Ingen av kattene mine har noen gang vært spesielt begeistret for å ligge i godstolen min… De har sine favorittplasser, i sofaen, på gulvet eller på senga mi, inntil nå. For ca 14 dager siden begynte Vinja å ligge i stolen min, og ikke noe galt i det hvis jeg ikke skal sitte der selv.
Som regel pleier hun å legge seg i stolen når jeg går å legger, men i det siste er det akkurat som om hun ligger på lur. Så fort jeg løfter baken fra stolen er hun der, hopper opp og legger seg godt til rette. Hun ligger så godt at jeg hater meg selv for å jage henne bort… Noen ganger får hun lov til å ligge der, og så finner jeg meg et annet sted å sitte ;o))
Det har blitt noen biler opp igjennom årene… Selv mener jeg at det skulle være 10, men jeg husker bare 9 av dem. Jeg drømte om å kjøpe bil mange år før jeg tok lappen, og da jeg hadde den i hånden tok det ikke lang tid innen jeg kjøpte min aller første bil.
Jeg har ikke bilde av alle bilene min, så derfor har jeg lånt bilder på nettet av alle sammen. Stort sett har jeg funnet helt identiske biler, men med avvik på farge og litt på detaljene for merket. Nedenfor følger en oversikt over dem alle sammen ;o))
Den første bilen jeg kjøpte meg var en VW Boble 1965 modell, og det var en kollega av pappa som hadde bilen før meg. Bobla var vel ikke den bilen som sto øverst på ønskelista, men oj så glad jeg ble i den bilen. Den hadde karakter, og breket som en sau når jeg trykte på hornet. Varmeapparatet var ikke noe å skryte av, for det tok i litt overkant av 30 minutter å få det varmt på vinteren. Man måtte være to om vinteren, meg som kjørte og passasjeren som satt å skrapet is på innsiden av ruten, hihi!
Den første nye bilen jeg kjøpte var en Opel Ascona J 1980 modell… Min bil var ikke rød, men blågrå. Jeg husker at jeg hentet den i påskeuken, og var så stolt da jeg dro opp på hytta. Var nesten hysterisk når det kom møkk på den, og det kom litt da jeg kjørte på grusvegen det siste stykke. Dette var en skikkelig tøffing med farsstriper på siden og persienner på bakruta, noe som var viktig når man ikke har fylt 20 år enda ;o)) Jeg hadde bilen en god stund, men dessverre var den produsert med dårlige plater så den mer eller mindre rustet bort mellom fingrene på meg.
Etter det jeg husker så var den neste bilen en Opel Kadett, som ble kjøpt på siste del av 80-tallet en gang. Bilen var ganske anonym, og jeg hadde den ikke særlig lenge. Bilen på bildet er en GSI, og mer fancy enn den jeg hadde. Fant ikke noe bilde av eksakt samme bil.
Dette var drømmebilen min altså, enOpel Vectra som var brukt, men jeg husker ikke årsmodell eller året jeg kjøpe den. Var så glad i denne bilen, og så for meg at denne skulle jeg ha veldig lenge. Hadde til og med planer om å kjøpe aircondition i den. Dessverre var det en eller annen feil med det elektriske på den, og den var inn og ut av verkstedet x-antall ganger uten at de fant noe galt med den. Som hunkjønn å komme å fortelle at jo noe er galt med bilen nyttet ikke, ble bare avfeid og nærmest ledd av. Da jeg skulle selge den og bilen ble taksert, fant de alle de feilene de tidligere hadde påstått ikke var der. Det var ikke måte på hvor mange tusenlapper som skulle trekkes av ved salget. Heldigvis for meg hadde jeg spart på alle dokumentene, hvor de bekreftet at ikke noe var galt. De måtte gå tilbake på det og betale verkstedsregningen selv.
Den neste bilen ble en flonkende ny Opel Astra som jeg kjøpte på slutten av 90-tallet… Dette er vel den bilen jeg har vært minst fornøyd med av dem alle. Jeg er jo ikke en liten og vever person, men kraftig og langbent. Derfor følte jeg at bilen var for liten og trang for meg. Kanskje ikke så rart, når man går fra en stor Vectra. Jeg hadde ikke bilen lenge, hadde ikke betalt den ut en gang innen jeg solgte deg.
Når jeg byttet bil neste gang gikk jeg over til konkurrenten, og kjøpte en Ford Focus. En bil som var romslig og behagelig. Den ble med på et par flotte sommerferier til Danmark og x-antall ganger opp for å besøke familien på Rjukan. Jeg hadde den noen år, inntil feilen begynte å komme en etter en.
Neste gang jeg byttet bil, ble det på nytt en Ford Focus, og det var nok en gang mot slutten av 2000-tallet en gang. Jeg har egentlig ikke noe utsette på bilen, bortsett fra at fargen var veldig kjedelig. Tror, nei jeg vet at det var grunnen til at jeg valgte å bytte den ut igjen.
Så var vi kommet til den siste bilen, min øyesten, nok en Ford Focus årsmodell 2012. Jeg kjøpte den i mai måned samme året som brukt bil, og da hadde “han” gått som leiebil i ca en måned mellom Gardermoen og Oslo. Forskjellen på bilen på bilde og min, er at min har takluke. Jeg er så fornøyd med denne bilen at jeg har bestemt meg for at jeg skal ha den lenge, så sant det ikke blir en masse galt med den da.
Det var altså mine biler, har du hatt mange biler eller kanskje du ikke har hatt noen?
I går kom de endelig, for det var ikke gitt at de skulle det så raskt, pulsvarmerne jeg bestilte fra Wish for noen uker siden. Jeg har allerede begynte å fryse på hendene, og da er det godt med noe lunt som ikke er alt for kjukt.
For de som har god hukommelse så husker dere sikkert, at jeg har strikket og hakket noen selv også. De er nok mest egnet for litt kaldere dager enn det vi har hatt hittil i høst. Flere av de jeg har laget er ganske grove, og jeg har ønsket meg noen tynne så jeg stakk innom Wish for å se hva de hadde.
Etter å ha bladd meg fram og tilbake en stund fant jeg disse her, som jeg ikke kunne motstå. De var søte med blondekanten nederst, og det var det som skilte de ut fra mange av de andre. Jeg endte opp med å bestille sorte, brune og burgunder slik at jeg hadde litt å bytte på med.
Det er nok ikke noe ull i disse, men de er allikevel veldig myke og behagelig på…. ;o))
Til tross for at nakken og skuldrene ikke var samarbeidsvillig i går når jeg la meg, så har jeg faktisk sovet utrolig godt i natt. Kan ha noe med den Ibux’n jeg tok før jeg dro dyna over meg…. Deilig var det nå i alle fall å få en god natt søvn, noe som ikke akkurat skjer hver natt.
Øyelokkene spratt opp før klokken 7 første gangen, men da syntes jeg nok at det var litt vel tidlig å stå opp. Så jeg snudde meg rundt og sovnet igjen en halvtime. Skjønte at jeg ikke kom til å få sove noe mer, så da sto jeg like godt opp. Ute var det skikkelig guffent vær, disig og masse vind. Så ikke på gradene da jeg sto opp, men nå kl 11 er det faktisk oppe på + 15,7C.
Som alltid på en lørdag, hvis jeg ikke har planer, hører jeg på Finn Bjelke og Popquiz. Han har flyttet over til Radio Vinyl, og da har også jeg gjort det. Vet de fortsetter med samme programmet på NRK, men det er jo ikke det samme uten Finn Bjelke. Kaffekoppen er fylt opp, og jeg er så klar til gjette på låtene…. Hehe, noen ganger er jeg verdensmester, men er vi ikke det alle sammen når vi sitter hjemme i vår egen stue ;o))
Jeg har som sagt ikke noe særlig planer for dagen, tar den som den kommer…. Min biologiske far Halvor fyller 85 år i dag, så jeg skal ringe ham å gratulerer han med dagen litt senere. Jeg burde vel egentlig ha vært der, men ikke mulig denne gangen.
Jeg har ikke kommet lenger enn til godstolen med kaffekoppen i dag…. Formen er ikke noe å skryte av i dag, så jeg holder på med gå sakte aksjon rundt i heimen… Jeg slet med stiv nakke og skuldre i går, og derfor bestemte jeg meg for å jobbe i dag i stedet. Det gikk dessverre ikke helt etter planen….
Etter at jeg hadde vært ute å gått i går, som i for seg var veldig deilig, så kjente jeg at nakken var stivere enn før turen. Om det var for at jeg hele tiden å bøyde meg ned for å fotografere, og spente muskler eller om det var noe annet vet jeg ikke. Litt oppgitt blir jeg jo når det går et par steg tilbake, men heldigvis spretter humøret ganske rask tilbake.
Ute er det en grå dag, i alle fall her i Oslo… Det ser ikke ut til at det skal regne, men tåka ligger lavt over Manglerud som jeg ser fra her jeg bor. Da er det veldig koselig å skru litt opp for varmen, og kose seg inne med kaffekoppen.
Da jeg var ute å gikk tur i dag, tok jeg mer enn mislykkede selfiebilder. Det ble noen naturbilder fra Ulsrudvannet også. Det var nydelig vær ute så det var perfekt med en liten ettermiddagstur. Parkeringsplassen på oversiden av vannet var full av biler, så det var mange på tur i marka.
Før jeg dro hjemmefra hadde jeg hilst på et par livlige og glade hunder, og det var som om alle hundene jeg møtte på min vei merket det. Jeg var utrolig populær, og de ville bort å hilse på meg å snuse på buksebena mine og hendene min. Nå er ikke jeg redd for hunder så det var ikke noe problem ;o))
Nedenfor er et lite knippe av bildene jeg tok, ikke for mange for da blir du bare lei ;o))
Jeg la ut noen av bildene på Facebook, og da fortalte en tidligere engelsk kollega at han pleide å fiske der. Jeg har fortsatt pappas gamle fiskeutstyr, så kanskje jeg skal ta med meg det til neste sommer å prøve fiskelykken ;o))
Jeg kom meg ut av døra til slutt i dag, men det tok sin tid… Innen jeg kjørte ut av gården hadde jeg stått en stund å pratet med noen naboer, og da går klokka fort å var nesten 15. Kjørte opp til Ulsrudvannet for å ta noen bilder og for å få rørt litt på meg. Vanligvis pleier jeg å bruke Olympus kamera nå om dagen, men i dag tok jeg med det lille svarte Sony kamera.
Det tar gode bilder og jeg fikk noen fine høstbilder med meg hjem. Det som ikke ble så fint var de selfiene jeg tok, hihi de var rett og slett elendig. Selfieskjermen på kamera havner på toppen av kamera når den er brett ut, og jeg ender opp med å se opp på meg selv når jeg skal ta bilde. Jeg tok til sammen 6 bilder av meg selv, og ikke et eneste av dem klarte jeg å se rett i kamera. Ble nesten helt fiksert på skjermen på oversiden.
Jeg sto midt i skogen å så på bildene og fikk latterkrampe av noen av dem, og da måtte det selvsagt komme en dame som luftet hunden. Hun kikket undrende på meg, og jeg følte at jeg måtte forklare hvorfor jeg sto som en tulling å lo for meg selv. Damen forsto godt hun, og innrømmet at hun ikke var så god på selfie hun heller ;o))
På Olympus kamera er selfieskjermen på undersiden, og da er det enklere å få noen normale bilder av seg selv. Jeg gir ikke opp med Sony kamera heller, skal nok få det til etterhvert. Nå tar jeg meg ikke så høytidelig, og kan le god og lenge av mine feil og flauser, hihi ;o))
Hva med deg, fixer du en god selfie med fotoapparatet?
Det er egentlig min jobbedag i dag, men jeg våknet med nakken og skuldrene opp under øreflippene. Det verket så jeg bestemte meg for å bli hjemme i dag for å slappe av å hvile, og heller gå på jobb i morgen i stedet. Forhåpentlig er nakken i bedre humør da…
Ute er det et nydelig vær, så jeg tenker at jeg skal ta meg en tur ut for å få litt frisk luft å få rørt litt på kroppen. Det å gå gjør mange ganger underverker for en stiv kropp. Nå som høsten er her kjenner jeg at bena mine begynner å stivne, så da er det også veldig viktig at jeg rører på meg. Selv om det ikke har vært så kalt enda, kjenner jeg det på knærne….
For bare et par dager siden så var åsen ved Manglerud fortsatt grønn, men nå har høstfargene også inntatt løvtrærne der også. Til tross for stive knær som noen ganger gjør livet surt for meg om høsten, så er dette den tiden på året jeg elsker. Fargene, frukten, grønnsakene og at jeg igjen kan ha en litt kjukk jakke…. Jeg er ikke så glad i gå med veske eller sekk, men da er man selvsagt avhengig av å ha en jakke med dype lommer ;o))
På morgenen i dag rotet jeg igjennom skapet med diverse poser med sauser, potetmos og posekaker. Midt inne mellom alle posene fant jeg også en med vaffelrøre, noe som fristet veldig men ikke til frokost kanskje. Når det derimot ble tid til lunch mixet jeg sammen røren å lot den stå litt, sånn at den tyknet til.
Jeg kan ikke huske sist gang stekte meg vafler selv….. Etter det jeg husker fra forrige gang jeg brukte en sånn ferdigpose, så syntes jeg den var veldig søt på smak. Vet ikke om de har gjort noe med pakken, for nå var det ikke noe søtsmak i det hele tatt. Ikke at jeg syntes det gjorde noe, syntes det er fordel for da kan jeg sukre selv etter smak. Skal man ha syltetøy eller geitost på, er det en fordel at vaflene ikke er søte.
For noen år siden fikk jeg nytt dobbelt vaffeljern i bursdagspresang, etter å ha ønsket meg nytt ganske lenge. Jeg brukte det gamle jernet etter min mor, som var blitt veldig slitt å som ikke stekte jevnt på begge sidene lenger. Det “nye” jernet er en drøm å steke i, og veldig kjekt at det er dobbelt. Slipper å stå så lenge å steke for å bli ferdig på den måten, hihi!!
Bydelene rundt om i Oslo består ikke bare av betong og høyblokker, i alle fall ikke her på Oppsal hvor jeg bor. Her er mye av naturen bevart inne i mellom bebyggelsen, og så er det jo nære til marka og Østensjøvannet. Fra meg tar det 10 – 15 minutter å gå til inngangen av Østmarka med mange tur muligheter.
Da jeg gikk meg en tur i går med kamera rundt halsen, gikk jeg bare rundt i gatene i nærheten av der jeg bor. Jeg skulle egentlig ta noen høstbilder, men det ble noen gatebilder også ;o))
Da jeg var barn, for noen år siden nå, het denne kiosken Fuglemyra og han som sto der het Haugen. Det ble jo selvsagt Haugen i bua ;o)) Han var en veldig koselig kar, og det var alltid gøy å stikke innom han. Den gangen kunne man ikke gå inn, men det var ei luke i front hvor de voksne måtte bøye seg når de skulle handle. Det er nå i alle fall sånn jeg husker det. Nå serveres det altså Sushi her, som ikke er noen favoritt hos meg.
Til høyre for trærne er det et ganske stort kryss, et med fire inn og utfarter, og her pleide det alltid å være en masse liv og røre kl 12 på Nyttårsaften. Man samlet seg her å sendte opp raketter. Om de fortsatt samler seg her, er jeg litt usikker på for jeg går ikke lenger gatelangs på Nyttårsaften.
Denne gaten her heter Solbergliveien, og går man nedover her kommer man forbi borettslaget mitt. Går man hele veien nedover, havner man til slutt borte ved Tveita.
En av servicebussene våre, som er veldig praktisk å ta hvis man ikke har bil eller ikke har lyst til å bruke en. De har sitt utgangspunkt nede ved Bryn senter, hvor av den ene går oppover dit jeg bor (kort rute). Den andre kjører en annen rute som er lenger, og som til slutt kommer forbi her jeg bor. Har man lyst på en ordentlig rundtur kan man velge den.
Min lokale Rema-butikk som ligger i Vetlandsveien, som jeg stikker innom når jeg tar bussen hjem. Det er også her min forrige fysioterapeut holder til i kjelleren.
Det borettslaget jeg bor i blir er av Solbergliveien, og består av to forskjellige blokktyper. På den ene siden er blokkene firkantet med halve etasjer, mens på andre siden hvor jeg bor er det langblokker. Bilde er tatt på den siden hvor de firkantede blokkene er, og man kan se langblokkene i bakgrunnen.
Når man står i dette krysset kan man se ned til Oslo sentrum, og på en klarværsdag også Holmenkollbakken. På dette bilde har jeg valgt en litt annen vinkel ;o))
Når man kommer ned bakken her, er du altså kommet hjem til meg sånn cirka ;o)) Blokkene våre er omgitt av mye natur, og det er et fantastisk sted å bo. Jeg kunne ikke tenke meg å flytte herfra noen gang, for det er ikke langt til sentrum, naturen eller til diverse shoppingsentre.
Jeg kunne ha krydret innlegget med mange flere bilder, men jeg tenker at dette her var sånn passe. Kanskje det kommer et innlegg senere med noen flere bilder fra nærområdet mitt ;o))
