Stikker bare en snartur innom for å si GOD FORMIDDAG til de som stikker innom bloggen :o)) Jeg har sovet som en drøm i natt, og det er ikke så ofte jeg kan si det, men jeg har ikke vært våken en eneste gang :o)) Når øylokkene forsiktig gled opp og mine blå øyne kom til seg selv så jeg rett inn i en fukig snute, og hørte et tynt og såååårt mjaaaaaaaaauuuuuu!! Det var bare Vinja som ville si GOD MORGEN mamsen, det er tomt i matskålen, se å kom deg opp, glad i deg 💕
Om ikke alt for lenge kommer venninnen min Anne på besøk, og hun har med seg fargebøker og en bag med tusjer. Da skal vi sette oss på hver vår side av kjøkkenbordet og fargelegge og lage flotte kunstverk 🎨 Vi pleier vanligvis å lage litt god mat fra bunnen av på disse lørdagene våre, men i dag har vi tenkt å la Dolly Dimple fixe maten for oss, og vi bestiller en 🍕 pizza utpå kvelden. Det er jo MGP-finale i dag, og det må vi definitivt få med oss 😃
Det har vært mer enn en gang jeg har tenkt at dette sjalet aldri skulle bli ferdig, men der ligger det altså 👀 Jeg har ikke festet trådene enda, men det er ikke så mange at det vil ikke ta så lang tid. Det så veldig stort ut så lenge det var inne på pinnen, men det ikke så stort eller bredt som det virket. Jeg tror kanskje at det hadde vært greit med et nøste til, da hadde det blitt helt perfekt.
Jeg kommer likevel til å bruke bruke det, og det var ordentlig lunt og mykt. Kan ha det rett på huden uten av det klør, og det er alfa og omega.
Bare for å minne om det, brukte jeg garnsort NO 1 – Aktrylgarn, og i stedet for 3,5 – 4,5 i pinner har jeg brukt 8. På den måten ble sjalet luftig og mykt. Det var et veldig godt garn å strikke av. Jeg har jo brukt samme garnet til å strikke pulsvanter, men da på de pinnene som hører til.
Da det ikke gikk å ta bilde av foten og de blå tærne mine, tegnet jeg den like godt… Tærne mine er faktisk så blå som jeg har tegnet dem, men helt ærlig så har jeg ikke den fargen på neglene. Litt kunstnerisk frihet måtte jeg jo ta, hhihihi 😉
Til tross for et vondter i tærne måtte jeg ut en tur for å kaste litt søppel, og da kikket jeg ned i blomsterbeddet mitt… Der hadde det skjedd ting siden jeg sist tok et kikk. Nytt liv var på veg opp, men jeg er ikke helt sikker på hva det er. Påskeliljer kanskje eller de med søte små blå blomster. Det vil vel snart åpenbare seg hvilke planter det er….
Sola står ennå høyt på himmelen, og den har faktisk varmet opp min innglassede balkong… Ronja og Vinja har løpt ut og inn helt siden jeg åpnet balkongdøren for noen timer siden. Akkurat nå ligger Ronja ute på klatrestativet å slapper av å nyter solstrålene. Det er hennes favorittplass :o))
Kvaliteten på bildene ble dessverre ikke så bra… Det var nemlig ikke så enkelt å komme nære nok, og stå stille mens jeg tok bildet. Jeg kunne bare stå ordentlig på et ben, og da ble jeg litt skjelven på hånden.
Da jeg våknet i dag håpet jeg at de forslåtte tærne mine skulle være i bedre form, men der ble jeg skuffet gitt. Begge to var veldig hovne og stive, og jeg klarte ikke å bøye leddene i det hele tatt. Da jeg forsøkte å trå på foten, så var det såpass vondt at jeg ikke klarte det. Jeg tok da beslutningen at det beste var å sitte med benet høyt i dag.
Det var så merkelig, for så lenge jeg hadde støvlen min på i går var tærne vonde men jeg kunne i allefall går på benet. Da jeg kom hjem og tok av meg støvlen var det ingenting som holdt dem på blass, og jeg hovnet opp nesten med en gang. Blåfargen hadde kommet i løpet av dagen, og den har ikke blitt noe lysere i løpet av natten.
Foten på bildet er ikke min… Jeg prøvde å ta bilde av min egen fot, men bildene ble hele tiden så utydelig å blåfargen kom ikke noe serlig fram. Dessuten så blåfargen mer intenst på siden og på baksiden av tærne… Der kommer jeg ikke til med kamera..
Det er jo typisk at dette skulle skje nå, for jeg skulle ha gjort rent i heimen…, men det blir det dessverre dårlig med nå :o((
Jeg kommer gående oppover gaten mot inngangsdøren til jobben min, og da jeg er et lite stykke unna er det en person som tar meg igjen å går mot døra. Han går inn sammen med to andre som akkurat har åpnet døra. Snur han seg for å se om det kommer noen flere som skal inn, nei det gjøre han selvfølgelig ikke. Han smetter inn og stirrer bare rett fram. Jeg knurrer, og kjenner at jeg begynner å bli irritert, men jeg rakk akkurat å ta tak i døra innen den smalt igjen!
Som straff for sin uhøflighet og mangel på respekt så kom han ikke igjennom den kodede døren med en gang, taster nok feil kode, og han ender opp med å komme sist inn. Da han endelig klarer å taste rett kode, og er inne, spretter han forbi en annen dame og meg. Når heisen kommer nærmest løper han inn i heisen foran damen og meg, og gjør ingenting for å holde heisdøren åpen sånn at damen og jeg skulle rekke å komme inn. Han sto bare å så på oss, og jeg eksploderte nesten der å da.Jeg slang det ene benet fram sånn at heisedøren traff foten min, og gikk opp igjen sånn at damen og jeg kunne gå inn. Både damen og jeg stirret på ham med et surt blikk. Vi sa ingenting, men hadde nok lyst begge to…
Hvorfor gidder ikke folk å være hjelpsomme og høflig? Koster det virkelig så mye å holde opp døren for et annet menneske?
Dette er dessverre noe som skjer jevlig, og jeg blir like forbanna hver eneste gang. Jeg skal ikke ta alle under en kam her, for de fleste mennesker er faktisk veldig høfflige å holder opp døren når man kommer. Det er bare en liten gruppe dette gjelder, men de er likevel ganske mange når man blir utsatt for sånne hendelser nesten hver eneste dag!!
Jeg behøver vel nesten ikke spørre om du har vært utsatt for det, for det regner jeg med at du har!!
Surret rundt på nettet, og da kom jeg over disse her. De kalles for knitting bowls, eller strikkeboller på norsk. Jeg kan vel ikke påstå at jeg syntes at de er vakre, men aritige og praktiske. De kommer i noen søtere varianter også, se bildene under :o))
Egentlig så syntes jeg disse var ganske smarte, og kan stå på bordet ved siden av. Nøstene holder seg i allefall på plass, og man slipper å jakte på dem rundt hele heimen etter at kattene har dratt av gårde med dem. For de gjør faktisk det innimellom, som jeg skrev om tidligere der Vinja hadde virkelig surret seg inn.
Når jeg kom hjem i går ettermiddag, var jeg så lei alt som het data at laptoppen forble avslått resten av kvelden. Det var egentlig ganske behagelig å ha litt fri fra den, og heller gjøre andre ting. Det er alltid noe man kan henge fingrene i, hvis man bare vil :o))
Som jeg har nevnt noen ganger tidligere så holder jeg jo på å strikke dette rosa sjalet, som jeg har måtte rekke opp x-antall ganger. Det er jo ikke sjalets feil, det er jo meg som ikke klarer å følge med på det jeg driver med å gjøre feil. Fant ut at det var på tide å bli ferdig med det, så jeg dro det fram å satte i gang å strikke. Trodde kanskje at jeg skulle klare å bli ferdig i går, men jeg ble ikke det…
Anne ringte meg for å skravle litt, men når vi skravler på telefon blir det aldri bare litt, hehehe!! I går ble det vel nesten 1,5 time :o))
Når det var på tide å komme seg i seng så var det igjen noen omganger, som jeg skal gjøre når jeg kommer hjem i dag. Jeg har satt av 4 nøster til dette, og nå er det siste nøste som går. Siden sjalet er så bredt som det er nå, blir det ikke mange omganger jeg må ta i dag.
Til morran i dag gjorde jeg det helt store… Hadde klart å forsove meg, men jeg stresset rundt og klarte å ta igjen tapt tid. Da jeg skulle forte meg inn i dusjen, klarte jeg å sparke bort i vaskemaskinen med stor kraft. Jeg hørte en knaselyd, men om det kom fra tærne mine eller noe annet sted vet jeg ikke. I allefall så fikk jeg veldig vondt i lilletoa og den ved siden av på venstre ben. Jeg vet ikke om de er forstuet, en brist eller bare forferdelig vonde.., men en ting er sikkert de er ikke noe gode å trå på.
Brukte nesten 10 minutter for å få på meg støvelen, og da kom det noen flotte gloser også… Jeg brukte en evighet ned til t-banen, men jeg kom meg da ned å rakk den banen som går ca 5 minutter på halv, og som er den siste banen jeg kan ta for ikke å komme for sent.
Derfor er det veldig behandelig at jeg har arbeidsoppgaver i dag, hvor jeg kan sitte mye :o))
På veg inn fra en liten rusletur i det fine været, gikk jeg forbi Espresso House.. I disken lå det deilige og innbydende Foccacia med ost og skinke, og med en gang var de tørre knekkebrødene glemt.
Det er greit med litt forandring kjenner jeg, og selv om jeg er glad i knekkebrød blir det litt tørt og kjedelig i lengden.
Jeg har jo fortalt tidligere at jeg har flere Bodum termokopper, i forskjellige farger. Hver måned bytter jeg kopp sånn at jeg kan få brukt dem alle sammen.
Nå i februar er det gul som er fargen på termokoppen. I dag matcher jeg den faktisk med gul klokke og gule øredobber 😊
