Føler meg som et nytt menneske….

For litt siden kom jeg hjem fra en fantastisk hudpleietime, og det er lenge siden jeg har følt meg så avslappet i kroppen. Kristin kan sine ting, det er helt sikkert :o))


Jeg fikk en pute under knærne, og ble godt pakket inn i en varm dyne. Samtidig hadde hun lagt en varmelaken under sånn at jeg ikke skulle fryse, noe jeg helt garantert hadde kommet til å gjøre ellers.


Kristin bruker Decelorprodukter, og jeg pleide å kjøpe av henne før… Problemet er bare det at de er dyre, og da jeg hadde veldig dårlig råd en periode gikk jeg over til Niva som jeg syntes fungerer like bra for meg. De får jeg tak i over alt, og de koster ikke skjorta og buksa heller :o))


Etter ha blitt renset og smurt både en og to ganger ble jeg massert i ansikt, hals og nakke… For første gang på veldig lenge klarte jeg å hengi meg helt å slappet av ordentlig i kroppen. Kristin hadde på en behagelig musikk som fikk tankene mine til å sveve helt bort, og da jeg skulle litt å slappe av med maske på slutten sovna jeg helt…

Da jeg kom hjem ble jeg grundig snust på av pusene, for det luktet noe nytt som måtte undersøkes. Vinja skulle opp i ansiktet mitt hele tiden og snuse og stange til meg, lille raringen.

På tide å få seg litt middag kjenner jeg, men det blir bare noe lettvint… Lunchkaker på brødskive, nam nam :o))

Ikke noe å utsette lenger…

Eskene til juletre og julepynt er hentet opp fra kjelleren, og står klar til å fylles opp… Jeg syntes det er litt vemodig å pakke det bort, men jeg vet med megselv så snart det er på loftet så syntes jeg det er godt :o))


Kattene er helt i ekstase, for plutselig kom det inn flere pontensielle lekemuligheter i heimen. De leker med esker å poser, og spretter over alt. Så nå trives de og har det gøy, noe som ikke er vanskelig å se. Halen rett til vers og ørene rett opp. Jeg regner med å få litt hjelp av dem utover dagen, hehehe!!


Det er en ting jeg har lurt på!!! Hvorfor er det så vanvittig dårlig hold de engangsskjeene som følger med til yoghurtene. Nå skjedde det igjen, leddet brettet seg sammen da jeg skulle hente mer fra koppen. Det spruter selvfølgelig ikke rett opp i luften eller på bordet eller noe annet som er enkelt å tørke av… NEI, mitt på genseren min, grrrr!! Siden jeg skal jobbe litt i heimen i dag har jeg ikke på noen fin genser, men alikevel. De kunne vel lage noe som lett lar seg brett sammen igjen etter bruk, men ikke så lett at det ikke går ann å bruke den… Så…, det var godt å få ut litt frustrasjon :o))

Ute er det en fin og klar vinterdag her i Oslo med – 3,5 C, og sola skinner sine svake stråler.. Det blir ikke noe serlig varme av det, men det er lyset som teller akkurat nå syntes jeg.


bbckonk

Ny header…

Jeg liker godt feer, og fikk lyst til å ha en i headeren min… Problemet var bare å finne en som passet i farger og i størrelse. Jeg kan selvfølgelig endre på størrelsen, men det er ikke alltid at det blir så fint. Jeg fant tilslutt en del flotte bakgrunner på: http://www.fanpop.com/spots/fairies

Hele formiddagen har jeg sittet med nesen klistra til PC’n for, og designsidene på bloggen. Jeg er jo en totalt geek når det gjelder data, og derfor har jeg brukt en del tid på dette i dag. Det å få lastet opp bildet til headeren er jo ikke så vanskelig, men jeg sleit litt med å få riktig størrelse uten at det ble strekt og tøyd til det ugjenkjennelig. Hadde ikke lyst til å endre for mye i malen så den ble altfor stor der heller. Tror det ble ganske bra jeg, syntes i allefall det selv :o))

Det jeg har brukt mest tid var å finne noen nye fonter på nettet. Jeg brukte litt tid på å skjønne hvordan jeg skulle få innstallert dem… Det var ikke like enkelt med et gammelt Word program, men tilslutt fikk jeg det da til. Dette var utrolig gøy, så jeg skal nok lese og lære mer om hvordan jeg skal kan bruke koder for å gjøre endringer o.l.


Vinja har ikke vært fornøyd med at matmora bare har sittet ved PC’n… Hun har flere ganger kommet og mjauet for å få litt koz, og det har jo fått oxo, men det var ikke nok. Da syntes hun ikke det var noe annet å gjøre å finne frem lekemusen sin å ha det gøy med den i stedet, og jeg vet ikke hvor mange ganger hun forsøkte å ta livet av den, hehehe!!

Det er vel på tide å ta en pause fra PC’n, og vile den såre skulderen og armen min… Den blir nok ikke noe bedre av at jeg sitter her å klapprer i vei.

 

The Mummy…

Sitter her å ser på The Mummy for endte gangen, men jeg får meg liksom ikke til å gå å legge meg… Noe jeg selvsagt burde ha gjort, for å sove av meg feber og alt annet som romsterer i kroppen min.

Jeg tror jammen jeg sovnet en liten stund, og drømte en hærlig drøm…. En drøm hvor jeg nermest var i Eden sammen med Oded Fehr, og jeg vil tilbake dit nå med det samme. For hvem vil vel tilbake til virkeligheten, når man kan være på en øy med sol og sommer og en sånn kjekkas, hihihi!!


Jeg tror jammen jeg går å legger meg, og håper på at jeg kan fortsette den fine drømmen min… Litt av en øyegodis han der :o)) Så er det jo sånn at man har behov for litt øyegodis innimellom, hehehe!!!


Trodde faktisk at forkjølelsen var på veg tilbake tidligere i dag… For etter at jeg hadde vært borte på Oppsal og handla følte jeg meg i mye bedre form. Nesen var åpen, og det føltes ikke som om jeg hadde bomull i hode lenger. Det varte ikke sånn veldig lenga akkurat, for da jeg sto å laget middag kom feberen sniiiiiikende på meg igjen, æsj.


Kjøpte gave til pusene i dag da jeg var i dyrebutikken Labben Hund og Katt på Oppsal. Det ble sånne søte små lekemus, og de gikk helt bærsærk når de fikk se dem. Det er lenge siden jeg har sett dem leke så voldsomt, så det var tydeligvis en hit :o)) 
 
Jeg laget meg en stor kjele med suppelappskaus, hvor jeg brukte 1 kg kjøttdeig, 1 pose lappskausblanding, 1 pose rotgrønnsaker, 6 ekstra poteter, vann og mesteparten av ribbeskyen fra julaften + krydder (salt, pepper, hvitløkpuler, karve, oregano og estragon) + urtebuljong. Jeg turte ikke kryddre for mye siden jeg ikke hadde så mye smak, bedre å krydre mer på tallerkenen. Den ble vanvittig god, og jeg har middag i flere dager av den kjelen.

Trodde nesten jeg måtte be om hjelp….

Seint i går kveld nådde forkjølelsen nye høyder, og jeg følte meg helt elendig… Jeg tenkte da at hvis jeg ikke ble bedre til i dag, måtte jeg ringe en venninne for å spørre om hun kunne handle for meg. Nå ser det ut til at jeg slipper det alikevel. Jeg føler meg fortsatt elendig, men elendigheten er heldigvis ikke så ille at jeg ikke å orker å dra i butikken.


Det er lett å bli deppa når en går dårlig så lenge, trixet da er å ikke la seg rive med av negative tanker. Jeg må innrømme at jeg harr slitt litt for ikke å bli overmannet av dem. De liksom sniker seg innpå en, og man merker ikke at de har tatt overhånd før røttene har fått skikkelig feste….!! Fæle greier det der.

Jeg kastet et blikk inn i kjøleskapet i sta, og det var et sørgelig syn… De fleste hyllene var tomme, og trenger sårt å fylles opp. Det var tomt for Vita stekesmør, Vita smøresmør, melk, brød og stort sett alt av pålegg…, i tillegg har pusene snart spist opp tørrfóret sitt så jeg må vist en tur innom dyrebutikken oxo.


Jeg hadde store planer om å lese masse i denne jula, men jeg har ikke åpnet en bok eller lest en siden foruten avisen. Før så pleide jeg å sette av litt tid hver eneste dag til å lese litt, men nå er det lenge siden jeg har gjort det. I hele høst har jeg vært så trøtt og uopplagt når jeg kommer hjem fra jobben, at jeg har sovnet etter å ha spist middag. Kanskje det må bli nyttårsforsettet mitt, sette av tid til å lese….., men for å få til det må jeg nok oxo ha et nyttårsløfte til. Legge meg tidligere om kvelden, sånn at jeg har overskudd når jeg kommer hjem… Der har vi det!!

Nå må jeg sette kroppen i sving…, bare en kopp kaffe til å så rett i dusjen sånn at jeg kommer meg ut mens det ennå er lyst.

Ha en fortsatt fin lille nyttårsaftensdag, blogges :o))

Cheeta er død :o(

Apen til Tarzan (Johnny Weismuller) er død i en alder av 80 år på julaften. Cheeta kom i Guiness book of records i 2001 for å være den eldste chimpen noen sinne. I fangenskap er det svært skjelden at de blir over 50 år.


Cheeta var med i 50 filmer hvor Tarzan-filmene ble spilt i perioden 1930 – 1960. Cheeta begynte oxo å male bilder som etterhvert ble stilt ut. Med sine 80 år, var Cheeta den siste gjenlevende av de tre Tarzan-heltene. Johnny Weissmuller døde i 1984 79 år gammel, og Maureen O’Sullivan døde i 1998 87 år gammel.


For oss som har levd noen år husker nok filmene… Stor begivenhet det når de filmene ble vist på TV, da samlet hele familien seg rundt skjermen. Huff, nå hørtes jeg helt Metusalem ut, hehehe!! Da jeg var gammel nok til å gå på kino alene hadde de sluttet å lage filmene for mange år siden, men den lokale kinoen hadde retrokvelder hvor de gamle gode svart/hvitt filmene ble vist. Det var alltid fult når Tarzan ble vist :o)) “R.I.P. Cheeta”

1. juledag…..

Pusene kom sprettende inn til meg kl 09:30 og vekket meg å gratulerte meg med dagen, hehehe!! De kom helt opp i ansiktet og ga meg en liten nuss, og sa liksom nå må du sto. Det var en kozelig måte å våkne på.


De har hengt opp flagget på flaggstangen i borettslaget, og når jeg var liten trodde jeg alltid at det var for at jeg hadde bursdag. Det tok noen år innen jeg forsto at det nok ikke var meg, hehehe!!

Jeg klarte ikke helt å følge opp Hellstrøms flotte juleribbe i går, vel når det gjaldt svoren da. Ellers var ribba saftig og god med akkurat passe krydder. Den smakte helt himmelsk, og jeg kozte meg lenge ved middagsbordet. Passet på å gi pusene sin mat samtidig, for da var de opptatt med det mens julemiddagen ble spist.


Det har aldrig vært noen tradisjon her i heimen med noe alkohol før julemiddagen, men siden det var så varmt og deilig vær tok jeg å åpnet flaksen med Mojito som jeg kjøpte før jul. Satte meg ut på balkongen i sola sammen med pusene, og kozte meg med et glass. Det var jo ikke som originalen, men den var slettes ikke ille. 

Det er jo utrolig at vi kan ha så varmt og fint vær på julaften, å jo da…. jeg savna nok snø og kuldegrader. Hadde selvsagt vært idyllisk og kozelig med snø ute, men jeg syntes at det er veldig deilig uten oxo. Jeg har forsatt ikke tatt frem støvletter, nei her kjører vi fortsatt med sko :o))


Etter flere dager med løfting av tunge handleposer og pappesker har nå venstre skulder sagt klart i fra, at nok er nok… nå får du ta det litt med ro. Det har sneeeeket seg inn en aldrig så liten betennelse kan jeg kjenne…., ikke av de verste jeg har hatt, men ille nok til at jeg ikke skal ta det med ro noen dager… Skulle ha støvsugd og vasket gulvene til jeg får gjester om noe timer….

 

Medisterkakene er i boks….

Jammen spratt ikke dama opp grytidlig i dag, og ordnet seg frokost. Satt jeg lenge å lata meg ved kjøkkenbordet… IKKE, nei jeg tok meg knapt tid til å nyte dagens første kopp kaffe engang. Ikke lik meg det. Energien var på toppen av skalan og jeg tok ikke sjangsen på å sitte for lenge sånn at den forsvant igjen, hehehe!!


Ut kom medisterdeigen og alle ingridiensene og opp i kjøkkenmaskinen med dem. Det var jo litt spennende siden det var første gangen jeg brukte maskinen, men det gikk som en drøm. Det er et år siden sist jeg laget medisterkaker, eller noe i den stilen så jeg var jo helt ute av trening. Jeg gravde frem den gamle gode jernpannen etter mamma, som er eldre enn meg… Den er ikke så stor, men den er det beste å steke kakene i siden den holder så jevn og fin varme hele tiden.

Når mediserkakene var stekt og alt sølet var vasket og satt bort, dro jeg ut alle kjelene og lokkene jeg hadde i skapene mine. Jeg hadde så mange gamle og slitte kjeler i tillegg til nye at det var overfylt i skapet. Når jeg var ferdig ble det en blå IKEA pose full med kjeler og lokk som skal gå til Fretex sammen med den gamle kjøkkenmaskinen. Plutselig fikk jeg god plass i skapene mine, og jeg kunne faktisk se hva som sto inni der uten å måtte løfte på en masse..


Jeg lot meg ikke vile innen jeg tok på meg husmortrynet å satte igang med å vaske huset. Pusene satt oppe på klatrestativet å stirret på meg med kulerunde øyne. De er ikke vant til å se mammen styre så fælt i løpet av en dag, hehehe!! Etter at heimen var støvfri, var det frem med strykebrett og strykejern for å glatte på juledukene. Utrolig…., for en gang skyld holdt pusene seg unna strykebrettet og dukene. Det gikk “hur fort som helst” å bli ferdig.

Satte jeg meg ned for å slappe av, å nei da!! Jeg gikk løs på kattedoen, som var helt for jævlig. Den var definitivt moden for en vask og da våknet pusetassene til liv. Vinja fór inn i dusjen å satte seg, og Ronja satt på toalettet for å følge med. De var riktig fornøyd med å få en ren og stinkfri do…, jeg oxo :o))


Nå har energien forlatt kroppen, og jeg har slengt kroppen ned i stresslessen… Her har jeg faktisk tenkt å bli resten av kvelden, skal først reise meg når jeg skal gå å legge meg… just kidding!! Jeg er nok sliten, men ikke såååå sliten, hehehe!! Ryggen min var faktisk ganske bra igjen i dag, og bedre ble den utover dagen når jeg fikk rørt på meg. Bra er jo det, for i morgen skal Monica og jeg ut å shoppe…., vel hun skal shoppe å jeg skal se på, hehehe!!!

 

Første dag i juleferien er her…..

Ble vekket av Oppsal Kirke’s klokker som dundra i vei klokka 9 i dag… Ikke akkurat sånn jeg hadde lyst til å våkne, selv om jeg hadde planer om å krype ut av køya litt tidlig alikevel.


Jeg har hengt meg på i vaskekjelleren, og jammen ble det en diger haug puh. Enda da ligger to fag med gardiner og sengetøy igjen, noe jeg har planer om å ta litt seinere i uka. Jeg har ikke lyst til å holde på der nede hele formiddagen akkurat. 

I går når jeg satte opp juletreet flyttet jeg klatrestativet til pusene inn på soverommet mitt, for jeg tenkte at de skulle stå der. Nå til morran dro jeg det ut igjen… Det ble så tomt å rar å ikke ha dem der ved siden av når jeg sitter i stua. Ronja spratt opp å la seg godt til rette med en gang… Hun syntes nok oxo at det passet bedre der, selv om hun lå å sov på det inne hos meg i natt, hehehe!!


Den snille gode søsteren min har bursdag i dag, lillesøster :o)) Jeg gratulerer henne med dagen, og ønsker henne en fantastisk bursdagsfeiring :o) Vi har ikke kjent hverandre hele livet, bare de siste 10 årene… Jeg har blitt utrolig glad i henne :o)) Vi er halvsøstre, samme pappa men med forskjellig mor. Som jeg har nevnt før ble jeg adoptert som baby, og ikke før etter at jeg ble godt voksen var jeg klar til å søke etter familien min. Jeg fant en store og kjærlig familie som tok meg inn i varmen.


Nå må jeg begynne å sette meg i bevegelse sånn at jeg kan få starta på det jeg skal i dag, men først en varm god kopp kaffe som drivstoff, hehe.. Det er noe som heter uten mat og drikke duger osv., her må det bli kaffe :o))

 

Den store lille mannen….

Nå har jeg grått meg igjennom programmet om Jussi Björling, den lille mannen med den store stemmen. Jeg blir rørt og tårene strømmer hver gang jeg hører han synge. Det går rett inn i hjerte, og jeg smelter totalt….


Jeg er egentlig ingen operaelsker, men når Jussi synger lytter jeg og gråter. For noen uker siden sto jeg å laget middag når en av mine store favoitter kom på radion O Helga Natt. Jeg sang med å tårene trilla, og det var neppe vakkert å høre på der jeg kvekket ved siden av….

Jussi døde i september 1960 3 måneder før jeg ble født… Han hadde sine demoner å stri med som mange andre, nerver og alkohol som ofte går hånd i hånd. 2. februar 2011 var det 100 år siden han ble født, men han er like populær enn i dag.