I går kveld satt jeg å strikket noen omganger på det beryktede sjalet mitt… Vinja lå oppå armlenet på stresslessen ved siden av meg å kikket på, og innimellom forsøkte hun å leke med tråden. Etter en stund kom Ronja inn i stua og begynte å lekte med et eller annet, og da ble Vinja veldig nysgjerrig.
Før jeg fikk summet meg for hun avgårde for å undersøke hva det var Ronja holdt på med, men…. I det hun gjorde det klarte hun å vikle seg inn i garnet mitt, og da hun forsvant ned på gulvet ble også strikketøyet revet ut av hendene mine. Vinja ble skremt, og begynte å løpe igjennom heimen med både strikketøy og garnøste hengende etter seg. Hun stresset seg opp og ble veldig redd, og til slutt gjemte hun seg oppe i en krok inne på soverommet mitt. Jeg fikk klippet av tråden sånn at hun ikke skulle ha så mye på slep hvis hun satte av gårde igjen.
Når jeg løftet henne opp for å få løsnet garnet var det ikke så enkelt… Det satt litt fast rundt benet hennes og skikkelig fast i pelsen på det ene benet, men å få det av var ikke så enkelt. Hun begynte å frese og knurre til meg å vrei seg løs. For å gjøre en kjempelaaaaaang historie kortere, så fikk jeg henne til slutt løs og da var hun ikke sen om å forsvinne inn i skapet til “hylla hennes”. Der føler hun seg trygg, og da er det beste å la henne være i fred. Jeg koste litt med henne og så la hun seg ned.
Da jeg sto opp til morran i dag, hadde hun ikke vært ute av skapet men hun kom ut når jeg begynte å herje rundt. Jeg syntes veldig synd på henne, for hun stresser seg så veldig opp at hun når noe sånt skjer at hun ikke har det noe godt. Hun har det noe bedre i dag, men helt tilbake til sitt normale seg er hun ikke enda.
Til å begynne med så syntes jeg at det hele var ganske komisk… Etter hvert så ble det ikke det lenger, når jeg så hvor stresset og redd hun ble. En annen katt ville mest sannsynlig ikke reagert så kraftig som hun gjorde. Ronja hadde ikke brydd seg i det hele tatt, for hun hadde nok mest sannsynlig ha surret seg mer inn å likt det :o))
På formiddagen i dag hadde balkongdøra oppe en stund, og begge kattene løp ut og inn hele tiden i vill fart. Til slutt ble Ronja lei og slang seg ned i sofaen å tok seg en lur. Vinja holdt på ute balkongen å satt oppe på klatrestativet å mjauet til noe eller noen.
Plutselig kom hun inn i en veldig fart, og så skranglet det på gulvet. Hun hadde funnet en spiker som løsnet fra veggen da jeg tok ned belysningen på balkongen, og hun begynte å leke med den. Jeg var ikke så happy for at hun skulle leke med den, for hun kunne få den i øyet eller stikke seg i munnen. Jeg har sett det før, så jeg tok den fra henne…. Det likte hun dårlig!!
Jeg la spikeren på bordet, og det så jo selvsagt Vinja å vips så satt frk Lillepuzdatter på bordet. For henne spilte det ingen rolle om hun satt på gulvet eller bordet å lekte med, for leke med den skulle hun. Det hadde hun bestemt seg for. Siden hun har mer enn nok andre ting å leke med tok jeg den å la den i verktøykassen. Jeg må jo nesten le av henne også, for hun diltet i hælene på meg å satt foran kassen å kikke på den. Hun studerte nok fælt på hvordan hun skulle få tak i spikeren igjen :o))
Tilslutt ga hun opp og fant noe annet å fordrive tiden med!!
Jeg så igjennom noen bilder fra 2012, og da kom jeg over dette bildet av den ene broren til Ronja og Vinja. Han heter Sprocket, og holder fortsatt til borte i Skånevik. Niesen min hadde lagt bildet ut på Facebook eller Instagram, og jeg “lånte” det av henne. Syntes det er litt stilig.
Ronja og Vinja kommer fra et kull på 4 kattunger, to jenter og to gutter. Den andre broren deres heter Link, men han har jeg ikke noe bilde av. Rart å tenke å at de om noen måneder blir 7 år, og de har bodd hos meg siden de var 9 uker gamle 💋
I ettermiddag var Ronja virkelig i slaget.. Det begynte med at hun satt på dørterskelen til balkongen å mjauet høyt og anklagende, bare for de mamsen hennes ikke kom løpende for å slippe henne ut. Mamsen hennes satt da å spiste middag, og nektet å gå fra den å det likte hun selvfølgelig ikke. Da middagen var spist og oppvasken tatt fikk hun komme ut, og hun nærmest spurtet ut med høy haleføring.
Siden hun er en innepus lar jeg henne ikke være ute altfor lenge av gangen, det er nemlig litt for kaldt til det. Hun er ikke vant til å være ute i kulden, og jeg vil nødig ha en forkjølet pus. Når hun kom inn igjen hadde hun tydeligvis fått en masse energi i kroppen, og hadde tydeligvis bestemt seg for å gjøre livet surt for søsteren sin. Vinja er ikke vanskelig å tirre opp, og det tok ikke lang tid før en vill jakt foregikk fra rom til rom i hele heimen. Normalt pleier de å gi seg etter en kort stund, men i kveld holdt de det gående en evighet…
Etter en sånn aktiv ettermiddag blir Ronja trøtt, og da hopper hun opp i den ene sofaen i stua for å ta seg en velfortjent hvil å sove litt… Mamsehjertet mitt smelter jo helt når jeg ser henne ligge der langt inne i drømmeland <3
Jeg måtte bare legge ut dette bildet av Ronja, som skal undersøke alt. Smake på og snuse! På fredagen tok jeg frem noen Bassets All sorts, og da var frk Lillepuzdatter av Skånevik der med en gang. Denne gule godbiten syntes hun var veldig spennende, og den ble både snust og smakt på innen hun fant ut at den ikke var noe god. Akkurat det var like greit, for hun hadde ikke fått noe likevel…
Toseteren i stua er Ronja’s favorittsted nummer 1… Der krøller hun seg sammen som en ball, eller strekker seg ut i sin fulle lengde. I går lå hun å blottet magen opptil flere ganger, samtidig som hun kikket bort på meg. Hun måtte jo følge med på om jeg så på henne og fulgte med i hva hun drev på med :o))
Søsteren derimot skal absolutt ligge oppe i sengen sammen med meg når jeg skal sove… Når jeg har gjort meg klar til å legge meg, og går rundt å slukker lysene løper hun foran meg å hopper opp i senga. Der strekker hun seg ut i hele sin lengde å ligger å kikker på meg. Noen ganger flytter hun seg når jeg kommer, men så er det andre ganger hvor jeg må løfte henne vekk. Det liker frøken Lillepuzdatter lite!!
En gang vært år skal kattene til dyrlegen for en sjekk og få vaksinen sin, og i dag var dagen kommet. Det er alltid stressende å dra til dyrlegen, for kattene vil ikke inn i reiseburene. Jeg må alltid jobbe hardt for å få begge to inn, mest Ronja for hun stritter i mot noe vanvittig.
Jeg ventet i det lengste med å hente reiseburene, for jeg viste hva som ville skje. Ganske riktig, med det samme jeg satt de ned i stua var det ikke en katt å se noe sted. Ronja freste og knurra til meg da jeg forsøkte å få henne inn, men etter å ha jobbe med saken en stund var det jeg som gikk av med seieren. Vinja satte seg også litt på bakbena, men det gikk likevel bedre med henne.
Anne ble med meg og hjalp til å bære den ene av dem, og satt ute å ventet med en katt mens jeg var inne med den andre. Vinja var først ute, og hun oppførte seg som den engelen hun er. Når jeg gikk ut for å hente Ronja hadde jeg nesten klump i halsen, for jeg regnet med at det ville bli en reprise av fjorårets besøk hvor hun slo seg helt vrang. Frøken Lillepuzdatter overrasket å oppførte seg eksemplarisk, nesten. Hun knurret litt, men kom ut av buret uten hjelp å kikket seg nysgjerrig omkring.
Hele besøket gikk fort siden ingen av dem slo seg vrange…. Da jeg åpnet burene hjemme var de ikke sene om å gå ut, og da måtte de gå fra rom til rom for å undersøke at ingenting var blitt forandret mens de var borte :o))
Jeg er så lettet over at denne dagen er over, og at det forhåpentlig blir et år til neste gang vi skal dit.
De siste dagene har det jo vært deilig sommervær ute, og inne på min innglassede balkong… Alikevel insisterer kattene mine på å ligge der ute å sove. Det er så varmt der ute at jeg orker ikke å sitte der ute midt på dagen, når sola steker som verst. Innimellom kommer de inn i stua og slenger seg ned på gulvet å avkjøler seg en smule, men så er det ut på balkongen igjen. De har vannskål der ute, og jeg skifter det ut med jevne mellomrom med kaldt vann.
Akkurat nå har Ronja kommet inn, og slengt seg ned i sofaen mens Vinja fortsatt ligger å småsover i godstolen sin…..
Nå i ettermiddag satt jeg meg ned med fargeboken og fargeblyantene mine for å koble av litt… Jeg var litt trøtt, men det glemte jeg ganske fort når jeg begynte å fargelegge. Utrolig hvor avslappende det er for kropp og sjel å drive med dette :o))
Det tok ikke lang tid innen Vinja spratt opp på bordet, for hun måtte jo undersøke hva mamsen hennes holdt på med, og da hun så at det var fargelegging jeg holdt på med ville hun hjelpe til. Først skulle hun ha fargeblyanten for seg selv, så syntes hun at det var en fin effekt på bilde å gni poten fram og tilbake over bilde… Bedre det enn hva Ronja gjør, for hun skal sleike på fargene hun!!
Felix har vært hjemme alene fra i går til i dag, og jeg har hatt æren av å sørge for at pusegutten fikk mat og masse kos. Jeg dro rett opp etter jobben i går, og da var han veldig selskapssyk. Han laget så mange morsomme lyder da jeg kom inn døra, og så la han seg ned på gulvet å rullet seg fra og tilbake. Da jeg bøyde meg ned for å kose med han hadde jeg på meg pulsvantene, og jeg tror han så det som et tegn til at det fritt fram å sloss litt. Han satte klørne i hånden min, og eneste måten å komme seg løs på var å få av seg pulsvanten… Da gikk han løs på benet mitt, og alle klør var ute å ble godt plantet inn i benet mitt. Jeg gikk da mot stua og kjøkkenet med en katt hengende rundt ankelen min, hihihihihihi!!
Han slapp til slutt, og da ble det minst 15 minutter med kos på kjøkkenbordet. Til slutt var han ferdig med å bli kost med å hoppet ned fra bordet å gikk bort til matkoppen sin. Jeg satt meg ved kjøkkenbordet mens han spiste sånn at han skulle ha litt selskap. Da han var ferdig med å spise hoppet han igjen opp på bordet, hvor det ble litt ekstra kos til dessert. Etter det var han ikke så veldig interessert i meg mer, og jeg kunne sette nesen hjem igjen :o))
I dag var jeg ikke oppe hos Felix før kl 12:30 siden jeg måtte til frisørdamen først, for å klippe meg å fjerne en autostrada av en ettervekst i fargen sølv. Han kom mjauende i på en slags kurrende måte, og vi måtte igjennom samme ritualet som i går med rulling på gulvet å høy maling. Klok av skade tok jeg av meg pulsvantene før jeg bøyde med ned for å kose med ham, noe som gjorde at han ikke gikk til angrep. Han ville ha masse kos i dag også, og det var det ikke mangelvare på… Han fikk akkurat så mye han ville ha + litt til.
