Som en del av dere allerede vet, så ble jeg bare 6 uker gammel adoptert til de som skulle blir mine foreldre. To mennesker som var veldig kjærlige og omsorgsfulle, og som overøste meg med mye kjærlighet. De har alltid fått meg til å føle at jeg var ønsket.
I voksen alder, fikk jeg kontakt med mine biologiske foreldre. Min mor døde for noen år siden, uten å få flere barn. Min far lever og via ham har jeg 4 søsken (en søster og 3 brødre)
I tiden etter at jeg ble kjent med min biologiske familie har jeg tenkt mye på hvordan livet mitt hadde blitt, dersom jeg hadde vokst opp hos dem.
Hvilke valgt ville jeg ha gjort i livet? Hadde jeg bodd i Telemark hvor de er fra, eller et annet sted? Hva hadde jeg jobbet med? Hadde jeg giftet meg og fått barn? Alle disse og mange flere spørsmål har jeg tenkt på, men det er selvsagt umulig å vite svaret på noen av dem.
En annen ting jeg også har tenkt mye på, er hva slags person hadde jeg hvert. De genene og personligheten vi er født med, vil jo alltid forme oss og innvirke på hvordan vi blir som menneske. Allikevel vil jo også oppdragelse, livsstil og opplevelser i livet ha en innvirkning. Mine biologiske foreldre var og er veldig forskjellige fra mine adoptivforeldre, og deres væremåte og levestil ville derfor ha hatt en annen innvirkning på meg enn den jeg er vokst opp med.
Jeg syntes det er interessant å tenke på hvor annerledes jeg ville ha vært hvis jeg vokste opp i en helt annen miljø, for jeg ville nok ikke vært akkurat den samme personen som jeg er i dag.
#familie #biologisk #adoptiv #adoptert #foreldre #miljø #levestil #livet #annerledes #livsstil #blogg
Oppvekst og miljø vil alltid ha noe å si for hvordan folk blir formet (og ender opp med å bli)! Men jeg mener fortsatt at til syvende og sist har gener mye å si… Jeg setter selv min lit til mine gener, de har fortalt meg mye på livets vei! Selv om jeg ikke alltid har vært “mors beste barn”…! Jeg tror både dine biologiske og adoptiv-foreldre har hatt en stor betydning for å forme den personen du er! Det er ingenting du trenger lure på… Du har blitt et fint menneske!
Aaaa, tusen takk 💖 Jeg mener også at genene er det som i bunnen former oss som menneske, og som er den viktigste grunnen til at vi er som vi er. Miljø og oppdragelse vil også påvirke en god del. Begge mine biologiske foreldre hadde sine demoner, som nok ville ha påvirket meg, men i hvor stor grad er ikke godt å si. Den ene med alkoholproblemer, og den andre med kraftig angst (sosialangst)
Når man ble adoptert kommer slike spørsmål ofte i sitt sinn. Man får liksom aldri ro men du fikk jo kontakt med dine biologiske foreldre og søsken. Men det er sikkert ikke alle som er like heldig som deg. Jeg jobbet i flere år sammen med norske Hilde før jeg fikk vite at hun ble adoptert som liten. Hun ante ikke noen om hvor hun hadde familie. Har ikke sett Hilde på flere år men antar hun bor et sted i Drammen. Men hun har en sønn og mulig ny mann.. Vil ikke spekulere i det heller, man må ha respekt for andres familieforhold. Ha en fin dag.
Jeg tror nok at mange som er adoptert, enten fra her i landet eller utlandet, har slike tanker. Det er jo ganske naturlig at man lurer på hvordan det kunne ha blitt! Jeg har jo alltid vist at jeg var adoptert, men det var først da jeg ble voksen at jeg ville finne ut hvem mine biologiske foreldre var. Akkurat det tok ikke mange ukene før jeg fikk vite. Ha en fin tirsdag 😊
<3
Det var jo fint at du fikk treffe dine biologiske foreldre og at dere holdt kontakten. Enkelte som treffer de biologiske foreldrene finner jo ut at det ikke fungerer å ha kontakt Det er ikke rart at du filosoferer litt rundt dette. Vi blir jo formet av både arv og miljø. Takk for at du deler disse tankene.😊
Da jeg møtte min far og resten av familien, var det akkurat sånn man ser det på Tore på Sporet. Både adoptivmamma og jeg ble tatt i mot med åpne armer, og vi fikk veldig god kontakt fra dag en 💖 På grunn av min mors problemer, fikk vi aldri møtt hverandre. Vi hadde kun kontakt via telefon fra til hun døde. Jeg har aldri vært av dem som har følt at en del av meg manglet før jeg møtte dem. Det var nok mer ren nysgjerrighet 😊 Jeg er veldig glad for at jeg møtte dem, for jeg hadde selvsagt en del spørsmål som jeg ville ha svar på. Med tanke på det jeg vet om mine foreldre i dag, tror jeg at jeg har hatt det bedre der jeg har vokst opp.
Det er nok ikke rart at slike tanker dukker opp. Og det kan sikkert være veldig fint å møte biologiske foreldre, og andre opplever det motsatte. Høres ut som at du har vært veldig heldig i livet tross alt. Godt du kom til kjærlige og fine adoptivforeldre. Og jeg tror nok at både biologisk arv og miljø former en til den en er. Men mest er det nok de du har levd sammen med som har formet deg vil jeg tro. Fint å høre om ditt liv. 🙂 God klem fra meg <3
Bare hyggelig å dele 😊 Når jeg plukket opp motet til å be om opplysninger om hvem mine foreldre var, så var min tanke at jeg bare skulle få navnene deres og hvor de bodde, så kunne jeg selv ta kontakt. Det jeg ikke viste var at de ble kontaktet med en gang jeg ba om opplysninger, og spurt om de ville ha kontakt med meg. Plutselig en kveld ringte faren min, og resten er historie. Skulle ønske at jeg hadde fått det samme gode forholdet til min mor, men pga hennes sosialangst klarte hun aldri å gjennomføre dette møte. De genene vi har med fra våre foreldre vil nok alltid ligge i bunnen, men jeg tror nok at mine adoptivforeldre har hatt en finger med i spillet også. Deres oppdragelse, kjærlige vesen osv har formet meg.
Jeg ville nok grublet litt selv i en sånn situasjon. Kjenner flere som er adoptert, og noen av dem har også kontakt med sine biologiske foreldre etter de ble voksne.
♥
I mitt tilfelle er det litt personlige problemer ute og går på den biologiske delen, noe som helt klart hadde innvirket på hvordan livet mitt hadde blitt. Når det er sagt, så har jeg blitt veldig glad i den biologiske familien min. Det kan aldri bli den samme nærheten som jeg hadde til mine adoptivforeldre.
Sterk historie. Og ditt liv ville blitt annerledes helt klart ❤️
Tusen takk 😊 Ja jeg tror nok at det ville ha blitt det, for de hadde/har sitt å slite med begge to.