Som oftes er det bare kos med kattene, men andre ganger kan jeg bli så forbannet på dem at jeg har mest lyst til å skrike høyt.
For det meste er det Vinja som gjør ting som vet hun ikke får lov til. En av de tingene er å spise på plantene mine, for når hun gjør det kaster hun opp. Å hun gjør det igjen og igjen.
Dette her var en søt liten avlegger av en Fredslilje, som jeg igjennom lang tid har pleiet for å få til å overleve. Så oppdaget Vinja den og nå er disse kvistene det som er igjen.
Jeg tok frøkna på fersken her om dagen, og jeg eksploderte å ropte til henne at hun skulle komme seg ned fra benken. Hun var ikke sen om å fordufte, og jeg straffet henne med å overse henne i overkant av en time. Ikke en gang når hun kom for å kose, ga jeg etter. Jeg kunne se ar hun skjønte ar hun hadde gjort noe galt. Kommer hun til å gjøre det igjen? Å JA DA!
Ronja ligger i sofaen ved siden av meg, og hun koser seg storveis der hun nyter at hun kan bruke hele sofaen bare til seg selv. Søsteren Vinja kommer skjelden opp i den sofaen, og det vet Ronja veldig godt. Noen ganger ruller hun seg sammen som en ball, og andre ganger ligger hun på ryggen å blotter magen som på dette bildet :o))
Når Frodith hadde sin konkuranse, hvor vi skulle sende inn skygge bilder til utstillingen hennes…. Ja da deltok ikke jeg, men i dag ble jeg litt, bare litt, revet med å lekte meg litt. Vinja lå å sov nede på matten, og i stedet for å vekke henne for å stryke henne på ryggen tok jeg å skyggekoste med henne istedet.
Hun var helt uvitende om at jeg holdt på å tulle litt med henne, og sov så søtt atte 💤
Rett før hadde hun ligget en god stund i fanget mitt å kost seg en lang stund… Hun malte så høyt å hypnotiserende at jeg sovnet litt jeg også, og skvatt til da en motorsykket drønnet forbi nede i gaten 🚲
Ronja lå oppe på krakken å fulgte med på skyggebevegelsene mine, og syntes at det så veldig spennende ut… Allikevel var det ikke så interessant at hun gadd å hoppe ned fra den gode plassen hun hadde skaffet seg. Det kunne jo hende at søsteren våknet å jaget henne vekk, nemlig.
Det har vært veldig fint vær i dag også, og jeg tilbrakte mesteparten av formiddagen + litt til ute på balkongen. Etter at kirkeklokkene hadde ringt fra seg, var det veldig stille og rolig ute. En sjelden gang ble stillheten brutt av en motorsykkel eller en bil med bråkete motor.
Jeg har vært ekstremt sliten siden fredagens behandling hos fysioterapeuten, som ikke var noen fornøyelse. Det var det samme hvor hun tok på meg så var det vondt, og aller verst var det faktisk rundt albuene mine. Det gjorde så vondt at jeg klarte ikke å være stille eller ligge i ro. Alle steder hun behandlet var smertefulle, og skal jeg bli bedre må hun jobbe med disse stedene også. Resultatet av behandlingen ble jo da at jeg ble ekstremt sliten, og når jeg setter meg ned glir øynene bare igjen… Heldigvis er det litt bedre i dag 😄
Siden onsdag har jeg også vært hos Felix hver ettermiddag og kost masse med han og fóret han, mens mamsen hans har vært på hyttetur. I dag kom hun hjem igjen, og han viste tydelig at han hadde savnet henne 🐱
På fredag formiddag pakket jeg med meg Ronja og Vinja i bilen, og drøm til den årlige kontrollen og vaksineringen. Vinja lagde ikke noe ballade da jeg jeg skulle ha henne inn i buret, men Ronja bestemte seg for at hun skulle ikke inn. Hun stakk av fra meg flere ganger, før hun gjemte seg oppe i klatrestativets hus oppunder taket. Der satt hun småsur og stirret på meg, og følte at der var hun sikker.
Det hun ikke hadde regnet med var at mamsen fant fram trappen, og klatret opp. Med litt besvær klarte jeg å få henne ned, til store protester…. Etter det roet hun seg ned og det gikk veldig greit å kjøre opp de 15 minuttene de tok å komme til dyrlegen på Lørenskog. Bestis Anne ble med for å hjelpe meg, og så ble hun med hjem til meg etterpå siden vi skulle ut på byen senere 😊
(Vinja, ligger i armkroken til mamsen)
Begge kattene var friske, men Ronja må på slankekur… Jeg viste i forveien at dyrlegen kom til å si det, så nå blir det å redusere maten sånn at frøkna gradvis kommer seg ned i vekt. Siden mamsen også må ned så får vi gjøre dette sammen, og det skal nok gå bra.
Når vi kom hjem ruslet kattene igjennom hele leilighet for å sjekke om alt var som de hadde forlatt det. De var trøtte og slitne etter å bli mast litt med av meg og dyrlegen, så de krøllet seg snart sammen og sovnet 😽😽😻
I forrige uke kom brevet jeg alltid gruer for skal komme….. Det er fra Evidencia Lørenskog Dyreklinikk, som forteller at det er på tide at mamsen ringer og bestiller time til den årlige kontrollen og vaksine av Ronja og Vinja. Dette er et mareritt som jeg godt kunne ha vært foruten, men som er viktig å overholde. Jeg vet akkurat hva de kommer til å si, og det er at Ronja er for tjukk. Det er jo sant, men det er umulig å få henne ned i vekt…. Jeg prøver, men ingenting skjer!!!!!
Vi fikk time denne uken heldigvis…, og hvorfor er jeg så glad for det siden jeg så at det er mareritt å dra dit? Jo, for det første så har jeg fortsatt ferie noe som gjør det enklere + at det er like greit å få det overstått….🙌
Det var noen dager siden jeg har tatt noen bilder av kattene mine, så nå i ettermiddag tenkte jeg at det var på tide at de skulle være fotomodeller. Om de syntes det var så festlig vet jeg ikke, men de slapp ikke unna. På det ene Nikon kamera har jeg et program for å ta bilder av kjæledyr, og det fungerer på den måten at det stiller tar bildet uten at jeg trykker på noen utløser. Noen måtte slettes med en gang, mens andre gikk igjennom nåløyet :o))
I ettermiddag hadde jeg litt katnip i to av lekene til kattene, og som vanlig ble de helt ville å koste, sleikte og ville ikke gi slipp på lekene sine. Lukten av katnip’n satt seg i gulvet, og Vinja lå å vrei seg fram og tilbake over plassen. Det var helt klart at de koste seg glugg ihjel :o))
Selv har jeg tilbrakt dagen sammen med Anne, og vi har vært ute å gått i flere timer. Da jeg endelig kom hjem var jeg helt utslitt, og hele kroppen verket. Jeg sank ned i godstolen, hvor jeg lukket øynene i ca 30 minutter. Det gjorde godt og jeg følte meg litt bedre med en gang :o))
Da jeg kom hjem satt pusene rett innenfor døra å ventet på meg, og de syntes nok at at mamsen hadde vært litt lenge borte fra dem. Hehehe, det som bekymret dem mest var nok at det var mer eller mindre tomt i matkoppen deres :o)) Skjer det mens jeg er hjemme så stresser Vinja noe enormt, og løper mellom kjøkkenet og stura mens hun mjauer høyt. Skulle jeg ikke skjønne hva hun mener, så hopper hun opp i fanget mitt å stikker snuten opp i ansiktet mitt mens hun beklager seg høylytt… Akkurat nå ligger de rett ut å tar seg en kveldslur, før de skal legge seg å sove for kvelden :o))
Tror jeg skal følge deres eksempel, for jeg er ganske sliten og trøtt selv 💤💤💤
Når man har katter selv, så syntes man jo at de er noe av det vakreste og skjønneste som finnes på denne jord. Mine to er jo nettopp det, og hjertet slår noen ekstra slag når jeg tenker på dem eller ser de leke å more seg rundt bena på meg.
Likevel må jeg jo vise fram dette prakteksemplaret av en katt, nemlig min venninne Anne’s Felix the Cat. En stor og flott pusegutt som jeg vet er halvt Maine Coon, noe som forklarer hvorfor han er en såpass lang gutt. Etter at jeg hadde skiftet vann i vannskålen, gitt ham mat og rensket doen hans for baller i forskjellige størrelser, ja da hadde vi en aldri så liten kosestund. Han fikk styre hvor lenge det skulle koses, og han ga klar bekjed når det var nok ❤
Frodith har rottene Salt og Pepper, og kattene mine har sine to grå rotter som heter Lotte 1 og Lotte 2. De burde selvfølgelig ha fått egne navn, men de fungerer jo de som de har også. Vinja er ikke interessert i dem, men Ronja hun sleper de med seg over alt. Jeg vet når hun kommer med dem, for da går hun liksom å snakker med dem der hun bærer dem som kattunger. Hun har tydeligvis fortsatt morsinnstinktet, selv om alt som kan bære fram kattunger er fjernet.
