Når jeg pynter til jul, så setter jeg fram både gammel og nyere julepynt. Den gamle pynten er den som mine foreldre hadde før jeg kom, og den nyere er den jeg selv har kjøpt.
På bildene under her er noe av den julepyntrepynten jeg er mest glad i, og som har betydning for meg.
Denne er kjøpt hos Harrods i London, og er nummerert.
Dette er en juleklokke som mamma og pappa kjøpte da de kjøpte sin aller første leilighet, på 50 tallet.
Nok en kule fra Harrods som er nummerert.
Denne engelen fikk mamma da hun var 1 år gammel, og det var i 1922 noe som betyr at den 96 år gammel nå. Den har alltid plass øverst i juletreet, mot der jeg sitter sånn at jeg ser den 💖
Disse piperenser-nissene var vanlige på 50 og 60 tallet, og jeg husker at vi hadde mange av dem. De ble satt opp i juletreet, men også i dekorasjoner som mamma laget selv.
Denne har også hengt på juletreet fra jeg var barn, og den må også opp i treet hvert år.
Ellers er det mye juletrepynt som har blitt pensjonert, ettersom de har blitt litt slitne. Har ikke hjerte til å kaste dem, så de blir pakket omhyggelig inn i papir å lagt ned i en eske.
Som jeg fortalte tidligere i dag hadde jeg time hos frisørdamen, for klipp og farging av håret. Da jeg sto opp i dag så jeg ut som om jeg hadde vasket håret, og dytta hode inn i sentrifugen…
Jeg burde jo hatt en før og etterbilde for sammenligning, men jeg hadde så dårlig tid at jeg rakk ikke å drive med den slags. Derfor blir det bare et etter bilde, så får dere selv tenke på hvor ille jeg var før, hihih 😂
Da jeg var hos frisørdamen sist og farget håret, syntes jeg at fargen ble litt for gylling. Jeg ville gjerne ha en kjøligere farge, og det syntes jeg vi lyktes med i dag. Det ble nok også litt kortere enn jeg pleier å ha det, men det syntes jeg var helt greit
Jeg har ikke det tykkeste håret i klassen, og da passer det best med kort hår. Skal jeg være helt ærlig, så kler jeg ikke langt hår heller, hihi!
Den 18. desember er en dato som har vært den dagen før jul, som Bestisen Anne og jeg møttes for å handle julegaver så langt tilbake jeg kan huske. Dette er også en dag som både triste og hyggelige ting har skjedd, for oss begge uten at jeg skal gå i detaljer.
I år er vi vel egentlig ferdig med alle julegavene begge to, så da bestemte vi at vi skulle dra ned til Oslo på julemarked. Nærmere bestemt Jul i Vinterland som holdes i Spikersuppa. Vi spurte om våre gode venn Terje hadde lyst til å møtes, så kunne vi stikke inn et sted å spise middag etterpå. Det ville han gjerne.
Julemarkedet var blitt utvidet i år, slik at nå var det bare ikke ut mot Karl Johans gate det var boder. Det var også litt ut mot Stortingsgaten, og det var også der den flotte lys-tunnellen er som man har sett så mange bilder av på sosiale medier.
Det var veldig glatt på enkelte steder inne på området, så vi måtte passe på så vi ikke datt på baken. Folk strømmet til markedet hele tiden, og det var et yrende liv der. Jeg har aldri smakt Churros, men i dag benyttet jeg sjansen til å prøve. De aller fleste valgte flytende varm sjokolade over dem, men jeg nøyde meg med sukker og kanel. Det var supergodt.
Det ble mest at jeg gikk å kikket uten å kjøpe noen ting. Hadde tenkt til å kjøpe kransekake, men etter å ha smakt på en bit valgte jeg å ikke gjøre det. Syntes ikke den passet min gane, så jeg får finne en annen til jul.
Jeg hadde kledd meg godt i dag, for jeg ville ikke ødelegge opplevelsen med å bli frossen for at jeg hadde for lite klær på. Ble jo litt kald allikevel, så vi kjøpte oss en kopp med gløgg og gikk bort til et av ildstedene for å få tilbake varmen. De holdt akkurat på å legge på mer ved da vi kom, og snart så blusset bålet opp. Det var så lunt å godt å stå der 😊
Her har dere gjengen fra venstre, Anne, meg og Terje. Fikk lov til å dele bilde, og ettersom bildet som Terje tok med sin mobil var bedre enn mitt, ja så lånte jeg det.
Etterhvert ble vi både kalde og sultne, så vi bestemte oss for at det var på tide å få oss litt mat. Vi hadde først tenkt til å gå inn hos Egon, men der sto det kø ut på gaten. Så Terje foreslo at vi kunne gå over på andre siden av julemarkedet til Stortingsgaten for å spise hos Mahayana Asian Dining, hvor han hadde vært før å sånn ble det.
Til forrett valgte vi alle sammen vårruller, som jeg har fått helt dilla på, hihi! Jeg fikk lyst på øl, og bestilte et Japansk fatøl. Det var lyst og hadde god smak… Egentlig liker jeg nok best et mørkere øl, men det var greit.
Til hovedrett valgte jeg indrefilé i tynne skiver i en “mild saus”, med diverse grønnsaker. Husker ikke hva den het. Den milde sausen var nok ikke så mild, for jeg kjente at det sved på tungen og jeg ble ganske varm. Allikevel syntes jeg at det var veldig godt.
Vi ble sittende en god stund ved bordet å kose oss med maten og prate. Vi har jo aldri manko på samtaleemner når vi møtes, hihi!
Den store fine julegrana på plassen nedenfor Stortinget… Aj aj, så glatte de hellene på plassen var. Jeg kjente at skoene skle for for hvert steg jeg tok.
Anne og jeg skilte lag med Terje ved Stortinget t-bane stasjon. Han bor nede i sentrum og hadde ikke langt å gå hjem, mens vi tok banen hjemover. Anne hadde parkert bilen på stasjonen, og det var jeg glad for da vi kom av banen for det ene kneet mitt verket.
Det merkes godt at vi er i den berømte mørketiden, for det er ikke mange timene vi har fult dagslys. Sola, ja hvis den viser seg er den nå så trøtt at den står opp sent og legger seg veldig tidlig.
Innen jeg rakk å sette meg på stolen igjen, hadde sola klart å forsvinne helt fra horisonten.
Jeg har familie på Rjukan hvor sola blir borte på høsten, og ikke er tilbake igjen før utpå våren. Jeg forsto aldri helt den ene tanten min, som sa at det var lett å bli deprimert når man ikke ser sola. Nå som jeg har blitt noen år eldre forstår jeg henne veldig godt.
Håper vi får mange slike dager som i dag utover mot jul, men gjerne noen dager med litt mer kulde og snø også. For jeg vil jo gjerne at vi skal få en hvit jul, og ikke en grønn med islagt fortauer og stier…
I går våknet jeg og måtte gå av på en litt ny og litt ukjent platform. Jeg hadde besøkt den noen ganger, men det begynte å bli noen år siden. Jeg syntes i grunnen at jeg ble fort vant til alt det nye, men utover dagen oppdaget jeg at det var noen ting jeg ikke helt hadde skjønt.
Først var det de innleggene jeg ville vise på Facebook, hvor jeg oppdaget at jeg ikke hadde klart å få over det siste innlegget. Samme hvor mange ganger jeg forsøkte så ble det feil. I tillegg til at headerbildet kom i stedet for bilde i innlegget. Frodith forklarte hvordan, så vi får se hvordan det går nå.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å få over linkene til Facebook, men det er ganske mange. De er der å så forsvinner de igjen…. Kjenner at fingrene og nakken blir stive av frustrasjon….! Her gjelder det å trekke pusten helt ned i magen noen ganger, å se på saken på nytt.
I et tidligere innlegg fortalte jeg at jeg holdt fast på tradisjonen med å skrive julekort. Jeg annonserte også at jeg skulle kjøpe inn noen flere kort, men så dukket jeg ned i lagret mitt å fant ut at jeg må bruke opp de jeg har. Det var 5 doble kort, og flere pakker med enkle. De enkle kortene er kanskje ikke så fine som de jeg pleier å sende, men de er greie nok. Så får jeg heller kjøpe nye til neste år.
Når desemberlønnen kommer, pleier jeg alltid å kjøpe meg en julepresang til meg selv. Noen ganger kan det var en liten ting som ikke er så dyr, mens andre ganger kan det koste litt mer.
I dag ble kontoen fylt opp, og jeg har lenge ønsket meg en ekstra Apple TV 4 K til tv’n jeg har på soverommet. Så etter at jeg hadde hvert hos Oppsalklinikken å trent, dro jeg ned på Alna senteret og kjøpte meg en ny boks 😊
Nå har jeg akkurat installert den, og det ble selvsagt litt frustrasjon. Jeg husket ikke alle passordene mine, og måtte be om nye sånn at jeg fikk åpnet HBO, Netflix og Viaplay. Det tok litt tid, men nå er alt i orden og sånn som det skal være.
En av grunnene til at jeg ville ha en boks på soverommet, var for at da kan jeg sitte i senga å se litt TV innen jeg legger meg. Nå blir det til at jeg sitter i stua alt for lenge å ser på via Apple TV, og sovner i stolen. Det er bedre å krabbe opp i senga tidligere å se der, og skulle jeg sovne fra det jeg ser på gjør det ingenting. Alt slår seg av etter en stund, og jeg sover der jeg skal sove å ikke i stolen i stua 🤓
Jeg var så spent om det hadde skjedd noe på bloggen da jeg våknet i dag, og grep etter mobilen for å sjekke app’n. Der så jeg at forsiden var blitt forandret, men ettersom jeg hadde dårlig tid på morgenen, skulle bort for å trene, fikk jeg ikke sjekket det ut da.
Nå har jeg endelig fått logget meg inn, og forsøkt å sett litt på menyene. Jeg har jo brukt WP før, men det er en stund siden. Derfor er det veldig uvant nå i begynnelsen. Litt husker jeg, mens andre ting ble det litt sånn…, let – trykk – og finn 😉
Tidligere i kveld skrev jeg at et innlegg jeg hadde postet på formiddagen, var blitt kuttet. Jeg klarte ikke å finne ut av det selv, og sendte en mail til support. Jeg klarte jo ikke å glemme problemet, og det lå bak i hodet mitt å gnagde som et gnagesår.
Så plutselig gikk det opp et lys…. 💡
De to første bildene i innlegget var mine egne, mens det siste hadde jeg lånt fra nettet. Jeg kom nemlig på at jeg hadde lest et sted, at når man lagrer bilder fra nettet kan det hende at det kan følge med koder og annet skit. Det jeg gjorde da var å slette bildet og alt av linjeskift rundt hvor bildet hadde stått. Så lastet jeg opp bilde opp på nytt, og lagret endringene. Vips så kom hele innlegget med.
Min gode følgesvenn almanakkens levetid begynner å nå sitt slutt, så i dag fikk jeg ut fingeren til å bestille meg en ny en… Jeg hadde egentlig tenkt å bruke samme bilde av megselv som på den gamle, men så ombestemte jeg meg å valgte både ny for og bakside samt en ny farge på skrift o.l.
Selv om jeg for det meste bruker mobilen til avtaler så syntes jeg det er greit å ha en almanakk som er oppdatert også :o))
For litt siden kom jeg hjem fra en fantastisk hudpleietime, og det er lenge siden jeg har følt meg så avslappet i kroppen. Kristin kan sine ting, det er helt sikkert :o))
Jeg fikk en pute under knærne, og ble godt pakket inn i en varm dyne. Samtidig hadde hun lagt en varmelaken under sånn at jeg ikke skulle fryse, noe jeg helt garantert hadde kommet til å gjøre ellers.
Kristin bruker Decelorprodukter, og jeg pleide å kjøpe av henne før… Problemet er bare det at de er dyre, og da jeg hadde veldig dårlig råd en periode gikk jeg over til Niva som jeg syntes fungerer like bra for meg. De får jeg tak i over alt, og de koster ikke skjorta og buksa heller :o))
Etter ha blitt renset og smurt både en og to ganger ble jeg massert i ansikt, hals og nakke… For første gang på veldig lenge klarte jeg å hengi meg helt å slappet av ordentlig i kroppen. Kristin hadde på en behagelig musikk som fikk tankene mine til å sveve helt bort, og da jeg skulle litt å slappe av med maske på slutten sovna jeg helt…
Da jeg kom hjem ble jeg grundig snust på av pusene, for det luktet noe nytt som måtte undersøkes. Vinja skulle opp i ansiktet mitt hele tiden og snuse og stange til meg, lille raringen.
På tide å få seg litt middag kjenner jeg, men det blir bare noe lettvint… Lunchkaker på brødskive, nam nam :o))
