Under soveromsvinduet mitt oppdaget jeg et stort spindelvev for et par dager siden, men noen edderkopp så jeg ikke noe til. Når jeg kom hjem i dag der i mot kunne jeg se noe som hang og slang midt i vevet, og da jeg gikk nærmere kunne jeg se at det var Petter eller Petra Edderkopp.
Jeg hadde ikke noe kamera med meg, så jeg fortet meg inn med varene mine og fant fram kamera!
Denne edderkoppen hadde så flotte tegninger, og jeg syntes den er så vakker. Jeg er nok over gjennomsnittet begeistret for edderkopper, og kan studere dem i evigheter. Nå kan jeg ikke så mye om dem, så om dette er en Petter eller Petra vet jeg ikke, men den er ganske stor. Jeg har zoomet og redigert bilde for at man skal se den bedre.
På dette bildet er Petter/Petra ikke så tydelig, men jeg måtte bare ha det med for spindelvevet kom så godt fram.
I dag fikk jeg så vanvittig lyst til å være rampete, men for å være det trengte jeg hjelpemidler. Det hadde jeg selvsagt ikke med meg, og det var veldig synd for jeg klødde fingrene. Hva var det nå jeg klødde i fingrene etter??
Jo nå skal du høre… Jeg sto å ventet på grønt lys for å komme over gata. Da kom en fyr i full fart å stoppet rett foran meg. Skolissa hans hadde gått opp, noe han da oppdaget å satte seg ned på huk rett foran meg for å knyte den ;o)) I det han gjorde det sklei buksa ned så halve rumpa med sprekk og det hele lyste mot meg.
Jeg ble så lattermild og tenkte at akkurat nå skulle jeg ha hatt en lang fjær, for da skulle jeg kilt ham midt i der sola sjelden skinner. Hehehe, jeg liker å tro at jeg faktisk hadde turt å gjøre det, men….!!
Noen ganger blir dagene mye bedre enn man har forventet at de skal bli, og i dag ble det faktisk sånn.
I går avtalte jeg med Bestisen at vi skulle møtes etter at jeg var ferdig på jobb. Hun har nemlig bursdag til søndagen, og som vi pleier å gjøre plukker bursdagbarnet ut gaven selv mens den andre betaler. I et par år i alle fall har Bestisen gått å sett på et fint service, som hun har ønsket seg. Det heter Pip, og er rosa se nedenfor. Det finnes også boller og fat i samme serien.
Vi viste at de hadde servicet på Tveita, så vi avtalte å møtes der. Hun valgte 6 krus, da de ikke hadde nok asjetter. Nå fører også Casa Design samme servicet så hun skulle sjekke om de har nok asjetter der.
Etter at vi handlet gikk vi ned i 1 etasje, og der traff Bestisen en kollega som igjen ventet på en annen kollega. Jeg hadde hørt Bestisen fortelle om dem, og hun pleier å møte dem av og til etter jobb. Veldig hyggelige damer begge to :o))
Vi ble enig om å sette oss ned å spise litt, og siden Jordbærpikene var rett rundt hjørnet ble det dit vi gikk. Jeg tenkte først at jeg bare skulle ta et rundstykke, men så ombestemte jeg meg å tok egg og bacon. Da slapp jeg å lage meg middag når jeg kom hjem litt senere. Som jeg sa var damene veldig hyggelig, og praten gikk løst å vi koste oss i et par timer. Tiden går jo så fort når man sitter sånn å koser seg, alt for fort.
Jeg hadde sett for meg en lett middag foran tv-skjermen i ettermiddag, så endte det opp med et hyggelig møte og andre som sto for maten 😊
Av og til kommer jeg over epletrær på plasser der det kanskje ikke er så naturlig at de står. Da har noen kastet en epleskrott, som har fått spire og gro til det har blitt et stort og fint epletre. Vi har to slike trær på nedsiden av blokkene, og på våren er de så vakre med sine rosa og hvite blomster.
Da jeg gikk av t-banen på Skøyenåsen her om dagen oppdaget jeg at det sto et epletre der også. Det var fult av epler, men flesteparten av dem så markspiste ut eller kanskje fuglene har vært der. Jeg hadde litt lyst til å smake på et av dem, for å kjenne på om de var sure. Har ofte inntrykk av de kan være det, disse som har fått stått uten noen form for stell. Dessverre så var gjerde høyt og bakken bratt, så jeg kom meg ikke ned til treet. Måtte bare nøye meg med å se på det, og bare tenke meg hvordan eplene smakte.
I går fortalte jeg om det lille blodbadet i munnen min når jeg pusset tennene på morningen, noe som virkelig satte et støkk i meg ettersom jeg aldri blør fra tannkjøttet. Jeg var jo veldig spent på hvordan det ville gå når jeg skulle gyve løs med tannbørsten på kvelden. Til min store lettelse så kom det ikke en dråpe rødt under tannpussen… Jeg passet meg nøye for ikke å skure for hardt i redsel for at det skulle starte opp igjen.
Til morran i dag gikk det også helt fint :o)) Hevelsen jeg kjente ved den ene tannen har gått ned, men det er fortsatt litt sårt og ømt der…. Allikevel er det heldigvis en stor forbedring :o))
Da jeg sto opp i dag morges kjente jeg at det var en liten hevelse, rundt den ene tanna mi i overmunnen. Jeg har som alltid dårlig tid om morningen når jeg skal noe, og jeg tenkte ikke så veldig mye over det. Ikke før jeg begynte å pusse tennene… Da begynte det å dryppe rødt ned i vasken, og ikke bare litt men ganske mye….
Det var skikkelig ekkelt, og jeg kikket på tannkjøttet for å se om jeg kunne se noe. Det kunne jeg ikke, og det var ikke vondt heller… Når jeg skylte munnen kom det ikke noe mer, så det var tydeligvis bare når jeg kom bort i det med tannbørsten. På lørdagen spiste jeg noen noen chillinøtter, og noen av dem var harde å skarpe. Jeg kan ha fått et lite snitt som jeg ikke merket eller som jeg kan se..
Det har ikke blødd noe mer utover dagen og kvelden, så det blir jo interessant å se hva som skjer når jeg tar en runde med tannbørsten før jeg tar kvelden. Jeg får bare følge med, og forverrer det seg må jeg bare bestille time hos tannlegen så han får ta å se på det.
I dag hentet jeg fram husmorgenet mitt for noen timer, og satte i gang med å lage en bolledeig. Nå er det jo en gang sånn at når jeg skal gjøre noe, så går det jo aldri helt etter planen. Heller ikke denne gangen. Jeg trodde at jeg hadde det jeg skulle bruke, men det hadde jeg ikke vettu…
Enden på visa var at jeg ikke kunne bruke den faste oppskriften min, og med godt mot googlet jeg i vei å fant en oppskrift jeg kunne benytte meg av. Allikevel holdt det “nesten” på å gå galt igjen, for smøret jeg hadde i kjøleskapet hadde egentlig gått ut på dato i juli måned. Det så greit ut, så jeg tok sjansen å det fungerte bra. Så plutselig oppdaget jeg at jeg omtrent ikke hadde sukker igjen, men det holdt akkurat på siste kornet. Er det lov å være så heldig da?
Når jeg prøver en ny oppskrift for første gang, er det ikke alltid at resultatet blir så bra… Denne gangen endte jeg opp med en deig som var veldig samarbeidsvillig. Den slapp bollen i kjøkkenmaskinen, og var lett å jobbe med. Den hevet seg fint både i bollen og etter at jeg hadde trillet ut bollene. Kan nok tenkes at jeg bruker denne oppskriften flere ganger :o))
Det ferdige produktet… De er kanskje ikke helt strømlinjeformede alle sammen, men jeg er fornøyd jeg. Trodde først at jeg hadde latt de stå for lenge i ovnen, slik at de kom til å bli tørre. Ikke i det hele tatt, de var akkurat slik som jeg ønsket at de skulle være. I oppskriften står det at man også skal ha i rosiner, men det droppet jeg.
Sånn gjør du: Smelt smør og ha i melk. Rør ut gjær i den lunkne blandingen. Bland mel, sukker og kardemomme sammen med den lunkne gjærblandingen. Ha eventuelt i mer mel til deigen slipper bollen. Hev deigen under plast på et lunt sted til den er dobbelt så stor (30-40 minutter). Del deigen i 24 like store deler. Ha i rosiner og trill runde boller. Sett bollene på en stekeplate dekket med bakepapir og sett dem til heving (20-30 minutter). Pensle bollene med egg og stek dem midt i ovnen ved 225 °C i 6?10 minutter. Avkjøl bollene på rist.
Da jeg tidligere i år oppdaget nettbutikken Wish, ja da var jeg solgt… Stadig vekk må jeg inn for å sjekke om jeg finner noe fint, og det gjør jeg jo hver eneste gang. Allikevel går jeg ikke berserk og shopper vilt og hemningsløst :o)) Jeg har en regel om at jeg kun bestiller en gang i måneden, og handler aldri over 350,-.
I forrige måned bestilte jeg meg noen smykker, og jeg har ventet og ventet på at de skulle komme. På fredag lå det endelig en liten konvolutt i postkassen, og det var “Kinapost” det vettu. Var veldig spent på hvilken av smykkene som kom…. Mer under bildene!
Det ble det Outlander inspirerte anhenget som kom… Jeg er veldig glad i smykker som har inspirasjon fra det Celtiske, og det har jo definitivt dette. Selve kjedet er jeg ikke så begeistret for, så jeg kommer til å bruke sølvkjedet mitt i stedet. Årsaken er at låsen på det kjede som følger med, er av den sorten som lett går i stykker. Det er ikke det at jeg tror at det kommer til å skjer sånn med en gang, men jeg tar allikevel ikke sjansen.
Jeg håper at de andre smykkene jeg bestilte kommer snart også… Det er både litt tøffe smykker, og noen litt mer feminine.
Det er ikke så greit når formen svikter, og det er så mye man skulle ha gjort men ikke orker. Da er det greit å ha venner og familie som stiller opp. Nå var det ikke meg det gjelder denne gangen, men Bestisen!
Hun har vært ekstra sliten etter siste cellegift, og da er det jo sånn at kreftene ikke strekker til alt hun skulle ha gjort.
Som meg pleier hun å skifte gardiner og duker når høsten kommer. Da er det fargene oransje og brunt som dominerer. Nå har hun ikke orket å gjøre det, og da bestemte kusinen og jeg at vi skulle komme å hjelpe henne med det.
Først dro jeg opp til kusinen og lempet en stor overmadrass hun skulle kaste inn i min bil, og så dro vi sammen til Bestisen. Samtidig som vi kom til henne dukket også niesen hennes også opp.
Bestisen hadde kjøpt ny seng for noen uker siden, og den gamle sto ute på balkongen. Kusinen, niesen og jeg fikk sengen ned i garasjen og inn i bilen min. Så kjørte niesen og jeg bort til gjenvinningsanlegget og fikk kastet det.
Da vi kom tilbake var kusinen i full sving med å pusse vinduer i stuen. Når hun var ferdig hang vi opp gardinene og ryddet på plass blomster ol.
Når alt var ferdig satte vi oss rundt kjøkkenbordet og spiste en veldig god lunch, mens praten og latteren satt løst 😊
Her hvor jeg bor har ikke høsten fått tak enda, men jeg klager ikke. Jeg liker høsten og fargene den har med seg, men det gjør ikke noe at den lar vente litt på seg 🍂
I blomsterbedene rundt blokkene, står fortsatt blomster å busker like fint som det har gjort i hele sommer.
Jeg tok med mobilen da jeg var ute med søppel tidligere i dag, og fikk tatt noen bilder. Som du kan se er både Astilbe og Hagehortensian like fin. Sistnevnte henger fortsatt utover plenen, og ettersom jeg er redd at stilkene skal brekke hvis jeg prøver å rette den opp, har jeg rett og slett latt den være.
Vaktmesteren var ute med gressklipperen, og jeg var litt redd at han skulle kjøre over de nederste blomstene. Heldigvis kjørte han rundt dem, puh 😙
