ble redd hunden 💖
Vinja:
Vinja overrasket virkelig, for hun er en forsiktig pus… Sist gang jeg var ute med henne så dro hun magen bortover bakken, og ville nesten ikke gå. I dag sprang hun bortover gressbakken, og undersøkte alt hun kom over :o))
Nå var det vel ikke meningen at mamsen skulle være med på bildet, men dette var det beste bilde av Vinja å da får skyggen min bare snike seg med da. Vinja likte seg også godt inni blomsterbedet, og holdt seg der til å begynne med. Etter hvert løp hun bortover med mamsen på slep, hihi!
Når de hadde vært ute bort i mot 30 – 45 minutter hver ville de inn igjen, og det var ikke så vanskelig å få de med inn. Bare skjønne at det var midterste oppgangen vi skulle til. Vi hadde en liten diskusjon rundt det, inntil de skjønte det, hihi!!
Om det er for å slippe å gå ut igjen, eller det er for å passe på båndene vet jeg ikke. Ronja har nå i alle fall lagt seg opp på haugen, og der har hun sovnet :o))
Nå skal de få lov til å slappe av å nyte resten av dagen inne, og hvis de ikke maser om å komme ut en tur til så venter vi til i morgen formiddag ;o))
Hver morgen gir Facebook meg en oversikt over forskjellige ting jeg har delt opp igjennom årene (minner). De fleste er jo bare fjas og moro, som jeg bare leser flyktig igjennom og ikke bryr meg så veldig mye om. Noen ganger er det fine minner fra opplevelser som har satt spor, og da kan det hende jeg deler det minne en gang til.
I dag dukket dette bilde av meg opp, som jeg hadde delt på Face 19. august 2011. Bilde er langt eldre enn det, og stammer fra det glade 80-tallet hvor jeg hadde en helt annen stil enn den jeg har i dag, hihi. Kan tenke meg at jeg er en plass mellom 25 – 27 år. Jeg syntes det var kult med svar/hvitt bilder, og noen ganger likte jeg de bedre enn fargebildene man fikk i fotoboksene ute på byen. Dette bildet er tatt i en slik fotoboks, 80-tallets selfie :o))
Kåpen (som var grå) jeg har på meg på bilde, krøp så fælt mens den hang på loftet at den måtte jeg dessverre gi bort etter hvert. Kapsen, som også er grå har jeg fortsatt. Jeg var nemlig stor fan av Marlon Brando, og han hadde en slik kaps i en av sine tidlige filmer. I ørene har jeg 4 forskjellige øredobber, en gul papegøye, hodeskalle, hjerte og hvite og rosa kjettinger. For en blanding, hihi.
