Da alarmen gikk av, sånn før hanan gol, ble jeg liggende et par minutter å høre på regnet som trommet og dasket mot ruten. Det var ganske tydelig at det også blåste ganske kraftig i tillegg til regnet…. Det var bekmørkt ute, og jeg må innrømme at jeg hadde mest lyst til å bli i sengen. Det kunne jeg ikke, for i dag var det første dag tilbake i full jobb etter sykemeldingen.
Jeg hadde ikke lyst til å bli våt, så jeg fant den største paraplyen jeg hadde. En diger parasoll av en paraply fra Royal Canin, som jeg fikk da jeg handlet kattemat tidligere i år. Jeg hadde ikke brukte den før, og var nok ikke helt klar over hvor stor den egentlig var… Hihi, jeg måtte virkelig passe meg når jeg kom ned til byen, sånn at jeg ikke gikk ned andre som også hastet til jobb.
Det blåste så fælt at jeg måtte tviholde på paraplyen for ikke å lette fra bakken, for det føltes nesten at jeg skulle det et par ganger :o)) Jeg kom meg heldigvis på jobb uten å bli alt for våt…
Når høsten kommer er det også på tide å pynte med lyng på gravlund og i balkongkassene. Jeg har ment at jeg skulle gjøre det for lenge siden, men dagene har gått og blitt til uker uten at jeg fikk ut fingeren. I går når jeg var hos Bestisen bestemte vi at vi skulle stikke en tur på Hageland i dag…
Jeg var veldig spent når jeg våknet hvordan været var, for det var meldt regn ut på formiddagen. Da jeg dro avsted skinte sola, og det fortsatte det med helt til vi hadde handlet ferdig. Da vi pakket i bilen var det blitt overskyet, men det begynte heldigvis ikke å regne da!
Vi dro først ned på Alfaset Gravlund og fjernet sommerblomstene, og plantet lyngen jeg hadde kjøpt. Jeg trodde kanskje at jeg måtte klippe litt av rosen, men det var ikke nødvendig. Det var bare noen avblomstrede blomster jeg trengte å fjerne. Da jeg var å plantet sommerblomster oppdaget jeg at det var lite jord, men da hadde jeg ikke med meg noen sekk. Det husket jeg på i dag. Det holdt med en sekk nå til høsten og vinteren… Har det sunket ned noe mer innen våren, får jeg fylle på mer da.
Med det samme jeg kom hjem hentet jeg inn balkongkassene mine og kastet de inntørkede sommerblomstene mine. Jeg har ikke akkurat tatt vare på dem den siste tiden, så de var et tragisk syn. Nå er lyngen på plass og skal jeg være helt, så syntes jeg det ble veldig fint ;o)) Da jeg hang ut kassene igjen, hadde det begynt å regne å det har det fortsatt med.
Balkongkassene mine har blitt så missfarget, så når våren kommer må jeg kjøpe noe middel som tar det vekk. Jeg har forsøkt med høytrykksspyler, men det var ikke til noen nytte.
Nå kan høsten og vinteren komme for fult, for nå er alt i boks :o))
At høsten er her har nå blitt ganske merkbart, med bladene som skifter farge for så å falle ned på bakken. Snart står trærne tilbake med sin mørke stammer og grener. Jeg er veldig glad i høsten og alle fargene den kommer med. Da krøller jeg meg sammen i godstolen eller sofakroken, etter å ha tent lys i omtrent alle lyktene mine… Snart er det helt mørkt når man går på jobb om morgenen, og likeså innen man kommer hjem igjen. Akkurat det er ikke like hyggelig.
Når jeg ser tilbake på 2017, så har dagene, ukene og månedene løpt avgårde så fort at jeg knapt husker om det skjedde noe spennende eller minneverdig. Det har jo det, både hyggelig og ting som ikke har vært så hyggelig. Det som ikke var hyggelig var at Bestisen fikk kreft. Hun var heldig som fikk en snill form, og en svults har minsket betraktelig etter cellegiftsbehandlingene. I dag på formiddagen ringte hun meg og fortalte at Radiumhospitalet hadde ringt, og til uken som kommer blir det operasjon. Gode nyheter. Selv om hun gruer seg til operasjonen så gleder hun seg også til å bli ferdig med den.
Hvert eneste år samles stæren for å flytte til sydlige breddegrader, og da mellomlander de gjerne her hos meg. Skogen og gressplenene er fulle av fugler. I går så jeg dem på forsiden av blokken, og jeg greip kamera for å få tatt noen bilder av dem. Dessverre er de veldig lettskremte, og innen jeg rakk å komme meg inn på soverommet var de i luften. Jeg var ikke rask nok dessverre. Jeg ble stående en stund for å se om de kom tilbake, men det gjorde de ikke. Sånn er det bare, noen ganger er man heldig og andre ganger ikke.
Det blir en dag inne godt innpakket i tepper og sjal for å pleie feberen min, som henger godt i. Jeg skulle ha vært til behandling tidlig i dag morges, men den måtte jeg dessverre avlyse. Dumt det, men sånn er det bare!!
Det er ikke så greit når formen svikter, og det er så mye man skulle ha gjort men ikke orker. Da er det greit å ha venner og familie som stiller opp. Nå var det ikke meg det gjelder denne gangen, men Bestisen!
Hun har vært ekstra sliten etter siste cellegift, og da er det jo sånn at kreftene ikke strekker til alt hun skulle ha gjort.
Som meg pleier hun å skifte gardiner og duker når høsten kommer. Da er det fargene oransje og brunt som dominerer. Nå har hun ikke orket å gjøre det, og da bestemte kusinen og jeg at vi skulle komme å hjelpe henne med det.
Først dro jeg opp til kusinen og lempet en stor overmadrass hun skulle kaste inn i min bil, og så dro vi sammen til Bestisen. Samtidig som vi kom til henne dukket også niesen hennes også opp.
Bestisen hadde kjøpt ny seng for noen uker siden, og den gamle sto ute på balkongen. Kusinen, niesen og jeg fikk sengen ned i garasjen og inn i bilen min. Så kjørte niesen og jeg bort til gjenvinningsanlegget og fikk kastet det.
Da vi kom tilbake var kusinen i full sving med å pusse vinduer i stuen. Når hun var ferdig hang vi opp gardinene og ryddet på plass blomster ol.
Når alt var ferdig satte vi oss rundt kjøkkenbordet og spiste en veldig god lunch, mens praten og latteren satt løst 😊
De siste dagene har flere bloggere, inklusiv meg selv, oppdaget at det har begynt å skje ting ute i naturen. Enkelte løvtrær har allerede tatt på seg høstkåpen, slik at det her og der lyser i oransje og rødlige farger.
Dette innlegget er ikke noe forsøk på å prakke på de som leser innlegget det jeg tror på og som interesserer meg. Kun informasjon om dagen i dag og den tiden vi går i møte.
1. august er starten på høsten, hvor man sier tar avskjed med sommeren, og litt mer om det under her. Teksten er hentet fra www.idun.wicca.no, som man nå er flyttet til www.wicca.no.
Lughnasadh, Lammas, August Aften eller Høst Måne (1. August) er tiden for den første høstingen, når Vårens planter visner og lar sine frukter eller frø falle mot bakken for å sikre fremtidens avlinger. Mystisk nok, mister også Guden sin styrke med solen som står opp lengre og lengre mot sør hver dag og natten blir lengre. Gudinnen ser på i glede og sorg når Hun forstår at Guden er døende, og likevel lever inni Henne som Hennes barn.
Lughnasadh, også kalt August Aften, Brødets fest og Lammas, var ikke nødvendigvis på denne dagen. Den ble originalt assosiert med den første sigdingen/høstingen.
Mens sommeren passerer, husker Heksene dens varme og gaver i maten de vi spiser. Hvert måltid er en handling som er i takt med Naturen, og vi minnes på at ingenting i universet er konstant.
Lammas-festivalen markerer sommerens slutt og høstens begynnelse. Dagene blir tydelig kortere og kaldere fram mot høstens slutt (Samhain). Historien bak Lammas er uklar i likhet med de til resten av de folkelige festivalene. Det er en kvartlig dag, en av de fire store sabbatene i heksekunsten, som forekommer et kvart år etter Beltane. Den vanlige feiringen av Beltane begynner ved solnedgang kvelden før, 31. juli, siden kelterne regnet dagene for å vare fra solnedgang til solnedgang.
Lammas var det kristne middelaldernavnet for denne dagen og det betyr “brød-mess”, for dette var dagen da brød ble bakt fra det første høstede kornet, og plassert på kirkealtre som offer. Det var en dag som representerte de første frukter og tidlig høst.
På irsk gaelisk ble festen referert til som “Lugnasadh”, en fest for å minnes begravelses-lekene for den irske sol-guden Lugh/Lough. Det er dog noe forvirring på dette området. Ved første øyekast kan det se ut som om vi feirer Lughs død, men lys-guden dør (mytologisk sett) egentlig ikke før høstjevndøgn. Hvis man ser nærmere på irske myter, oppdager man at det ikke er Lughs død som feires, men begravelses-lekene Lugh var vert for som minne til hans foster-mor, Taillte. Det er derfor Lugnasadh feiringen i Irland ofte kaltes Tailltean Lekene.
På formiddagen i dag bestemte jeg meg for å ta med kamera, og gå en tur i skogen ved siden av blokkene der jeg bor. Jeg hadde satt i gang en vaskemaskin, som ikke var ferdig på en stund å jeg hadde egentlig ikke noe spesielt å gjøre. På veg ut av døra traff jeg på mine naboer, som var ute i samme ærend å vi bestemte å gå sammen.
De er et fantastisk flott par i en godt voksen alder, som hver dag går en tur for å komme ut å bevege kroppen å få litt luft. Turen er ikke så lang, men like viktig av den grunn. Siden farten ikke var så høy kunne jeg få tatt noen bilder mens vi gikk.
Ikke like fint som Frodith sine, men et skyggebilde ble det da av oss alle tre :o))
På enden av blokken nedenfor min har to beboere jobbet i to år med å lage en fin samlingsplass, hvor det på sommeren står krakker som man kan sitte ned å nyte dagen eller ettermiddagen. Personlig så må jeg innrømme at jeg ikke helt har klart å få noe eierskap til plassen enda, noe som kanskje kommer av beliggenheten. Føler det litt merkelig å gå bort å sette meg “der borte”. Litt dumt, men sånn er det!! Plassen har blitt døpt til Champagne-plassen :o))
Noen av plantene som omkranser sitteplassen…
På veg tilbake igjen kom vi forbi disse fruktene inne i et kratt, men hvilken type frukt det er ble vi ikke helt enig om. Jeg syntes det lignet på sitroner, noe som kanskje ikke kommer så godt fram på bildet. Skallet på frukten minnet veldig om sitron!! Er det noen som kan bekrefte hva det er, så hadde det vært fint :o))
Denne planten har stått på denne plassen siden jeg var barn, og flyttet til området. Den gangen var det flere av dem langs en sti som gikk opp til blokkene, men de andre har ettervert blitt pjuskete å har blitt fjernet. Denne har jo helt fantastiske farger nå på høsten :o))
Jeg tok også noen flotte bilder av naboen, som jeg nettopp har vært over å levert til dem. De har ikke noen data, så derfor bestemte jeg meg for å printe bildene til dem. Jeg hadde dessverre ikke igjen av det gode fotopapiret, men bildene ble bra allikevel å de ble så glad for dem at de klemte meg. Jeg ble helt rørt jeg av at de ble så glad for bildene 😍
Alle dere fine bloggvenner har vært ute og tatt flotte høstbilder, og selv måtte jeg ty til noen gamle bilder fra et par år tilbake… Vel inntil i dag!! Jeg måtte bare en tur ut i lunchpausen og røre på kroppen min litt. Omtrent hele formiddagen hadde jeg sittet pal foran pc’n å jobbet, noe som gjorde leddene mine stive og vonde. Det eneste som hjelper da, er å gå seg en tur.
Det er jo ikke så mye trær rundt der jeg jobber, men borte ved Domkirken er det noen i den lille parken så da førte bena mine meg den veien.
Det var ikke det store fargespektre akkurat men høstbilder ble det da… Jeg ville ikke ha med noen biler, men det var ikke mulig for rundt Domkirken sto de tett i tett. Mange av bilene var store, av den sorten som man får plass til rullestoler og lignende i. Jeg går ut fra at det var en gudstjeneste eller en annen tilstelning i kirken.
Jeg fikk da mine høstbilder allikevel, og ruslet videre nedover Karl Johansgate å deretter bort til Oslo City for å kjøpe en gave. En gave jeg ikke fant, så jeg endte opp med å gå tomhendt derfra.
Vi har hatt grått og trist vær i flere dager her i Oslo, men i dag ble himmelen blå og sola kom fram å gjorde dagen helt fantastisk. Tåke og grått vær gjør ikke så mye for humøret akkurat. Gradene krabbet oppover gradestokken å endte til slutt opp på + 10C, og da jeg kom hjem sent i ettermiddag var fortsatt + 8 C ute. Det var ikke ille i det hele tatt :o))
Ettersom jeg er på jobb hele dagen og ikke er hjemme før skumringen kommer, blir det dårlig med turer og fotografering. Innen jeg får kommet meg ut med kamera er det vel nesten ikke blader igjen på trærne. Derfor gjorde jeg et lite dykk inn i fotoarkivet på nåværende PC, for å se om jeg kunne finne noen høstbilder der. Det ble i arkivmappene for 2013 jeg fant noen jeg ville dele :o))
Dette bildet er tatt fra terrassen til faren min, som bor rett i utkanten av Rjukan. Når man kjører opp mot Gaustablikk og Gaustatoppen kjører man forbi fossen. Når den er full av vann er det virkelig majestetisk :o))
Dette bildet tok jeg fra garasjeannlegget i Christian Kroghs gate, og jeg tror at bygningene tilhører Røde Kors…., men jeg er ikke helt sikker!!
Det er vel ikke så veldig varmt ute i dag, men på formiddagen tok jeg på meg litt lune klær å satte meg på balkongen med kaffekoppen. Kattene var allerede ute, og fulgte med på en stor flokk med trost som holdt leven i buskene nedenfor. De har nå endelig begynt å samle seg for å flytte til varmere breddegrader.
Sola som har stått høyt på himmelen hver eneste dag i en god stund, ja den glimret med sitt fravær i dag dessverre. Hadde den vært framme ville det vært veldig vamt å godt ute på balkongen, men himmelen var grå og det blåste og fortsatt gjør det ganske mye. Selv om jeg har innglasset balkong, så merket jeg at det blåste, for noen åpninger er det jo her og der!
Ronja sitter med stivt blikk å følger pippippen utenfor 😃
Jeg hadde det ganske behagelig jeg, der jeg satt godt i innpakket i Langedrag-jakken min og de grisete tøflene mine, knis!!!
Vinja fulgte pippen fra vannbrettet, og det var ikke en bevegelse som unngikk blikket hennes :o))
Trosten har for vane å raide alt av bærbusker når de samles sånn, og siden de ikke er så mye av det hos oss var jeg litt bekymret for de jeg hadde i balkongkassen. Før hadde vi et par rognebærtrær ned i skråningen, men det har blitt sagd ned siden det ble så digert. Heldigvis holdt de seg unna balkongkassen, i denne omgangen iallefall!!
Etterhvert ble det litt kjølig å sitte der, så jeg trakk inn å satte på vifeovnen å sank langt ned i godstolen ☺
