Jeg måtte jo ut en tur i dag allikevel, noe jeg hadde bestemt i forveien….. Naboen skulle få en gave, og jeg hadde bestemt at de skulle få en blomsteroppsats. Jeg hadde sett meg ut en fin en i blomsterbutikken på Bryn tidligere i uken, men når jeg kom ned dit fantes det ikke snurten av en eneste oppsats igjen. Men det de hadde var eksakt 2 igjen av den planten jeg hadde lyst på, og da klart jeg jo ikke å la være å de ble med meg hjem. Nå står de så fint i vinduet mitt ❤
For å få kjøpt en oppsats til naboen måtte jeg til Plantasjen for å få tak i, og det var nok en mening med det. Den jeg valgte der var jo mye finere enn den jeg først hadde sett på. Da jeg var over for å overlevere den lå hun å hvilte, men hun kom inn en stund etter for å takke. Da passet vi på å sitte ned å nyte en kopp kaffe sammen, og prate en stund :o))
Når man blar igjennom gamle fotoalbum finner man mange gamle skatter, som man hadde glemt var der. Noen av dem lokker fram minner, både gode og vonde, og det kan mange ganger være vanskelig å kjenne på dem igjen.
Går man veldig langt tilbake, så er menneskene på bildene ofte veldig alvorlige og det er noe høytidelig over dem. Nå er ikke bildene jeg har lagt ved her så gamle, med det er noe alvorlig over dem allikevel.
Her sitter jeg på kjøkkenbenken hos mormor, og jeg er veldig alvorlig… Det er ikke lik meg i det hele tatt, for jeg pleier stort sett å smile eller le på de fleste bilder. Kanskje det har noe med hvor jeg er som er årsaken!!!!
Her har vi fått fint besøk fra Minnesota, USA, og det var ikke noe som skjedde hver dag nei. Fra venstre: Mormor, pappa, mormors kusine Anna fra USA, og så jeg foran da.
Jeg har aldri lagt merke til blikket til mormor før nå, hvor jeg scannet bildet og så nøyere på det. Det kan jo sies nå, for ingen av de “voksne” på bildet lever lenger, at mormor ikke var så begeistret for meg. Jeg var nemlig ikke mamma og pappa sin “ekte” datter, bare adoptert. Hun var ingen kjærlig mormor og jeg merket det fra jeg var et lite barn. Det var vel derfor jeg aldri hadde lyst til å dra på besøk dit! Husker jeg var missunnelig på vennene som hadde en bestemor, som tok dem på fanget, og/eller satt å leste for dem, eller gjorde noe annet spennende.
Jeg er nok ikke født med ski på bena, men jeg har da gått en del rundt om i Østmarka da jeg var barn. Rotet igjennom noen gamle fotoalbum på jakt etter et bestemt bilde, men fant ikke det. Fant mye annet gøy, som jeg kanskje kommer til å dele litt senere i dag :o))
Det finnes ikke så mange bilder av meg, der jeg ikke akkurat elegangt glir avgårde på mine gode gamle treski. Noen er det da. På dette er jeg med i Borettslagets årlige skirenn, men jeg kom nok ikke først over mål nei, hihihi! Jeg kom da i mål, etter noen knall og fall, og hvis jeg ikke husker helt feil med revnet buksebak. Akkurat det syntes heldigvis ikke på dette bildet, hihihi!!
Kvaliteten på bildet fra den gangen er jo ikke noe å skryte av, men det skal man kanskje være litt glad for, knis! Uansett så var det gøy å komme over dette igjen.
Etter å ha sovet godt igjennom hele natten, sto jeg opp å laget meg en deilig frokost. Det er ikke ofte jeg sover igjennom hele natten for tiden, men i går var jeg ekstremt sliten å så fort hode mitt traff puten var jeg borte. Så da jeg slo opp øynene, følte jeg meg helt utvilt å opplagt :o))
Den nye te-kannen hadde sin premiere til en sen frokost, sammen med et par skiver brød med sylte. Jeg kjøpte en julete i løsekt her for noen uker siden, og den er virkelig god. Jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte mer av den, men det går vel ann å få tak noe mer i en spesialforetning.
Vinja nyter hverdagen med å ligge å kose seg oppe på kloretrommelen, og der venter hun på at mamsen hennes skal komme å gi henne masse kos. Hun får også masse av det å syntes egentlig livet er helt hærlig.
Ronja på sin side er veldig begistret for juletreet, og er stadig borte å smaker på det, undersøker gavene og studerer veldig på hvordan hun skal komme bak det. Det er nemlig ikke så enkelt for henne, nå som jeg har satt julegavene sånn at det ikke lenger er fri pasasje til å bare løpe rundt. Dette syntes hun selvsagt er veldig irriterende.
Ellers er det jo så mildt ute nå at jeg kan ha balkongdøren oppe litt, og da kan kattene få komme ut å lufte seg litt. Det setter de stor pris å løper ut og inn i et sett. Det er ikke bare de som er glad for at det er mildt, for det er jeg også pga av kroppen min fungerer bedre da… Allikevel savner jeg nok snøen, for i mitt hode skal det være hvit jul… Akkurat det kan vi nok se langt etter iflg yr.no i allefall.
Nå skal ribba mi saltes og peppres sånn at den kan ligge å gose seg å få fin smak til jeg skal steke den på julaften.
I dag slo besis Anne og jeg oss sammen å dro ut for å handle inn det siste til julehelgen. Det var i grunnen bare det som manglet, og ingen av oss følte noe særlig for å dra rundt i butikker lille julaften. Det var da endelig kaotisk nok i dag, så man kan jo forestille seg hvordan det blir siste dagen
Før vi kunne gi oss i kast med matbutikken, hadde jeg noen små erender… Tørrfór til kattene mine, og gravlys til graven på julaften. Jeg måtte fjerne lyktene jeg hadde der, da de hadde blitt ødelagt. Jeg ser ikke noen grunn til å kjøpe nye lykter nå, så det får bli gravlys på julaften og nyttårsaften.
Når vi kom til Bryn-senteret var vi begynt å bli litt sultne, så vi bestemte oss for å stikke opp på Al Dente å spise lunch.
Jeg tror at jeg hadde en formening om at jeg ikke trengte så mye, for ribbe, medisterkaker, medisterpølse, poteter og surkål til julaften er allerede i huset. Allikevel ble det ganske mye oppe i handletralla etter hvert, og jeg tenkte med skrekk på hvor mye jeg måtte ut med når jeg kom til kassa…. Det var ikke noe unyttig oppe i tralla… Hihihi, de sunneste varene ligger i bunn sånn at de syntes ikke, så det kan se ut som om jeg har kjøpt mye snoop….!!
Jeg skal lage en fruktkurv til jul, men innimellom frukten har jeg tenkt å stikke noen småsjokolader og kjærligheter. På Meny hadde de akkurat det jeg så etter, så får kurven – ja takk begge deler :o))
Når jeg kom hjem var jeg helt tappet for krefter, og etter at alle varene var pakket bort på sine plasser sank jeg ned i godstolen å forsøkte å drikke en kopp kaffe. Fikk i meg halve koppen, og så sovna jeg fra den…
Det var meningen at jeg skulle ta ut ribba i går kveld sånn at den var tint til i dag, men hvem var det som klarte å glemme det?? Jeg kom på det i det jeg pakket bort maten tidligere i dag, og fikk tatt den ut å lagt den på benken til tining. Da den var blitt myk i kantene pakket jeg rundt folie og satte den inni kjøleskapet til i morgen. Da blir det krydring etter alle kunstens regler :o))
Det eneste som står igjen nå, er litt støvsuging, lett støvtørking og gulvvask, men det kan hende at jeg venter med til lillejulaftens formiddag.
I En god stund har jeg ønsket meg en ny te-kanne, men jeg har ikke klart å finne akkurat “DEN” som har wow faktoren. Mente at det var en Bodum-kanne jeg ville ha, men der fikk jeg ikke tak i den sorten jeg kunne tenke meg. Det har seg sånn at alle mine kjøkkenapparater er røde, og derfor ville jeg gjerne ha en som hadde noe rødt på seg. Noe de ikke hadde i butikkene, som kom fra Bodum.
Så hadde det seg sånn at jeg rusla forbi Rafens på Brynsenteret i går, og da falt blikket mitt på en rød te-kanne fra Le Creuset. Den var ikke billig, men den var akkurat det jeg hadde sett etter så den ble med meg hjem + en stor å fin asjett i samme farge. Te-silen som henger opp i kannen har små hull, veldig små hull, som gjør at det ikke blander seg noe rusk i teen. Veldig fiffig :o))
Jeg har ikke fått brukt den enda, for jeg har ikke hatt tid til å sitte ned såpass lenge at jeg kunne nyte så mye som en liten slurk engang. I morgen derimot skal jeg ikke ut av døra, så jeg sitte lenge ved frokostbordet å bare nyte :o))
Det er alltid spennende å få uventede pakker i posten, og i dag skjedde det…. Vel, jeg viste at noe var på veg til meg, men jeg hadde glemt det i forbifarten. For noen uker siden var jeg med i en liten konkuranse på bloggen til Søtmonsen (Lene Kristin), og i dag dukket det opp en spennende pakke som jeg måtte hente på posten.
Jeg hentet den på veg ut i dag, og var så nysgjerrige på hvem pakken kunne være fra, og på et av mange stopp måtte jeg bare fjerne papiret for å finne svaret. Jeg åpnet ikke på ordentlig, bare nok til at jeg så hvem det var fra. Når jeg kom hjem derimot, var jeg ikke sen om å åpne å kikke. Skal si deg at smilet bitt bare ble bredere og berede, etter som jeg undersøkte innholdet.
Det hadde du nok også blitt tenker jeg, bare se på siste bildet :o))
Et veldig søtt kort fulgte også med, og det har allerede fått plass sammen med de andre julekortene mine :o))
Her kan du se noen av godsakene som jeg har fått, og etter at jeg har fått i meg litt middag skal jeg brygge meg en stor og deilig kopp kaffe å ta en, nei to, kanskje tre smaksprøver :o))
Det er rart det der når man ser seg selv i speilet om morningen, og man ser ut som en piasavakvast på håret å ingenting nytter. Man børster og grer og forsøker å style så godt man kan, men resultat er like dårlig allikevel. Så man gå sånn da, for at man har vært nødt til å avbestille frisørtimen for en måned siden og man får ingen ny akkurat når man trenger det som mest…. Å den eneste man kan skylde på er seg selv, ingen andre.
Så møter man noen man ikke har sett på en stund, som klarer å si: Neimen så fin du er på håret, har du vært hos frisørdamen!!!!!! Det er ikke det at jeg ikke syntes det er hyggelig med komplimenter, men de hadde vært hyggeligere å få hvis jeg faktisk hadde vært hos frisørdamen… Er du ikke enig?
Men i dag vettu, da hadde jeg ny time og marerittet var over… Nå må jeg jo fortelle at timen nesten gikk i vasken, for jeg har hele tiden sagt at jeg hadde time kl 13, men det hadde jeg ikke. Den var 11:30, og heldigvis sjekket jeg kalenderen min rett før jeg gikk å la meg i går. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg ikke nådd timen og med alt de hadde å gjøre ville det ikke vært tid til meg senere…
Dette ble altså resultatet, og skal jeg være ærlig er jeg veldig fornøyd :o)) Jeg har jo hatt kobberfarge i luggen og på sidene en god stund nå, men jeg ville gå tilbake til noe mer nøytralt. For å bli kvitt så mye av kobberfargen som mulig, ble det litt avfarging… Ble veldig lyst foran denne gangen, men det syntes jeg ikke gjør så veldig mye. Det var deilig å få fasong på håret igjen :o))
På fredagen som var fylte Kine, bestis Annes niese, 30 år og hun ble først feiret med midddag på et sted hun selv valgte. Hun ville gjerne gå på den asiatiske restauranten som ligger på bakkenivå i Lørenskog Hus. Restauranten heter Buen, og de har nydelig mat, hyggelig og serviceminded personale i flotte lokaler.
Jeg har vært å spist middag der en gang tidligere, før en kinoforestilling, og jeg var like fornøyd med mat og service den gangen også. Syntes ofte man sitter i evigheter å venter når man er ute på restaurant. Først på å få bestille, så på at maten skal komme og til slutt få lov til å betale regningen. Ingen av disse tingene har jeg opplevd på noen asiatisk restaurant, og heller ikke hos Buen.
Er du i området, så burde du sjekke stedet ut for du kommer garantert til å være fornøyd etter besøket :o))
Vi valgte vårruller til forrett, og de var jo så sprø og smakte helt nydelig. Jeg var ikke så glad i sweet and sour saus tidligere, men etter som årene har gått har jeg blitt mer glad i det.
Til hovedrett valgte jeg Urtefylt kyllingfilé med fløtesaus, grønnsaksragu og stekte poteter. Ofte syntes jeg at sausen som serveres er for sterk eller kraftig, men denne var akkurat passe å komplimenterte det andre på talerknen perfekt :o))
Vi valgte å ikke spise dessert, da Kine ville invitere en venninne som var på besøk fra Trondheim, på kaffe hjemme. Derfor ble det bestemt at vi skulle stikke innom Samson på Metro og kjøpe en kake å ta med hjem. Kine fikk velge den kaken hun ville ha. Jeg viste at de hadde gode kaker der, for jeg bestilte nemlig min bursdagskake hos dem da jeg fylte rundt for noen år siden.
Kine valgte en kake med grønt marsipanlokk, fylt med deilig sjokoladekrem inni. Den var ikke for søt, men akkurat passe. Venninnen til Kine kom litt ut på kvelden, og vi valgte å vente med å spise kake til hun kom. Jeg hadde ikke hilst på henne tidligere, men hun var en veldig hyggelig jente som ikke var vanskelig å like :o))
Jeg liker godt sånne “laid-back” bursdager, hvor det ikke er noe stress….!! Det er sånn jeg pleier å feire mine dager også, men vi går aldri ut å spiser siden min dag er 1. juledag.
Når man går sykemeldt over lenger tid, som jeg har gjort en stund, blir det ofte sånn at man sitter opp lenge og sover litt for lenge neste dag. I dag derimot måtte jeg opp tidlig, for jeg hadde avtalt med fetteren min å komme en tur til han og kona.
Hvert år på denne tiden drar vi på besøk til hverandre for å utveksle julegaver… Det var vel egentlig sånn at de skulle ha vært hos meg denne gangen, men jeg følte at det var helt greit å dra til dem. Ettersom jeg fortsatt sliter med vondter og lav energi i kroppen, kunne jeg selv bestemme når besøkes skulle avsluttes.
“Pakker til deg og pakker til meg”
De disket opp med en deilig lunch med masse godt pålegg, og vi benket oss rundt spisebordet å skravlet i vei. Det er ikke så ofte vi treffes, men når vi gjør det er det utrolig hyggelig. Vi har aldri manko på samtaleemner, og praten går flittig over bordet. Jeg hadde med meg et par gaver, og dro hjem med to trodde jeg. Da jeg kom hjem var det faktisk tre 😮 Når klokka ble sånn ca 14 brøyt jeg opp, for jeg hadde noen gjøremål som jeg skulle ha gjort innen jeg dro hjem. Hadde ikke lyst til å sitte fast i rushtrafikken……!!!!
Jeg hadde noen julekort som skulle sendes, og dro innom Metrosenteret på Lørenskog for å kjøpe frimerker å få dem avgårde. Det var en liten kø som gikk i sikk sakk, men det gikk i grunnen ganske raskt. Tok en aldri så liten runde å kikket på senteret mens jeg nå først var der, og endte jo opp med noen handleposer jeg ikke hadde forutsett!!
Nå ble det jo sånn at jeg unnslapp jo ikke rushtrafikken allikevel, og endte opp i å bruke 25 minutter fra Alnasenteret til Brynsenteret. En tur som maks tar 5 minutter når det ikke er noen trafikk. Jeg hadde det veldig bra der jeg satt jeg, for radion var stilt inn på P7 Klem Julekanalen. De kjører julemusikk hele døgnet, og jeg sang høyt og falskt å koste meg glugg i hjel, hihihihihi!!
Når jeg kom hjem sånn rundt 17:30 var jeg skrubbsulten, men også ekstremt sliten…. Så etter at jeg hadde spist, og satt lettere henslengt i godstolen å slappet av gled jeg inn inn i drømmeland å kom ikke til megselv igjen før mobilen ringte en stund senere. Jeg har vanskelig for å sovne når jeg går å legger meg, og kan ligge våken i timesvis innen jeg endelig får sove. Jeg håper virkelig at det snur seg, for det er ekestremt slitsomt å holde på sånn!!
