Dyrlegebesøk med jentene i dag….

Ronja og Vinja har vært hos dyrlegen til morran i dag….  De begynte å mjaue før jeg fikk satt dem inn i bilen, og det fortsatte de med hele veien til dyrlegen.  Var innom å hentet veninnen min Anne for å få litt hjelp til å passe dem mens vi ventet.  Jeg slapp dem ut med en gang vi kom dit, for at de skulle roe seg ned å bli kjent med alle luktene.  Begge to var veldig nysgjerrige å fløy rundt å undersøkte venteværelset.  Jeg hadde trodd de vill være litt redde, men det skjedde ikke.

Før de fikk vaksine hadde de en helsekontroll hvor de oxo ble veiet, og min mistanke om at Ronja var for tung ble bekreftet.  Hun veide 4,9 kg, noe som litt i overkant av 1 kg for mye. Vinja veide 3,8 kg, men dyrlegen mente at oxo hun var litt for tung. Så nå må jeg passe ekstra nøye på at de ikke får for mye mat, kutte ned på godbiter som de tigger seg til…. spesielt det siste.  Skal holde på med det først for å se om de minker i vekt, hvis ikke må jeg gå over på et annet fór.

Det ble litt knurring og fresing når de fikk vaksina si, men det gikk veldig greit.

Utenom vekten var dyrlegen veldig fornøyd med helsetilstanden dems, og det var jeg glad for.  Jeg har vært så redd for at de skulle legge på seg, og så har det gjort det alikevel. Nå ja, jeg trenger å gå ned noen kilo jeg oxo, så nå får vi gå på slankekur alle tre…..  Det går nok greit tenker jeg.

Nå ligger de å slapper av…. ble nok litt slitne av det de har vært med.  Vet at de kan bli trøtt av vaksinen oxo. 

Det var ikke så lett…..

I går fikk jeg besøk av veninna mi Anne, og hun hadde tatt med seg tanga sånn av vi skulle klippe klørne til kattene.

Med frisk mot gikk tok vi fatt, men datt fort ned på jorden når mine to hårballer ikke hadde lyst til en manekyr. De hylte, freste, klorte og beit.  Det hørtes ut som om vi tok livet av dem.  Jeg kledte på meg en tjukk jakke for ikke å bli klort opp på armene mine, og så satte vi i gang igjen.  Pus vant ikke denne omgangen, og etter 15 minutter strøyk de slukøret ut av kjøkkenet å inn i stua.  Der lå de på hver sin hylle i klatrestativet å vasket potene sine, og pelsen.

Det gikk nesten en time innen de hoppet ned, og kom bort til meg for å koze litt.  Veninnen min holdt de seg lagt unna enda en god stund til.  Tilslutt smelta de, og krabbet opp i fanget til henne oxo….  Da hun skulle gå hjem, løftet hun opp tanga fra bordet…., da forsvant pus å gjemte seg med en gang.  De var helt sikker på at nå skulle vi klippe mer.

Jeg kom til den besluttningen at vi skal gjøre dette igjen om en måneds tid, ikke nødvendig klippe noe serlig, men "late" som sånn at de blir vant med det.  Blir for dumt vøttø å betale dyre hundrelapper hos dyrlegen når man kan gjøre det hjemme.

Glede…..

Når jeg kommer hjem løper de mot meg, mjauer og stryker seg mot bena mine. Det er ikke vanskelig å se at de er glad for jeg kommer hjem til dem. Når jeg bøyer meg ned å stryker dem over pelsen maler de høyt å mjauer enda mere. Det er glede det :o)

Om morgningen når jeg våkner hører jeg to dunk ute i stua, og så like etter er de inne på soverommet. Da er det opp i senga, og mor får to våte nesenuss på kinnet.  Så legger de seg tett inntil meg for å få litt koz innen vi skal stå opp. Noen ganger maler de så høyt at jeg nesten sovner igjen.  Når jeg har fri så kan vi ligge sånn lenge å bare slappe av alle tre, og det tar ikke lang tid før vi sovner. Det er glede det :o)

Jeg har blitt spurt om jeg ikke angrer på at jeg skaffet to katter… jeg blir jo bundet!!!  Det svarer jeg definitivt nei til, for all den gleden det gir meg veier opp for at jeg kan bli litt "bundet" innimellom. Ville ikke bytte dem bort noen ting.

Ronja og Vinja i farten….

Trodde nesten at kattene mine hadde blitt totalt gale i sta….  Det begynte med at Vinja klorte på sofaen, som hun vet ikke er lov, og når jeg snakket til henne begynte hun å løpe, som noen hadde satt en rakett i baken på henne. Hver gang jeg irettesetter henne når hun er borte på sofaen gjør hun dette her… 

Det tok ikke lang tid innen søsteren var i gang oxo.  Hun syntes det var veldig gøy å jakte på Vinja, og dermed løp de igjennom hele leiligheten som ville. Opp i senger, bord, stoler, under bord osv.  Det holdt på i ca 15 minutter, da ble de så slitne at de måtte legge seg ned en liten stund.  Nå ligger de på klatrestativet å halvsover, mens de følger nøye med om jeg har tenkt til å reise meg fra stolen.  Gjør jeg det er Vinja på beina med en gang, og løper ut på kjøkkenet hvor hun hopper opp på kjøkkenbordet.  Der mjauer hun høyt å sårt, og håper på at jeg skal gi henne en godbit…., men den går ikke selvfølgelig.  Hun kan ikke få godbiter hver gang jeg går på kjøkkenet, hvordan skulle det bli da??

Tenkte å ta fram hekletøyet mitt om litt, og da blir det nok litt aktivt igjen.  Det kan bli en utfordring å ha garnet for segselv, vi får se hvordan det blir :o)

Godjentene til mamma kozer seg….

Ronja og Vinja har en avslappende søndag:

Pusejentene mine vet å koze seg mellom rampesrekene, nei da… nå var jeg slem.  De er egentlig veldig snille og greie, men det hender selvsagt at det blir helt feil.  Kan vel sammenligne dem med Emil i Lønneberget, de mener så vel… men så blir det så feil alikevel…noen ganger!!!

Jeg fant…jeg fant!!!

Ingenting er som å krabbe på alle fire med en lang pinne, for å lete etter katteleker under fryseren og kjøleskapet.  Tror jeg holdt på i 30 minutter å rote for å få tak i alt som lå under der.  Ronja og Vinja lå langflate på magen å forsøkte å kikke under, for å se om jeg fikk med alt de hadde gjemt under der. 

Hadde det nå endelig bare vært leker som under der så….., men det var jord, blomsterblader, grener, papirstrimler og glassperler i forkjellige farger.  Sistnevnte kom fra en lysestake jeg hadde på kjøkkebordet som var fylt med perler for å få en fin effekt.  Kattene klarte å rive ned lysestaken sånn at hele kjøkkengulvet glitret når jeg kom hjem.  En annen gang hadde de revet ned en palme, og dratt all jorden ut over gulvet… oxo et morsomt syn når man kommer sliten hjem fra jobben!!  Tiltross for at jeg støvsugde og feide og støvsugde om og om igjen forsvart noe under fryser og kjøleskap, og de gadd jeg ikke å dra fram.  Nå kom alt frem i dagslyset….., puh.

Så får vi se hvor lenge det går innen jeg må legge meg på alle fire for å finne det de roter bort.  Jeg fant oxo igjen en kulepenn, blyant og min favoritt edderkopp i plast som har vært borte en god stund. 

Nå sover de to små rampetassene mine… den sover synder ikke, heter det jo… :o)

Så var det overstått……

Nå ligger Ronja og Vinja i sofaen og sover….. De har vært litt trøtte i dag, men det er det ingenting å si på etter hva de gjennomgikk i går.  Da var de hos dyrlegen for å steriliseres.

Det begynte vel ikke så bra, for når vi kom til Klinikken skulle dyrlegen ha en liten helsesjekk av dem..  Hun tok Vinja først, og hun lot seg villig løfte ut av buret for å undersøkes. Ronja derimot var en helt annen historie…  Hun satte en pote utenfor buret..snuste, og begynte å knurre og frese sånn at Vinja satte i gang oxo.  Dyrlegen forsøkte å løfte henne ut, men det ville hun ikke vite av…., og satte et par klør inn i hånda hennes.  Dyrlegen ga opp til slutt, for Ronja ville ikke ha noe med henne å gjøre.  Hun løp rundt på gulvet en stund, men når vi satte buret ned så gikk hun villig inn igjen.

Jeg tenkte nok mitt om hvordan dette skulle gå i dag, når hun var så lite samarbeidsvillig!!!!!!

Hele dagen gikk jeg rundt å tenkte på hvordan de hadde det, og samme hvor mye jeg forsøkte å tenke på jobben min klarte jeg det ikke helt. Når jeg fikk en tekst litt før kl 15 om at de var våkne, og jeg kunne hente dem hadde jeg mest lyst til å løpe avgårde.  Jeg besinnet meg, og tenkte at de hadde godt av å være der litt til for å bli litt mer våkne innen jeg kom… smart.
Dro hjem til en veninne som bor like i nærheten, og ble invitert på grillmat.  Hun ble med meg bort etterpå for å hente dem, og hjem hit.

Da vi kom bort for å hente dem satt de i hver sine bur, av den grunnen at Ronja var fly forbanna. Det var jo meningen at de skulle ha på seg en body over såret, men siden Ronja var så sint hadde de ikke turt å gjøre det.  Jeg fikk med meg to stk body for å sette på dem når vi kom hjem….. IN YOUR DREAMS!!!  Vi var to stykker om de, men det var ingen sjangs for å få den på. Frøkna var så sint at vi måtte bare gi opp etter flere mislykkede forsøk.  Da hadde hun klart å klore venninna mi to ganger i ansiktet. Vi fant ut at vi ikke skulle stresse henne noe mer.

På dyreklinikken mente de at de måtte ha body'n på pga at da ville de ikke komme til såret, men siden det ikke går får jeg bare følge med på såret sånn at de ikke sleiker for mye på det.  Foreløpig ser sårene bra ut, noe som var lett å se siden plasterlappen datt av på morran i dag.  Jeg er glad når det har gått noen dager, og sårene gror fint. Da kan jeg virkelig slappe av.

En ting er i allefall sikkert, og det var at de begge viste at de var glad for å se meg i går da jeg hentet dem.  Ronja slutta å knurre å frese med det samme jeg kom bort til buret hennes, og snakket til henne.  Da jeg strøyk henne over hodet stanget hun til meg å ville ha mer koz. Skulle ønske hun var litt mer sånn ellers oxo, men det er ikke henne.

Oj sann… er klokka så mye, da får jeg se å komme meg under dyna å sove noen timer… GOD NATT!!

Bare to arbeidsdager igjen….

Tenkt nå er det bare 2 arbeidsdager igjen til Ronja og Vinja skal til Vetrinæren for å steriliseres. Skal levere de 8:15 på torsdag morgen, og den dagen kommer til å bli et mareritt å komme igjennom.  Kommer til å tenke på dem hele dagen, og hoppe hver gang telefonen ringer.  Jeg vet jeg er hønemor når det gjelder kjæledyrene mine, mye mer enn jeg egentlig burde være, men…. jeg klarer ikke å la være.  Er jo så glad i disse pelsdottene mine da.

Grunnen til at jeg er så bekymret er nok at hver gang jeg har vært hos dyrlegen med et dyr, så har det enten avgått ved døden hos dyrlegen eller like etter. I utgangspunktet har de jo vært dårlige når de har vært der, men alikevel….!!!

Ronja og Vinja er friske, raske og ekstremt rørete så utgangspunktet skulle være bra……..

Jeg har lovet megselv at jeg skal gjøre mitt beste for å slappe av og ikke ta helt av.  Det er godt jeg er på jobben, da har jeg i grunnen noe annet å samle tankene mine om. Mye annet.

Er han ikke søøøøøt??

Niesen min sendte meg dette bilde at lillebroren til kattene mine, er han ikke skjønn.  Så små var mine to rabbagaster oxo en gang. Da jeg hentet dem hjem siste uka i juli 2009 var de to små nydelig jentepuser. Om under en måned er de 1 år.

                                                
Når jeg ser bilde av denne lille nydelig tassen får jeg jeg lyst til å skaffe en katt til, men….. det skal jeg ikke. Det får holde med de to jeg har……….!!!!

Katter til besvær…..

Det er lenge siden jeg har vært så sint som jeg var i dag, da jeg kom hjem fra jobben.  Glad og fornøyd kom jeg hjem fra jobben, men den gleden varte ikke lenge…  Da jeg så ut på kjøkkenet var gulvet dekket av jord, over alt.  De to pelskledte hårballene mine hadde revet ned en palme som sto oppe på en hylle, så hadde de dansa rundt å dratt joda utover.  Jeg gikk nesten opp i liminga så forbanna ble jeg.  Jeg hylte rett ut i bare sinne……  Det var jo ikke noe annet å gjøre enn å dra fram støvsugeren igjen å prøve å få opp alt sammen.  Jeg hadde to bæreposer med varer, men jeg måtte bare la de stå ute i entreén til jeg var ferdig.  Det er jo ingen ide å kjefte på kattene, men jeg klarte bare ikke å la være.  De forsto at det hadde gjort noe galt, vel Ronja forsto… hun la seg oppe på en kommode og ble der til jeg var ferdig. Vinja lata som ingenting å fløy rundt i jorda og lagde mer rot.  Jeg roet meg ned igjen etter en stund, men det tok litt tid.

Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke tok et bilde av alt rotet…. til minne. Noen ganger er de bare så innmari rampete at jeg holder på å gå fra forstanden…. de driver meg nesten til vanvidd.  For det meste er de ganske snille og greie, men så er det de få gangene da!!!!!