Noen ganger blir jeg sprø av pelsen til Ronja… Jeg børster henne nøye hver eneste dag over hele kroppen, men alikevel klarer den lille hårballen å bli full av tover. Fatter ikke at de kan klare å dukke opp så fort som de gjør, og så inni granskauen vanskelig de er å få børstet ut igjen. I dag hadde hun klart å få en på skjørtet på bakbenet og et par stk på hofta. Det gikk ikke ann å børste dem med børsten, så jeg prøvde meg med stålkammen i stedet. En liten stund gikk det greit til tross for uvillig jamring fra hårballen, men tilslutt gjorde det nok vondt og hun bli skikkelig sint å lappet til kammen. 

Jeg la kammen foran henne sånn at hun kunne få lov til å la sinnet gå utover den mens jeg fant fram saksa. Det var ingen andre løsninger igjen, og ut måtte disse klumpene sånn at hun ikke blir sår i huden sin. Hun var fortsatt ganske sur på meg, men jeg klarte å klippe vekk mesteparten før hun ålet seg ut av grepet mitt å forsvant. Jeg lot henne være noen timer før jeg tok fram kammen igjen. Jeg fikk ikke ut alt da heller så jeg får ta en runde i morgen også. Hun elsker å bli børstet så jeg vil ikke holde på for mye sånn at hun løper sin vei hver gang børsten kommer fram.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen nye beboere i oppgangen ved siden av har skaffet seg en hundevalp, en nydelig liten brun krøllete sak som jeg ikke helt vet rasen på. Matmor var ute på gresset med den vesle frøkna i sta, og da satt begge pusene i vinduet å så på med stor interresse. Jeg traff matmor og den lille søtnosen i begynnelsen av forrige uke, og da fortalte hun at valpen var 11 uker. Kunne se at hun hadde vokst endel siden jeg så henne sist. Vet ikke helt om pusene hadde vært like interressert om de hadde mødt valpen snute til snute…. Det hadde vel endt opp med fres og knurr tenker jeg :o))