I dag har pusejentene mine bursdag og de fyller 7 år…. Jeg fatter ikke hvor årene har blitt av, for de har bodd hos meg, siden de var såvidt 10 uker gamle. De ble født i Skånevik i Hordaland av Lillepuz som var niesen min sin katt. Når tiden kom for at de skulle flytte fra mamman sin, reiste jeg fra Oslo for å hente dem. Jeg husker hvordan jeg både gledet og gruet meg. Gledet meg mest, men gruet meg for at jeg skulle ha ansvaret for disse to skjønne skapningene.
Helt happy var ikke bursdagsbarna når mor kom med nettbrettet for å ta bilde av dem, men sånn er det innimellom. Skjønne er de uansett syntes jo mamsen, men det teller kanskje ikke,knis 💝💝
Tidligere i dag, når formen hadde tatt seg opp litt, halvt satt halvt lå jeg i senga å glodde på dag-tv… Da kom Vinja å hoppet opp i senga å ville ligge inntil meg. Hun sovnet etter at jeg hadde rufset og kóst med pelsen hennes en stund, og malte så høyt at jeg ble trøtt jeg også. Det tok ikke lange stunden innen jeg sovnet jeg også. Da jeg våknet etter en stund lå hun der fortsatt, og da jeg rørte litt på meg strakk hun bare på seg innen hun var langt inne i drømmeland igjen.
Det var så mørkt i rommet så kvaliteten på bildet er ikke noe å skryte av, men det var heller ikke hensikten med det. Måtte bare vise den nydelige pusejenta mi der hun lå så søtt å sov ved siden av meg. Det er vel ingenting så nydelig som en sovende katt.
Formen er mye bedre nå i kveld, men jeg er fortsatt ganske slapp og sliten i kroppen. Derfor blir det nok ikke så lenge før jeg tar kvelden. Trenger en god natt søvn nå kjenner jeg, sånn at jeg forhåpentlig orker å komme meg på jobb i morgen.
I går hadde Romerike Blad en 3 siders artikkel om Elisabeth Soløst, som har startet et fosterhjem for Foreningen for omplassering av dyr (FOD). Der tar hun hånd om katter som bor ute uansett vær og årstider. Et veldig viktig arbeid, som krever mye tålmodighet og kjærlighet for å vinne tillit hos vettskremte katter som ikke er vant til menneskelig kontakt. Jeg kan dessverre ikke legg ut noen link til artikkelen, da den kun kan leses av abonnementer.
Det hele startet med Josefine og kattungen hennes, som kom til Elisabeth i februar 2015. Kattungen ble ble ganske snart husvarm, men mamma Josefine var vill og redd. Med masse tålmodighet og kjærlighet klarte Elisabeth å vinne Josefines tillit og de ble uadskillelige…. Det var en kortversjon, for alle vet jo at en redd og vill katt ikke blir husvarm med en gang, så det tok tid innen frk pus ble husvarm.
Foto: Lisbeth Andresen for Romerike BladFoto: Lisbeth Andresen for Romerike Blad
For å gi Josefine og kattungen et sted som var trygt, flyttet Elisabeth ut av soverommet sitt å overlot det til kattene. Josefine har nå blitt en ordentlig kosete pus, som er en flink terapikatt for nye redde fosterpuser som Elisabeth er fostermamma for. For tiden bor det 8 fosterpuser der som etterhvert skal få nye hjem når de har blitt trygge puser som stoler på mennesker.
Elisabeth gjør en fantastisk jobb for disse redde og ville kattene, så derfor ville jeg gjerne skryte av henne her på bloggen. Hun har startet sin egen blogg som heter Rosa poter, hvor hun skriver om fosterpusene hun har på besøk hos seg, og du finner bloggenHERSiden Elisabeth er familie er det jo ekstra stas å skryte av henne ❤
Jeg har en gang sagt at det å ha katt(er) er 90% kos og 10% jobb, og det står jeg fortsatt ved. Når jeg kom hjem fra jobben i dag, hadde jeg noen plastposer med varer å bære på. Da jeg låste meg inn møtte det meg en lite koselig syn….
Rett innenfor døra hadde Vinja kastet opp en haug med hårballer, og litt flytende. Jeg holdt på å trå rett opp i det da jeg gikk inn, men oppdaget det heldigvis akkurat i siste liten. Det er jo ikke akkurat det mest festligste å måtte begynne å tørke og vaske oppkast med en gang, men det er jo lettest å få opp så lenge det er “ferskt”. Da jeg kom så jeg Vinja sitte i soveromsvinduet mitt, så hun har mest sannsynlig hoppet ned for å møte meg og så satt i gang… Grunnen til at jeg vet at det var henne, er at når jeg pakket ut av posene mine så kom det opp mer hårballer på kjøkkengulvet, sukk!!
Ronja har ikke alltid likt at mamsen hennes har børstet og rufsete henne i pelsen hennes…. Bare det å få henne til å sitte stille lenge nok til at jeg fikk kost med henne i mer enn 5 sekunder, var en utfordring. Etter som hun har blitt eldre har hun forandret seg litt, nå kan hun faktisk ligge i fanget mitt å kose seg i hele 5-10 minutter.
I dag har vi hatt vask og puss av pelsen dag, og frøkna har storkost seg. På morningen ble hun vasket litt i baken, for hun kommer liksom ikke ordentlig til bak der, og så fikk resten av pelsen en omgang. Nå i kveld lå hun i fanget mitt ganske lenge mens jeg børstet henne over det hele. Da jeg var ferdig med det masserte jeg henne fra hode og nedover ryggen, og frøkna var i storhumør å koste seg å mjauet høyt å lagde andre festlige koselyder.
Ble litt utdydelig dette siste bildet, men det syntes da godt at frøken Lillepuzdatter koser seg og nyter mamsens massasje av skalpen hennes :o))
Når vi har så god temperatur, og solen står høyt på himmelen kan balkonglivet starte opp igjen… Søstrene Lillepuzdatter av Skånevik (Vinja og Ronja) benytter hver anledning til å nyte det fine været. De elsker å være på balkongen, og desto varmere det er der ute desto bedre i følge dem. Om sommeren kan gradene komme opp i nærmere +50 C i løpet av dagen, og når jeg kommer hjem løper de til balkongdøra for at jeg skal slippe dem ut.
Så lenge jeg fyller opp vannskålen deres med vann så ser det ikke ut til at de har noe problemer med varmen. De kommer inn innimellom å avkjøler seg i stua en liten stund, og så er det ut igjen.
Bakerst ligger Vinja på krakken, mens Ronja har overtatt favorittstolen til søsteren. Vinja anser nemlig at den stolen er hennes, og hun kan til nød låne den bort til søsteren i korte stunder. I dag var tydeligvis et sånt tilfelle ❤ De er ikke alltd like gode venner, men når det gjelder så passer de på hverandre.
Når jeg kom ut for å nyte en kopp kaffe i solen, kom Vinja å la seg på bordet ved siden av meg. Helst så ville hun nok ha ligget i fanget mitt, men hun ble på bordet.
Ronja flyttet seg ikke fra stolen når hun først hadde klart å kapre den… Hun lå hele tiden å kikket på søsteren, for å se om hun gjorde tegn til å prøve å ta tilbake godstolen. Det skjedde ikke, for da jeg gikk for å fylle opp kaffekoppen hoppet Vinja inn i det gamle klatrestativet å la seg der for å ta en lur.
Jeg burde egentlig ha vasket ned balkongen i dag, men jeg er så død i kroppen og leddene mine at jeg tror jeg venter. I dag skal jeg bare nyte dagen, så kan jeg heller ta balkongvasken til uken. Da er det egentlig en fordel om det ikke er så varmt!!
Begge kattene mine har lang og ganske tjukk pels, noe som ofte medfører tover og knuter. Vinja er vel den med minst tover, og de hun har er ikke så veldig vanskelig å få ut. Ronja der i mot er et kapittel for seg selv, for hun har pelsen full av tover og knuter på de merkligste steder. Denne uken har jeg holdt på å børste henne hver dag, og ulik søsteren så elsker hun det når børsten kommer fram.
Det hun ikke er like happy for er når jeg tar fram saksen, for noen av disse tovene sitter så hardt a det er helt umulig å få dem ut med børste eller kam. I dag var det magen hennes som fikk seg en omgang, og der var det mange tover å ta hånd om. Hun var veldig tålmodig en god stund, og jeg fikk bort ganske mye. Til slutt var tålmodigheten hennes brukt opp, og sa klart i fra med å daske til meg med poten sin. Heldigvis med klørne inne denne gangen, og så forsvant hun.
Like etter kom Vinja opp i fanget, og hun lot meg fjerne en stor tove på ryggen men ikke mer enn det. Jeg fikk derimot lov til å dra børsten igjennom pelsen hennes, uten at hun ble irritert. Hun malte og koste seg så jeg ble helt overasket :o)) Vinja ble liggende en stund i fanget, og det tok ikke lang tid før vi sovnet begge to, zzzzzzzz!
Det er ikke rart man blir glad i disse to pelsdottene for de er jo bare så innmari skjønne… Ronja som ser ut som om hun er missfornøyd hele tiden, og Vinja som bare er vakker :o))
Hver eneste dag når jeg kommer hjem sitter Ronja og Vinja rett innenfor døra og venter på meg. Ronja skal først snuse på sko og buksene mine, for jeg har jo alltid med meg en duft inn som hun ikke har kjent før eller som er spennende. Vinja derimot er som en liten hund, og nærmest hopper opp å står på to, stanger til meg å mjauer høyt. Da vil hun at mamsen skal kose masse med henne. Å ta av seg yttertøyet er ikke et alternativ…
Når varene pakkes ut fra dagens shopping skal kattene være med for å sjekke ut om det er noe spennende i plastposene mine. Det er jo ikke så mye som de liker der, så de blir sjelden lenge. I dag forsvant Ronja ned på gulvet ganske raskt. Hun ville ut å lufte seg, og sprang inn i stua og bort til balkongdøra. Der satt hun å mjauet høyt til jeg kom å slapp henne ut.
Lille Ronja’n min, som alltid ser så lei seg ut på alle bilder jeg tar av henne… Hun liker ikke å bli tatt bilde av, og prøver alltid å se vekk når jeg kommer med kamera. I dag fikk jeg henne til se om meg et lite øyeblikk innen hun igjen snudde seg vekk.
Det blir ikke lenge før denne dama går legger seg, for jeg er ordentlig trått og sliten i kveld. Dessuten må jeg jo være våken og opplagt i morgen til å gå på Frodith’s fotoutstilling, noe som kommer til å bli veldig spennende.
