Jeg elsker begge kattene mine over alt på denne jord, og de er så forskjellig som det går ann å bli… Ronja er et lite rampetroll som vet å tøye strikken til mammen sin ekstra langt, kanskje litt lenger enn hun burde noen ganger, hehehe!!
Nå om dagen er hun bare verdens største koseklump, og kommer løpende i fult firsprang bare jeg ser på henne. Når hun har sovet en liten lur, tar hun runden bortom meg å mjauser for å bli strøket over pelsen. Problemet er at hun aldri står helt stille, og vimser rundt hele tiden. Så kaster hun seg på gulvet såpass langt unna at jeg ikke når henne, og når jeg reiser meg opp fyker hun av gårde sånn at jeg må gå etter henne. Gidder jeg ikke å setter meg, titter hun på hjørnet å så kommer hun med halen i været å stryker se inntil meg.
Ikke rart man blir glad i denne hårballen med fire raske små ben :o))
Det er ikke bare matmor som er trøtt og sigen i dag….. Pusejentene ligger for det meste strødd rundt omkring de oxo. Prøvde aktivisere Ronja litt i sta mens jeg filmet henne, men jeg måtte gi opp til slutt. Hun lekte og spratt rundt i stua som bare den hun, men bare så lenge mor ikke hadde kamera framme. Så da ble det film av puser som slapper av med slapp kommentar av matmor, hehehe!!
Filmsnutten er tatt med mitt Nikon COOLPIX HD kamera. Første gangen jeg tester ut filmfunksjonen på kamera, og kvaliteten ble slettes ikke så ille!!
Heldige meg har en kjemgod venninne i Anne, som var så snill å kjøpe med masse kattesand til meg når hun var i Sverige i dag…. Siden jeg ikke orket å dra spurte hun meg om det var noe hun kunne kjøpe med, og jeg var jo kjempeglad for at hun kunne ta med sand for meg.
Nå er det nok kattesand til flere uker framover, og det er så deilig å ha det i huset…. Anne fortalte at det var tilbud på posene nå, og dermed så koster det meg 300,- norske kronasjer for 6 poser med sand, og det er jammen ikke dårlig :o))
Tidligere i dag ble det full slosskamp i heimen gitt…. Jeg fant nemlig “julegavene” til pusene når jeg ryddet litt i skapet i sta, og da de fikk dem tok Ronja å sopa til seg begge to. Hun lå på gulvet med begge to godt innunder labbene, og de likte søsteren dårlig. Vinja ble fly forbanna på henne, og kastet seg over henne så pelsdottene føyk rundt. Det gikk så ille for seg at en av dem skrik høyt, men jeg vet ikke hvem. Jeg trodde et øyeblikk at jeg måtte gå i mellom, men like plutselig som de røyk i tottene på hverandre var de venner igjen!! De fargerike musene/rottene er populære, for de har lekt med dem i hele dag etter at de fikk dem. Ronja dro med seg en opp i sofaen når hun skulle ta seg en lur :o))
For et par dager siden oppdaget jeg ekstra aktivitet i vinduskarmen på soverommet mitt…. Begge pusene satt i vinduskarmen å kikket ned på bakken hvor det tydeligvis var noe veldig spennende. Plutselig kom en stor vakker svart og hvit guttepus opp å satte seg på vannbrettet utenfor. Jentene mine er ikke så glad i andre pusekatter, og knurrer å freser til dem, men denne kjekkasen hadde nok noe ekstra for det kom ikke en lyd fra dem.
Hehehe, Ronja lot veldig som hun ikke var så interressert men det var hun nok egentlig… Hun hadde oversikten hele tiden :o))
Noe spennende skjedde nok bortenfor som opptok de to godklumpene, og jeg ble litt nysgjerrig å gikk for å se…. Da var det ingenting der, men det mennesker ser og det katter ser er to forskjellige ting :o))
Kjekkasen har ikke vist seg igjen etter at jeg har kommet fra jobb, men jeg er sikker på at han slenger innom fra tid til annen midt på dagen. Jeg hadde følelsen av at de kjente hverandre litt fra før, siden alt var så avslappet :o))
At jeg er glad i kattene mine er det ingen tvil om, men noen ganger kan drive meg rett og slett til vanvidd. Jeg vet ikke om hun er utspekulert eller hva det er, men nå om dagen gjør Ronja meg snart sprø. Sitter hun ikke på dørstokken til balkongen eller henger i dørkarmen å mjauser høyt for at hun vil ut, så ligger hun på ryggen å klorer seg fram langs sofakanten. Da roper jeg ut navnet hennes, og sprett opp med halen høyt i været å kommer løpende bort til meg for å få koz… Som om hun skulle ha gjort noe flott. Jeg har tatt henne i nakkeskinnet å holdt henne nede uten å si noe, jeg har kjeftet på henne, stengt henne inne på soverommet en stund men ingenting nytter. Hun vet utmerket godt at hun gjør noe galt, men bryr hun seg? Å nei da!!
Her sitter englebarnet i vinduskarmen å kikker ut som om ingenting skulle ha hendt. Hun kan virkelig virke uskyldig hvis det passer henne, hehehe!! Akkurat nå sitter hun ved siden av stolen min å stirrer opp på meg, og hvis hun ikke snart får litt koz så går hun opp på to ben å dytter til meg med poten sin. Når jeg snur meg for å stryke henne stanger hun til meg, før hun kaster seg på gulvet for at jeg skal stryke henne over ryggen og magen. Jeg klarer ikke å være sint lenge på henne, hehehe.. Det sørger hun for :o))
Så er det prinsessen selv Vinja, er hun rampete? Nei egentlig ikke, hun er mer trassig og blir sint hvis hun ikke får det som hun vil. Har hun bestemt seg for noe så gir hun seg ikke uten en slåsskamp. Vet ikke hvor mange ganger hun har lappa til meg med poten, både med og uten klør ute. Hvis jeg ikke gir meg så freser hun til meg å går til angrep, men her i heimen er det jeg som er sjefen så jeg står fast. Det igjen gjør at jeg får meg noen stygge klor innimellom, men etterhvert skjønner hun at det ikke nytter å går sin veg.
På tross av alt dette elsker jeg dem begge høyere enn noe annet
Ja, det er det ingen tvil om at jeg gjør, for de er mine øyestener å jeg kjenner at jeg blir helt varm i hjertet når jeg tenker på dem. Når de ligger sammerullet eller utstrekt og sover skjønnhetssøvnen sin, eller når de leker på gulvet å jakter på hva det nå måtte være som ligger foran snuten deres akkurat der og da.
Når jeg derimot gjør et iherdig forsøk på å støvsuge opp alle kattehårene deres fra teppene i sofaene og på senga, da er jeg ikke like sikker…. I dag strevde jeg virkelig med å bli kvitt alt sammen, og jeg holdt nok på i bortimot 45 minutter for å få fri begge sofaene og teppet over senga mi. Englebarna satt like i nærheten å fulgte med på alt jeg foretok meg, og syntes nok at det var artig å se på… Munnstykket på støvsugeren tettet seg til slutt, og da måtte jeg hente stekepinsetten for å komme til å dra det ut… Like fort som kattehårene var fjernet forsvant irritasjonen min :o))
Jeg har alltid vært glad i dyr, men at jeg skulle bli så glad i disse to lurvete pelsfrøknene var jeg nok ikke forberedt på :o)) Nå ligger de å dormer seg på toppen av klatrestativet å kikker ned på meg, og gjør jeg et forsøk på å reise meg for å gå på kjøkkenet er Vinja på plass på kjøkkenbordet innen jeg har kommet meg ut av stua, hehehehe!!
…., men Vinja Lillepuzdatter av Skånevik som har blitt helt vill etter Roger Moore!! Verken hun eller Ronja er spesielt interresert i hva som skjer på tv-skjermen, men her denne uka satt jeg å så på 007 James Bond – The Spy who loved me på Max å plutselig ble Vinja veldig interresert i hva som foregikk!!
Frk. Lillepuzdatter hoppet opp på tv-bordet å satt helt fixert å så på det som foregikk på skjermen. Da den hvite bilen til Bond og damen forsvart under vann var det enda mer spennende å hun forsøkte å fange det som var på skjermen. Jeg måtte le av henne der hun satt, og hun satt der ganske lenge oxo. Filmen gikk i reprise i går kveld, og da satt hun på gulvet foran tv’n å glante opp så noe måtte det være med den filmen som fasinert henne så voldsomt :o))
Kattene min trenger et nytt og større klatrestativ, og drømmen er å kunne kjøpe et sånt et til dem… De hadde vært så fornøyd med å kunne klatre til toppen å ligge der å kikke ut på verden, men det koster mye å krever sin plass i stua… Må nok finne noe som er litt mindre enn dette tenker jeg, men alikevel høyere enn det de har i dag. I dyrebutikken oppe på Manglerud senteret har de stort utvalg i Kattens no 1 stativer, så jeg får ta meg tur dit å kikke litt :o))
