I går fikk jeg besøk av veninna mi Anne, og hun hadde tatt med seg tanga sånn av vi skulle klippe klørne til kattene.
Med frisk mot gikk tok vi fatt, men datt fort ned på jorden når mine to hårballer ikke hadde lyst til en manekyr. De hylte, freste, klorte og beit. Det hørtes ut som om vi tok livet av dem. Jeg kledte på meg en tjukk jakke for ikke å bli klort opp på armene mine, og så satte vi i gang igjen. Pus vant ikke denne omgangen, og etter 15 minutter strøyk de slukøret ut av kjøkkenet å inn i stua. Der lå de på hver sin hylle i klatrestativet å vasket potene sine, og pelsen.
Det gikk nesten en time innen de hoppet ned, og kom bort til meg for å koze litt. Veninnen min holdt de seg lagt unna enda en god stund til. Tilslutt smelta de, og krabbet opp i fanget til henne oxo…. Da hun skulle gå hjem, løftet hun opp tanga fra bordet…., da forsvant pus å gjemte seg med en gang. De var helt sikker på at nå skulle vi klippe mer.
Jeg kom til den besluttningen at vi skal gjøre dette igjen om en måneds tid, ikke nødvendig klippe noe serlig, men "late" som sånn at de blir vant med det. Blir for dumt vøttø å betale dyre hundrelapper hos dyrlegen når man kan gjøre det hjemme.
