I dag våknet jeg til lyden av regnet som trommet heftig på vannbrettet… Ute øsregnet det, og det har det fortsatt med. Et lite unntak for en time eller så siden hvor det sluddet, og veldig store våte snufnugg plasket ned på bakken ;o))
Jeg har absolutt ingen planer for dagen, så jeg skal sitte langt ned i godstolen å chille å se på film…
Det er deilig med slike dager hvor man ikke har annet å gjøre en å bare nyte dagen og slappe av. Jeg skal gjøre det til det fulle, for i morgen er det tilbake på jobb. Jeg valgte å ta ferie før jul for å bli ferdig med alt jeg skulle gjøre, så da blir det romjulsjobbing på meg dette året.
I går var det bursdagen min, og jeg startet dagen med å sove lenge… Det å ligge i senga og bare nyte at det var jul, ferie og min dag uten å måtte stå opp var deilig. Til slutt ble kattene utålmodige, og syntes at jeg burde stå opp… Det var jo selvsagt for at matkoppen deres var tom, hihi!!
Utenfor så holdt tåken på å skli unna, og det var antydning til at vi skulle få litt sol…
Det var ikke så enkelt å henge ut flagget, men ut måtte det jo… Jeg har nemlig vært veldig kreativ når jeg festet julebelysningen ute på balkongen, noe som gjør det litt vanskelig å flytte på vinduene. Jeg ville jo ikke ødelegge lyslenken heller, så jeg var veldig forsiktig å fikk til slutt hengt flagget ut.
Jeg brygget meg en kopp kaffe og tok på meg boblejakke å satt meg ut på balkongen i det milde været vi hadde. Jeg lot balkongdøra stå åpen så kattene kunne løpe ut og inn som de ville. De fikk virkelig trimmet seg, da de satte i gang med å leke å løpe etterhverandre… Etterpå var de helt utslitt å lå rett ut en god stund ;o))
Litt senere kom Bestisen Anne og niesen hennes Anne for å feire bursdagen sammen med meg… Jeg orker ikke store voldsomme feiringer lenger, syntes det er mer koselig med noen få personer.
I fjor kjøpte jeg et taco-sett i julegave fra meg til meg, men jeg har ikke brukt det noe særlig. Nå kan man jo bruke det til andre ting, og i går fylte jeg opp alle skålene med godteri. Det ble kanskje litt overdådig, men man skal da kose seg litt skal man ikke? Det var mye igjen etter at gjestene hadde gått, så før jeg tok kvelden tredde jeg en pose over sånn at kattene ikke skulle komme å sleike på godtet som ikke har papir. For det vet jeg nemlig at i alle fall Vinja har en tendens til.
Da gjestene hadde dratt hjem, lente jeg meg godt tilbake i godstolen å nøt en fantastisk konsert med Adam Douglas på NRK. (En amerikansk jul, med akkurat Adam) Mange fine julesanger, og noen av dem hadde jeg aldri hørt før. På bildet synger han sammen med Makeda, som også var deltager i Stjernekamp sammen med ham.
På nyåret skal Bestisen og jeg på konsert med Adam, og det er noe vi begge gleder oss til ;o))
Da jeg gikk å la meg, sånn en stund etter midnatt, snødde det store putevar ute… I følge yr.no så skulle ikke det vare, og det fikk man jo et bevis på når man våknet i dag. For i dag regner det, nei det bøtter ned noe som betyr INNEDAG ;o))
Sitter på kjøkkenet å nyter en kopp kaffe, mens det strømmer fine julesanger fra radioen… Den har stått på P7 Klem Jul i hele desember, så hvis julestemningen skulle gjemme seg et øyeblikk, ble den rask lokket fram igjen ;o))
Ute er det fortsatt snø på bakken til tross for at varmegradene har jobbet hardt for å bli kvitt den. Med andre ord, det ser ut til at vi får en sånn passelig hvit jul. Jeg er happy jeg så lenge det ikke er grønn jul ;o))
Jeg glemte å henge ut kransen på døra i går kveld, men med det samme jeg hadde stått opp var jeg ute og festet den. Det må være en julekrans på utgangsdøra syntes jeg. Det er hyggelig for de som går forbi, og for de som stikker innom i julen ;o))
Nå skal jeg svinge meg rundt å gjøre meg klar for dagen, ønsker dere alle sammen en
På torsdagen tok jeg på meg kokkehatten, og forberedte meg til en dag på kjøkkenet. Et rom jeg i grunnen ikke oppholder meg i mer enn høyst nødvendig. Jeg er ikke noen mester i å lage mat, heller ikke på å bake. Det stopper meg ikke fra å prøve igjen og igjen, med forskjellige resultater.
Først stekte jeg medisterkaker av en 1 kg med medisterdeig… Akkurat det kan jeg, og de ble veldig saftige og gode. Så gode at jeg bare måtte prøvesmake et par mens de fortsatt var varme, mmmmm 😋
Så kommer vi til det jeg ikke kan, eller kanskje jeg skulle si det jeg aldri har gjort før… En av de kakene jeg liker veldig godt er kromkaker, men jeg har aldri stekt dem selv. Da min mor levde, så var det hun som stekte å jeg var rullemester. Noe jeg etterhvert ble veldig god på… Etter at jeg var ferdig med medisterkakene bestemte jeg meg for å lage kromkaker.
Det å lage røren var ikke noe problem, men så skulle jeg steke… 😆😆
Den først kromkaken er den som ikke er rullet, og som ser ut til å ha sola seg alt for mye. Ettersom jeg ikke hadde stekt før, fulgte jeg veldig nøye med, og så at kromkaken var ganske lys å tenkte at jeg rakk å hente noe på benken. Det var snakk om et par sekunder, og da ble resultatet som du ser over her. De to neste var nok også litt vel mørke, men så ble det noe bedre. Må nok jobbe litt med saken skjønner jeg, hihi 😉
På kvelden koste jeg meg med egenproduserte kromkaker til kaffen, sammen med sandnøtter og brune pinner som bestisen Anne og kusinene hennes hadde bakt. Som du kan se av bilde ble også disse to kromkakene litt vel brune, men de smakte veldig godt da 😊
Dessverre så måtte det gamle gode kromkakejernet pensjoneres, noe det egentlig burde ha blitt sist gang det ble brukt for et år eller to siden. Teflonen skreller av hele tiden, og det er ikke bra. Må nok se meg om etter et nytt jern jeg da.
De fleste viser fram fine perfekte kaker, men jeg syntes det er litt viktig å vise at det ikke alltid blir perfekt… I alle fall ikke for meg 😉
Det er vist en god stund siden jeg har vært på bloggen nå…! Har hatt masse å gjøre de siste ukene, ting som skulle være ferdig til jul eller så har jeg vært på juletilstelninger og konserter…
I dag har støvsugeren og skurefilla fått slengt seg rundt noen omganger… Badet trengte en grundig omgang, fra gulv til tak (nesten) og det er noe av det verste rommet jeg tar. Det er trangt å lite, så det er ikke så lett å komme til alle steder. Det er nærmest en treningsøkt å ta badet, og jeg kan med hånden på hjertet si jeg merket det på kroppen etterpå.
Juletreet ble montert og pyntet på mandagen, og i dag kom gavene under treet. Det syntes Ronja er gøy, for hun elsker å spise på pakkebåndet. Jeg måtte til slutt snu alle pakkene sånn alt det løse båndet kom inn. Ikke bra hvis hun får det ned i mage og tarmene sine…
Tidligere i dag laget jeg Delfia-kake, noe som jeg bare MÅ ha til jul. Det er jo en veldig mektig konfektkake, men mmmm så godt det smaker til en kopp kaffe ;o)) Prøvesmakte litt på røren, og den smakte veldig godt så jeg regner med at kaken blir det. Den ble ikke så høy denne gangen, og jeg misstenker at jeg brukte en annen oppskrift i fjor…
Forrige dagen prøvde jeg meg for første gang på kromkaker, men det krever et eget blogginnlegg, hihihi ;o))
I går kveld satte jeg meg godt til rett i sofakroken for å skrive julekort… Jeg hadde så mange igjen fra tidligere år, slik at jeg slapp å kjøpe noen nye kort i år. Noen fikk fine doble kort i konvolutt med nisser og glitter på, mens andre må nøye seg med et åpent som alle kan lese.
Det å sitte sånn i førjulstiden og skrive julekort å kikke på de man fikk året før burde være en koselig ting… Hvis man da hadde fått noen å kose seg med da. For det er en kjensgjerning at “vi” skriver mindre og mindre julekort, og heller sender SMS, MESSENGER hilsner eller en festlig hilsen på Facebook. Jeg sier ikke at det ikke er hyggelig, men jeg savner det å gå i postkassen å hente julekort. Lese dem å fylle opp julepostmappen på veggen. De siste årene har jeg fått så få julekort, at jeg har latt de gamle kortene være i mappen. Ellers hadde den vært så slunken og trist å se til.
Til tross for at de fleste har sluttet med å sende julekort til meg i posten, så insisterer jeg på å skrive til mine faste…!!
Jeg syntes det er litt trist at vi har sluttet med å skrive kort til hverandre, og heller bare sender elektroniske hilsner. Resten av året er det greit med SMS, MESSENGER, WHATSAPP eller Facebook, men til jul syntes jeg at vi burde ta oss bryet med å skrive og sende julekort til hverandre.
Hva med deg, skriver du fortsatt julekort eller blir det bare julehilsen på SMS ol?
Noen dager før jul, hvert år, får alle beboerne en gave fra borettslaget. En hyggelig overraskelse sånn like før jul. Gaven er alltid en blomst, og de siste årene har det hvert en azalea. Akkurat det har ikke jeg vært noe glad for, men det er ikke for at jeg ikke liker blomsten. Nei, det er for det at den er nesten umulig til å få til å leve over jul. Tror jeg har vært heldig et par ganger, og fått dem til å vokse seg store og fine.
Jeg gjør alt riktig, men det går så feil allikevel… Jeg drukner den i en bøtte vann sånn at den aldri tørker ut, og den står aldri rett over en panelovn osv. Jeg har nesten blitt litt lei meg jeg når jeg har sett den har stått utenfor døren, for jeg syntes det er så trist når plantene mine ikke klarer seg 😢
Da jeg kom hjem i går sto det også en blomstergave fra borettslaget, men denne gangen var det ikke en azalea men en amaryllis. Det er noe som er litt lettere å få til, og jeg øyner et håp om at om ikke lenge så står en fin hvit blomst å pryder stuevinduet mitt. Jeg skal gå til anskaffelse av en sånn bøyle som man setter ned i potten, som støtter stammen når blomstene springer ut. Det hadde jeg ikke forrige gang, og da jeg glemte å snu på den en dag veltet den å gikk i gulvet og knakk. Akkurat det har jeg tenkt å unngå denne gangen.
Jeg hadde en pyntepotte som så ut som den var belagt med gull og som hadde vært veldig fin til amaryllisen… Dessverre så var den akkurat for liten, sånn at potten ikke kom helt i bunnen. De andre jeg hadde, to forskjellige hvite, var alt for store så stakkar’n druknet nesten oppe i der. Da måtte det bli denne beige potten, som vel ikke er så ille?
Noen som vet, bør amaryllisen pottes om i en større potte med mer jord? Eller er det greit at den står i den den kom i?
Det å utsette ting man gruer seg til er en uting, og noe man helst ikke bør gjøre.. Problemet med å utsette tingene, er at det kan bli utsatt så lenge at man egentlig har mest lyst til å feie alt under teppe å glemme det. Ikke trenger det å være et stort og ubehagelig problem i utgangspunktet, men ved å utsette det kan det fort bli det…
Jeg har hatt en ting jeg skulle ha gjort som jeg bare har skjøvet foran meg lenge…, og som jeg bak i hode har vist at jeg før eller siden måtte ta tak i. Hver gang jeg tenkte på det fikk jeg “superdårlig samvittighet”, men så var det blitt så vanskelig at jeg tenkte… Nei, jeg gjør det i morgen i stedet, og hver dag ble i morgen ganske lenge mens samvittigheten gnagde meg i nakken……!!!!
NÅ HAR JEG GJORT NOE MED DET, og det føles så godt. Det er som en tung bør har blitt løftet fra skuldrene mine, og jeg kan endelig puste ut. Ikke var det så vanskelig når jeg først fikk gjort det heller. Nå kan jeg endelig senke skuldrene, og børste vekk den dårlige samvittigheten ;o))
Kommer jeg til å havne i samme klemma igjen? Ja helt sikkert, men forhåpentlig ikke når det gjelder den samme tingen.
Gjør du det samme, utsetter ting så lenge at det blir vanskelig, eller får du det unna med en gang?
Desember er jo den store bakemåneden, hvor mange stresser som gale for å bake de 7 slagene… Her, i Casa Fres og Knurr, skjer ikke det lenger, og det er ene å alene for de blir aldri spist opp. Jeg har derimot tenkt å prøve meg på kromkaker, som jeg syntes er veldig godt… Har aldri stekt det før selv, så det skal bli interessant ;o))
Jeg er nok egentlig mer glad i å bake gjærbakst, og det er akkurat det jeg har gjort i dag. På onsdag er det Lucia, og da bare MÅ jeg ha lussekatter, eller lusseboller som noen kaller dem. Det er en tradisjon som jeg har hatt med meg siden jeg var barn.
Oppskriften jeg bruker gir alltid godt resultat, også denne gangen… “kattene” ble lette, luftige og ekstremt gode ;o))
Hvis du har lyst på å prøve oppskriften, så kan du stikke på fjorårets blogg-innlegg HER. Kutter man ut safranen funker oppskriften perfekt til vanlige boller også.
Selv om lussekattene først skal nytes på lucia, 13. desember, så måtte jeg jo prøvesmake et par stykker til en kaffekopp når jeg var ferdig. Det var nesten fælt å legge resten inn i fryseren, men det var jeg bare nødt til eller vil det ikke bli igjen noen til onsdagen… Nja, det var kanskje litt drøyt, hihi!
Den siste uken har jeg holdt meg langt unna PC’n, for å ikke irritere skulderen min mer enn nødvendig. Jeg klart jo å pådra meg en betennelse i en sene eller muskel for snart 14 dager siden. Smertene kom og gikk mens jeg hadde ferie, men på onsdag i forrige uke forverret det seg ganske betraktelig.
Derfor har jeg ikke gjort mer enn absolutt nødvendig, slik at det skulle begynne og leges igjen. Nå i dag var det heldigvis mye bedre igjen, og jeg slapp å ynke meg mens jeg sto opp. I stedet våknet jeg med feber, og bare en viskende stemme. Dumt det for jeg skulle ha vært på Julemarked ute på Folkemuseet sammen med Bestisen… I stedet ble det en innedag på meg…
Kjedelig at når en plage forsvinner, så dukker en ny en opp med det samme. Det blir liksom ingen pause, men i stedet så kommer det som på et samlebånd… Nå har jeg ikke sittet på baken å syntes synd på meg selv i dag…, men det skriver jeg om i et eget innlegg ;o))
