Til min kjære pappa, Gunnar Gylstrøm, på farsdagen! (18.04.24 – 10.11.00)
Du var alltid der for meg, uansett hvilke valg jeg tok. Gode som dårlige. Du trøstet meg når jeg var trist og lei. Kunne finne på de utroligste ting for å erte og irritere, men det gikk ikke å bli sint på deg. Lot meg leve mitt eget liv, men du passet på å trodde ikke at jeg merket det Sammen med mamma ga du meg en trygg og god barndom Det er ikke noen større kjærlighet enn det.
Du vil alltid ha en spesiell plass i hjerte mitt, og jeg minnes deg med kjærlige tanker og et smil på leppene.
Den siste tiden har både søppelkontainerne og papirkontainerne våre ikke blitt tømt når de skal… Inne i sjakten har vi to store dunker å kaste i, men de er nå så fulle at det er en stor topp på begge to. Prøver man å legge opp på noe mere, så ramler det bare ned. Papirkontainerne er like fulle, og står å spriker. Jeg var ute en tur i går, og klarte heldigvis å få plass til mitt i borteste kontaineren.
Dette er jo håpløst, og skulle det komme sterk vind vil vi snart ha papir og papp utover gården…
Enkelte naboer kan tydligvis ikke se forskjell på plast og papp!! Ikke første gangen det har skjedd, og da har jeg sett at de som tømmer bare tar vekk posen(ene) og setter dem ved siden av. De tømmer ikke innholdet, nei de lar hele posen(ene) bli stående igjen.
Hvordan er det hos deg, blir avfall tømt når det skal?
Jeg prøvde å ta bilder av noen isroser som hadde dannet seg på balkongvinduene mine, men det var kun et av dem som ble såpass at jeg kunne vise det frem. Alle de andre ble utydelige dessverre.
Jeg har flere kaktuser, som enten er påske, pinse, november eller julekaktuser… To av dem er nå full av små og store knopper, som snart springer ut. Den ene er laksefarget mens den andre er hvit. Resten av gjengen med kaktuser har aldri blomstret så jeg aner ikke hvilken farge de er. Uansett så er det hyggelig at noen av dem blomstrer :o))
Tidligere i dag rotet jeg i noen gamle fotoalbum, for å finne bilder av pappan min. Jeg fant jo ikke så mange av han, men av meg selv var det jo noen flere da. Tenkte jeg skulle dele et par stykker som jeg fant som var fra 1988/89, og man kan jo trygt si at man har forandret seg fra den gangen. Da brukte jeg ikke briller, hadde mørkt hår (ikke naturlig) og så var det litt mindre av meg!
Dette bildet ble tatt utenfor Top Shop i Oxford Street, London (1989)
Jeg syntes det er gøy å hente fram de gamle fotoalbumene å bla igjennom dem. Bildene som er satt inn der, er helt naturlige uten noen filter eller fix. Alle sammen er tatt med kamera som hadde film, og ikke en minnebrikke. Det var den gangen man leverte inn bildene, og gikk rundt å var spent på hvordan resultatet ble. Ikke alltid at det ble som man håpet, men det var også litt av sjarmen.
En annen ting med å sitte å se på gamle bilder, er jo å se hvordan man selv, familie og venner har forandret seg. Også hvordan områder rundt der man bor har blitt offer for nye byggeprosjekter, som både passer inn og ikke i det hele tatt. For forandringer har det definitivt vært!!
På formiddagen i dag var jeg nede på Alfaset gravlund for å tenne lys for den snille gode pappan min, som døde for 16 år siden i dag. Jeg syntes ikke at det er så lenge siden når jeg snakker om han og tenker på ham, men så har det altså gått 16 år. Da jeg var nede på gravlunden på Allehelgenssøndagen oppdaget jeg at de to lyktene jeg hadde der, ikke fungerte som de skulle. Lokkene på toppen blåser hele tiden av, og da blir glassene fulle av vann når det regner eller snør.
Derfor stakk jeg innom Nille på Tveita for å kjøpe et par gravlys, som jeg kunne sette der nede i stedet. Så sant de ikke blåser ut, så kommer de til å brenne en god stund utover kvelden og natten :o))
Pappa var ikke så glad i å bli tatt bilde av, så jeg har ikke så mange av ham fra hans siste år. Jeg fant dette fine bildet av ham og mamma som jeg tok av dem på deres 40 års bryllupsdag Nyttårsaften i 1988. De er sårt savnet begge to!
Vanskeligere Liv legger med jevne mellomrom ut noen morsomheter, og i dag dukket denne opp på sidene deres. Spar Husnes sine åpningstider for julen, og den er bare hysterisk morsom, syntes jeg i alle fall :o))
Da jeg skulle gå en tur opp for å handle på Kiwi i sta, debatterte jeg med meg, om jeg skulle ta med fotoapparat eller ikke. Det ble ikke til at jeg gjorde det, angrer litt for det tar jo mye bedre bilder.
Ute hadde det sluttet og snø i det jeg gikk oppover, og sola kommet fram… Det var allikevel ganske kjølig, så jeg var glad jeg hadde funnet fram dynekåpa mi. For å unngå at jeg skulle gå over ende igjen, spente jeg på meg brodder. Jeg testet dem ut på blank is i svingen utenfor blokka, og de festet seg skikkelig så det var ingen fare for at jeg skulle skli.
(Innkjøring til der jeg huserer, min blokk ligger nedenfor den man ser på bilde)
(I borettslaget mitt har vi to typer blokker, langblokker som jeg bor i og disse firkantede som sees på bildene over)
(Enkelte blomster insisterer på å stå i mot vinteren)
(Litt farger under snøen)
Det var deilig å komme ut å få litt frisk luft, og rørt på stive ledd. Knærne protesterte ganske heftig på veg til Kiwi, men heldigvis litt mindre på veg hjem. Veldig deilig at det hadde sluttet å snø, og at solen var kommet fram.
Nå skal jeg lene meg godt tilbake i godstolen å se på noen gamle episoder av Inspector Dalglish, Mord i Labratoriet, som sendes hver dag på DR 1. Jeg husker denne serien bli sendt som påskekrim på NRK for mange, mange, mange år siden. I akkurat denne serien spiller en veldig ung Brenda Blethhyn, som nå kan sees i krimserien Vera :o))
Mange av naboene har sittet oppe i natt å sett på den Amerikanske valgkampen, men det har ikke jeg gjort. Derfor var jeg veldig spent på hva som var resultatet når jeg våknet til morran i dag. Nå er vel ingen av de to kandidatene noen favoritter hos meg, men av to onder så håpet jeg vel at Hillary Clinton skulle dra hjem seieren. Sånn har det ikke blitt!! Da gjenstår det å se hvordan dette blir nå som hverdagen kommer!
Ute daler eller blåser det ned snø, sånne fine små fnugg som egentlig ikke blir til noen serlig store mengder. Gradestokken viser – 4,5 C utenfor vinduene mine, og det er ganske kjølig. Det mest fristende er å krølle seg sammen i godstolen inne i varmen, med varm kaffe i koppen og en lun film på tv’n.
Nå kan jeg ikke bare sitte inne og kose meg i varmen, for det er ganske tomt i kjøleskapet for både det ene og det andre. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal spenne på meg broddene å gå bort i butikken, eller om jeg skal kjøre bil. Jeg trenger å røre på meg etter å ha vært i ro noen dager, for jeg slo meg ganske bra da jeg gikk over ende på søndagen. Knærne mine er fortsatt stive, så av den grunn trenger jeg vel å gå meg en tur.
Status på skuldre og armer, så er det fortsatt ikke noe å skryte av…. Alt er vanskelig, gre håret, dusje og kle på seg men jeg gjør mine øvelser og holder dem varme. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å ta tiden til hjelp!!
I går kveld lastet jeg ned T-We app’n til Canal Digital på nettbrettet for å teste den ut, men nå er det nå en gang sånn at ting går skjelden etter planen når jeg skal gjøre noe. Det gjorde det heller ikke i går. Det å laste ned app’n gikk helt greit, men da jeg skulle koble den opp mot tv og dekoder gikk noe galt.
Jeg vet ikke hva jeg trykket på, men plutselig ble det bare en svart skjerm med en tom grå firkant midt på. Jeg hørte lyden fra tv kanalen, men fikk ikke noe bilde. Det var det samme hva jeg trykket på så skjedde ingenting. Jeg er ikke spesielt god på tekniske ting, men er mer en let, trykk og kanskje finn person. Denne gangen hjalp det ikke hva jeg trykket på. Til slutt ble jeg så frustrert at av avinnstallerte app’n og håpet det skulle løse problemet, men nei da. Jeg kunne ikke legge meg før jeg hadde funnet ut av det, men enden på visa ble å røske ut strømkabelen!!!! Vips så hadde jeg igjen fått tilbake bilde på skjermen….
