Kattene mine har ligget å slengt på klatrestativet i dag, og der har de fulgt med på alt jeg har foretatt meg… Så fort jeg har reist meg, har de diltet etter meg, for selv om de liker å ligge sløve så er de veldig nysgjerrig på hva jeg finner på når jeg ikke er i samme rom som dem.
Jeg dro fram speilrefleksen på formiddagen, og da var jo de et yndet objekt å ta bilde av… De var vel ikke så veldig happy for at tok bilde av dem, noe blikket deres fortalte alt om, hehehe!!
I dag har jeg vært hos veterinæren med Ronja og Vinja for å klippe klørne deres. Dette er ikke noe jeg gledet meg til, for det pleier å være en veldig stressende opplevelse for både mammsen og kattene. Det pleier å begynne allerede når kattene skal inn i reiseburene, men utrolig nok gikk fikk jeg dem inn uten altfor mye mas. De viste sin missnøye med å mjaue høyt og sårt, men mammsen lukket ørene og fikk begge to inn i bilen å dro avgårde. Jeg bruker vanligvis 10 Liv på Lørenskog, men siden det bare var snakk om å klippe klær ville jeg ikke dra så langt. Vi har en veterinær på Oppsal Senter, og siden det bare er noen få minutter med bil var det like greit å dra dit. Jeg måtte vente litt før jeg kunne ta dem ut av bilen for det var hunder både utenfor og inne. Tenkte det ikke var så smart å utsette dem for noe som kunne stresse dem mer enn nødvendig.
Veterinæren Nina var så rolig å fin og Vinja ga ikke et pip fra seg under hele besøket. Hun kikket storøyd rundt seg, og var nok litt usikker på om hun skulle syntes det var greit å være der eller ikke. Ronja var helt sikker på at hun ikke ville være der å sa fra, men hun var alikevel ganske så tålmodig å klørne ble klippet med et par pauser. Litt stresset var hun, men jeg tenkte at frk Lillepuzdatter var klar for å reise hjem å alt hadde gått bedre enn forventet.
Veterinæren hjelp meg ut i bilen med burene, men da vi skulle sette dem inn i bilen kom en kvalmende odør fra buret til Ronja. Hun hadde bærsjet å det stinket noe helt vanvittig. Det var ikke bare en gang jeg brakk meg der jeg kjørt hjemover….
Vel hjemme igjen slapp jeg ut Vinja, og satte Ronja på badet…. Da jeg skulle åpne å slippe ut Ronja hadde jeg glemt å lukke badedøra, og hun bare satte avgårde å løp fra rom til rom klissvåt av tiss og bærsj. Hele leiligheten stinket, men ikke så ille som badet hvor buret sto full av avføring. Jeg fikk vasket litt av Ronja og tørket henne med papir, men helt ren var hun ikke…
Jeg var sliten og sulten å hadde mest av alt lyst til å bare sette meg ned, men det kunne jeg ikke… Først gikk jeg over med engangskjøkken kluter og fikk opp det verste på gulvet samt oppi reiseburet. Tilslutt var det bare å hente fram skurebøtta og vaske rent alle gulvene… Jeg hadde tenkt å vaske gulvene en av de nærmeste dagene, men ikke akkurat i kveld. Nå er det gjort, og jeg er helt ferdig!!
Veterinæren syntes at Ronja var i rundeste laget, og mente at jeg skulle prøve et annet fór enn det jeg bruker. Jeg fulgte rådet å kjøpte med meg en sekk hjem. Like før jeg dro bort for å klippe klørne så hadde jeg åpnet en ny sekk, men da tok jeg å tømte det tilbake igjen til sekken. Nå er det å følge anvisningene til punkt å prikke så kanskje pusen blir litt mindre etter hvert…..
Nå skal jeg slappe av foran tv’n en stund før jeg kryper under dyna….
Når man er en veldig fin kattefrøken med flott tykk og lang pels, som blir vasket og pusset etter alle kunstens regler til alle døgnets tider. Da er det ikke morsomt når noe fester seg i pelsen, som man ikke får vekk uansett hvor mye man strever……
Her om dagen hørte jeg frøken Lillepuzdatter (Vinja) var innom kattetoalettet, og hun kom ut igjen i en voldsom fart. Vanligvis pleier det å bety at noe henger fast i pelsen hennes, som igjen betyr at mor må fram med dorullen og vaskekluten. Jeg fotet pusen rundt hele heimen uten å finne noen ting, og tenkte at hun hadde nok bare hatt litt dårlig tid. Det hender det også….
Jeg tenkte ikke noe særlig mer over det, inntil hun kom inn til meg da jeg satt ved skrivebordet. Da hun hun hoppet ned, smalt det i gulvet å frøkna ble vettskremt å fløy avgårde. Dette skjedde flere ganger, hver gang så satt hun sammenkrøllet å så ut som om at livet bare var forferdig. Jeg tok pusen på fanget, og undersøkte helsen hennes å der fant jeg roten til alt vondt. En stor bærsjeklump som satt fast inne pelsen på det ene benet. Det var den som slo i gulvet hver gang hun hoppen ned og som skremte henne. Det var en veldig fornøyd Vinja som hoppet ned fra fanget mitt og begynte å vaske å pusse pelsen etter alle kunstens regler :o))
Arkivbilde fra 2014, der frøken Lillepuzdatter huserer oppe på dusjveggen min etter å ha sittet en stund på toppen av skapet å mjauet. Et favoritt sted, hvor hun pleier å sitte, og hun mjauer alltid høyt å sårt for å påkalle min oppmerksomhet. Da skal jeg komme å snakke med henne, og deretter pleier hun å få bruke ryggen min som springbrett for å komme ned på gulvet igjen. Rene ritualet dette her :o))
Hver morgen, i det jeg skal gå på jobben pleier kattene å få en liten godbit hver av meg. Dette er en rutine vi har, og når jeg rister på esken kommer som regel begge kattene løpende ut på kjøkkenet. I dag derimot kom bare Vinja luskende….
Jeg var for en gang skyld ferdig til å gå tidligere enn vanlig, men det forspranget ble raskt spist opp. Da Ronja ikke kom for å få godbiten sin gikk jeg inn i stua for å se etter henne, og så i de andre rommene uten at jeg klarte å finne henne. Jeg ropte og lokket uten at hun viste seg. Så kom jeg på at jeg hadde vært ute etter avisen, og da sto døren åpen mens jeg måtte over til naboens dørmatte å hente den. Kanskje Ronja var ute i gangen, skriiiik, noe som ikke er så festlig siden det også bort et par hunder i oppgangen. Jeg kjente at panikken spredde seg i kroppen, og jeg stressa ut i gangen for å se etter henne… Først ned i kjelleren, som er bare to trapper ned, men der var hun jo ikke så da var det å begynne å trampe opp mot loftet 5 etasjer opp. Var hun der? Å, nei da!!
Når jeg kom inn igjen, hvem satt da på krakken i entreén så rank å fin med kulerunde øyne, og viftet med halen. Så fornøyd med seg selv satt hun der og var storfornøyd med at mammen hennes kom “hjem” igjen… Frk Lillepuzdatter fikk godbiten sin hun, som hun spiste mens hun lagde små fornøyde knurrelyder…
Jeg lurer fælt på hvor hun var mens jeg løp rundt å lette etter henne. Helt sikkert et sted hvor hun fulgte med meg der jeg ble mer og mer stresset, og hun moret seg sikkert noe helt vanvittig, hehe!!
Du syntes kanskje jeg burde være mer avslappet til at hun stakk seg bort…. Det hadde jeg også vært, hvis jeg hadde vist at det ikke var noen mulighet for at hun kunne ha kommet seg ut. Denne gangen var hun heldigvis ikke langt unna :o))
Noen ganger står ikke søskenkjærligheten øverst på lista, og i kveld var den helt klart i bunnen… Jeg satt å pratet i telefonen, og hørte noen rare lyder fra soverommet. Tenkte ikke så veldig mye på det da, men da jeg skulle på kjøkkenet kastet jeg et blikk inn.
Dette er hvordan senga mi så ut, og midt oppi all pelsen lå Vinja som om ingenting hadde hendt… Søsteren Ronja hadde forsvunnet ut på kjøkkenet å satt med snuten langt ned i matkoppen. Når de ryker sammen, så er det ikke uvanlig at det ligger igjen såpass mye pels at det hadde vær nok til en katt til…. Den lille rosa støvsugeren ble full og god i magen sin, det er sikkert :o))
De vet å kose seg frøknene Lillepuzdatter av Skånevik når kvelden kommer. I går tronet de oppe i huset på toppen av klatrestativet det meste av kvelden. De pleier vanligvis å krangle og småsloss om hvem som skal ligge inne i huset, og det pleier å være Vinja som vinner den kampen. I går derimot nøyde hun seg med å ligge på toppen av huset, og lot Ronja sove inne i huset :o))
