Det er ingen hemmelighet at jeg er STOR fan av tv-serien Outlander, og om under en uke starter Viaplay å sende første episode i sesong 3. I den anledning holder jeg på med å se igjennom sesong 1 og 2 på nytt, slik at alt skal være frisk i minnet når den nye sesongen starter opp igjen.
Jeg burde egentlig ha startet mye før, sånn at jeg kunne nøye meg med et par episoder av gangen. I går var ikke formen helt på topp så da satt jeg godt plantet i godstolen, og så 10 episoder. De som ikke er blodfan vil nok si at jeg er sprø, og det er jeg kanskje også, hihi!! Tenkte jeg skulle ha en liten pause i kveld, og så gyver jeg løs på sesong 2 som består av 13 episoder.
Som jeg fortalte i går så skulle jeg på konsert med Mikael Wiehe på Tveten Gård. Dette er en av flere gratiskonserter som arrangeres på gården i løpet av sommerhalvåret. Konserten var den siste for denne sesongen.
Vi dro fra meg, bestisen og jeg, sånn litt under en time før konserten begynte, for det tar ikke mange minuttene å kjøre dit. Det var allerede fult på parkeringsplassen uten for Tveita senter, så vi ble henvist inn på skolen som ligger rett ved siden av gården.
Jeg skjønte jo allerede da jeg så hvor fult med biler det var, at det ville være fult med folk… Allikevel var jeg ikke forberedt på at det skulle være så mange der når vi kom inn på gården. Omtrent alle krakkene var opptatt rett foran scenen. Jeg hadde ikke lyst til å sitte på siden, så vi gikk litt oppover og der fant vi en ledig krakk, hvor vi så rett på scenen. Den sto litt høyere enn de andre på gresset.
Da vi satt oss var det ingen bak oss, men de siste 20 minuttene fyltes det opp langt bakover på gresset. Ikke alle fikk sitte, og måtte nøye seg med å stå. Mens vi ventet kjøpte vi kaffe og et stykke med kake ;o))
Mikael Wiehe har jo hatt en veldig lang karriere, og har derfor utrolig mange gode låter å velge mellom. I går kveld hadde han valgt musikk av både eldre og nyere dato. Alle de gamle låtene kunne jeg, og nynnet med i men det var ikke helt det samme med de nyeste låtene.
Det er jo umulig å komme utenom Björn Afzelius, og det var nok mange av oss fikk litt hjertebank når han snakket om han. Det samme var det når han sang noen av sangene de hadde sunget sammen, og som Björn hadde sunget solo. En av damene som satt på raden foran meg, satt og tørket tårer hele tiden. Selv hadde jeg renneøye pga allergi, og bestisen trodde jeg satt og gråt. Jeg forklarte henne hvorfor tårene rant, men siden jeg er et følelsesmenneske ville det ikke vært så merkelig om jeg sittet der å tutet!!
Dette var en konsert hvor musikken var dempet, og hvor Mikael Wiehe sto alene på scenen sammen med en person på synth eller var det orgel. Det som var deilig var at jeg slapp å bruke ørepropper under konserten, noe som ikke skjer så veldig ofte.
Med denne konserten kan man vel også si at sommeren er over. Det blir nok ikke noen flere utekonserter på denne siden av jul, men håper det blir noen spennende musikkopplevelser til neste sommer :o))
Jeg fortalte for noen dager siden at jeg hadde begynt å strikke på et nytt teppe, denne gangen sort og rødt. Satte meg som mål at det skal være ferdig før jul, og hvis jeg er like flink som jeg har vært disse dagene så tror jeg faktisk at jeg klarer det :o))
Tok dette bildet på lørdag, og som du ser har jeg kommet et stykke. Jeg strikket litt i går kveld etter at jeg kom hjem, så nå har jeg kommet litt lengre… Det var en periode jeg ikke syntes det var noe gøy å strikke, men nå har jeg fått gløden tilbake. Jeg har jo noen andre prosjekter også, som mine pulsvanter i mange forskjellige farger. De får jeg strikke på innimellom ;o))
I år er det 20 år siden Prinsesse Diana døde, nærmere bestemt 31. august, noe man ikke har kunnet unngå å merke. Media har hatt stor fokus på dette. Det har blitt sendt flere program på tv i anledning 20 års dagen. Jeg har egentlig styrt unna alle disse programmene, inntil i dag….
Jeg slo på tv’n mens jeg spiste en sen frokost i dag, og etter noen repriser så skummet jeg igjennom for å se etter noe annet. Kom da over et program om henne, så jeg tenkte hvorfor ikke… Den gangen tilbake på 80 og 90 tallet syntes jeg hun var et friskt pust inn i den britiske kongefamilien. Da hun døde syntes jeg det var utrolig trist, og jeg ble veldig emosjonell å tårene kom ofte i dagen opp mot begravelsen. Selvsagt så jeg begravelsen, og jeg tok den til å med opp på VHS… Akkurat hvorfor jeg gjorde det, aner jeg ikke. Det er jo ikke noe man setter seg ned å ser igjen!!
Jeg trodde ikke at jeg skulle bli så emosjonell da jeg så programmet i dag, men jeg måtte gå å hente papirlommetørklærne gitt. Både tårene og snørra rant… Kattene satt å så på matmora si med runde øyne og lurte fælt på hva som skjedde!! Det å se henne, høre interjuene med de som var direkte berørt også sønnene William og Harry, satte i gang følelsene hos meg!
Mye har blitt sagt og skrevet om hvordan pressen behandlet henne, og om hvordan hun selv brukte pressen. Akkurat det har jeg ikke tenkt å gå inn på… Det er noe som på engelsk heter “Water under the bridge”, og vi kan ikke forandre noe av det nå. Bare så tragisk at ting ble som de ble…
Akkurat nå nyter jeg en litt sløv formiddagen, med kaffekoppen og noen repriser på tv.
I ettermiddag derimot skal jeg ned til Tveten gård, for å gå på konsert med Mikael Wiehe. Jeg gleder meg virkelig til konserten, som jeg vet kommer til å bli en fin musikkopplevelse. De har meldt bedre vær i dag, enn på den siste konserten jeg var på. Så jeg slipper å bli klissvåt inn til skinnet ;o))
Jeg har likt Mikael Wiehe i ganske mange år, både som soloartist og da han opptrådte med Björn Afzelius.
Veldig mange går rundt med mobilen i hånden, og nesen ned i skjermen. De er så opptatt av hva som skjer på skjermen at de ikke ser hvor de går. Noen ganger går det helt galt å de krasjer inn i andre mennesker, eller så går de rett ut i gaten og av en eller annen uforklarelig grunn klarer å unngå å bli påkjørt!!
Sistnevnte skjedde meg her om dagen, vel det var ikke jeg som gikk å var uoppmerksom, nei det var jeg som satt bak rattet. Jeg kom kjørende og ser ei dame gå på fortauet med mobilen i hånden, hun textet å så ikke hvor hun gikk. Plutselig skjente hun rett ut i veien foran bilen min. Hadde det ikke vært for at fartsgrensen bare var 30 kmt, ville jeg ikke ha klart å stoppe. Nå klarte jeg det, men bare så vidt…. Bilen sto å gynget foran bena på damen.
Hva gjorde damen, hun stirret surt på meg som om det var min skyld at hun bare vandret rett ut i gaten foran bilen min. Å, bare for å ha sagt det, vi var langt i fra noe fotgjengerfelt!!! Etter at hun hadde gitt meg “the evil eye” gikk hun bare videre, og textet som en virvelvind….
Fant dette bildet på nettet, og tenkte først så smart kanskje vi burde ha delt opp fortauene på denne måten. Det ville nok ikke fungert, for folk ville ikke ha sett hvor de gikk uansett!!
Jeg skal ikke sitte på min høye hest her, for jeg går også rundt på gaten å texter jeg også. Når det er sagt så har jeg enda til gode å gå på noen eller vimse ut i gaten!!
Med det samme jeg sto opp i dag gjorde jeg som jeg alltid pleier å gjøre den første i måneden. Jeg rusler ut i gangen med mobilen i hånden, for å lese av strømmåleren… Når jeg låste opp sikringsskapet hvor den er, måtte jeg dra på smilebåndet. Der så det veldig annerledes ut, for jeg hadde jo fått ny måler!!!!
På mandag var de her å monterte den automatiske måleren, så nå slipper jeg jo å lese av og sende inn lenger. Samtidig som jeg dro på smilebåndet, følte jeg meg litt dum også… For dette burde jeg jo ha husket, hihi!!
Det hørtes litt dramatisk ut kanskje, men nesten sant… Vinduene mine skulle ha vært pusset for lenge siden, men jeg har gått rundt å håpet på at nakken og armene mine skulle bli bedre. Nå ser det ut til at akkurat det lar vente på seg, så jeg tenkte at nå eller aldri…
Formen var ikke helt på toppen i dag, for jeg våknet med stiv nakke, dundrende hodepine og småkvalm. Med hjelp av Mr. Ibux så gled smertene sakte unna litt, og jeg satte i gang med stor iver.
Jeg skulle ha tatt vinduene på balkongen også, men jeg tror ikke jeg skal utfordre skjebnen ta å for mye på en gang… Da hjelper det neppe med en Ibux etterpå, trur eg.
I samme slengen som jeg pusset vinduene mine, så ryddet jeg opp i plantesamlingen også. Flere av dem var på veg til å takke for seg. I kjøkkenvinduet har jeg en kaktus som er styggammel, og som er over 1 meter høy, og som ikke klarer å stå alene. Nå skal den gå i søpla sammen med de andre plantene.
Nå som høsten nærmer seg, kommer også en mellomperiode hvor det er så vanskelig å vite hvilken ytterjakke man skal ha på seg. Det er kjølig om morgenen når man flyr av sted, og utover dagen blir det oftere varmere. I år har dette skapt litt frustrasjon, for jeg har nok av sommerlige jakker og vinterjakker, men ikke noe for mellomperioden.
I forrige uke var jeg en tur innom min favoritt butikk Zizzi, som har klær for oss med en mer barnevennlig kropp, og der fant jeg akkurat det jeg lette etter. Lang strikkejakke med lommer, og ikke minst med knapper. Akkurat det med mangel av knapper på strikk, er ikke noe jeg har vært så begeistret for. Når jeg finner noe jeg liker så kjøper jeg ikke bare en, men gjerne to eksemplarer av plagget. Ikke i same fargen da ;o)) Det gjorde jeg også denne gangen, en grå og en grønn/brun.
Jeg er aldri helt komfortabel med å ta bilde av meg selv, for å presisere hele meg, men jeg slang følelsen over skulderen og tok et allikevel. Tenkte først å bare ta av jakken der den hang på hengeren, men da får man ikke noe forhold av hvordan den sitter og hvor lang den er… Valgte å kjøpe jakkene en str større enn jeg pleier, for jeg ville at de skulle være litt rommelige. En sånn størrelse som føles som om man gjemmer seg i jakken ;o)) Jeg har blitt så glad i disse to jakkene mine, at jeg har byttet på å bruke dem siden.
Det fine med dem er jo at når det blir virkelig kaldt, så er de ikke så kjukke at jeg ikke kan ha dem under en vinterjakke :o))
Jeg vil så gjerne, men så klarer jeg ikke å få ordene fra hode og ut i fingrene… Sånn har jeg følt det denne uken, når det gjelder bloggen. Flere ting jeg kunne blogge om, men i det jeg skal sette meg ned å skrive så sier det bare stopp… Så ender jeg opp med å slå av PC’n igjen, og tenker at det går nok bedre i morgen. Det har jo ikke helt gjort det da.
Det kan ha noe med at jeg har vært veldig trøtt og sliten etter jobb også… Energinivået havnet helt nede i kjelleren, huff nei dette var mye sutring gitt!!!
I går var det ikke noe i veien med energinivået når jeg kom hjem… Litt trøtt og sigen var jeg nok etter at jeg hadde spist middag, men da jeg tvang meg opp for å rydde bort og ordne oppvasken kom det seg. Så jeg tenkte at det er greit å smi mens jernet er varmt…..
Jeg har en stund hatt lyst til å flytte litt om på møblene i stua, men syntes det har vært vanskelig å finne ut hvordan. I går gjorde jeg noen små grep, som jeg har testet ut før men ikke likte. Jeg byttet plass mellom toseteren min og godstolen. Dette gjorde jeg dels for at det nærmer seg den tiden hvor jeg setter på varmen, og med den store sofaen foran ovnen kommer ikke varmen ordentlig inn i stua. En annen ting er at stuen min er lang og smal, og ved å flytte sofaen lengre opp virket rommet mer firkantet.
Dette skapte også en litt avskjermet plass for kattenes klatrestativ og aktivitetsmatter, hvor de får litt mer ro hvis de ønsker det. Ronja fant ut at det var greit å hoppe opp i sofaen for å komme på toppen av klatrestativet, så jeg mistenker at frøkna kommer til å bruke den veien ganske ofte. Ikke at det gjør noe ;o))
