Dagene går og jeg har nå kommet til den 5. i Anne Grethe/FotoSeljordslia challenge om lykke, og dagens oppgave er å beskrive hva selvironi betyr i forhold til min lykke.
Jeg er av den oppfattning av at Humor og Selvironi er nær beslektet, og det er mye humor i selvironi og omvendt. Personlig er jeg ikke redd for å by på meg selv, og kanskje dumme meg ut litt. Stort sett er jeg en ganske snill jente som av og til slenger med leppa, og kan både være frekk og komme med små sleivspark. Likevel ikke på en sånn måte at jeg sårer noen, og jeg ville heller aldri finne på å være frekk mot noen jeg ikke kjenner. Slenger jeg med leppa så er det mot mennesker som kjenner meg, og som vet at det jeg sier ikke er vondt ment.
(et par av mine profilbilder på facebook, som Freda Kahlo og som Marilyn Monroe)
Siden jeg selv er så slapp i leppa, og lett kan slenge ut kommentarer til andre så må jeg også tåle at jeg får servert noen saftige tilbake også. Å de kommer, det skal jeg love deg, hehehe. Det som selvfølgelig ikke er like morsomt, er når noen kommer med ondskapsfulle kommentarer. Der setter jeg foten ned, og sier klart i fra at det ikke tolereres!! Heldigvis har ikke det skjedd så ofte, men det har hendt.
Ellers er jeg jo ikke redd for å legge ut snåle og merkelig bilder av megselv på sosiale medier… Noe jeg har gjort flere ganger både på bloggen og på facebook. Sosiale medier er til for å ha det litt gøy, mener nå jeg da ??
Satt å så igjennom noen bilder fra 2013, og om kom over noen som jeg tok når Anne, Terje og jeg var i Lillehammer og Maihaugen. Dagen begynte grå å trist, og vi hadde til og med litt regn på veg oppover. Da vi kom opp til Mjøsa sprakk himmelen opp, og sola skinte fra en knallblå himmel. Det ble en utrolig fin og varm dag der oppe, hvor jeg fikk tatt mange fine naturbilder.
Andrine Maihaugendatter lå å duppet opp og ned i dammen oppe ved kirken. Jeg blir i så godt humør når jeg ser bilde, dels for at jeg liker ender men også for at sommerfølelsene strømmer på. Å, som jeg gleder meg til sol, sommer, varme og fine turer ut med kamera :o))
Når vi var i Sverige om lørdagen kjøpte jeg ikke bare kjøttvarer, men også endel frukt og grønt. De hadde noen ekstremt store appelsiner som så så innbydende ut at jeg kjøpte med meg 5 stykker. Jeg har ikke hatt anledning til å smake på dem enda, vel før nå i dag da 🍊
Dette var den minste av de jeg kjøpte, og den i segselv er stor… Det er nesten et måltid i seg selv, selv om det er mest saft så er de ganske mettende. Jeg var spent på om de skulle være søte eller litt småsyrlige.
Jeg har hatt lyst til å kjøpe noen appelsiner her hjemme, men nå jeg har vært på Meny så har de ikke sett noe fine ut. De har vært ekstremt små i størrelsen, og skallet har ikke sett spesielt innbydende ut så jeg har rett og slett latt det være. Det er vel kanskje ikke høysesong for appelsiner nå, men det skulle jo være mulig å få friske å fine i butikkene likevel. Kiwi skryter jo veldig av sin frukt og grønt avdeling, så jeg får kanskje sjekke ut der også 🍊
De svenskkjøpte appelsinene var akkurat passe søte, og de hadde heller ikke for tjukt skall heller. Masse deilig saft, som gjorde godt for en slapp og trøtt kropp, som min er i dag.
Da var vi kommet til dag 4 i Anne Grethe/FotoSeljordslia challenge om humor, og dagens oppgave er å beskrive hva humor betyr i forhold til min lykke.
Nå skal jeg på ingen måte snakke nedsettende om standup, men det er ikke helt min greie dette her… Jeg har ikke sansen for den rå humoren som de benytter seg av, og forstår den heller ikke.
Jeg liker den humoren jeg vokste opp med, og som jeg så sammen med mine foreldre på tv eller hørte på radion. Noen av de komikerne jeg likte og liker å se og høre er de du ser over her. De var komikere som ikke går til personangrep for å være morsom, men som har en enkel og rett fram humor som får det til å ble i meg. Når jeg sitter å ser på eller hører den gamle garden koser jeg meg, og jeg smiler fra øre til øre.
Nå er det jo også sånn at jeg liker ikke bare å bli underholdt av morsomme komikere, men jeg liker også å være litt morsom selv å få andre til å le. Det er noe av det mest fornøyelig jeg vet, når jeg sier noe festlig eller forteller noe på en morsom måte, at folk ler godt. Noen ganger så møter man på mennesker som ikke har samme humoren, som jeg har, og de forstår ikke helt at jeg tuller med dem. Det er vel kanskje ikke det mest festligste som finnes, men man kan jo ikke tilfredsstille alle heller 😏
En ting er iallefall sikkert, aller trenger humor i hverdagen og muligheten til å le hjertelig om ikke hver dag men iallefall annenhver, ellers blir livet trist å leve. Det er nå i det minste min mening, men kanskje du har en annen oppfatning :o))
Tidligere i dag, når formen hadde tatt seg opp litt, halvt satt halvt lå jeg i senga å glodde på dag-tv… Da kom Vinja å hoppet opp i senga å ville ligge inntil meg. Hun sovnet etter at jeg hadde rufset og kóst med pelsen hennes en stund, og malte så høyt at jeg ble trøtt jeg også. Det tok ikke lange stunden innen jeg sovnet jeg også. Da jeg våknet etter en stund lå hun der fortsatt, og da jeg rørte litt på meg strakk hun bare på seg innen hun var langt inne i drømmeland igjen.
Det var så mørkt i rommet så kvaliteten på bildet er ikke noe å skryte av, men det var heller ikke hensikten med det. Måtte bare vise den nydelige pusejenta mi der hun lå så søtt å sov ved siden av meg. Det er vel ingenting så nydelig som en sovende katt.
Formen er mye bedre nå i kveld, men jeg er fortsatt ganske slapp og sliten i kroppen. Derfor blir det nok ikke så lenge før jeg tar kvelden. Trenger en god natt søvn nå kjenner jeg, sånn at jeg forhåpentlig orker å komme meg på jobb i morgen.
For en uke eller noe sånt siden fikk jeg et tips fra Anne Grethe som har bloggen seljordslia.blogg.no/. Hun brukte extensions mellom kamerahuset og linsen på speilrefleksen, når hun tok macro-bilder. Da hun nevnte det så kunne jeg ikke huske at jeg hadde hørt om det tidligere, men da jeg nevnte det for venninnen min Anne. Ja da fortalte hun at hun hadde hatt det på en eldre kamera, og da husket jeg selvfølgelig at dette fantes.
Når noen forteller meg om noen snasne duppedingser, så blir jeg veldig nysgjerrig, og klarer ikke helt å få det ut av hodet. Sånn var det med dette her også, og det gikk ikke så lang tid innen jeg tok meg en lengre luftetur i lunchen. For å si det sånn, jeg kom ikke tilbake tomhendt 😏
Jeg har et Nikon speilreflekskamera, og til det var det noe som het Phottix extension tube set som passet. Det er 3 extension i pakken som kommer i følgende størrelser, 12 mm, 20 mm og 36 mm. Det var ikke før nå i ettermiddag jeg fikk somlet meg til å teste ut en av dem ut. Jeg har ikke brukt speilrefleksen på en stund, og det var dessverre ikke batteri til mer enn et par bilder før kamera slo seg av.
Jeg har vondt i armene mine om dagen, noe som gjør at jeg ikke klarer å holde det tunge kamera stille så lenge av gangen. Derfor ble ikke kvaliteten så perfekt som jeg skulle ha ønsket dem, men det blir nok bedre neste gang. At extension fungerte er jeg nå overbevist om etter å ha fått produsert to bilder. Skal lade kamera over natten, og så skal jeg ta meg en liten tur ut i skogen i morgen eller onsdag… Alt avhenger av formen, da shju….
Denne dagen har ikke startet så veldig bra….. Jeg våknet 04:00 omtrent å måtte løpe på toalettet hvor jeg ble en god stund. Det kom begge veier uten at jeg skal gå i detaljer. Heldigvis kaster jeg ikke opp lenger, men jeg er fortsatt kvalm og uvel i kroppen.For øyeblikket ligger, halvt sitter i senga å følger sånn delvis med på tv’en. Det er ikke så mye jeg får med meg, men det er litt lyd.
Om det var restene av gryteretten jeg spiste i går kveld som har skylden vet jeg ikke, eller om det er noe annet. Det spiller vel egentlig ikke noen rolle egentlig. Det var bare så innmari surt å bli dårlig sånn på en mandag, en riktig dårlig start på uka 😞
Da var vi kommet til dag 3 i Anne Grethe/FotoSeljordslia challenge om lykke, og dagens oppgave er å beskrive hva lidenskap betyr i forhold til min lykke.
Lidenskap for meg er når jeg går inn for et prosjekt eller en hobby så totalt at det tar over tankene mine helt og holdent. Det kan være fotografering, håndharbeide i forma av strikketøy eller hekling, eller fargelegging som har opptatt meg de siste to årene. Når jeg holder på med disse tingene som opptar meg så voldsomt sliter jeg med å løsrive meg.
Dette er veldig merkbart på våre fargeleggingskvelder om lørdagene, hvor jeg blir så oppslukt at jeg ofte glemmer klokka. Som ofte blir langt over midnatt innen jeg klarer å løsrive meg. Denne lidenskapen sørger for jeg går helt inn i meg selv og kobler ut omverdenen totalt, og da føler jeg en lykkerus som jeg ikke har lyst til å gi slipp på :o))
Da var vi kommet til dag 2 i Anne Grethe/FotoSeljordslia challenge om lykke, og dagens oppgave er å beskrive hva samhold betyr for min lykke. Jeg hadde egentlig tenkt til å vente med å legge ut dag 2 til i morgen, men jeg følte at jeg henger litt etter de andre som er med, så da kommer det to challenge innlegg på den første dagen.
Jeg elsker å være alene, og føler meg mange ganger mer lykkelig da enn når jeg er sammen med mange andre mennesker. Nå er det nå en gang slik at vi kan ikke gå igjennom livet alene, jo vi kan jo det men det er ikke bra for oss. Vi er jo alltid sterkere når vi er sammen, og det er vanskelig å bryte samholdet da. Det å kjenne et sterk bånd til andre, ha samhold eller føle samhold til gruppen, gir en trygghetsfølelse som igjen før følelsen av lykke som fyller kropp og sjel :o))
Nå har ikke jeg en store venneskare, men de jeg har føler jeg meg trygg sammen med å føler jeg kan stole på. Det gir meg lykke og velbehag å være sammen med dem, og vi har det jo så flott sammen når vi møtes 💕
Det går en minichallenge blant mine venner på Facebook, som går ut på å svare på endel spørsmål. Utfordringer er bare at du må kun svare med et ord, og dette ordet skal begynne med samme forbokstav som navnet ditt. Klarer du det?
