I sommer kjøpte jeg meg to oliventrær hos Plantasjen, og disse har stått ute på balkongen helt frem til i dag. De tåler ned mot 6 – 7 minusgrader, men jeg har ikke lyst til å utsette dem for det så jeg valgte å ta de inn i dag. Foreløpig har jeg satt de foran kaminen, men når julen kommer og all pynten skal frem må jeg nok finne en annen plass til dem.
Bambuspinnen som skal holde dem oppe har holdt dem oppe, har nå begynt å tippe over til siden så jeg må ta den opp å rette den opp. Det er ikke noe som haster sånn med en gang, men det må gjøres.
På fredagskvelden sovnet jeg ganske tidlig i stresslessen, og våknet der ved 5:30 tiden lørdag morgen. Jeg hadde derfor ikke fått med meg de grusomme hendelsene som hadde utspilt seg i Paris på fredagen. Trøtt og forvirret ramlet opp i sengen, for jeg gikk dit, så sjekket jeg mobilen. Da jeg scrollet nedover feeden begynte det å gå opp for meg at noe hadde skjedd, og jeg lette etter en avis for å oppdatere meg. Jeg kunne nesten ikke fatte at det var sant :o(( Siden jeg var så vanvittig trøtt sovnet jeg med mobilen i hånden, og våknet ikke før alarmen gikk av ved 8 tiden.
Jeg hadde i forveien avtalt med Anne at vi sammen med kusinen hennes Britt, skulle dra opp på Oslo Christmas Show på Lillestrøm varemesse. Med hånden på hjerte må jeg si at lysten til å dra dit ikke var så stor etter fredagens hendelser. Jeg følte meg engstelig for å dra til et sted hvor det var mange mennesker, men jeg tok meg sammen å kom meg i dusjen for å gjøre meg ferdig.
Avtalen var at jeg skulle være hos Anne ved 11 tiden, og jeg rakk det akkurat. Kusinen til Anne bor ikke så langt fra Varemessen, så det var raskt å hente henne. Jeg ble litt overrasket over at det var så lite folk der, nesten ingen biler på parkeringsplassen ute å enda mindre inne i parkeringshuset hvor vi valgte å parkere.
Den standen som var mest julete var nok Rusta, som hadde både nisser og masse forskjellige julebelysning. Det gikk i den klassiske varianten, og noe mer moderne for de som liker det. Selv er jeg nok mer til den klassiske belysningen. Ofte syntes jeg ting jeg ser i butikken er så flott, men så tenker jeg på hvor det skal stå hjemme hos meg å finner fort ut at det ikke passer inn i det hele tatt.
Helt ærlig så ble jeg litt skuffet over at det var så lite jul på messa i år, samt at det ikke var så mange stand der. De hadde virkelig skjært ned på deltagerne, men det var alikevel nok å se på. Vi endte opp med å rusle rundt i noen timer.
Her var det utrolig mange spennende oster, og jeg endte opp med å kjøpe to stykker. Den ene het Old Dutch, og var en vellagret ost med utrolig god smak. Jeg har tenkt å gjemme den frem til nærmere jul. Man må nemlig ha god ost i jula :o))
Hos Løiten Lys er det alltid mye spennende, og det var vel en av de største standene. Det var mange folk der, og ingen gikk derfra uten en pose med noe i. Jeg kjøpte et søtt glassfat på stett og en grønt juletrelys som skal stå på toppen. Det ligger fortsatt innpakket, så bilde på det kommer en gang senere.
I tillegg kjøpte jeg meg en kurv i cerise, laget av elefantgress og lær av et kvinneprosjekt i Kenya. Så på en lignende kurv sist gang jeg var på Dyrskun i Seljord, men da skulle jeg kjøpe den “like før vi dro hjem”. Det ble de selvfølgelig ikke noe av vettu.
Det tar jo på å traske rundt sånn, og vi bestemte oss tilslutt for å sette oss ned for å spise litt å få en kopp kaffe. Jeg kjøpte meg en croissant med mandelfyll, men de solgte ikke kaffe der så da ble det mineralvann i stedet. Etter at jeg hadde satt meg så jeg at de solgte kaffe rett ved, men da orket jeg ikke å forlate plassen min. Rett bak der vi satt var det en scene, hvor de hadde underholdning for barna. Like etter vi hadde satt oss begynte de å spille en vanvittig høy musikk, og vi måtte rope til hverandre for å bli hørt. De kunne kanskje ha dempet lydnivået et par hakk, for ungene hadde hørt musikken allikevel.
Etter en liten hvil tok vi oss en runde til for å kikke før vi sa oss fornøyd med dagen. Det var langt fra fult på parkeringsplassen eller i parkeringshuset da vi dro derfra, og det var i grunnen litt overraskende siden det også var arrangert Pet Show i andre salen. Vi gikk ikke inn dit, da vi tidligere hadde hørt at Dyrebeskyttelsen hadde trukket seg ut pga forholdene til dyrene som skulle være der.
Etter å ha kjørt Britt hjem dro Anne og jeg opp til Gardermoen for å sjekke ut hvor vi skal parkere bilen når vi skal til London om ikke mange dagene. Vi er begge to ganske opptatt av å vite i forveien hvordan ting skal være. Vi skal være på Gardermoen kl 06:00 om morningen, og da er det ingen av oss som har lyst til å begynne å surre rundt. Vi stakk bort i informasjonsdisken å snakket med en veldig hyggelig å hjelpsom dame, og begge to følte seg beroliget å at vi hadde kontroll på parkeringen. Vi passet også på å ta ut 60 pund, sånn at vi har noen penger i lommeboken. Kan være greit vet jeg av erfaring.
Jeg hadde ikke drukket noe kaffe siden tidlig på morningen, så jeg kjøpte meg en kopp å litt å spise på å så satt vi oss ned litt å slappet av. Vi pratet om det som hadde skjedd i Paris, og at det la en liten demper på reisegleden. Reise skal vi, men jeg kommer garantert til å tenke på om noe kan skje mens vi er der. Syntes egentlig at jeg hadde nok med å klare å holde meg rolig på flyreisen, siden jeg hater å fly, og nå blir det nok en ting å uroe seg for!!!!
På veg hjem dro vi innom Europris på Lørenskog, for jeg hadde ikke glemt den fine engelen jeg hadde sett i brosjyren. Der hadde de engelen, og jeg kjøpte med meg en med sølvfargede vinger. Jeg hadde missforstått litt reklamen for jeg trodde at det var to engler i esken, men når jeg så størrelsen skjønte jeg at det ikke stemte. Det de mente var ikke at det var to engler, men at det var to lysholdere. Altså en i hver hånd.
Europris hadde pyntet så koselig i inngangspartiet, nesten sånn jeg husker at det var i de fleste butikkvinduene da jeg var barn :o))
Anne og jeg pleier å bytte på å være hos hverandre på lørdagene, men jeg var glad for at vi droppet det denne gangen. Jeg var sliten etter en lang uke på jobben, som ikke startet så bra for mitt vedkommende. I tillegg ble jeg sliten av å traske rundt på messa hele dagen.
Jeg var en snartur innom Europris nede på Bryn på veg hjem fra jobben i dag, og der var jula kommet for fult både ute og inne. Det var rene flombelysningen fra lysslyngene de hadde dandert så fint utenfor butikken. Ikke bare lyste de fint, men de blinket litt sånn diskre. Den megastore nissen syntes jeg vel kanskje var litt vel mye…
Personlig så syntes jeg at det ville ha vært bedre om de hadde flyttet den ned fra plattingen. Da hadde den ikke virket fult så ruvende, som den gjør nå.
Grunnen til at jeg skulle innom var at jeg hadde sett i brosjyren, som kom i posten her om dagen, at de hadde noen fine englelysestaker. Se bilde nedenfor. Det er jo så typisk når jeg har bestemt meg for å kjøpe noe så har de det ikke. De hadde hengt opp prislappen på hylla og oppe i taket, men på plassen sto det en stor stygg blå englelysestake. Jeg fant til slutt en person som jobbe i butikken, og spurte han om de ikke hadde fått de inn. Svaret var: jammen dette er jo den lysestaken det, og så dro han opp brosjyren å prøvde å overbevise meg at de søte hvite var den samme som den mørkeblå.
Jeg forsøkte å forklare ham at de ikke var i nærheten av å være like, men dessverre så nådde jeg ikke fram… Etter å ha forsøkt å overbevise ham om at han hadde feil en god stund, kjente jeg at det begynte å koke innvendig. Da fant jeg ut at det beste var å gå mot kassa sånn at jeg ikke kom til å si noe jeg angret på :o( Jeg får stikke innom en annen Europris butikk litt senere, for jeg vil ha disse lysestakene.
Jeg kom plutselig på at jeg hadde noen bilder på USB-pinnen, som henger på nøkleknippe. Det var noen bilder som Anne hadde tatt av meg i sommerferien, og som jeg helt hadde glemt bort.
Den rosa personen midt i bildet er meg, og selv om jeg er en stor å kraftig person virker jeg liten når man ser fjellet og dalen under. Bildet er tatt oppe på Gaustatoppen i august måned. Utsikten der oppe fra er jo helt fantastisk, og man kan se utrolig langt på en klar å fin dag som vi hadde :o))
Det har ikke blitt noen tur til Østensjøvannet i år, før nå… På lørdagen var jeg å klippet og farget håret mitt, og siden jeg ble ferdig før tiden bestemte jeg meg for å å ta meg en tur. Dels for at det er en fin tur, og så har jeg godtatt en utfordring fra en FB venn. Det går ut på å legge ut et nytt naturbilde vær dag i 7 dager og utfordre en ny FB venn hver dag til å gjøre det samme. Normalt er jeg ikke så happy for å være med på mange av disse tingene folk spør meg gjøre, men dette var en oppgave jeg likte.
Jeg hadde mange bilder å ta av fra før, men jeg hadde litt lyst på noen høstbilder siden det er den tiden vi er i nå. Etter flere dager med tåke ble lørdagen en fantastisk dag, og jeg fikk tatt mange bilder å fikk en fin tur.
Da jeg parkerte bilen på P-plassen møtte jeg nærmeste naboen, og vi endte opp med å gå litt sammen etter jeg hadde fått tatt bildene mine. Jeg har ikke lagt ut dette bilde, men kanskje jeg gjør det i løpet av disse 7 dagene. I dag var det min 4 dag.
Når ukjente nummere dukker opp på loggen til mobilen min er det svært sjelden at jeg ringer tilbake. Jeg sjekker om nummeret er oppført hos 180.no, og er det ikke det så legges det automatisk til blokkeringslista. På onsdag i forrige uke så dukket et sånt nummer opp og det var selvsagt ikke listet noen steder. Innen jeg rakk å legge det på blokkeringslista ringte noen fra nummeret på nytt. Av en eller annen grunn kjente jeg på meg at jeg burde ta samtalen, og jeg gjordet også det.
I andre enden var det en kvitrende blid dame som fortalte at hun ringte fra Kripos…. Min første tanke var at, hva i all verden har jeg gjort nå og hjernen min jobbet på høygir for å tenke igjennom om jeg kunne ha gjort noe som fikk dem til å kontakte meg. Selvsagt så har/hadde jeg ikke gjort det, så tanken var egentlig helt absurd. Telefonen hadde ingenting med meg å gjøre i det hele tatt.
Nå er det sånn at jeg har en fetter som for mange år siden helt har meldt seg ut av samfunnet og familien våres. Ingen har hørt noen ting fra ham på mange år, og det er nok flere av oss som har tenkt på han å lurt på hvor han er nå. Det vet vi nå i alle fall!!
Det var ham damen fra Kripos ringte om… Det viste seg at han de siste årene var bosatt i Benidorm i Spania, og i forrige måned hadde han vært om bord på cruiseskipet Sovereign Valetta. Mens båten var utenfor Italia hadde han dødd av naturlige årsaker i lugaren sin. Kripos hadde fått i oppgave å finne pårørende for å melde fra om dødsfallet. Nå var det sånn at foreldrene var døde for flere år siden, han har aldri vært gift eller fått barn og derfor var det vi søskenbarna som ble det nærmest han hadde av familie.
Etter at de hadde lett litt var det meg de fant, og informerte om hva som hadde skjedd. Jeg må innrømme at jeg ble helt satt ut, og ikke helt viste hva jeg skulle gjøre. Min første tanke var at vi må jo få ham hjem til Norge, men man skal aldri ta sånn viktige beslutninger før man får tenkt seg om å få roet seg litt ned. Dessuten kunne jo ikke jeg på bakgrunn av alle søskenbarna ta en sånn viktig avgjørelse.
Jeg måtte kontakte UD for å få litt mer informasjon, men det nummeret jeg fikk oppgitt fra Kripos var det helt umulig å komme igjennom på. Heldigvis sende Kripos meg en mail med den informasjonen de hadde, og der sto det et annet nummer som jeg fikk kontakt med en veldig hyggelig kar. Han sa at jeg måtte ta kontakt med min fetters spanske forsikringsselskap AXA, men innen jeg rakk å ringe dem så tok de kontakt med meg i stedet. Damen snakket ikke sånn veldig godt engelsk, men bra nok til at vi forsto hverandre. Med en gang jeg bekreftet at jeg var den jeg var, spurte damen hva vil du at vi skal gjøre med fetteren din. Jeg måtte jo bare si at det hadde jeg ikke tenkt på enda, og at jeg ikke engang hadde rukket å informere resten av familien. Vi ble til slutt enig om at hun skulle ringe meg igjen dagen etter….
Resten av kvelden ble brukt til å ringe rundt til de søskenbarna jeg fikk tak i for å høre hva de mente vi skulle gjøre. Det ble en lang kveld i telefonen, og på slutten var det klart at alle mente at det beste var at han ble begravet i Spania hvor han hadde fast bostedsadresse. Med hånden på hjerte så syntes jeg det var veldig merkelig å skulle behøve å være med å bestemme, hva som skulle gjøres med kroppen til en person ingen av oss hadde sett på mange år.
Neste dag ringte damen fra AXA forsikring tilbake, og etter et par forsøk forsto hun at fetteren min ikke skulle fraktes til Norge men begraves i Benidorm. Jeg måtte virkelig jobbe litt for at hun skulle forstå det. Forsikringsselskapet skulle betale frakt av kroppen fra Italia tilbake til Spania, noe hun hadde bekreftes dagen i forveien. Jeg spurte ikke engang om de ville ha betalt for frakt til Norge, bare for at jeg var redd for at hun skulle misforstå hvorfor jeg spurte.
Siste ord er vel ikke sagt i denne saken, og jeg regner med at dødsattest og andre dokumenter på et eller annet tidspunkt vil dukke opp.
Toseteren i stua er Ronja’s favorittsted nummer 1… Der krøller hun seg sammen som en ball, eller strekker seg ut i sin fulle lengde. I går lå hun å blottet magen opptil flere ganger, samtidig som hun kikket bort på meg. Hun måtte jo følge med på om jeg så på henne og fulgte med i hva hun drev på med :o))
Søsteren derimot skal absolutt ligge oppe i sengen sammen med meg når jeg skal sove… Når jeg har gjort meg klar til å legge meg, og går rundt å slukker lysene løper hun foran meg å hopper opp i senga. Der strekker hun seg ut i hele sin lengde å ligger å kikker på meg. Noen ganger flytter hun seg når jeg kommer, men så er det andre ganger hvor jeg må løfte henne vekk. Det liker frøken Lillepuzdatter lite!!
Når jeg våknet til morran i dag var jeg så stiv i nakken at jeg var litt svimmel, men jeg tenkte at det ville gi seg utover dagen. Det har ikke helt gjort det, og det er vel for at nakken fortsatt er ganske stiv. Jeg har nok antagelig ligget litt forkjært i natt, og mer skal det jo ikke til. Når alt det er sagt så er det jo ikke så ille at jeg går rundt å sjangler, nei da…, det er mer at jeg føler at jeg er litt surrete å at hode ikke er helt på plass. Hehe, noen vil kanskje dra på smilebåndet, for litt surrete er jeg vel ellers også :o))
Jeg har sutret en del over at jeg ikke kommer med bussen om morningen, men det skal jeg ikke klage på i dag. Litt sent ute var jeg, så jeg trodde at jeg skulle få fryktelig dårlig tid, men da jeg nærmet meg bussholdeplassen så kom det først en buss som hadde mange ledige ståplasser. Rett i baken på den kom jammen en til med like mange ståplasser, for det er det som gjelder. Når bussen kommer til min holdeplass er det stort sett aldri en sitteplass å oppdrive, men akkurat det gjør ikke så veldig mye. Så i dag kunne jeg faktisk velge hvilken buss jeg skulle gå på, og ikke var det kø bort til t-banestasjonen heller. Trodde ikke at det var mulig jeg :o))
I morgen må jeg opp litt tidligere, for da skal jeg være på RøhneSelmer senest kl 8 for å levere bilen inn til skifte av dekk. Jeg kan sitte å vente til bilen er ferdig, men jeg tar ikke den sjansen i tilfelle det blir noen forsinkelser. Vi har morgenmøte kl 08:45 å da må jeg være på plass. De tekster meg alltid når bilen er ferdig, så da kan jeg dra opp å hente den litt senere på dagen å kjøre den ned til byen.
I går holdt jeg på i et sett fra jeg sto opp, og til litt ut på dagen…. Jeg skulle ha besøk at Anne på kvelden, og innen hun kom ville jeg gjerne ha vasket ned badet. I tillegg skulle jeg også ha gjort rent resten av huset, men siden forkjølelsen min var tilbake for fult orket jeg ikke det. Badet fikk en grundig vask, mens resten av heimen ble støvsuget for det meste at de kattehårene som lå her og der.
Jeg måtte senke litt på kravene hvis jeg skulle orke å ha besøk i det hele tatt. So what om det var litt støv her og der, for vi satt for det meste på kjøkkenet alikevel.
Det er ikke så mange løv igjen på trærne lenger, men det er veldig sterke og fine farger på bakken å de igjenværende plantene som ikke har visnet enda. Enkelte busker nede i skråningen på nedsiden av blokkene har røde og hvite bær, noe som er et flott skue :o))
I mens jeg holdt på å ordne på kjøkkenet oppdaget jeg Vinja, som satt ute på vannbrettet og kikket inn på meg. Syntes det var et fint motiv der hun satt å kikket igjennom hjertebøylen som holder eføyen på plass. Hun er en nydelig liten skøyer :o))
Anne kom ved 15 tiden, og da var jeg akkurat ferdig med det som skulle gjøres. Ettermiddagen og kvelden var satt av til å fargelegge, men først hadde vi noen småting å ordne til Londonturen. Vi måtte ordne med et Oyster reisekort til meg og togbilletter til å fra flyplassene. Vi flyr fra Oslo til Gatwick på morningen, og fra Heathrow til Oslo på kvelden. Det hele kom på litt i overkant av 1.500,-. Jeg har ikke tenkt så veldig mye på reisen hittil, men nå som alt er på plass kjenner jeg at tankene om å komme tilbake igjen kommer inn i hode mitt hele tiden :o))
Når billettene var på plass dro vi fram tusjen, fargeblyanter og fargebøker å satte oss godt til rette ved kjøkkenbordet. Siden det var Halloween hadde jeg kjøpt inn litt godterier som vi skulle kose oss med. Jeg viste jo at det ikke ville være plass på kjøkkenbordet il noe annet enn det vi skulle jobbe med, så derfor hadde jeg vært nede i kjelleren å hentet et lite kafébord som jeg plasserte inntil kjøkkenbordet.
Vi satt med fargeleggingen i et par timer inntil det var på tide å begynner med middagen. Anne hadde lagt inn ønske om Lasagna, noe jeg ikke har spist eller laget på mange år. Det ble ikke helt fra bunnen, men en pakke fra Toro. Lasagnan ble god alikevel den. Ved siden av ble det ruccula med fetaost og tomater.
Det var også finale i Stjernekamp i går kveld, og det bare måtte vi ha med oss. Vi har sett alle programmene, og jeg har heiet på Trine Rein hele veien å håpet at hun skulle gå av med seieren. Dessverre så gjorde hun ikke det…. Maria Haukaas Mittet er jo fantastisk god i alle sjangerne og klarer jo alt med glans, så jeg er ikke overrasket over at hun vant. Alikevel så syntes jeg Trine Rein har vokst som artist igjennom serien, også hun har mestret godt de tingene hun har måtte gjøre. Jeg likte spesielt godt den nye låten hun fremførte i går kveld. Den vil dessverre ikke bli gitt ut, så skal jeg høre den igjen må jeg gå på en av konsertene hennes.
Etter at Stjernekamp var over gikk vi tilbake til fargeleggingen igjen, og ble sittende med det frem til klokka nærmet seg 01:00 å Anne pakket sammen for å dra hjem.
I dag har jeg vært en snartur borte på Plantasjen og kjøpt høstlyng til balkongkassene mine å et par kvaster med granbar til graven. Jeg dro rett ned på gravlund med en gang, men før jeg kunne legge på granbar måtte jeg dra opp noen gigantiske sølvkranser. De var blitt noe helt vanvittig store, og man kunne nesten ikke se Erika’n som jeg satte ned for noen uker siden. De kunne helt klart å stått en god stund til, men jeg følte at det var på tide å ta dem opp nå.
Når jeg kom hjem fjernet det som var igjen av sommerblomstene i balkongkassene å satte ned lyngen jeg hadde kjøpt. Jeg fikk av mye av jorden rundt røttene på sommerblomstene, men jeg plantet ikke de nye men lot dem stå i pottene sine. De fikk en god dose med vann til slutt, og det skal jeg fortsette å gjøre frem til kuldegradene kommer. På den måten holder de seg fint en god stund fremover.
Nå følger jeg finalen i “Alt for Norge”, noe jeg ikke har fulgt så nøye denne sesongen akkurat. Jeg datt litt av for noen programmer siden, men syntes at jeg ville ha med meg siste programmet for å se hvem som får møte sin norske slekt. For noen sesonger siden var en av deltakerne i slekt med meg på min biologiske fars side.
