Hvert eneste år kjøper jeg Flax skrapekalendere, og hvert eneste år ender jeg opp i tap. Akkurat det er jeg forberedt på, og forventer ikke å finne de store tallene på kalenderne. Når jeg har skrapet den siste luken, sier jeg til meg selv at dette gidder jeg ikke å gjøre et år til.
Så nærmer vi oss desember, og jeg klarer ikke å la være å kjøper kalendere. Ja i flertall…. Til meg og til hver av kattene, hihi! Jeg har sagt at dersom det skulle bli noe premie på de som jeg skriver kattenes navn på, så skal jeg bruke pengene til å kjøpe noe til dem. Et år vant jeg såpass at det var nok til en pose med tørrfór til dem. Det var vel den eneste og siste gangen jeg gikk med overskudd tror jeg ;o))
I tok jeg på meg spanderbuksene og kjøpte to til hver av oss, så får vi se da vettu om det gir noe avkastning. Mest sannsynlig så gjør det ikke det…. Skulle det derimot bli noe premie, så er det bare et bonus.
Hver måned siden april har jeg hvert hos legen og i dag var jeg der igjen. Formen går både opp og ned, og kanskje mest ned den siste tiden. Noen ganger blir jeg veldig sliten og oppgitt over at det ikke blir noe bedre. Noen dager føler jeg meg i relativt god form, og da er det som å ramle rett ned i kjelleren når jeg våkner neste dag å føler meg helt bånn i bøtta.
Denne gangen har legen sykemeldt meg 80% videre fram til ut januar måned. Jeg håper jo at innen den tiden klarer å krabbe meg opp på en høyere arbeidsprosent!
I mens legen ordnet på sykemeldingen min, kom jeg på at jeg ikke hadde fått melding fra NAV om å fylle ut “Søknad om sykpenger”. Det pleier å komme den dagen sykemeldingen går ut. Så med en gang jeg kom hjem gikk jeg inn på NAV sine sider for å sjekke om søknaden lå der, og det var at jeg hadde glemt å fylle den ut. Der lå det ingen søknad. Så jeg ringte NAV, og fikk vite at legen min hadde krysset av i et felt han ikke skulle. Derfor fikk jeg ikke oversendt noen søknad… Jeg fikk videre beskjed om at legen min må sende inn sykemeldingen for november på nytt. Dermed var det å ringe legekontoret, som heldigvis hadde telefontid, og fikk snakket med en av sykepleierne å forklart hva som hadde skjedd. Jeg sa at det hastet, så han måtte sende inn sykemeldingen så fort som bare den. Hun skulle gi ha beskjed med en gang.
Klokka var begynt å bli litt ut på dagen, men jeg håpet at legen fikk ordnet det før han gikk hjem. Da ville jeg også få søknaden for utfylling. Den har ikke dukket opp, så han har nok ikke fått gjort det i dag. Kommer sikkert til å sjekke mobilen ørten ganger i morgen tenker jeg….
Jeg fortalte i går at adventlysestaken jeg hadde i kjøkkenvinduet gikk i stykker, og derfor dro jeg ned til Rusta etter jeg hadde vært hos legen for å se etter en ny. De hadde ikke helt maken, men samme merke med rosemaling på. Den kosta meg 179,-. Vet at man kan få dem til en rimeligere pris, men jeg ville ha samme merke som jeg hadde fra før ;o))
De siste dagene har jeg virkelig vært opptatt, for det meste med høy feber som gjorde at jeg ikke kom i mål med julepyntingen min før i dag. Planen var jo at jeg skulle ha alt klart på fredagen, men sånn skulle det ikke gå. På torsdag på veg hjem fra jobb, begynte jeg å hoste og nyse som besatt, og innen jeg hadde klart å komme meg hjem var feberen gått i taket. Resten av den kvelden lå jeg rett ut…
Med feberhete kinder sto jeg opp på fredagen, og tok ned gardinene i alle rommene å hentet fram julegardinene mine. De jeg har i stua trenger ikke strykes, men i de andre tre rommene må dessverre jernet fram. Jeg svettet og strøyk og klatret opp og ned av gardintrappen for å få opp gardinene. jeg klarte det men var helt utslitt etterpå.
På lørdag var feberen litt lavere, og jeg fikk vasket ned hele huset. Vel og merke ikke i alle kriker og kroker, noe som får vente til lysere tider. Ettersom formen ikke var på topp, tok jeg det med ro og brukte 4,5 time på det.
I dag var feberen borte, så tidlig på formiddagen slepte jeg opp de 4 boksene med julepynt, samt belysningen ute på balkongen. Sistnevnte hadde jeg flere av, men sjekket dem alle sammen og sorterte ut de som ikke fungerte lenger.
Jeg må innrømme at jeg er veldig glad for at julepynten står i kjelleren, 2 trapper ned i stedet for på loftet som er 5 etasjer opp. Det var tungt nok å få alle boksene opp, men jeg klarte det da til slutt.
Omtrent alle naboene mine her i borettslaget, og de som bor på andre siden av gaten har julebelysning med hvite lamper. Ikke denne dama her vettu. Jeg elsker farger, og har ikke noe problem med å skille meg ut. Ble ikke så fornøye med lenken jeg festet under vindu, men det er for mye styr å ordne alt sammen nå. Det ble endel turer opp og ned av gardintrappen i dag også innen jeg var ferdig.
Denne julekransen var noe av det første jeg hengte opp. Den fikk jeg i julegave av niesen til Anne for et par år siden, og hun har laget den selv. Den hadde også vært veldig fin å hente på ytterdøren, men der har jeg allerede en krans som jeg er så fornøyd med som er litt mindre.
Sånn ble stua sett fra balkongdøra. Jeg prøver alltid å strebe etter å pynte på samme måten vært år, men jeg ender alltid opp med å sette pynten på forskjellige steder. Uansett så ble jeg veldig fornøyd i år allikevel ;o))
Her hos meg har jeg både nye og gamle møbler, og dette er det gamle blomsterbordet etter mamma. Jeg bruker det ikke som det lenger, men setter heller pynt på det. Under glasshyllen er det montert lys, men jeg kan ikke bruke det for støpslet er ikke jordet å passer ikke inn i noen av kontaktene. Jeg har ment å skulle bytte det ut, men har ikke kommet så langt enda.
Noen av nissene mine, som har fått plass på krakken i entreen. Syntes de passet så fint der på det grå trekket. Ellers så er det ganske mange nisser omkring i heimen. Jeg elsker nissen, og har den i alle størrelser og utforminger ;o))
Nå kan jeg lene meg tilbake og bare nyte førjulstiden med litt baking, handle julegaver og annet som hører med til denne tiden. Akkurat det er det som er så fint med å pynte så tidlig, da slipper jeg alt det stresset som ofte blir de siste dagene før jul.
Det er kun en ting jeg må ordne i morgen, en ny adventslysestake til kjøkkenvinduet. Jeg sjekket alle stakene før jeg plasserte de i vinduene, og da var alt OK. Da jeg skulle slå den på til morgenen i dag var det ikke liv i den. Mest sannsynlig er det en knekk på ledningen, og da jeg sjekket den var det kontakt. Jeg vil gjerne ha en som er maken, og vet at det har de på Rusta.
Her om dagen satt jeg å så på “Datoen” som NRK har sendt i 3 sesonger, og da ble det ved flere anledninger nevnt hva som var det første TV-minne. Selv husker jeg veldig godt hva som var mitt første TV-minne, for jeg ble så redd!!!
Dette var på 60-tallet, og jeg kunne vel ha vært 3 – 4 år gammel tenker. Vi bodde i Ragnhildsvei på Lørenskog i en 4 mannsbolig, hvor naboene hadde mye kontakt med hverandre. En kveld, jeg regner med at det var en lørdag, så var vi og de andre naboene invitert til familien som bodde over oss. De hadde TV, noe vi ikke hadde den gangen, som jeg husker det et digert møbel som fylte en hel vegg. Hihi, det var antagelig ikke så stort, men med barneøyne virket det sånn.
(Prøvde å finne et bilde på nettet for å vise hvordan tv’n så ut. Litt dårlig bilde kanskje, men det var omtrent sånn det var)
Jeg husker egentlig ikke så veldig mye av selve kvelden, enn at det gøy. Foreldrene pratet og koste seg, som man ofte gjør i lystige lag. De vi var på besøk hos hadde to tvillinggutter som var noen år eldre enn meg, og vi ungene ble etterhvert plassert på gulvet foran TV’n.
Hvilket program det var vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at det var Flipper eller noe sånt. For det var masse vann der, og noen solte seg mens andre surfet. Plutselig ble bølgene veldig store, megastore, og de ble filmet på en sånn måte at det så ut som om vi som så på skulle få bølgen rett på oss. Jeg husker at jeg ble stiv av skrekk, og stirret på tv’n uten at være i stand til å flytte meg. Tvillingene syntes dette var veldig gøy, og de voksne var opptatt med sitt.
Jeg var et forsiktig barn som ikke ville være til bry og ødelegge den fine kvelden for de voksne. Så jeg satt der stiv av skrekk å så på de store bølgene, som gang på gang kom mot meg på tv-skjermen. Mest av alt hadde jeg lyst til å løpe bort til mamma eller pappa for å få trøst, men så turte jeg ikke å snu ryggen til bølgene for jeg trodde de ville ta meg.
Ikke før jeg ble voksen fortalte jeg mamma og pappa om det jeg opplevde den kvelden, for jeg glemte aldri… Da husker jeg at mamma kom bort og ga meg en klem 💖
Nå tror du kanskje at jeg har vært vettskremt for vann etter dette, men nei dag. Jeg elsket å være i vann, både i basseng og ute i sjøen. Så lenge det ikke var store bølger, for da syntes jeg IKKE det var noe stas.
I går maste Vinja som besatt for at jeg skulle fylle vann i vannkoppene ute på balkongen… Hvordan kunne hun gjøre det, tenker du. Jo, hun løp ut på balkongen så på vannkoppene, stakk hode ned å mjauet sårt å kikket opp på meg. Jeg hadde jo egentlig ikke tenkt å fylle dem opp igjen, men ta de inn for vinteren.
Kattene er jo ikke så mye der ute nå, så da tenkte jeg at det ikke var noen hensikt at de sto der. Vinja var selvsagt av en helt annen oppfatning. Hun fikk det som hun ville, og jeg fylte de opp igjen med vann begge to. Jeg viste jo hva som kom til å skje, for det er kuldegrader nå……
Til morran i dag lukket jeg opp balkongdøra for å lufte ut litt, og Vinja strøk ut på balkongen og rett bort til vannkoppene. Jeg sto å så på henne, og humret litt for meg selv…. Til min store irritasjon var ikke mobilen eller kamera i nærheten, sånn at jeg fikk ikke filmet eller tatt noe bilde av henne. Innen jeg hadde hentet det var hele seansen over.
Hun stakk hode ned i den ene koppen, dunk, men hva har skjedde med vannet? Hun så på meg og jeg kunne se forundring i det skjønne kattefjestet. Så prøvde hun en gang til, men det samme skjedde igjen. Så dyttet hun til med poten, men vannet var bunnfrosset så der skjedde det ingenting. Så gikk hun rundt vannkoppene å dyttet poten ned flere ganger, og syntes at dette var veldig merkelig.
Dette skjer hver eneste vinter, både Vinja og Ronja glemmer fra år til år. Det er like fornøyelig å se på dem, der de prøver å forstå hva som har skjedd med vannet deres.
Nå er det ingen fare med dem, for de har vannkopp på kjøkkenet. Om sommeren drikker de omtrent bare vann ute på balkongen, og innekoppen står for det meste urørt. Nå må de bare venne seg til at de må drikke inne i stedet ;o))
Om en uke har vi desember og førjulstiden er i gang for fult, og innen den tiden skal heimen vaskes og pyntes så det ligner det rene julehuset. Jeg er jo så begeistret for jula at her henges røde julegardiner i alle vinduer, nisser og masse annet pynt over alt. Det er noe lunt og godt når jula og alle lysene flytter inn ;o))
I dag starter jeg med å skure ned badet fra topp til tå…. Det kommer til å holde med det, for kroppen min orker ikke at jeg overdriver. Badet mitt er ikke så stort så enkelte steder er det trangt å vanskelig å komme til, og er du stiv i kroppen er det en utfordring. Jeg ser det som en treningsøkt, og håper at jeg klarer å gå oppreist når jeg er ferdig!!
I går satte jeg meg ned å laget en plan for når jeg skal gjøre hva denne uken, når det gjelder å vaske, stryke og henge gardiner, pynte og ikke minst henge ut julebelysning på balkongen. Jeg har ikke pleid å ha noen plan, men i år syntes jeg det var greit. Den kommer til å bli fulgt til punkt og prikke. I planen har jeg tatt med hva jeg skal handle inn til jul, de få tingene jeg skal bake osv.
Nå blir det lunch før skurebøtta blir hentet fram ;o))
Tidligere i år oppdaget jeg mønsteret til “virus-sjal”, navnet rett oversatt fra engelsk, hos en person jeg følger på YouTube. Jeg syntes mønsteret så veldig innviklet ut når jeg så på det, men etter å ha sett hans video fant jeg ut at det var enkelt. Videoen var detaljert, og viste hvordan man laget sjalet fra første luftmaske og mange nok omganger til at man fikk taket på det.
Jeg fikk tak i et flerfarget garn på EuroPris, som jeg ble så begeistret for og laget to sjal. Et i rosafarger som du kan se HER, og et i lillafarger som du kan se HER.
Jeg vill jo også ha et sjal i høstfarger, og dro til EuroPris for å se om de hadde det i samme garnet. Dessverre så var det garnet pakket bort, eller som de sa i en av butikkene utsolgt og ikke ble tatt inn igjen. De hadde et annet garn, som også var flerfarget men ikke med så store kontraster. Det var også mye mykere enn det jeg hadde brukt på de tidligere sjalene.
Jeg valgte en farge som gikk i brunt og oransje, som jeg syntes passet veldig fint til den tiden vi er i nå. Eller kanskje jeg skal si har vært, for nå er vel snart høsten over. Garnet heter “Hjemmekos” og er et interiørgarn som er laget for puter og pledd. Syntes det passer helt fint til sjal også. Det eneste som er litt problematisk, er at det er veldig pusete noe som gjør at det ikke alltid er like lett å se hvor man skal stikke heklenålen. Gjør man feil, er det nesten umulig å rekke opp. Når det er sagt, så er det veldig mykt og godt å ha over skuldrene.
Dette sjalet kan man i utgangspunktet klare å hekle ferdig på en uke, uten å sitte å nihekle. Med vond nakke og skuldre har jeg ikke turt å kjøre på i den farten, og derfor er det ikke ferdig enda. Jeg tenker at jeg må lage 2 eller kanskje 3 mønsterrader innen jeg kan feste trådene. (en mønsterrad består av 4 omganger)
At jeg er glad i rosa går ganske tydelig fram av bilde, og hadde jeg hatt joggings og kosejakke i rosa ville jeg nok ha hatt på det også ;o)) Syntes ikke på bilde, men jeg hadde på rosa cloggs også. Jeg skulle egentlig bare ut for å kaste litt søppel, men som den store frysepinnen jeg har blitt kledde jeg godt på meg.
Det var vel strengt tatt ikke nødvendig med noe på hode, for så kaldt var det ikke, men jeg har en skikkelig “bad hair day” i dag. Da var det greit å slenge på seg pannebåndet jeg selv har laget i refleksgarn ;o))
En av mange høydepunkter om vinteren er når skisesongen starter på TV…. Du trodde kanskje at det var jeg som skulle ut på ski, å nei du det skjer nok ikke. Den type aktivitet har jeg helt lagt på hylla for flere år siden. Det betyr ikke at jeg ikke er interessert i å se våre flotte idrettsutøvere konkurrere og hente hjem medaljer.
Denne helgen er de i Ruka, og nå går 10 km for damer… Ved 5,5 km er det Therese Johaug som ligger i teten med god margin. Litt senere i dag er det skiskyting som jeg syntes er mer spennende, for der kan en første plass lett rotes bort ved at man er uheldig på standplass.
Da nyhetene meldte om at Freddie Mercury døde på denne dagen for 27 år siden, ble jeg helt satt ut. Jeg var i sjokk, og kunne ikke fatte at det jeg hørte var sant. At ting ikke sto bra til med ham, kunne man jo se på bildene og videoer som ble postet, men allikevel var det helt uvirkelig at han skulle være død.
Tror aldri at jeg har blitt så trist og lei meg over at en artist og musiker døde. Jeg husker at jeg gråt og var helt utrøstelig og ville ikke snakke med noen resten av kvelden.
Queen og Freddie var mine store favoritter, og jeg hørte ekstremt mye på dem. Freddie var en sånn karismatisk og sjarmerende person, som jeg ble fasinert av. Ikke forelsket sånn at jeg lå dagdrømte meg bort, nei bare veldig opptatt av ham.
I dag er det altså gått 27 år siden han døde, men han er like stor og populær som da han levde. Jeg må med hånden på hjerte si, at det hender jeg fortsatt får en tåre i øyekroken når jeg hører han synge eller ser en video av ham.
