Det eneste som minnet meg på jula når helgen startet, var min fargerike belysning ute på balkongen. Som den eneste på kilometers omkrets med farget belysning, skilte jeg meg helt klart ut. Derfor fant jeg ut at det var på høy tid å ta den ned… Jeg klatret opp og ned av gardintrappen som en apekatt, uten at knærne protesterte noe nevneverdig, hihi!!
Jeg passet meg dog for å vri for mye på meg, men i stedet gå ned og flytte gardintrappen oftere… Hadde nemlig frisk i minnet hva som skjedde da jeg hang de opp. Da klarte jeg å pådra meg ryggvondt som ikke ville slippe hele uken jeg hadde ferie. Denne gangen kom jeg fra nedpakkingen uten noen varig men ;o))
Jeg hadde veldig mye belysning på balkongen, og det ble veldig tomt å rart og litt mørkt da alt var nede… Nå har jeg annen belysning der, så det er ikke bekmørkt heldigvis ;o))
Helt siden jul har amaryllisen min stått så fin, og blomstret hele tiden. Den kom med 3 stilker, og de første som kom fikk alle 4 blomster. Nå er det bare en stilk igjen, og blomstene springer ut en etter en. Denne siste stilken er superlang, så jeg måtte feste den til bøylen med en strips. Den holdt nesten på å velte på formiddagen i dag, så den bare måtte få litt ekstra støtte.
Er jeg heldig nå, så har jeg blomster på den i kanskje 14 dager……, håper!!!
Det var en stund siden vi har hatt en kreativ ettermiddag og kveld, Bestisen og jeg, men i går var det dags… Vi bytter jo på å være hos hverandre, og i går var det Bestisen som inviterte. Det er på mange måter bedre å være hos henne, for hun har nemlig mye større kjøkkenbord. Vi trenger et stort kjøkkenbord, for å få plass til alle fargeblyantene våres… Å vi har mange begge to ;o))
Lenge så favoriserte jeg å bruke tusj når jeg fargela, men så fant jeg jo disse flotte fargeblyantene hos Wish som du kan lese om i et tidligere innlegg HER. Det er jo alltid et sjansespill å bestille slike ting på nett, for man aner jo ikke hvordan de er. Farger de jevnt, er de for harde, for myke eller brekker de hele tiden. De var helt perfekte, og utrolig gode å fargelegge med ;o))
Det var denne tegningen jeg holdt på med sist gang jeg skrev om dette, men den tar tid. Masse detaljer og småting som tar tid å gjøre ferdig. Jeg ble ikke ferdig i går kveld heller, men jeg har ikke noe hastverk ;o))
Tidligere i uken snakket vi om hva vi skulle ha til middag, og valget falt på fiskepudding og reker i skjell… Dette er en rett jeg skjelden lager bare til meg selv. Egentlig ingen grunn til at jeg ikke gjør det, for det er superenkelt, rask å lage og veldig godt. For mitt vedkommende har det lett for å bli veldig mye kjøtt i desember og litt ut i januar, så det var en velkommen rett.
Jeg var nok ikke 100% engasjert i fargeleggingen, noe som gjør seg gjeldende ved at jeg bare blir sittende å glo på tegningen. Klarer ikke å finne ut hvilken farge jeg skal bruke, eller som passer sammen med de rundt. Så jeg var nesten litt glad når “Hver gang vi møtes” begynte, og jeg kunne konsentrere meg noe annet. Forhåpentlig syntes jeg det er mer spennende neste gang vi setter oss ned for å være kreative ;o))
Når jeg våknet til morgenen i dag, var jeg forberedt på at jeg skulle være så støl i kroppen etter treningen i går. Til min store glede var jeg ikke støl i det hele tatt. Kroppen føltes heller ikke tung og daff som ofte skjer med meg dagen etter en økt.
Knærne mine er alltid stive og vonde om morningen og sånn var det i dag også, men allikevel ikke så stive og vonde som de har vært de siste månedene. Etter at jeg ramlet på Allehelgenssøndagen har kroppen bare forfalt, for jeg har jo ikke orket å trene så mye. De gangene jeg har trent har det stort sett bare vært armene som har fått jobbe, for høyre benet mitt har vært så smertefult. Nå ser det ut til at det begynner å snu seg sakte i riktig retning ;o)) Licensed from: leeser / yayimages.com
Jeg er ikke en person som setter opp nyttårsløfter, for jeg klarer aldri å holde dem allikevel. Nå har jeg satt opp et, og det har jeg tenkt til å holde. Det går ut på at, uansett hvor dårlig form jeg er så skal treningstimen holdes. Jeg har også sagt fra til Vegard (terapeuten) at hvis jeg skulle syte og klage, og si at nei det der orker jeg ikke, skal han være streng å si at JEG SKAL gjøre øvelsen allikevel.
Før jeg ramlet var kroppen min begynte å respondere bra til treningen, og jeg klarte å utfordre meg selv til å jobbe hardere. Målet er at jeg skal være der igjen om ikke så lenge, og jeg gleder meg til at jeg skal orke å gå på lengre turer igjen med kamera rundt halsen. En annen ting jeg gleder meg til, er å klare å sitte på huk igjen å komme opp igjen uten hjelp. Der er jeg ikke i dag… Det føles godt å ha noen mål å strekke seg etter ;o))
Med noe feberhete kinder dro jeg bort for å trene litt i ettermiddag…. Selv om formen ikke akkurat var på topp, følte jeg at jeg bare måtte prøve å komme meg igjennom øvelsene mine. Jeg var ekstremt stiv i leddene mine og kroppen generelt når jeg kom dit, men jeg jobbet meg sakte men sikkert igjennom hele programmet. Da jeg var ferdig, var smertene mindre og det var mye lettere å bevege seg.
Nå var det ikke akkurat det jeg skulle skrive om….. Nei det var om et eller annet menneske, som hadde lagt den delen av hjernen som foretar fornuftige beslutninger i DVALE.
Da jeg parkerte bilen, gjorde jeg det på en rad hvor det sto biler midt i mot. Da jeg kom ut å skulle dra, var det en megaidiot som hadde bokset meg inne ved å parkere bak meg. Jeg hadde ingen mulighet til å komme ut, uansett hvordan jeg ville ha prøvde å kjøre.
Mine feberhete kinder ble enda heter, og blodet begynte å koke i årene… Jeg trampet inn på Leos Lekeland (tenkte at sannsynligheten for at vedkommende var der, var stor) for å høre om de kunne rope opp i høytaleren om bilen. Fyren bak disken ble med meg ut å tok bilde av registreringsnr så skulle han gå inn for å finne ut hvem som eide den. Veldig hyggelig gjort av han ;o)) Det varte å rakk, uten at noe skjedde… Til slutt reiste de som hadde parkert ved siden av meg, og da klarte jeg å lirke bilen ut. Jeg var fortsatt ganske forbannet….
Jeg kan til nød forstå hvis dette var den eneste ledige plassen på parkeringen, men det var jo ikke det… Vedkommende hadde metervis med plass å parkere på 🤬🤬🤬🤬 Jeg tok bilde av registreringsnr på bilen jeg også, og når jeg kom hjem prøvde jeg å sjekke ut hvem som eide bilen. Jeg fant ut at bilen var eid av et firma og at den var leaset. Tanken var å sende vedkommende en SMS å si hva jeg mente om parkeringen, men jeg droppet det etter å ha tenkt meg om en stund. Tenkte også at jeg skulle poste bilde av bilen med synlig reg nr, men kom på bedre tanker.
Nå er kindene mine igjen bare litt feberhete, og blodtrykket er tilbake til normalen igjen ;o))
De siste dagene har feber og sår hals gjort at jeg har holdt meg inne, godt innpakket i pleezepleddene mine. Det kan jo bli kjedelig i lengden og bare sitte å halvsove å se tv. Så jeg dro fram håndarbeidskurven og gravde fram noen nøster med restegarn å laget arm- og pulsvarere. Jeg viste jo de rosa i et innlegg tidligere i uken, du kan se dem HER. De er nå blitt ferdig, og jeg er godt i gang med noe nye.
Jeg er jo, som jeg har sagt før stor fan av tv-serien Outlander, og i første sesongen bruker den ene hovedpersonen Clair noen arm- og pulsvarmere i brunt og beige. Jeg likte dem veldig godt, og tenkte at jeg ville lage noen på min måte. Ettersom armene mine ikke er så gode, så blir alle disse pulsvarmerne laget på knitting loomen min.
Her er altså min variant på Clair Fraser sine pulsvarmere. De er strikket i et garn som heter Alpina, som er 50% acryl og 50% ull. Foreløpig er bare en varmer ferdig, mens no 2 er under arbeid…. Ettersom de er så raske å lage, blir jeg nok ferdig med den også i dag. Alpina-garnet er ikke noe jeg har hatt liggende, men ble kjøpt inn spesielt for dette prosjektet.
I går var jeg innom Lagerhouse, som har butikk på oversiden av Stortorvet, mest for å varme meg litt. Der fant jeg disse lysestakene, som jeg falt pladask for. Jeg har vært på jakt etter noe i den utformingen en god stund, uten å finne det. Første gangen jeg så noe lignende var i et av innredningsprogrammene til Ernst, men om det var vinter- eller sommerprogram husker jeg ikke.
De var ikke dyre heller, bare 49,- og i disse litt dårlige tider som januar er, syntes jeg det var overkommelig 😊
De skal stå på stuebordet, men ikke sammen med det lange lysfatet noe som blir litt for mye. De er perfekte akkurat nå som jeg har valgt å gå for svart og grått tema i stua 😊
At jeg ikke er overbegeistret for vinteren, er ingen hemmelighet akkurat. Det jeg misliker mest er kuldegradene, for jeg syntes jo det er vakkert å idyllisk når snøen ligger hvit og fin.
Nå kan vi i grunnene ikke ha den ene og ikke den andre… Noen kuldegrader må til, men det behøver vel ikke være så kaldt som nå vel?
I lunchen i dag gikk jeg bort til Stortorvet, en tur som tar kanskje maks 10 min. Jeg kom halvvegs da kroppen mer eller mindre ikke ville mer. Leddene mine nærmest skrek av smerter, og jeg ble helt stiv. Jeg var innom et par butikker og fikk varmet meg, men det ble jo like ille på veg tilbake igjen, brrrrr!
Når jeg blir så kald og stiv, så er det som om alle krefter forsvinner ut av kroppen. Jeg blir så sliten, og føler meg helt elendig. I tillegg til at jeg liksom ikke helt klarer å bli varm igjen.
Så derfor skrudde jeg varmeovnene opp så de nesten glødet da kom hjem. Pakket meg inn i 2 fleecepledd for å prøve å bli varm igjen, noe som ikke helt har lyktes….
Du tenker at jeg ikke var kledd for en dag ute i kulden, og da har du til dels rett. Jeg var kledd for å komme meg til og fra jobben, og hadde derfor ikke på meg kjukk strømpebukse under jeansen 😱
Da var jeg i gang med nye pulsvarmere, og selv om jeg bruker strikke loomen min er det annerledes. Jeg har lært meg hvordan man strikker rett og vrang på den, men det er litt fiklete.
Til å begynne med gikk det veldig sakte, men etter hvert som jeg fikk taket på det gikk det raskere.
Vet nå ikke om jeg syntes den ble så fin, men øvelse gjør mester. Jeg prøvde en ny teknikk når jeg begynte å strikke rett, men det var ikke helt sånn jeg trodde det skulle bli.
Slik ser de ut på vrangen… Også der er de helt annerledes, men jeg liker den siden best 🤓 En ting er sikkert, de er ordentlig varme og lune så hendene mine kommer ikke til å være kalde.
Alltid gøy å prøve noe nytt, selv om det ikke blir helt som man trodde det skulle bli!
I dag våknet jeg ganske tidlig, noe som ikke er så vanlig for meg på en lørdag… Hvis jeg ikke har planer da, noe jeg ikke hadde så tidlig. Jeg følte meg ikke bra i det hele tatt, og da tenker jeg ikke på følger etter treningen i går. Magen var ikke god, og jeg var kvalm å uggen…
Tenkte at hvis jeg prøvde å sove litt til ville det rett på seg, men å nei så heldig var jeg ikke… Etter en liten stund begynte en av veldig mange turer ut på badet, uten å være for detaljert så kom det både den ene og den andre veien 🤢
Det har holdt på hele formiddagen, men etter hvert roet det seg sånn at jeg kunne slappe av litt… Jeg pakket meg inn i et par pledd for å få varmen, for jeg frøys så jeg hakket tenner. Om jeg har blitt smittet av noe, eller om det bare er kroppen som agerer ut for at jeg har gjort litt vel mye de siste dagene, se det vet jeg ikke. Kan være begge deler.
Kanskje det som er det verste med at dette kom AKKURAT i dag, er at nå når dette skrives skulle jeg ha sittet på Tavernan og spist middag med Anne og Brit. Deretter skulle vi i Folketeateret for å se Les Misrables, noe jeg har gått rundt å gledet meg til siden før jul. Det er til å grine av 😭 Anne spurte niesen sin Kine om hun ville overta billetten min, og det ville hun så da får jeg i det minste igjen pengene for den.
Så i stedet for en hyggelig kveld i Folketeateret, blir det en kveld godt innpakket i pledd foran tv-skjermen for meg 📺
